Da har du en annen forståelse av samme teksten.

Ja.

Egentlig ikke. Vi vet at religionen er lappet sammen fra elementer fra samtidens religioner og religioner i tidligere tider. Og at det er mange ulike versjoner og forståelser av de samme tekstene. Folk tenker forskjellig og har gjort dette bestandig. Ting endrer seg med tiden osv.

Jeg er vel inne på et litt følsomt religiøst område. Pirker borti noen forestillinger som sitter veldig dypt. All den tid du virker veldig følelsesmessig involvert i måten du skriver på. Det har du for øvrig helt rett til å være. Jeg bare noterer meg at måten du skrev det du skrev på her, var ganske aggressiv og personfokusert. Du angriper ikke argumentene eller påstandene, men du stiller spørsmålstegn ved min intelligens, eller evner, samt intensjoner, eller mine følelser ovenfor gnostisismen, og motiver for å ikke umiddelbart godta dine påstander osv. Synes du det er vanskelig når folk ikke er overbevist om det du er overbevist av?

Å si at det nye testamentet bare er et sammenstykke av fraser og temaer fra andre religioner, er ikke å gi det fulle bildet. For å forstå dette, må vi gå dypere inn i tiden og kulturen hvor disse tekstene ble skrevet. Mange av de grunnleggende prinsippene og fortellingene i det nye testamentet kan finnes i tidligere og samtidige religioner. Hellenistisk religion, egyptisk mytologi, zoroastrismen og andre religiøse tradisjoner har påvirket utformingen av de kristne skriftene.

For eksempel, ideen om en guddommelig frelser som dør og gjenoppstår, som er sentral i kristendommen, kan også bli funnet i tidligere mytologier. Lignende temaer kan bli funnet i fortellingene om Osiris i egyptisk mytologi, og Dionysos i gresk mytologi.

I tillegg finner vi ideen om en åndelig kongedømme som er sentral i det nye testamentet, i flere samtidige religioner. Denne ideen kan bli sporet tilbake til jødedommen, hvor kong David ble sett på som en guddommelig utvalgt konge.

Dette er ikke å si at det nye testamentet er en enkel kopi av disse tidligere og samtidige religionene. Som med alle kulturelle og religiøse tekster, er det en produkt av sin tid, og det reflekterer de sosiale, politiske og åndelige realitetene av den perioden det ble skrevet i.

Likheter kan trekkes mellom George Lucas’ prosess med å skape Star Wars og utformingen av det nye testamentet, men det er viktig å erkjenne de betydelige forskjellene. Selv om Lucas hentet inspirasjon fra mange kilder, er Star Wars et verk av en enkelt, kjent skaper. Det nye testamentet, derimot, er et sett av religiøse tekster, forfattet av flere individer over en utvidet periode.

I de tidlige stadiene av kristendommen, var det en overflod av tekster og doktriner. Dette gjenspeiler det brede spekteret av tro og praksis som eksisterte blant de første kristne. Dette mangfoldet gir et bilde av en tro som var alt annet enn monolittisk.

Over tid, som svar på behovet for å forene troende under en felles doktrine, grep kirkelige og sekulære autoriteter inn for å standardisere troen. Dette innebar å bestemme hvilke tekster som skulle inkluderes i kanonen, og hvilke doktriner som skulle bli ansett som ortodokse. Denne prosessen skapte det vi i dag kjenner som det nye testamentet og den ortodokse kristne troen. Det er viktig å merke seg at dette ikke nødvendigvis reflekterer den «opprinnelige» troen, som fra begynnelsen var ekstremt mangfoldig.

Det er også viktig å påpeke at disse parallellene ikke er overflatiske eller insignifikante, som du uvitende påstår. De peker på dypere strukturelle likheter mellom forskjellige religiøse tradisjoner og understreker det universelle menneskelige søket etter mening og forståelse av det guddommelige.

De som forfattet alle de jødiske og kristne religiøse tekstene var sannsynligvis gnostikere, innehavere av en esoterisk visdom som de bevarte nøye. Det finnes en distinkt dualisme i deres lære: en eksoterisk, ytre lære beregnet for alle, og en esoterisk, indre lære kun tilgjengelig for de innvidde. Disse forfatterne skapte fortellinger uten nødvendigvis å være bundet av faktiske hendelser, og trakk bevisst på elementer fra andre mytologier og religioner. Denne bevisste tilnærmingen vitner om en form for gnosis, en dypere kunnskap, noe som også gjenspeiler deres rolle som tekstens opphavsmenn.

Jødedommen er mest sannsynligvis grunnlagt av lignende individer. Hensikten kan ha vært å avvike fra polyteistisk avgudsdyrkelse og samle folk under én gud. De så kanskje utfordringene og ulempene ved dyrkelsen av flere guder. Dette temaet går igjen gjennom hele det gamle testamentet. Videre kan de ha trengt en gud som kunne sette livsregler og straffe mennesker for overtredelser. Det er tydelig at de som skrev gamle testamentet hentet fra gamle mesopotamiske myter, hvor du finner identiske historier.

Og de må ha gjort det med overlegg, vel vitende om hva de gjorde.

Å påstå at gnostikerne var parasittiske er en simplifisering av en kompleks historisk og religiøs dynamikk. Vi må forstå at gnostikerne, som mange andre religiøse grupper i den perioden, var en del av en levende, interaktiv og flerkulturell sammenheng hvor ideer naturlig krysset grenser. Dette er ikke parasittisme, men en del av menneskehetens kulturelle utvikling.

Når det gjelder påstanden om at religioner som låner fra hverandre ikke nødvendigvis er like, er det helt sant. Det er imidlertid viktig å merke seg at likhetene ikke bare er overflatiske eller uvesentlige. De kan peke på dypere, strukturelle likheter som kan gi verdifulle innsikter om menneskehetens religiøse erfaringer og tanker.

Å karakterisere dette som «banal reduksjonisme» kan overse det faktum at det er ved å undersøke disse «uvesentlige detaljene» at vi ofte oppdager de mest betydningsfulle og essensielle sammenhenger. Disse tilsynelatende mindre detaljene kan kaste lys over større mønstre og temaer i religionshistorien.

Vi må alltid være forsiktige med å ikke overforenkle komplekse ideer og dynamikker. Dette inkluderer å ikke avfeie viktige forskjeller mellom religioner, men det inkluderer også å ikke ignorere de viktige likhetene og påvirkningene de deler.

