Elon Musk, Jack Dorsey og Twitter

Elon Musk blir behandlet svæt dårlig i skattefinansierte og avhengige medier om dagen, og mye av det hysteriske som påståes av enkelte journalister, tenker jeg å kritisere sterkt i senere innlegg i bloggen min. Jeg har likt Elon Musk lenge, og jeg kommer til å forsvare ham, så fremt det da ikke kommer frem informasjon om han som får meg til å endre mening. I denne artikkelen tenkte jeg reflektere litt høyt om hva som faktisk har skjedd i det siste med tanke på oppkjøpet av twitter og Elon Musk sin oppførsel, samt hva jeg tenker om ytringsfrihet på sosiale medier eid av private selskaper. Jeg har en helt annen oppfatning enn for eksempel Marie Simonsen når det kommer til Musk og hans intensjoner, og tenkte å ta for meg hennes innlegg samt flere her senere.

Hvorfor kjøpte Musk Twitter?

Elon Musk er en forretningsmann som kjøper opp dyre selskaper på salg. Han har tidligere kjøpt både PayPal og Tesla.
Det er alltid en grunn til at selskapene er til salgs, og Elon Musk har tatt over selskaper i økonomisk vanskelige situasjoner.

Nå kjøpte han Twitter fordi han så et enormt potensiale til å tjene penger på firmaet.


Hvorfor twittrer Musk så mye rart?

Nå skal jeg tillegge han (på samme måte som journalistene) en intensjon:
Publisitet. Oppmarksomhet rundt Twitter. Skape oppmerksomhet rundt The Twitter Files. Markedsføring av selskapet. Branding av merkevaren: Forandre selskapet utad så det ikke koster like mye å drifte det.

Twitter slik det var før hadde for mange ansatte, og for store utgifter i forhold til inntekter, og den modellen de kjørte frem til i dag fungerte ikke godt. Da må noe gjøres, og de forrige eierne valgte å selge selskapet. Kanskje fordi de selv innså at de ikke ville klare å gjøre de endringene som trengtes. Ikke hadde de ideene som trenges. Ikke visste hva som var feil.

Men noe tyder faktisk på at Jack Dorsey viste det, og det kommer jeg tilbake til nedenfor hvor jeg har oversatt det han har skrevet. Twitter var og er i en vanskelig økonomisk situasjon og måten Musk jobber på er å snu selskapet fra tap til profitt.
Og hvordan kan han gjøre det?

Overvåking og sensur av brukerne koster flesk!

Ytringsfrihet koster ikke like mye i kroner og øre som når man skal ha en hær med politisk korrekte ansatte som skal passe på at alle skriver innenfor det flertallet (kanskje som et resultat av hva hovedstrømsmediene formidler er rette holdninger og syn?) oppfatter som allment akseptable meninger og syn.

Det koster ekstremt mye å ha et sånt stort byråkrati som har i oppgave drive storskala overvåkning og passe på at alle brukerne oppfører seg «pent», og kun får de «riktige» meningene på trykk, samt hindre såkalte falske nyheter. Sistnevnte krever for øvrig et sannhetsministeri, et sannhetsdepartement, beskrevet av en av George Orwells romaner. Gamle Twitter kunne selvsagt fjerne nyheter som ikke passet deres politiske narrativ, under dekke av at de bare fjernet «falske nyheter».

Men til poenget: Det er jo ikke slik at et privat selskap på død og liv må ha noen redaktører som luker vekk alt det gale folk sier. Snarere tvert i mot. Og her kan Musk spille på ytringsfrihet. Men han bryter jo dette noe selv gjennom å blokke journalister som sprer dritt om han, og deler koordinatene på hvor privatflyet hans til en hver tid befinner seg. Uansett er hykeleriet blandt enkelte journalister i både norsk og amerikansk media veldig tydelig. Og det beskrives ganske greit i denne artikkelen hos nettavisen.

Uansett så tenker jeg at all den «rare» twitteringen til Elon Musk (som at han har avstemninger om han bør gå av eller ei), er noe han mest sannsynligvis gjør fordi han vet hvordan journalister fungerer, akkurat som min bror vet hvordan katter fungerer. De blir hysteriske og skriver «oppsiktsvekkende nyheter» som gir twitter og Musk oppmerksomhet. Alle private selskaper ønsker publisitet og oppmerksomhet.

Du det er ingen som bruker noe de ikke vet eksisterer!

…Og en sosial plattform som er avhengig av at folk bruker det, er helt avhengig av å bli kjent, og at folk bruker det. Elon Musk trykker på de riktige knappene og får journalister verden over til å skrive noenlunde det samme tilsynelatende oppsiktsvekkende nyhetene. Og dette skaper mer publisitet i media, som gjør Twitter mer aktuelt, og dermed blir også en annen sak belyst, nemlig The Twitter Files. Og The Twitter Files, blir kun lekket til noen få journalister, og de kan kun publisere på Twitter. Det medfører at folk må registrere seg og bruke plattformen for å kunne lese om hvordan selskapet ble styrt før de tok over.

Det er det jo svært mange som har gått rundt å trodd ting, uten å vite, men nå får de altså mange av sine antagelser bekreftet. Og det er jo interessant for mange, og dette trekker folk til plattformen, noe som igjen genererer inntekter. Mange har lurt på om det er sant at Twitter har diskriminert brukerne basert på politisk tilhørighet eller ei. Og fortrengt sannferdige nyheter som ikke passer narrativet til venstresiden i USA.

Elon Musk og de nye som jobber for selskapet har blant annet funnet ut at «Myndighetene i USA betalte Twitter millioner av dollar for å sensurere informasjon fra offentligheten». Og det er jo faktisk ganske ille. Er det ikke?

Hva jeg som klassisk liberalist mener om ytringsfrihet og sosiale medier

Jeg er sterkt uenig med Donald Trump og andre konservative i at staten har en rolle i å påtvinge sosiale medier ytringsfrihet. Ytringsfrihet er ikke retten til å få en plattform. Private selskaper bør få styre selskapet akkurat som de selv måtte finne det passende, så lenge de ikke krenker noens rettigheter, og ikke bryter loven.

Det er fordi slike regulering hindrer konkurranse, og skaper monopoler, og ødelegger for innovasjon og nyskapning. Det er som med alle andre skadelige reguleringer på næringslivet. At Twitter er venstreorientert, er jo helt greit det. Det er også greit om det er høyreorientert. Det er for guds skyld kun et nettsted. Et domene. Du må ikke være der!

Man må kunne få lov til å opprette nettsider og grupper hvor man kan dele innhold som kun er for spesifikke politiske grupperinger. Så slike Donald-reguleringer er helt tullete. Og det vitner om at Donald Trump ikke forstår grunnloven, og ikke forstår hva ytringsfrihet faktisk reelt er for noe…

Hva ytringsfrihet er og ikke er

Ytringsfrihet er ikke friheten til å få en talerstol (at private aktører gir deg en talerstol f.eks.), men ytringsfriheten er retten til å ytre seg uten å bli straffeforfulgt av myndighetene. Både Twitter, Facebook og andre sosiale plattformer er talerstoler for ytringer, og de som eier de kan fint nekte dette uten at det har noe med politisk vedtatt ytringsfrihet å gjøre.

Elon Musk kan derfor fjerne de journalistene han ikke liker på plattformen sin, for så å åpne opp for dem igjen, og på denne måten skape enda mer publisitet rundt Twitter og The Twitter Files, som for øvrig også bidrar til flere brukere av plattformen og mer lønnsomhet for bedriften…

Men en meget spesiell sak jeg leste var jo at EU skulle sanksjonere mot Elon Musk, så det er ikke bare konservative som er på bærtur her. E24 skriver: EU advarer Musk etter utestengning av journalister. Les denne nyheten, med det i bakhodet at Twitter er et privat selskap, som Elon Musk eier. Du kan se på det som hans hus, og brukerne som gjester. Det er i alle fall hans nettside, og han kan redigere den som han vil. Akkurat som mediene som gjerne stenger ute enkelte brukere fra å kommentere i kommentarfelt. Nekter folk å få leserinnlegg på trykk og annet. Disse journalistene styrer sine egne nettsteder (nettaviser, osv) med jernhånd. De er sterkt kontrollerte…

Poenget mitt er uansett at man bør la folk velge og vrake mellom tjenestene. Velge de tjenestene de liker best. Man kan være på alle flater, eller kun noen. Og dette gjelder jo alt. Facebook er et produkt. Twitter et et produkt som folk velger ut av egne prefferanser. Ønsker man regulert plattform hvor hvor f.eks. det å hevde at jorda er flat er ulovlig, vel så vil man jo etterhvert finne slike produkter som beskytter deg mot å lese dumme menneskers utsagn. Eller andre konspoirasjonsteorier. Blant annet. Og konspirasjonsteoretikerne kan ha sine egne medier tilpasset dem.

Jack Dorsey Twitters tidligere sjef.

https://www.getrevue.co/profile/jackjack/issues/a-native-internet-protocol-for-social-media-1503112

Jack Dorsey skrev følgende, som jeg har valgt å oversette:

Jeg vil starte med de prinsippene jeg har fått troen på. Det er basert på alt det jeg har lært og opplevd gjennom mine handlinger som Twittersjef og medgrunder:

  1. Sosiale medier må være motstandstdyktige mot andre private selskaper og myndighetenes kontroll.
  2. Bare den originale forfatteren burde kunne fjerne innhold de har publisert på plattformen
  3. Moderasjon er best når den er implementert gjennom (brukernes) valg av algorime.

Det Twitter som jeg ledet, og dagens Twitter møter ikke disse prinsippene, og det er min feil alene fordi jeg gav helt opp helt da en aktivist kom inn hos oss i 2020… Jeg hadde ikke lenger noe håp om å oppnå noe av det som et offentlig selskap totalt blottet for forsvarsmekanismer. Jeg planla min avgang den gang vel vitende om at jeg ikke lenger var den rette til å styre selskapet.

Den største feilen jeg begikk var å fortsette å investere i verktøy som gjorde det mulig for oss å styre den offentlige samtalen, i stedet for å bygge verktøy for selve brukerne av twitter, som gjorde det mulig for dem å kunne styre og redigere på egenhånd. Dette påla en stor byrde på selskapet med alt for mye makt og det åpnet opp for et voldsomt ytre press (slik som reklame budsjettene). Jeg tenker i all hovedsak selskaper har blitt alt for mektige, og at det ble for meg krystallklart etter at vi suspenderte Trump fra plattformen. Jeg har hele tiden sagt at vi gjorde det riktige for selskapet den gangen, men det er galt for internett og samfunnet i sin helhet.

Jack Dorsey



MIN KOMMENTAR:

Så Dorsey ønsket det egentlig annerledes, men gav etter for press er det jeg får ut av dette. Samtidig er jeg ikke enig i at selskapene er for mektige, og at de må reguleres slik Trump for eksempel vil. Regulerer Trump eller likesinnede selskapene så vil det ødelegge markedsmekanismene, noe amerikanerne jo er utrolig gode på: Ødelegge markedsmekanismene altså. Fordi i kjølevannet av dette, så vil det oppstå konkurranse… Det kommer flere platformer som prøver ut forskjellige ting.

Det vil komme desentraliserte løsnigner som er slik Dorsey vil ha, men som ikke kan gi etter for press, fordi de er desentraliserte sosiale nettverk bygget på blokkjede etc, som lar brukerne styre det som de vil. Egentlig så er alle dagens sosiale medier dinosaurer om kort tid, i alle fall i dagens form… Bare tenk litt klarere over det. Dette er i all hovedsak kun noen nettsteder folk kan besøke.