Nei, det var ikke for å imponere, men for å demonstrere at du tok feil. Forstod du ikke det? Du kom med påstander, som disse bibelsitatene direkte motsier deg på. Sitatene debunker altså det du skrev. Husker du hva du skrev egentlig? Det virker som om du bare babler videre, uten å forstå hva disse bibelsitatene var en respons på…

Du sa at det ikke står noe i bibelen om(…). Så kommer jeg med bibelsitater som viser at det står noe i bibelen om. Og så snakker du om å ramse opp løsrevne sitater for å imponere? Jøje meg…

La oss nå ta det en gang til.

Du skrev:

Mine bibelsitater var en respons på dette.

2 Korinter 4:4…

‘Denne verdens Gud, er ond’ – vennlig hilsen den kristne kanonen (som jo er den boken du hevder er den eneste sanne boken mens alt annet er «kjettersk».

Flere av dem går på at Jesus forteller at han ikke er av denne verden fordi denne verden er ond. Og det omtales også Denne verdens Gud, som er ond… Men men, man kan jo selvsagt bare oppsummere med en kort:

Jeg har gitt dem ditt ord, og verden har hatet dem fordi de ikke er av verden, slik heller ikke jeg er av verden. Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. De er ikke av verden, slik heller ikke jeg er av verden.

Johannes 17:14-16

«Elsk ikke verden eller det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke Guds kjærlighet i seg. 1 Johannes 2:15-17

Men slapp av Onar, dette er bare noen løsrevne sitater, så da er det jo ugyldig uansett selv om de til de grader motsier det du påstår om kanonen…

Det er totalt irrelevant, og har ingen ting med det vi snakker om og er ikke noen parallell til det vi snakker om. Det var ikke uredelig klipping heller. Ror du hardere nå, så brekker årene dine Onar.

«Men om du er et bilde av gud, så er du gud.»

Nei, men her sier vel du at vi er fysiske bilder?

Kan vi rammes inn og puttes på veggen?

For øvrig hoppet du glatt over de bibelstedene jeg lenket til som hevder at vi er guder. Det er jo da rart å tenke på i denne sammenhengen rett etter at du har skrevet om å «lyve med uredelig klipping» og lagd et nummer ut av det. Du gikk selektivt inn å valgte ut det du kunne tolke i en annen retning, når jeg kommer med sitater fra bibelen som direkte sier at vi er guder…

Hvis vi er skapt i Guds bilde, som et avtrykk av Gud, og vi er barn, som i sønner og døtre av Gud… Altså… Pleier sønner og døtre å være noe helt annet enn sine foreldre?

Ja det var en fin måte å ro på, skal ikke si noe på det. ☺

Bilde, avtrykk, dere er guder, sønner av den høyeste er dere alle, men som mennesker skal dere dø. Jesus var Gud, som menneske døde han. and so on and so Forth. Poenget er at du ignorerer alt som går på kryss og tvers av din tro, din overbevisning. Og har en confirmation bias der du selektivt plukker ut det som ikke passer.

Sal 82,6:

Jeg har sagt: «Dere er guder, sønner av Den høyeste er dere alle, men som mennesker skal dere dø, og som en av fyrstene skal dere falle. Reis deg Gud(…)…

«Uansett så er det slik at jeg synes det er utrolig rart at du som liberalist velger den mest autoritære varianten og synes den er fin og flott. Den gnostiske versjonen er var en trussel for myndighetene. Den var ultraliberalistisk. Du trenger ikke å adlyde Pave og alt dette, om du tror på det kristne budskapet gnostikerne hadde.»

Det er din argumentasjon som er elendig.

Du kommer med påstander som lett kan tilbakevises, og jeg har gjennom hele debatten tilbakevist det jeg er uenig med deg i.

Det er vel heller mer nærliggende å påstå at du har falt for en person hvis person formidler en konspirasjonsteori, og at det han påstår ikke backes opp av noen akademikere, og at bortforklaringen her er at alle verdens akademia er «kuppet» av gnostikere og feminister, transaktivister (eller det er vel det samme?), (du vet litt sånn konspirasjonstenkning rundt hele akademia, og at alt det akademikere sier er feil, mens denne ene konspirasjonsteoretikeren, hvis eneste utdannelse er innen mattematikk, har rett. ☺

Verken det å påstå at verden er god, eller at den er ond, har ikke noe med en politisk ideologi å gjøre. Så det er en falsk dikotomi.

Den er ultraliberalistisk på den måten at den krever ikke blind lydighet til en autoritet, fordi man finner sannheten i seg selv, og trenger ikke forholde seg til noen pavemakt eller noe. Man er selv en konge. osv. Så dette er høyest individualistisk og liberalistisk.

«Hvilke viktige liberalistiske tenkere mener dette? Ayn Rand, for eksempel, sier at

«The altruist ethics is based on a “malevolent universe” metaphysics, on the theory that man, by his very nature, is helpless and doomed—that success, happiness, achievement are impossible to him—that emergencies, disasters, catastrophes are the norm of his life and that his primary goal is to combat them.»»

Dette har intet med Liberalisme å gjøre. Ayn Rand var ikke først og fremst liberalist, men først og fremst filosof, og objektivisme er ikke liberalisme. Men filosofien objektivisme forutsetter liberalismen som en måte å organisere samfunnet på. dvs den ideologien som er mest i tråd med hennes prinsipper og filosofisk overbevisning.

«Hun selv holdt motsatt syn, nemlig et «benevolent universe»-premiss.

Gnostisismen er sterkt anti-materialistisk, og samtidig sterkt idealistisk. (ideen om at ånd er det virkelige, mens materie er illusorisk) På hvilken måte mener du at dette er «ultraliberalistisk»?»

Det er irrelevant hva angår liberalismen.

Hva angår objektivismen så er det slik at objektivismen har det motsatte syn. Men objektivismen er ikke liberalismen. Liberalisme er kun en måte å organisere samfunnet på. Det er en ideologi, og har ikke noe med noe annet å gjøre enn hva slags rolle staten skal ha i samfunnet, og hva slags rolle sivilsamfunnet skal ha.

Å hevde at gnostisismen enkelt hekter seg på hvilken som helst ideologi for å vinne frem, er en overforenkling av gnostisismens historie og kompleksitet. Gnostisismen, som en religiøs bevegelse, består av en rekke forskjellige skoler, tro og praksiser. Det er riktig at gnostiske ideer og læresetninger har vist en viss fleksibilitet og evne til å tilpasse seg ulike kulturelle og religiøse kontekster, men dette er ikke en opportunistisk egenskap.

Først og fremst er gnostisismen en esoterisk tradisjon som søker å forstå og oppnå en dypere, innsiktsfull kunnskap (gnosis) om guddommelighet og menneskets åndelige natur. Dette ønsket om å oppnå en dypere forståelse kan forklare hvorfor gnostisismen er åpen for å utforske og inkorporere ulike ideologier.