Dette vet jeg fra tidligere, da jeg oppdaget SteemIt.


Edward Snowden hadde også noe å si i denne sammenhengen her om dagen:

https://platform.twitter.com/widgets.js

Det finnes ikke i dag noe hinder som hindrer noen i å starte opp nye sosiale nettverk som er styrt annerledes… Men noen vil, som f.eks. Marie Simonsen i Dagbladet ha streng kontroll med hva brukerne kan publisere, og hun har selvsagt et alternetiv der hun kan boltre seg rundt i sitt eget ekkokammer, og unngå de hun missliker sterkest. Og det er jo sikkert bra for henne og hennes prefferanser. Så kan vi som liker å utfordre syn vi ikke har få boltre oss rundt sammen med folk av alle mulige slag med alle mulige typer syn…

Jeg er 100% for frihet, ytringsfrihet, etableringsfrihet og alt dette. Men ikke bare politisk, også åndelig. Jeg kan ikke finne på å isolere meg kmed kun folk som har «de rette meningene»: Kun klassiske liberalister som mener det samme som meg… Jeg oppsøker folk jeg er uenige med for å diskutere. Hadde jeg ikke kunnet vært sterkt uenig med noen, så ville livet mitt på internett blitt dørgande kjedelig tror jeg. Selv om jeg selvsagt liker best å omgåes mine egne ideologiske venner!

Konklusjon

Alt som har noe med Twitter og Elon Musk å gjøre, handler om at en mann forsøker å redde et selskap fra å gå konkurs. Siden sensur er dyrt, har han endret selskapets profil utad, for å kunne kutte ned svært kostbart overvåkningsregime i selskapet sitt. Mange har måttet få sparken for at selskapet skal kunne overleve. Ellers vil jo alle miste jobbene sine, og Twitter gå konkurs.

Det kan selvsagt hende at han tar feil, og ikke klarer å få twitter på rett kjøl, men han forsøker å satse på det. Det er usannsynlig slik jeg ser det at han ikke greier det. Altså

Jeg har jo selv akkurat begynt å bruke Twitter, ettersom jeg blant annet fant ut at årets favorittforfatter Rune Østgård (med boken Fraudcoin 1000 år med inflasjon som politikk) skriver mer på Twitter enn på facebook, og jeg ønsker å følge med på oppdateringene hans.



Til norske Putin og Russland sympatisører

La det være klinkende klart:  Det er aldri greit å gå til angrep på et annet land. Det er aldri greit å være aggressoren. Det er aldri greit å initiere tvang. Liberalister bruker uttrykket «initiere tvang», og det betyr at man i motsetning til selvforsvar – som liberalister mener er helt OK – er aggressoren som starter opp bruken av tvangen. Det er altså helt greit å forsvare seg, men aldri greit å gå til angrep.

Begrepet tvang, innebærer alle former for vold, slik som drap og voldtekt, men begrepet dekker også hærverk, tyveri og svindel. Man gjør noe mot andre som krenker rettighetene deres. Det er i liberalismen like feil å gjøre det for statene, som det er for borgerne. Og derfor gjelder det all krigføring. Det er greit å forsvare sitt land eller land i en forsvarsallianse man har alliert seg med når man blir angrepet av en aggressor, men det er aldri greit å være aggressoren som går til angrep.

Om å rydde opp i andre lands indre anliggender

Det er, slik jeg oppfatter det, ikke greit å gå til angrep på et annet land for å rydde opp i andre lands indre anliggender. Kanskje du oppfatter det slik at Ukraina har et kjempestort problem med nynazisme? Du har sett massevis av videoer med Azov bataljonen hvor de har organisert store militære parader og liknende, eller sett videoer av andre ekstreme nasjonalistiske grupper?

Ja, det er noe svineri, så absolutt, og jeg kan forstå frustrasjonen, men det gir ikke Putin og russerne noen legitim grunn til å gå til angrep. Statens forsvar, skal kun brukes til forsvar, ikke til angrep!

Det er ikke Putins indre anliggender, selv om russere i Donbas skulle ha blitt beskutt av Kiev-regjeringen en gang. Det siste er i så fall ekstremt kritikkverdig av Kiev-regjeringen, men det legitimerer altså ikke, slik jeg ser det, en fullskala krig mot Ukraina, og det Ukrainske folket som helhet.

For å gå litt inn på denne helheten her, så finnes et nitrist bilde, hvor det i Ukraina er blitt satt ut 112 tomme barnevogner som da skal markere antall barn Putin og Kremls militære har drept i krigen frem til det tidspunktet disse barnevognene ble satt ut.

En må også ha i bakhodet at en slik fullskala krig medfører flere hundre tusenvis, om ikke millioner av mennesker på flukt. Og på flukt så blir kvinner og barn svært utsatt for overgrep og menneskehandel. Så det ene fører til det andre. Det fører til menneskelige lidelser som er utenfor det vi har evne til å forstå som lever i trygge, gode gamle Norge. I alle fall har vi gjort det frem til nå.

En annen ting er jo det at disse på flukt er helt uskyldige, og at mange av dem vil flykte til Norge. Da er det vel lite hyggelig å signalisere sympati med Russland og Putin, fordi Vesten med NATO og USA har begått lignende ugjerninger i utallige land tidligere? Jeg forstår det er irriterende med hyklere som støttet disse krigene, og som nå har det Ukrainske flagget på sin facebook profil, men to feil gir altså aldri en rett.

https://pixabay.com/no/illustrations/ukraina-barn-ukrainsk-fred-7067981/

Hvis mange nordmenn hadde flyttet til Sverige, og ble beskutt av svenske myndigheter og nynazister i Sverige som hatet nordmenn, hadde Norge da hatt en rett til å gå til krig mot Sverige?

Da ville Sverige gjort noe veldig galt, men Norge er jo ikke noe verdenspoliti som har ansvaret for å beskytte nordmenn over hele verden. Ikke gjennom at Norge starter opp kriger med land som behandler nordmenn dårlig i alle fall. Det vil bare bety at langt flere uskyldige blir drept. Det bør ikke være noen akseptabel, legitim grunn til å gå til krig.

Svært kritikkverdig!

Før jeg hamrer løs på USA og NATOs ugjerninger, vil jeg først sterkt kritisere Ukrainas president Volodomyr Zelenskyj, basert på en video jeg så i Blabladet. Her kommer det frem at Zelenskyj, visste hva slags konsekvenser det ville få å flørte med et NATO medlemskap. Han visste med 99% sikkerhet at det, ville føre til en fullskala krig, likevel så gjorde han det, til tross for at befolkningen ble fortalt at Zelenskyj er en garantist mot dette. Det legitimerer over hodet og på ingen måte noe Russlands angrep, men det er likevel ganske kritikkverdig. Se videoen selv her: Forutså Ukraina-krigen i 2019.

Jens og Joe både kan og har kunnet avsluttet krigen i Ukraina!

En annen ting som er sterkt kritikkverdig gjelder den amerikanske presidenten Joe Biden og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, som med noen få ord, både kan og har kunnet ha avsluttet hele krigen i Ukraina, men som velger å ikke gjøre det.

I følge den amerikanske Demokraten Tulsi Gabbard, så er det svært usannsynlig at Ukraina kan bli medlem av NATO. Nå er det vel uansett for sent, fordi Russland allerede har gått til angrep på Ukraina, er det ikke? Hvis Ukraina blir et NATO-land nå, så vil et fortsatt angrep fra russisk side, være et angrep på et NATO-land.

Da kan Putin og Russland gjøre to ting:
1. Trekke styrkene tilbake.
2. Fortsette med krigføringen og starte 3. verdenskrig…

Hvis NATO uansett ikke vil ta inn Ukraina i varmen, så bør Biden og Jens Stoltenberg gi uttrykk for dette! Jo tidligere de gjør det, jo bedre! For hvis Joe og Jens kan garantere overfor Russland at Ukraina ikke skal være med i NATO, så forsvinner jo NATO-trusselen overfor Russland, slik Putin oppfatter det!? Og som et direkte resultat vil det være svært sannsynlig at Putin og Kreml avslutter sin krigføring i Ukraina. Dette burde man imidlertid ha gjort før Russland gikk til krig i utgangspunktet selvfølgelig.

Ja, for Russland går jo til krig mot Ukraina, på grunn av at Ukraina ønsker å bli medlem i NATO. Logikken til Putin og Kreml, er at Ukraina som et NATO-land utgjør en sikkerhetstrussel overfor Russland.

Men la oss nå for tankens skyld anta at det ikke hjelper å garantere at Ukraina ikke blir medlem i NATO: At Russland likevel går til krig mot Ukraina. Er det da slik at det er forbudt å hjelpe land utenfor NATO med å forsvare seg?

Nå sender vi jo våpen ned dit, men vil det faktisk hjelpe Ukraina med å vinne krigen mot en av verdens mektigste krigsmaskiner? Vil Ukraina kunne vinne krigen mot Russland på egenhånd?

Eller vil det at vi sender våpen til Ukraina føre til at vi forlenger krigen og de menneskelige lidelsene, da de uansett til syvende og sist, ender opp med å tape? Sendingen av våpen ned til Ukraina, er nok mest symbolsk støtte til Ukraina, men det kan være at det fører til at krigen varer lengre, og påfører landet større lidelser?

Jeg mener at statene ikke har noe med å blande seg inn i andre lands kriger. Jeg mener imidlertid at Ukraina bør kunne gå inn i allianser med vennligsinnede land som ønsker å gå inn i allianse med dem, og at den alliansen ikke nødvendigvis må hete NATO…

Fortell gjerne din mening i kommentarfeltet!

NATO og USAs innblanding i andre lands anliggender

Det er like galt når Vesten med USA og NATO i spissen skal være verdenspoliti, og blande seg inn i andre lands anliggender, ikke bare når Russland gjør det. Og det finnes langt flere eksempler på at Vesten, USA og NATO har gjort det enn på at Russland har gjort det? Selv om det ikke legitimerer noe som helst angrep, så er det vel kanskje greit å kritisere det også i samme slengen.


De som måtte sympatisere med, og eller som støtter Russland i sin krig mot Ukraina, de snakker gjerne om NATO og USAs tidligere ugjerninger, og bruker det som unnskyldning. Ja det er en del hyklere der ute, som nå demoniserer Russland, og som hevder at aggresjonen kommer av at Putin er gal og at initieringen av krigen fra Russlands side, er helt uprovosert, som da tidligere har støttet de minst like meningsløse krigene til USA og NATO, uten å tenke så mye over hva det måtte føre til. Da har man en dobbelt standard. En standard for Vesten, NATO og USA, og en helt annen for Russland.

Jeg mener man må være konsekvent. Man må i utgangspunktet finne ut hva som er rett og galt, gjennom rasjonell logisk tenkning. Man må kunne begrunne langt utover sine egne følelser som går på hvem man liker eller ikke liker så godt, hva som er rett og hva som er galt på et mer konkret og objektivt nivå.

Det kan ikke være slik at det å føre krig mot et land for å rydde opp i dette landets indre anliggender er greit om USA og NATO gjør det, mens det er totalt uakseptabelt når Russland gjør det. Det er dobbeltmoralsk.

Jeg tenkte nå å ta for meg eksempler på uakseptabel krigføring som USA har begått i andre land.