I tillegg er det viktig å huske at i antikken og tidlig kristendom var grensene mellom ulike religiøse bevegelser og filosofiske skoler mer flytende enn i dag. Mange av de tidlige kristne, inkludert gnostikerne, var i dialog med og ble påvirket av andre religiøse og filosofiske tradisjoner. Dette var en tid med intens intellektuell utveksling, og gnostisismen var en del av dette.

Den integrerer heller elementer fra dem inn i en unik syntese som understreker dens egne distinkte læresetninger. Dette er ikke et tegn på opportunisme, men heller et vitnesbyrd om gnostisismens evne til å dialogisere med og utvikle seg innenfor forskjellige intellektuelle og åndelige rammer.

Bevis: Youtubevideo, Youtubevideo.

Og argumentasjonen og logikken i youtubevideoen var latterlig…

Det er helt utrolig!

Gnostisismen er i utgangspunktet en religiøs og filosofisk tradisjon som oppsto i den tidlige kristne perioden, og har lite å gjøre med moderne politiske ideologier som kommunisme, nazisme, identitetsmarxisme og queer-ideologi.

Det viser seg at en av kildene du refererer til «The Jesus Mysteries» er reneste Da Vinci-koden. Elendig pseudo-akademisk arbeid som slaktes av så godt som alle teologer, inkludert de ateistiske.

https://en.wikipedia.org/wiki/The_Jesus_Mysteries

Din «egen» Ehrman sier følgende om «The Jesus Mysteries»:

«According to Ehrman’s analysis, most of Freke and Gandy’s alleged evidence is either fabricated, the result of gross misinterpretation, or mere bald assertion based on the claims of other writers rather than actual historical evidence.[7] Ehrman concludes, «This is not serious scholarship. It is sensationalist writing driven by a desire to sell books.»[7] He also remarks that «In both its detail and its overarching thesis, the book often reads like an undergraduate thesis, filled with patently false information and inconsistencies.»[7] He then provides a long list of examples of serious historical errors in the book,[7] as well as places where Freke and Gandy’s own arguments contradict each other.»

Du har latt deg lure av billige amatører, Lars Jøran. Jeg vil anbefale deg å se denne presentasjonen av gnostisisme som Mads Valencia Osen tipset meg om av Dr. Michael Heiser. Særlig del 1 og del 2 er opplysende. Del 1 går gjennom hva (kristen) Gnostisisme ER for noe, mens i del 2 river han fra hverandre påstandene om at gnostisisme var samtidig med det nye testamentet og at dette var en utbredt sekt.

«Egentlig ikke. Vi vet at religionen er lappet sammen fra elementer fra samtidens religioner og religioner i tidligere tider.»

Nei, dette «vet» vi ikke. Det er noe som du har latt deg lure av sensasjonalistiske svindlere til å tro.

https://www.youtube.com/watch?v=-iQFpgk9jWg …

«»Det er også viktig å påpeke at disse parallellene ikke er overflatiske eller insignifikante, som du uvitende påstår.»

Så godt som alle seriøse akademikere kaller «The Jesus Mysteries» et useriøst makkverk. Historiker Chris Forbes kaller deres argumenter om Jesus «grossly misconceived, and their attempt to draw links between Jesus and various pagan god-men is completely muddled. It looks impressive because of the sheer mass of the material, but when you break it down and look at it point by point, it really comes to pieces.» Du har blitt lurt.»

Det er ikke den jeg baserte meg på da jeg skrev dette:

Det er viktig å klargjøre at min påstand om mangfoldet i de tidlige stadiene av kristendommen ikke stammer fra «The Jesus Mysteries». Min uttalelse er basert på et bredt spekter av akademiske kilder og dokumentasjon som viser det rike mangfoldet av tro og praksis i tidlig kristendom. Det er en godt etablert historisk realitet, akseptert av en rekke respekterte forskere, at kristendommen i sin opprinnelse ikke var en monolitisk struktur, men en samling av forskjellige trosretninger og praksiser.

Det er derfor en feilslutning å avvise mitt argument på grunnlag av kritikk mot en bok jeg ikke har referert til. Kritikken mot «The Jesus Mysteries» endrer ikke det faktum at tidlig kristendom var en divers og variert bevegelse, noe som er godt dokumentert i akademisk litteratur. Argumentet mitt står uavhengig av «The Jesus Mysteries», og er derfor ikke berørt av kritikken mot den.

Uansett, å kritisere én kilde for dens potensielle svakheter er gyldig, men det bør ikke brukes til å avfeie et bredt spekter av forskning på gnostisismen, inkludert arbeidet til respekterte forskere som Bart Ehrman, Elaine Pagels, Karen L. King, og andre. «The Jesus Mysteries» er bare én bok blant mange som utforsker den tidlige kristendommens kompleksitet, og selv om det har mottatt kritikk, diskrediterer det ikke nødvendigvis den bredere påstanden om mangfoldet innen tidlig kristendom.

I tillegg er det viktig å merke seg at kritikk av en bok for dens metode eller konklusjoner ikke nødvendigvis diskvalifiserer alle argumenter den fremmer. Ehrmans kritikk av «The Jesus Mysteries», for eksempel, utfordrer bokens spesifikke påstander og metode, men det betyr ikke at alle ideer som er presentert i boken er uten verdi.

Når det gjelder gnostisismens datering og dens forhold til det Nye Testamentet, er det en pågående akademisk debatt. Noen forskere argumenterer for at gnostisismen oppstod samtidig med, eller til og med før, de tidligste kristne tekstene ble skrevet, mens andre mener at den utviklet seg senere. Det er viktig å huske at disse debattene handler om tolkning av komplekse og ofte fragmenterte historiske bevis, og det finnes ingen enkelt «riktig» svar.

Selv om Michael Heiser utvilsomt er en respektert forsker, representerer hans synspunkter på gnostisismen ikke nødvendigvis konsensus blant alle forskere i feltet. Akademisk forskning er en kontinuerlig prosess med debatt og revurdering, og det er viktig å huske at ingen enkelt forsker eller teori kan gi et komplett bilde av noe så komplekst og mangfoldig som tidlig kristendom og gnostisisme.

Nei det er feil. Jeg har lest bibelen og så har jeg selv lest om mange andre mytologier fra den tiden og eldre. Gravd dypt i ulike filosofer og liknende Jeg trenger ikke vise til noen bestemt bok. Jeg kan ta konkrete eksempler fra bibelen og vise hvor det er hentet fra, eller vise hvorfor det ikke er så originalt.

For øvrig, når vi studerer historien til enhver religion, inkludert kristendommen, er det viktig å anerkjenne at religioner ikke oppstår i et vakuum. De er dypt forankret i kulturene der de utvikles, og påvirkes av ideene, tradisjonene og troene som allerede eksisterer i disse samfunnene. Dette er ikke en sensasjonalistisk påstand, men en grunnleggende forståelse innen religionsvitenskap.