USAs innblanding i Latin-Amerikas indre anliggender

Her er en wikipedia-artikkel som viser USAs innblanding i Latin-Amerikas indre anliggender.

USA sørget for eksempel for at den demokratiske folkevalgte Chilenske Presidenten Salvador Allende ble styrtet gjennom et statskupp utført av det chilenske militæret. I wikipedia-artikkelen som omtaler Allende, står det følgende å lese: «Allende var president fram til 11. september 1973 da han ble styrtet og døde i et blodig statskupp støttet av USA, der demokratiet ble knust av en militærjunta anført av generalen Augusto Pinochet.»

USA sørget altså effektivt for at Chile ble et brutalt diktatur.

USA har gått til krig svært mange ganger, og her er en liste over de krigene USA har deltatt i. Jeg kan ikke skrive om alt dette her, men jeg kan jo beskrive noen av dem.

Kuppet i Iran i 1953

Amerikansk innblanding i Iran i 1953, forklarer nok en del av problemene som har oppstått i regionen i senere tid.

USAs innblanding i Irans indre annliggender i 1953 førte til at den demokratisk valgte regjeringen under statsminister Mohammed Mossadegh ble styrtet. Kuppet var organisert av den amerikanske etterretningstjenesten CIA og britiske Secret Intelligence Service, og ble i respektive land navngitt TPAJAX-prosjektet.

Kuppet førte til gjeninnsettelsen av Pahlavi-dynastiets sjah Mohammed Reza Pahlavi, og markerte overgangen fra et konstitusjonelt monarki til et autoritært styre som var svært avhengig av amerikansk støtte inntil den iranske revolusjon i 1979.

Så hva var årsaken til at USA blandet seg inn? De hadde helt sikkert en slags propaganda som forsøkte å legitimerte det, på samme måte som russerne nå bruker «avnazifisering» som unnskyldning for å angripe Ukraina. I wikipedia står det å lese: «kuppet må ses i sammenheng med Abadan-krisen, som oppstod da Irans regjering under Nasjonalfronten nasjonaliserte Irans olje». Det var altså nasjonalisering av olje som fikk våre allierte til å se rødt, og gjøre noe som er totalt uakseptabelt.

Tidligere hadde nemlig Irans oljeressurser blitt eid av det britisk-eide Anglo-Iranian Oil Company (AIOC). Til tross for Mossadeghs folkelige støtte, så var ikke Storbritannia villige til å forhandle om dets mest verdifulle utenlandske eiendom, og igangsatte en verdensomfattende boikott av landets olje for å presse Iran økonomisk. 

Storbritannia mobiliserte også forsvaret sitt for å ta kontroll over oljeraffeneriet i Abadan, men denne planen ble skrinlagt før den ble igangsatt. I samarbeid mellom USA og Storbritannia ble det bestemt at man i stedet skulle påse et regimeskifte i Iran.  CIA bestakk blant annet politikere, offiserer, geistlige og kriminelle til å ta del i propagandakampanjen mot Mossadegh og hans regjering.

Etter kuppet styrte Pahlavi landet som en eneveldende monark de neste 26 årene til han til sist ble styrtet i en folkeoppstand i 1979.

Jeg har til nå beskrevet to eksempler på at USA har styrtet to demokratiske regjeringer med påfølgende diktatur som resultat. Og de har til og med støttet oppunder diktaturer de selv har skapt. Men det er også eksempler på at Vesten har styrtet diktatorer…

NATOs millitære opperasjon i Libya

Jeg fant en utmerket artikkel om dette i Journalisten som særlig kritiserer mediene i norge, og da VG spesielt, som jeg velger å sakse litt fra. Artikkelen heter: «10 år etter Libya-bombing: På tide med ærlige refleksjoner?» og bør egentlig leses i sin helhet, men her er noen utdrag:

«NATO bombet Libya sønder og sammen og styrtet Gaddafi i strid med FN-resolusjonens intensjon. Det endte 6 måneder senere med at diktator Muammar al-Gaddafi ble lynsjet uten lov og dom og regimet styrtet. Et av de mest velfungerende diktaturene i Afrika, med et relativt godt utviklet helse- og utdanningssystem endte opp som en ødelagt stat.

Norge var det NATO-landet som slapp flest bomber (588) og bidro til ødeleggelser med store regionale ringvirkninger som fortsatt preger regionen. Libya har siden vært preget av borgerkrig, kaos, innblanding fra utenlandske styrker og grove brudd på menneskerettighetene.

Jussprofessor Geir Ulfsteins klare konklusjon er at Norge brøt folkeretten. Dette er tema for hans kapittel i boken Libya. Krigens uutholdelige letthet.

Det er åpenbart at krigen har medført enorme menneskelige lidelser, og at disse vedvarer. Det virkelige antallet sivile offer får vi vel aldri dokumentert.

En lederartikkel i VG fra 21. oktober, med tittelen «Diktatorens fall til slutt», støtter klart Norges deltagelse. De folkerettslige sidene ved regimets fall blir ikke diskutert, og VG forsvarer NATOs inngripen.

Lederen beskriver skepsisen mange hadde til Norges deltagelse, og mener den nå̊ er gjort til skamme. Ifølge VG må̊ de nye styresmaktene og de som har støttet opprørerne, ta ansvar for at Libya etter Gaddafi blir preget av demokrati og frihet. Når vi ser den ødelagte staten, flyktningestrømmer og kaos i dagens Libya, er det vel heller VGs analyse som gjøres til skamme.

(…)  Da redaktør Svein Gjerdåker skjønte at formålet var regimeendring, skrev han en leder der han beklaget støtten som ble gitt på̊ falske premisser (…)  «Nato brukte FN-mandatet som skalkeskjul for å hjelpa opprørarane med å velta Gaddafi-regimet. Dessutan var trugsmålet mot sivilbefolkninga i Benghazi overdrive».

(…) Ein katastrofe for folket i Libya. Landet vart destabilisert og er i dag styrt av militsgrupper der militante islamistar har stort spelerom».

På forskning.no fant jeg også en god artikkel, den har overskriften: Professor mener Libya-krigen var bygd på en løgn: «– Mediene og neokonservative politikere hevdet at Muammar Gaddafi bombet sitt eget folk, at han benyttet afrikanske leiesoldater, og at byen Benghazi sto overfor et folkemord. Nå vet vi at alt dette var løgn, sier Tunander, som er professor emeritus ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

– I praksis støttet Norge og andre allierte opp om rasistiske islamister som drepte afrikanere og tvang flere hundre tusen svarte til å flykte fra Libya, sier han til NTB

Daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap), som høstet stor anerkjennelse i Washington for Norges Libya-bidrag, ble siden generalsekretær i NATO. Han har avvist all kritikk»

Operasjon Desert Fox

FNs nettsider står det å lese at: «Den Islamske Stat vokste fram som en reaksjon på at USA, Storbritannia og deres allierte invaderte Irak i 2003». Det står også at «USA mente å kunne påvise at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen, og at landet samarbeidet med terrornettverket al-Qaida». Senere har det jo vist seg å være en stor løgn. Irak hadde ikke noen masseødeleggelsesvåpen!

Hva førte så USAs krigføring til?

Det ledet blant annet til at UNSCOM ble diskreditert etter at det ble avslørt at den hadde spionert for amerikanske myndigheter, og at organisasjonen avviklet. Irak kunne dermed notere seg en viss politisk suksess… Og det førte til et enormt stort hat mot USA og Vesten. All innblandingen har videre egentlig bare ført til destablisering og til at ekstreme islamistiske grupperinger fikk sterkt rotfeste i regionen. De hadde nå en felles fiende. USA. Og selvsagt også Vesten for øvrig.

Det førte også til at Russland hjemkalte sine sine ambassadører i London og Washington i protest mot luftangrepet. Reaksjonen ble betegnet som uventet og sterk.

I Norge så var det omtrent bare organisasjoner som Redd Barna og Kirkens Nødhjelp som stilte seg kritiske den gangen. Stort sett alle partier var tilhengere av krigen. I artikkelen Norske politikere er umoralske i Blabladet kan man lese kritikken mot de norske støtteerklæringene.

I artikkelen står det blant annet å lese følgende: «Jeg har sett barn på sykehus i Irak som har blødd i hjel fordi sykehuset ikke har de enkleste medisiner. Dette skyldes sanksjonene mot Irak. Det er klart det går inn på meg, forteller Nilsen. – Det går ut over barn, voksne og eldre. FN-tall anslår at det dør minst 5000 barn per måned – barn som ville overlevd dersom det fantes medisiner, sier Nilsen til Dagbladet.»

(…)«Hvorfor er det vedtatt sanksjoner mot Irak, når andre land med like mange brudd på menneskerettighetene og med like stor produksjon av masseødeleggelsesvåpen ikke blir utsatt for det samme? Svaret er olje, sier Nilsen. – Når man går inn for sanksjoner, er det ikke fordi Saddam Hussein er så fæl. Det er i USAs interesse å holde Iran og Irak i sjakk. De representerer en trussel fordi de ikke bøyer nakken for vestlig press, sier han.»

Til slutt

Både Russland og USA har begått grove ugjerninger ved å starte angrepskrig. Å støtte Russlands krig nå, fordi USA har gjort det tidligere, eller fordi man er kritisk til NATO, er feil. Initiering av krig, er altid feil. Det er aggressoren som alltid har skylda uavhengig av landet som blir angrepet sine indre anliggender.

Jeg mener at folk fra hele verden frivillig kan hjelpe Ukraina, donere penger og våpen, delta selv etc. Men jeg mener det ikke er statens rolle å bidra i krig andre steder, så fremt det da ikke er et land man faktisk har gått inn i forsvarsalianse med fra før av hvor partene har forpliktet seg til å hjelpe hverandre om en av dem skulle bli angrepet.

Slik det er nå er ikke Ukraina med i noen som helst allianse, og når det er usannsynlig at NATO ikke umiddelbart vil ta dem inn i varmen, bør USA og NATO gi uttrykk for dette til Russland, ettersom Russland har vurdert et potensielt Ukrainsk NATO-medlemskap som en risiko for rikets sikkerhet.

Hva tenker russerne om krigen?

Putin og Kreml har et stålgrep på informasjonsflyten innenfor de russiske grensene. Mesteparten av den informasjonen som er ment å forme verdensbildet folk, får den jevne russer gjennom, offentlig skattefinansiert skole og undervisningsektor, samt gjennom statskontrollerte russiske aviser, radio og TV-kanaler.

Den russiske staten har faktisk et eget føderalt byrå (Roskomnadzor) som har ansvaret for å beskytte den russiske befolkningen mot det Kreml vuderer som falske nyheter. Og i følge det russiske levadasenteret, så er 60% av russerne for sensur på internett, og ønsket om sensur i befolkningen er voksende. I følge newsru.com så støtter hele 58% av russerne ideen om en fullstendig nedstengning av Internett om en nasjonal trussel oppstår eller om det er fare for masseprotester.

Apropos Roskomnadzor og nyheter: En interessant nyhet som ble publisert 10. mars, hevder at den anonyme hackergruppen Anonymious har klart å få tilgang på dette russiske føderale byråets database, og lekket hele 360 000 filer i proessen. Om du ønsker du å laste ned disse filene, kan du gå denne siden, og laste den ned med en torrent-klient. For eksempel uTorrent.