Det der imøtekommer ikke det jeg har skrevet ovenfor. Og det er ingen ekte innvendinger mot det jeg har skrevet. Det jeg har skrevet kan dokumenteres helt uten den boken som blir kritisert.

For eksempel, når det gjelder ideer, er konseptet om en gud som lider og dør, og deretter blir gjenopplivet, ikke unikt for kristendommen. Vi finner lignende fortellinger i flere tidligere kulturer, som den egyptiske guden Osiris og den greske guden Dionysos.

Disse likhetene tyder på at ideene er hentet fra hedenske tidligere religioner.

Disse påstandene er ikke basert på «The Jesus Mysteries», men er allment anerkjent innen religionsvitenskap og komparativ religionsstudier. For mer detaljert informasjon, kan du se på akademiske kilder på antikkens religioner, som «The Oxford Handbook of Ancient Greek Religion» eller «Religion in Ancient Egypt: Gods, Myths, and Personal Practice».

Det er bare helt utrolig. Du sier at om Jesus ble født på den 25. desember er vanvittig viktig teologisk, mens om verden er ond eller god er liksom helt metafysisk uvesentlig og har null konsekvenser for politikk. Seriøst?

Jeg vil gjerne at du viser en eneste liberalistisk tenker som mener at liberalisme medfører at alle og en hver er selv en konge.

På den ene siden er en dato (25. desember) helt sentral teologisk, mens en filosofi som snur opp ned på ALT er «irrelevant.» Hvis noen fremdeles følger denne sære samtalen tror jeg de har fått et nokså godt inntrykk av hvorfor du er en dårlig tenker, ikke fordi JEG sier det men fordi du bare serverer konklusjonen på sølvfat.

Gode youtubere legger frem informasjon på en lettfattelig måte samtidig som det er bygget på gode akademiske kilder. TEK er flink til å kildereferere hvor han har disse konklusjonene fra og han gir et godt sammendrag av mye akademisk forskning på en enkelt tilgjengelig måte. Eller benekter du seriøst at Helena Blavatsky og List var viktige innflytelser på den nazistiske religionen? Klarer du å finne en eneste troverdig kilde som benekter denne helt åpenlyse sammenhengen?

https://en.wikipedia.org/wiki/Helena_Blavatsky

Dette er den ENE betydningen av ordet «gnostisk» og jeg forstår at du trolig ikke vet at den også brukes på to andre måter (som lett kan være forvirrende). Jeg bruker ordet gnostisk i betydning den intellektuelle strømningen som sentrerer rundt begrepet «gnosis,» og denne er vesentlig eldre enn de «kristne» gnostiske sektene og du finner disse den dag i dag.

Stråmannsargumentasjon. Det er jo typisk deg å tillegge meg meninger jeg ikke har gitt uttrykk for, å late som om det styrker din egen posisjon. Men det var ikke noe viktig, men det var kun et lite eksempel på noe veldig kjent (julaften) som kristendommen har kuppet fra andre eldre religioner.

Det er også stråmannsargumentasjon. Du forholder deg ikke til det jeg skriver.

Du vrir og vrenger på det jeg skriver så du enklere kan angripe. Dette gjør du fordi det er vanskeligere å angripe mine faktiske argumenter. Om ikke, hvorfor kan du ikke sitere det jeg skriver ordrett, slik jeg gjør med deg?

Du forstår ikke den billedlige betydningen av det, nei. Men da kan jeg jo forklare deg det: Det var en liberal tilnærming til individet. Veldig individorientert. Du trengte ikke å underkaste deg noen myndighet, men du kunne finne Gud inni deg. Du måtte ikke ha prester til å bestemme hva du skulle tro osv.

Jeg har aldri skrevet at 25 desember er sentral teologisk. Men du skriver at jeg mener det. Hvorfor gjør du det? Snur filosofien opp ned på alt? Nops. Jesus er den gode guden som kristne tror på, også gnostikerne. Men det var mange gnostikere som avviste jødenes gud, og fokuserte kun på Jesus.

For øvrig så er det ikke så vanskelig å få det inntrykket av at Gud er en laverestående og ondskapsfull gud om du leser det gamle testamentet. Han bryter vel alle regler for etikk, og oppfører seg som en utilregnelig og farlig psykopat. Er sjalu, dreper folk i hytt og pine. Er ekstremt rasistisk. osv osv osv.

Er du rasjonell tenker, så vil du lett komme til den konklusjonen om at dette må være er en laverestående gud. Det er ikke Einsteins Gud, eksempelvis.

Nei det er da du som er en dårlig tenker… Du har slukt en stor konspirasjonsteori helt rått, fra en kjent konspirasjonsteoretiker og trekker helt absurde bastante konklusjoner. Ikke bare dette, men du klarer ikke argumentere mot det jeg skriver, men må angripe meg som person. Dikte opp stråmenn, altså ting jeg ikke mener eller har uttalt meg om. Det vitner om dårlig tenker.

Nei nei. Ikke noen akademiske kilder her.

Totalt absurd.

Det er ingen tvil om at Helena Blavatsky og Guido von List hadde en viss innflytelse på visse aspekter av nazistisk tankegang, spesielt i form av okkulte og mystiske ideer. Men det er viktig å merke seg at det er en stor forskjell mellom påstanden om at visse aspekter av nazismen var påvirket av okkulte ideer, og påstanden om at nazismen som helhet var «sterkt påvirket av gnostisisme.»

Gnostisisme er en spesifikk religiøs tradisjon som blomstret i de første århundrene av vår tidsregning, og det er et komplekst system av tro som inneholder mange forskjellige elementer. Mens det er mulig at visse aspekter av gnostisk tenkning kan ha blitt plukket opp og brukt av okkulte tenkere som Blavatsky og List, ville det være en overforenkling å si at nazismen som ideologi var «sterkt påvirket av gnostisisme.»

Det er også viktig å påpeke at selv om visse nazistiske ledere kan ha vært interessert i okkulte ideer, var disse ikke nødvendigvis representative for nazismen som helhet. Nazismen var primært en politisk og rasistisk ideologi, ikke en religiøs eller åndelig en.

Det er viktig å være nøye med å skille mellom enkeltpersoners interesser og ideologiens overordnede struktur. Det er også viktig å ikke overforenkle eller overdramatisere innflytelsen av bestemte ideer eller overbevisninger. Nazismen var en kompleks og mangfoldig ideologi, og dens forhold til okkulte og mystiske ideer er et komplisert emne som ikke kan reduseres til enkle sammenhenger.