Her kommer det frem at Roskomnadzor har gitt instrukser om hva som kan skrives, samt gitt ordre til russiske medieselskaper om å slette nyheter som omtaler Russlands «militære spesialoperasjon» som en ‘invasjon av Ukraina’. Som en respons på Facebooks faktasjekking knyttet til Russlands påstander om krigen, begynte Roskomnadzor å begrense tilgang til Facebook før de omsider blokkerte all tilgang til nettsidene.

Kort tid etter krigen startet, vedtok Dumaen en lov som gir opp til 15 år i fengsel for å lage «falske» nyheter om krigen eller spre informasjon som setter militæret i et dårlig lys.

Mange journalister har flyktet fra landet. Den eneste uavhengige mediebedriften som fortsatt holder åpent er Nobel-prisvinneren Novaya Gazeta, som har avpublisert en rekke artikler.

Intervju med vanlige russere utenfor Moskva

I begynnelsen av mars, en uke etter krigen startet, intervjuet en reporter fra ABC News folk litt utenfor Moskva for å høre hva folk tenkte om krigen der.

Denne reportasjen ble publisert 3. mars, én uke etter Putin invaderte Ukraina.

De ble spurt om hva de mente om Ukraina og den krigen som foregikk der nå. Det de fleste svarte var først at de elsker Ukraina, og at de elsker det ukrainske folket. Deretter forklarte de at de oppfatter Putin som en frigjører som frigjører folk der fra nazismen og fascismen som de mener har fått sterkt fotfeste i Ukraina.

Russerne har en forståelse av at Putin og russisk millitære redder ukrainerne fra folkemord. Det er vanskelig å si hvor mange som har denne oppfatningen, men det er nok en veldig vanlig oppfatning, ettersom dette er hva alle russere får høre gjennom russiske varianter av NRK statskanalen.

Disse russerne fikk også spørsmål om de var bekymret for at Russland nå blir avskåret fra resten av verden, og ende opp som sovjetunionen i sin tid. Men nei, de var overhodet ikke bekymret over det. De ønsket et slikt scenario velkommen.

To russiske meningsmålinger viser at to av tre russere støtter Kremls krig i Ukraina. Det er stor usikkerhet knyttet til disse tallene, siden Putin har så sterk kontroll på hvilke nyheter som får publiseres.

Imidlertid tyder tidligere undersøkelser likevel på at et stort antall russere så absolutt er støtter «den millitære operasjonen«, som russiske myndigheter kaller det. Mest sannsynligvis på grunn av statens presentasjon av hendelsesforløpet som ledet opp til konflikten.

Russisk propaganda

Den russiske propagandaen baserer seg selvsagt på det Putin har sagt, og vinkler alle nyhetene sine i tråd med det han har sagt.

Putin har fremmet følgende påstander:

  1. Ukraina er ikke et legitimt land (han påstår at Russland grunnla Ukraina, og at Ukraina bør være under Russisk kontroll, blant annet fordi de er «ett folk»).
  2. Ukraina har blitt kapret av vesten (Han vinkler det i retning av at Vesten bruker Ukraina for å komme nærmere/omringe Russland og Putin).
  3. Putin hevder at vesten derfor har sørget for å ordne med en regjering i Ukraina som de har full kontroll over (kan styre og bestemme over). Han hevder også blant annet at Ukrainas president, Volodymyr Oleksandrovych Zelenskyy, er nynazist, kriminell og narkoman.

Disse tre punktene beskriver i all hovedsak Putins propaganda.

Han hevder at målet ikke er å ta over Ukraina, men beskytte sine brødre og naboer, med deres felles historie og kultur som utgangspunkt. Basert på disse tre punktene ovenfor gir Putin russerne inntrykk av at han kun gir Ukraina en hjelpende hånd. Dette for å unngå at Ukraina blir tatt over av vestlige styresmakter og blir utsatt for et naziherredømme.

Det høres selvsagt ganske latterlig ut, og ikke overaskende så har ikke denne forståelsen slått rot utenfor Putins publikum. Resten av verden ser på Ukraina som et eget uavhengig land, med en lovlig og demokratisk valgt regjering/myndighet.

Nynazister / ekstreme nasjonalister

Det finnes nynazister i Ukraina, og det kan man få et innblikk i, i videoen under her. Den viser oss Azov bataljonen som nå er med å kjemper i mot Putins hær.

Men du finner individer med slike avskyelige holdninger i alle land. Det legitimerer imidlertid på ingen måte en massiv invasjon og voldsom bombing av fredlige uskyldige mennesker hjem. Det legitimerer på ingen måte den sorten krigføring som Putin nå har satt i gang nå mot Ukraina.

Min venn fikk hjemmet sitt bombardert av Putins bombefly

Min venn Jan Arild, som flyttet til Ukraina for rundt et år siden, befant seg plutselig i den (krigs)situasjonen at han måtte måtte flykte for harde livet. Hjemmet hans ble bombardert av Putins millitære styrker.

Han holdt sine venner oppdatert i en gruppechat hvor han blant annet hevdet at Putins styrker målrettet gikk etter sivile mål. Lite hyggelig opplevelse fikk jeg høre… Han klarte heldigvis å flykte til Romania, hvor han ble godt ivaretatt folk der (fikk mat og drikke, og husly for natten). Etter en stund der vendte han nesen hjem til Ålesund. Til gode gamle og trygge Norge.

Når det kommer til påstanden om at russere gikk etter sivile mål, beskylder imidlertid russisk kontrollerte medier de Ukrainske militære styrkene for å bruke sivile som menneskelige skjold. Blant annet påstår mediene at den nazistiske azov bataljonen brukte tomme barnesykehus som millitærbaser.