Det er riktig at «gnostisisme» har flere betydninger, avhengig av kontekst. I en bredere forstand kan gnostisisme referere til en form for dualistisk spiritualisme som er mye eldre enn kristendommen, og som finner uttrykk i mange forskjellige kulturelle og religiøse kontekster. Dette er den forståelsen du ser ut til å henvise til.

Imidlertid er det viktig å forstå at selv om «gnosis» kan oversettes som «kunnskap» eller «innsikt,» og selv om mange gnostiske systemer legger vekt på ideen om en skjult, esoterisk kunnskap som kan frigjøre individet fra den fysiske verden, er dette ikke det samme som å si at alle ideologier som legger vekt på noen form for «frigjørende kunnskap» nødvendigvis er «gnostiske» i noen meningsfull forstand.

Denne påstanden er problematisk av flere grunner.

For det første forutsetter den at vesten «brenner», noe som er en overdrevet pessimistisk og alarmistisk beskrivelse.

For det andre er bruken av begrepet «gnostikere» i denne sammenhengen forvirrende og misvisende. Gnostisisme er en religiøs filosofi fra det første århundre e.Kr., og det er lite hensiktsmessig å bruke dette begrepet for å beskrive moderne politiske eller sosiale fenomener.

For det tredje er påstanden om at unge mennesker blir «groomet» til å tro at de er født i feil kropp en grov forenkling av et komplekst og personlig emne. Det er viktig å anerkjenne at kjønnsdysfori er en reell og seriøs tilstand, anerkjent av det medisinske samfunnet. Det er ikke et resultat av indoktrinering, men en dyp følelse av ubehag med ens egen kjønnsidentitet.

Det er faktisk hovedsakelig jeg som sier dette, men de fleste akademikere på området inkludert Ehrman. De kaller de likhetene med feks. Dionysis osv. som «overflatiske.» Du gikk rett i fella, som du som regel gjør. Nå ser det ut som om du forsøker å ro deg bort ved å minimalisere dine tidligere påstander.

Du trakk frem dette og andre lignende overflatiske likheter som eksempler på at Kristendommen bare er et lappeteppe av andre religioners symboler og meninger. Dette betyr at du mener at disse overflatiske likhetene (som du benektet var overflatiske) er sentrale teologisk, for uten dette «lappeteppet» av likheter finnes ikke kristendommen i følge deg.

Lindsay benekter at han er en konspirasjonsteoretiker, og de som kaller han dette er spinnville galninger. Du velger altså å tro på woke crackpots som angriper alt og alle. Dette sier svært mye om deg.

Det som har skjedd er at (av uplanlagte årsaker) vi i Vesten har malt oss inn i et hjørne hvor vi er utrolig sårbare for utnyttelse. Vi har alle snakket om hvor tøysete konspirasjonsteorier (slik som 911, månelandingen osv.) at når det endelig dukker opp et helt åpent (altså ikke hemmelig) samarbeid og helt åpne trender og utviklinger som er svært ødeleggende nekter mange av oss å se det fordi vi skal være så «flinke» til å «ikke tro på konspirasjonsteorier.» Det er tøvete. Dette er ikke en konspirasjonsteori. Hele poenget mitt med å advare mot å falle for tøvete konspirasjonsteorier slik som 911, flat jord, månelanding osv. er nettopp for at vi ikke skal være blinde når det dukker opp en virkelig fare.

Det er bare i en overgangsfase. Vi må utdanne folk om disse mystiske kultene og sektene som har 3000 år lange røtter som finnes blant oss i dag i forskjellige varianter. Denne strømningen har bare fått lov til å vokse seg så stor fordi vi har latt den få vokse uten intellektuell motstand og opplysning. Det du gjør er å hjelpe dem.

En morsom meme tok det på kornet nylig: merkelig at drag queens ikke har story hour for pensjonister, kun for små barn. Hmmmmm.

Det er helt åpenbart grooming og du bidrar aktivt til å støtte opp om denne groomingen ved å ikke ta det på alvor fordi du synes det er viktigere å «ikke bli stemplet som konspirasjonsteoretiker» eller «ekstremist.» Barna lider for at du skal være politisk korrekt.

Som rammer mindre enn 0.1% av befolkningen. Dette rettferdiggjør IKKE at Bufdir (som er en offentlig etat) putter prideflagg (et ideologisk/politisk/religiøst symbol) i logoen sin.

https://www.facebook.com/bufdir

Det rettferdiggjør IKKE at de aktivt går etter 4-6-åringer for å «fortelle dem om kjønnsidentitet.» Dette er ideologisk grooming i offentlig regi.

Dette foregår i offentlig regi betalt av norske skattebetalere. Det finnes NULL grunn i hele verden til å snakke om 4-6-åringer om kjønnsidentitet annet enn å fortelle at gutter er gutter og at jenter er jenter. Det er overgrep mot barn i offentlig regi. Det er ingen «konspirasjon» fordi det foregår helt åpent rett foran øynene våre. Jeg linket til Bufdir og tok et snapshot av grooming-kampanjen deres.

Det kan de da synse så mye de vil om.

Men det er det overhodet ikke.

Nei. Du har gått i fella.

Nei det gjør jeg ikke.

Det er det. Kristendommen er lappet sammen av alle samtidens og tidligere religioner/mytologier. Hovedelementene som historien er bygget opp av, finner man i andre religioner.

Det er som jeg har skrevet tidligere. Ikke overfladiske likheter. 25. desember, altså julaften, feires som den største kristne høytiden, av de fleste. Den er kuppet fra tidligere religioner. Men en slik dato har ikke så stor betydning for det andre innholdet.

Det er ingen konspirasjonsteoretikere, som hevder de er konspirasjonsteoretikere. De vil alle benekte dette samtidig som de sprer konspirasjonsteorier.

Her er eksempler på konspirasjonsteoretiske påstander han har kommet med og som du sluker rått og ukritisk gjengir:

Fremme av «groomer»-retorikk: Lindsay har hjulpet med å popularisere retorikken som anklager LGBTQ+ mennesker for å fremme pedofili. Dette er et kjent konspirasjonsteoretisk påstand som har blitt avkreftet av PolitiFact og Anti-Defamation League.

Fremme av «hvit folkemord»-teori: Lindsay har også promotert denne teorien, som hevder at det er en bevisst innsats for å erstatte hvite befolkninger i flertalls-hvite samfunn. Historikere har sporet denne teorien tilbake til antisemittiske røtter.

Man trenger ikke tro på noen. Man trenger bare å lese det du skrev i ditt første innlegg, hvor du da beskriver den spinnville og virkelighetsfjerne onde konspirasjonen.

Sier du ikke her at det er en åpen konspirasjon?

Denne påstanden ser ut til å forutsette en viss skjørhet i det vestlige samfunnet som ikke nødvendigvis er støttet av bevis. Det er en form for reduksjonistisk tenkning som ser verden i sort-hvitt, noe som hindrer en mer nyansert forståelse av komplekse samfunnsutfordringer.

For det første, å påstå at Vesten er utrolig sårbar for utnyttelse, og å male et bilde av et samfunn på randen av kollaps, er en forenkling av virkeligheten. Vestlige samfunn, med sine robuste institusjoner, rettssystemer og demokratiske prosesser, har vist en bemerkelsesverdig motstandsdyktighet mot forskjellige former for utnyttelse og destabilisering. Dette er ikke å si at de er immune mot utfordringer, men det tyder på at de har evnen til å håndtere og overvinne disse utfordringene.

For det andre, påstanden om at folk nekter å se ødeleggende trender fordi de ikke vil tro på konspirasjonsteorier, er også problematisk. Dette antyder en falsk dikotomi mellom å ignorere problemer og å tro på konspirasjonsteorier. I realiteten er det fullt mulig å anerkjenne og ta tak i samfunnsproblemer uten å falle for konspirasjonsteorier. Det er faktisk avgjørende å basere politikk og handling på solid forskning og fakta, snarere enn på ubekreftede teorier og spekulasjoner.

Samlet sett, denne påstanden ser ut til å bygge på en forutinntatt pessimisme og en oversimplifisering av samfunnsutfordringer. Dette bidrar til en kultur av frykt og mistillit, i stedet for konstruktiv debatt og problemløsning.

Ideen om at folk «nekter å se» ødeleggende trender fordi de ikke vil tro på konspirasjonsteorier er en forvrengning av realiteten. Det er heller slik at folk krever solid bevis før de aksepterer påstander som kan ha dyptgripende konsekvenser. Vi skal ikke godta konspirasjonsteorier bare fordi vi er redde for å bli lurt; vi skal heller kreve sterke bevis og kritisk undersøke påstandene som blir presentert. Denne tilnærmingen er ikke «tøvete» – den er grunnleggende for et opplyst, demokratisk samfunn.

Jeg: «Det er misvisende.» Du: «Det er bare i en overgangsfase»

Måten du gjør dette på er i så fall svært kontraproduktiv.

Det du skriver oppfattes som totalt meningsløst og uforståelig.

Selv for folk som har store kunnskaper om disse mystiske kultene og sektene.

Jeg kopierte noe av det du skrev, uten å si hvem det var fra, og stort sett alle kom med kommentarer som at det var crackpot osv. Flere stiller spørsmål ved hvorfor jeg bruker tid på å diskutere med deg. Jeg synes nå det er interessant med andre perspektiver, og liker å utfordre meg selv og mine ideer skrev jeg.

Men jeg ønsker å bli klokere på dine og Lindsays ideer, selv om jeg oppfatter dem som crackpot og virkelighetsfjerne. Og er usikker på hva du er redd for og anser som en trussel. Jeg lærer nok etterhvert.

Strømningen av mystiske kulter og sekter som har 3000 år lange røtter og som finnes blant oss i mange ulike varianter? Altså… Du har jo ikke egentlig presentert noe reelt problem. Du har ikke presentert noen løsning. Ved å stille kritiske spørsmålstegn ved, og ved å korrigere feilaktige oppfatninger etc, så gjør jeg muligens deg sterkere dersom du faktisk har en god sak. Da vil jeg «trimme» deg så du blir bedre til å uttrykke hva problemet er og hva løsningen er.

Kanskje også unngå unødvendige og tøvete ting som forvirrer. Men jeg personlig synes det er underholdende, siden vi går igjennom mange ulike temaer som jeg er interessert i. Jeg må også grave dypt i hukommelsen da det er sånn 20 år siden jeg leste enkelte av disse bøkene. Ehrman er det ikke så lenge siden jeg leste.

Det er vel en forståelig bekymring at vi burde være mer bevisste på potensielle skadelige ideologier eller «kult»-liknende grupperinger. Men det er viktig å ikke la våre frykter og antagelser overskygge vår objektivitet og kritiske tenkning. Og det virker det som det gjør hos deg. Du kommer med veldig vage påstander, som du har vansker med å underbygge på noe meningsfullt vis, og jeg er usikker på hvor du vil hen med det du skriver.

Å hevde at disse gruppene har «3000 år lange røtter» er en overdrevet forenkling. Menneskelige ideologier er komplekse og foranderlige, og det er sjelden en direkte, uendret linje av tro eller praksis som strekker seg over så lange tidsperioder. For å gi et eksempel, det å påstå at moderne politiske bevegelser er direkte nedstamninger fra oldtidens mysteriekulturer, ville være en grov overforenkling av både historien og de moderne bevegelsenes mangfoldige og komplekse røtter. Du har et veldig lemfeldig forhold til fakta, og det virker ikke som om det er så viktig å være helt 100% tro mot fakta når det bare er snakk om «en overgangsfase». Det ser ut til at du er villig til å strekke begreper til det ytterste, uten hensyn til hvordan folk vanligvis forstår eller assosierer med disse begrepene. Du refererer til dagens venstreorienterte bevegelser som «gnostiske», og ser ut til å kategorisere alle som er uenige med deg under denne merkelappen.

Er det motsatte av en gnostiker da en katolsk transfob? I denne diskusjonen har du jo argumentert sterkt for at det katolske synet er det eneste rette synet og den sanne kristendom, alt annet er «kjettersk» (religiøs dogmatisme) og har utvist stor frykt for dette med å være tolerante og inkluderende med tanke på transpersoner (noe som er typisk for sterkt religiøse og da særlig katolikker). Hvis Bart Ehrman, skulle analysere din og Lindsays påstander, ville hans kritikk sannsynligvis være like knusende som hans respons til Peter Gandy og Frekes «Jesus Mysteries».

Påstanden om at «denne strømningen har bare fått lov til å vokse seg så stor fordi vi har latt den få vokse uten intellektuell motstand og opplysning» er også problematisk. Faktisk har det vært betydelig intellektuell motstand og opplysning mot mange skadelige ideologier og praksiser gjennom historien. Det er viktig å huske at kunnskap og forståelse er våre kraftigste verktøy i møte med potensielle trusler, og vi bør fortsette å styrke disse verktøyene.

Å hevde at jeg «hjelper» disse gruppene ved å kritisere eller stille spørsmål ved dine påstander, er en ad hominem angrep som unngår den virkelige diskusjonen. Det er nettopp ved å stille spørsmål, ved å kreve bevis og ved å undersøke påstander at vi kan motstå potensiell manipulasjon eller skade.