I følge en annen artikkel jeg leste i russisk media (oversatt med google oversetter) mener en russisk statsviter at Vesten ønsker å ødelegge Russland og russere, og at dette er den siste krigen…
Skremmende lesning…

Putin er en kriminell fascist

Nazisme og fascisme er selvfølgelig galt. Det sagt så er nå Putin selv en av planetens mest ekstreme kriminelle fascister. For litt siden gjorde han seg skyldig i massedrap på helt uskyldige mennesker.

Nyfødte babyer. Barn. Ungdom. Unge voksne. Voksne, og eldre mennesker har blitt drept i Putins krigføring mot Ukraina. Helt uskyldige mennesker som ikke klarte å flykte fra landet i tide, eller ble tvunget til å bli værende å forsvare landet.

Sistnevnte mener jeg for øvrig er svært feil. Jeg mener det er feil at fordi du er mellom 18 og 60 år, så skal du stenges inne i et livsfarlig område, uten mulighet til å flykte. Tvunget til å kjempe i mot en av verdens mektigste millitærmakter…

Putin og Russland har tapt informasjonskrigen

Hvordan har Putin egentlig tapt informasjonskrigen? De er jo så gode på å feilinformere?
Noen bøker jeg har satt opp på leselisten min i den forbindelse er: «The Invention of Russia: The Rise of Putin and the Age of Fake News», «Disinformation: Former Spy Chief Reveals Secret Strategies for Undermining Freedom Attacking Religion and Promoting Terrorism» og How to Lose the Information War: Russia, Fake News, and the Future of Conflict.

To kampanjer: nasjonal og Internasjonal

Når det kommer til den internasjonale kampanjen, så har Putin tapt i svært stor grad. Vesten kjøper rett og slett ikke hans versjon om en liten millitær spesialoperasjon i Ukraina for å få bukt med et naziregime i Kiev. Istedet ser man stort sett hele vesten sympatiserer med Ukraina.

Dette reflekteres i FN hvor et overveldende flertall av medlemslandene stemte for å fordømme Russlands angrep. De eneste landene som stemte i mot var: Russland, Hviterussland, Syria, Nord-Korea og Eritrea. Kina stilte seg nøytral.

Hovedgrunnen til at de tapte informasjonskrigen, var at vesten, og da særlig USA, har kjempet en særdeles vellykket informasjonskrig, helt intill det russiske angrepet fant sted. Deklassifisering av informasjon i sanntid, for å motvirke Putins narrativ. Vestlig etteretning advarte måneder tidligere om en kommende russisk innovasjon. Så når Putin benektet disse påstandene, så ødela det nasjonal kredibilitet, når han faktisk gjorde det. Han satset på sitt narativ om å «avnazifisere» Ukraina, i stedet for å finne opp en ny unnskyldning.

Siden krigen startet, har Ukraina også ført sin egen informasjonskrig. Den har vært vannvittig effektiv.
Sosiale medier har blitt oversvømmet med videoer av Zelenskyy, samt historier av heltemodige gjerninger begått av Ukrainske styrker, samt historier om grusom ondskap fra Russiske styrker. Slagord som: «I need ammunition, not a ride», og «Go f**k yourself, russian warship» er kjent verden over.

Russland har ikke vært i stand til å lage slike slagord, fordi media forholder seg til Putins narrativ, som egentlig ingen kjøper.

Når det kommer til den nasjonale kampanjen så har Putin og hans medsammensvorne vært noe mer vellykket. Den siste målingen vi har på dette, er utført av Levada Centre, og den viser at rundt 60% av alle russerne oppfatter det slik at USA og NATO-land er årsaken til eskaleringen i den østlige delen av Ukraina. Disse målingene sier ikke så mye om hvor mange som er i mot krigen, av en eller annen grunn, men det er en betydelig del av Russerne det også, til tross for myndighetenes sterke grep om media.

Putin har i tillegg slått ytterligere ned på media, og stengt ned en hel drøss med uavhengige nyhetsmedier. Og innført et temmelig autoritært forbud mot «falske nyheter», som kan gi opptil 15 års fengsel om man bryter forbudet. I tillegg utfører politiet stikkprøvekontroller av av telefonene til folk hvor de krever å se folks private meldinger. Til tross for dette, har ikke enstemmigheten hos befolkningen Putin er blitt vandt til. Over hele Russland har det vært store anti-krigs demonstrasjoner. Søndag den 27 februar alene ble det arrestert 4500 demonstranter, i mer enn 50 byer over hele Russland.

Mens Putin kanskje har overbevist flertallet om en «rettferdig krig», så gjelder nok ikke dette yngre utdannede russere, som er mindre påvirket av russisk statlig media, og som som har forlatt landet i hopetall.

Meningsmålinger som ble foretatt mellom 17-21 februar, altså uken før invasjonen, viste at 43% av russere mellom 18 og 24 år, allerede da ønsket å forlate landet. 44% av økonomiske grunner, og krigen har dramatisk akselerert denne trenden. I dag er flyturer ut av Russland mer enn 10 ganger høyere enn normale priser. Googlesøk i Russland for flyturer, visa,

Tog fra St. Petersburg til Helsingfors, som vanligvis er relativt tomme, har siden den 27 februar vært pakket full av russere som ønsker seg vekk.

Dette en massiv hjerneflukt av de som er mest økonomisk lønnsomme for russisk økonomi. Og om man ser dette i sammenheng med den økonomien som Russland står ovenfor i dag, er dette noe Russland ikke egentlig har råd til.

Så mens Putin kanskje har kontrollen over informasjonsflyten innad i landet, så har det vært en enorm utflytting siden invasjonen begynte. Noe som burde være bekymringsfult for Putin.

Enorme protester i gatene

I tillegg til massive protester i gatene som videoen under illustrerer godt, så ser vi også russiske millitærtropper som overgir seg og saboterer egne millitære kjøretøy. Uttrykker man sin uenighet til myndighetene i Russland, risikerer man intill 15 år i fengsel.