Denne påstanden, at det er «merkelig» at drag queens leser for barn og ikke for pensjonister, bygger på en misforståelse om formålet med «drag queen story hour». Og et MEME… Hehe. Kristenkonsvativt meme, rettet mot trangsynte illiberale mennesker. Du har for øvrig beveget deg fra en tolerant liberalisme. Liberalismen er inkluderende og tolerant egentlig. Vi argumenterer for at folk skal få være akkurat som de selv ønsker. De skal få bruke narkotika fordi de bestemmer over sin egen kropp. Det er aksept for at folk er forskjellige og har ulike prefferanser. Men å fremme toleranse for folk som er annerledes skrudd sammen? Nei det blir jo for meget. Nå er verden i brann og vi må slukke det med merkelige ideer om at de onde gnostikerne står bak og har gjennomsyrer alle deler av samfunnet og ødelegger vesten…

Disse lesestundene er designet for å gi barn en eksponering for mangfold, åpenhet og aksept for ulikheter. Drag queens, som ofte er overdrevet og fargerike karakterer, engasjerer barn på en måte som voksne kanskje ikke vil reagere på på samme måte. Det er også verdt å merke seg at barn ofte har mindre fastsatte forventninger og fordommer, og derfor er de mer åpne for å akseptere ulike uttrykk.

På den andre siden, pensjonister har allerede dannet sine synspunkter og holdninger gjennom livserfaring. Selv om pensjonister absolutt også kan dra nytte av å bli eksponert for mangfold, er det ikke det samme som å introdusere konsepter om aksept og inkludering til barn som er i ferd med å danne sine verdenssyn.

For å sette det i perspektiv, mange barnas aktiviteter, som for eksempel eventyrstunder eller dukketeater, er ikke like rettet mot voksne. Det er fordi disse aktivitetene er designet med tanke på barns utviklingsnivå og interesser. Det samme gjelder for «drag queen story hour».

Dermed er det ikke «merkelig» at drag queens ikke har lesestunder for pensjonister. Det er bare en tilpasset aktivitet for en spesifikk målgruppe, akkurat som mange andre programmer og aktiviteter.

Nå har du vist at du har en lemfeldig omgang med ord og begreper. Du kalte undervisning som fremmer toleranse for folk som er annerledes med tanke på seksualitet, for homoporno på skolen… Så spurte jeg mer konkret hva det dreide seg om, og da måtte du moderere deg kraftig. Det du skriver er altså missvisende. Du bruker ord for å skape missvisende assosiasjoner, i stedet for å konkret gå inn å forklare hva som er problemed med noe som er ekte. Akkruat som dine forsøk på å tillegge meg meninger jeg ikke har i debatten, og angripe dem fordi det er enklere enn å forholde seg til de faktiske argumentene.

Det er en viktig diskusjon å ha om hvordan og når vi skal innføre barn til konsepter om kjønn og seksualitet, men det er viktig å holde fokus på det faktiske innholdet i det som blir undervist, og å unngå å kaste om seg med sterke uttrykk som «grooming».

Bufdir er en institusjon som jobber for rettigheter, likestilling og ikke-diskriminering. Inkludering av Pride-flagget i deres logo er en uttrykk for aksept og inkludering, ikke nødvendigvis en direkte støtte til en bestemt ideologi. Det er en gest for å signalisere at alle er velkomne og akseptert, uavhengig av seksuell orientering.

Når det gjelder undervisning om kjønnsidentitet til barn, må vi vurdere hva som faktisk blir lært. Å gi barn informasjon om at det er folk som identifiserer seg på forskjellige måter når det gjelder kjønn, er ikke det samme som å oppfordre dem til å endre sin egen kjønnsidentitet. Det er heller å gi dem verktøyene til å forstå og akseptere mangfoldet i verden rundt dem.

Undervisning om disse temaene kan også være viktig for barn som selv opplever kjønnsdysfori, eller som kjenner noen som gjør det. Selv om det er en liten prosentandel av befolkningen, betyr ikke det at deres erfaringer og behov skal ignoreres.

Å kalle dette for «overgrep» er en alvorlig påstand som krever solid bevis. Det er viktig å ikke kaste rundt seg med slike begreper uten å ha konkrete bevis for skade. Basert på den tilgjengelige informasjonen, er det ikke klart at det som Bufdir gjør, kan kvalifiseres som slik.

Det er ingen tvil om at dette er et sensitivt og kontroversielt tema, men det er viktig å holde en faktabasert og respektfull diskusjon rundt det.

Denne påstanden hadde hatt litt mer tyngde hvis du ikke hadde bygget det på opportunistiske svindlere som alle seriøse akademikere, inkludert Ehrman forkaster som tull og tøys.

Har du noensinne faktisk gjort det gode, seriøse, ærlige tenkere gjør, nemlig å søke opp om det finnes noen tolkning av dette i kristendommen?

Raskt søk gir dette:

https://bible.usccb.org/bible/1john/2

«* [2:15] The world: all that is hostile toward God and alienated from him. Love of the world and love of God are thus mutually exclusive; cf. Jas 4:4.»

Med andre ord, ordet «verden» ble brukt i betydning «verdslig.» I norsk språk betyr verdslig «Det som er av verden: det motsatte av hellig og sakral.»

https://snl.no/verdslig

Et enkelt søk på en motforestilling hadde gjort at du hadde forstått at hele «punchen» din hadde gått ut av dette sitatet. Men du gjør ikke grundig arbeid. Du leser pop-svindel ala Da Vinci Koden og The Jesus Mysteries og tror at dette er gospel.

Gjør du samme prosess på 2. Korinterne 4:4 finner du at «denne verdens gud» er en frase som jevnlig brukes til å referer til Satan.

Dette er svak, Lars Jøran. Et bilde er åpenbart ikke det samme som tingen selv. Det har en helt bestemt teologisk betydning og selv om både kristne og jøder har diskutert denne betydningen lenge er det ikke en eneste tradisjon som har tolket «i Guds bilde» til å bety at man ER Gud. Her er et eksempel på en slik (kortfattet) teologisk analyse: Lenke (se ovenfor)

Hvis du bare hadde giddet å være ørlitegranne kritisk til det materialet du har konsumert og gjort et minimum av hjemmelekse ville du ikke falt inn i disse tøvete amatørtabbene.

Du skal få som hjemmelekse å se på hva teologer og kristne lærde sier om betydningen av disse. Det er enkelt. Bare søk på nett på teologiske tolkninger av Bibelsitatene.

https://biblehub.com/commentaries/psalms/82-6.htm

Og hvem har fortalt deg at den originale «gode gammeldagse» kristendommen er «den mest autoritære varianten»? Og hvorfor tar du dette for god fisk? Jeg skal fortelle deg litt om hvordan jeg selv oppdaget at jeg hadde latt meg lure av et overforenklet bilde. De første innblikkene fikk jeg da jeg diskuterte slaveri og fant ut at England helt siden 1000-tallet hadde forbydd slaveri da den kristne William Erobreren tok England. Siden den gang var slaveri forbudt i England og kristendommen var drivkraften bak forbudet mot slaveriet over hele verden.

Samtidig oppdaget jeg at den historien jeg hadde blitt fortalt om «den mørke middelalderen» hadde et par meget viktige hull. Jeg lærte på skolen at romerriket falt i 476 AD, men så finner jeg senere ut at det bare var i vest at Romerriket falt. I øst fortsatte Romerriket som før i nesten 1000 år til med Konstantinopel som hovedstad. Hvorfor er denne delen av Romerriket visket ut av historien de fleste lærer? Kan det ha noe med at det var et kristent rike å gjøre og at det ikke passet inn i propagandaen om «den mørke middelalderen» som var «forårsaket» av kristendommen?

Så lærte jeg om Pax Romana, en periode hvor Romerriket var svært rikt: abort og homofili florerte. Fødselsraten stupte, velferdsstaten eksploderte i størrelse og samfunnet ble svært hedonistisk og kvinner begynte å bli frislupne. Dette var årsaken til at Romerriket kollapset, ikke kristendommen. Tvert i mot var det kristne som reddet Romerriket fra demografisk kollaps fordi de fremhevet ekteskapet og tok avstand fra homofili og abort. Da Vest-riket kollapset var kristne nesten i flertall. Så raskt hadde de vokst og fornyet området demografisk.

Nå begynte jeg å bli mistenksom fordi jeg begynte å se at jeg hadde lært mye historie som viste seg å være propaganda, laget av «moderne» tenkere som hadde en agenda mot kristendommen. Senere, etter å ha studert Gnostisismen, viser det seg at mange av de som har nedsnakket kristendommen er gnostikere.

Så støtte jeg på påstanden om at kristendommen var en viktig komponent i opplysningstiden — i tillegg til det aristoteliske elementet. Universelle rettigheter kommer fra kristendommen («Kat holos» = «universalis» = «av helheten»). Selv i den vitenskapelige metoden har kristendommen satt spor.

Grekerne var overbevist om at verden var logisk ENTYDIG og at man derfor kunne tenke seg logisk til hvordan verdens lover fungerer. De kristne empirikerne var overbevist om at Gud (som er Logos) skapte verden i sitt bilde (logisk) men at han hadde valgmuligheter og at man derfor var nødt til å empirisk undersøke verden for å finne dens logiske oppbygning.

Så jeg har lært meg å være skeptisk til etablert historie. Det finnes folk der ute som er ute etter å fremstille konkurrenter i et dårlig lys, og det er lett å la seg lure.

Det er ikke noe motargument, og påstanden bygger ikke på den boken du omtaler.

Ah. Så det er tolket galt. Og nå går du rundt å finner tolkninger, dvs. forståelser som representerer din forståelse, i et forsøk på å bevise noe?

Bortforklaring. Det står verden.

Og det har samme betydning. Kanoens Jesus distanserer seg fra denne verdenen, akkurat som gnostiske synet skulle tilsi.

Det er det samme om du bruker «verdslig» eller «verdenen».

Ja det som er av denne verdenen…

Du har ikke kommet med noe gyldig motargument. Jeg har vist deg sitater fra bibelen som motsier det du påstår.

I kanonen står det at verden ligger i det onde, og denne verdens Gud omtales. At dette tolkes av «dine» kristne som «Satan» endrer ikke på dette. Bibelen skriver direkte «Denne verdens Gud», og det tolkes til Satan, men Satan er ikke noen Gud. Og om Satan er denne verdens Gud, så er jo denne verdens Gud uansett ond…

Begge de bøkene er interessante og god underholdning. Det er 20 år siden jeg leste dem, så mulig at jeg blander innholdet med ting jeg senere har lest. Imidlertid har ikke du lest boken, så du vet ikke hva som er beskrevet der, og hva som er riktig og ikke riktig. Du klarer ikke selv å argumentere for hva i Jesus Mysteries som er galt. The Jesus mysteries åpner opp for et annet perspektiv, men er ingen fagbok, og kritikken som rettes mot den fra Ehrmann er god, men den kan ikke brukes til å avvise absolutt alt i boken, og i alle fall ikke der denne boken ikke ligger til grunn for argumentet mitt. Ikke er jeg sikker på om du rent faktisk forstår kritikken til Ehrman heller. Måten du skriver på gir meg ingen pekepinn på at du forstår kritikken. Snarere tvert i mot, da du ikke egentlig forstår hvor Ehrman kommer fra og hvorfor han mener det han gjør.

Ja, noe som bekrefter mitt syn åkke som. Denne verdens Gud, beskrives i kanonen som satan, altså det onde. Det blir ikke klarere enn dette.

Saten omtales som en Guddom, og da en guddom av denne verden. Jesus tilhører ikke denne verden, men tilhører en høyere Gud. Ikke denne verdens laverestående Gud, som av kristne forståes/tolkes som «Satan».

Det står ikke bare at vi er en refleksjon av Gud og ser helt like ut som Gud osv. Det står at vi er guder. Flere ganger står dette, og Jesus gjentar det senere at de som skriften først kom til blir kalt guder. Tar du bilde av et menneske, så er det du ser på bildet, et menneske, ikke noe annet. Hvis du tar bilde av Gud, og du ser et menneske… Altså, det fysiske bildet, er et bilde.. Men det er fremdeles et bilde av menneske, på samme måte som at vi er skapt i Guds bilde som et avtrykk av ham, så er vi det samme som ham. Det står at vi er en del av guddommens kropp også, dette er jo Paulus sin spesialitet. Skriften er en samling av tekster skrevet av mange ulike individer, og så er det bare satt sammen til et hele, og selvsagt kryr det av selvmotsigelser gjennom hele teksten. Men du ser tydelige spor av gnostiske tanker i selve kanonen.

Ah. Så du kan ikke forholde deg til det som står der, men må tolke det i hjel. Dvs. bortforklare det som står der ved å se hvordan dagens kristne tolker disse skriftstedene basert på deres forståelse.

Det var mange kristendommer helt i begynnelsen. De trangsynte kristne eliminerte og brant alt annet som ikke passet deres syn, og den krever også en blind lydighet til kirken. Du har gått glipp av mye kirkehistorie om du tror at den katolske kirken historisk sett er som den er i dag. At det er frivillig å melde seg inn osv.

Fra et klassisk liberalistisk standpunkt, som verdsetter individuell frihet og begrenset statlig inngripen, er katolsk kristendom mer autoritær på grunn av flere faktorer og jeg velger å liste opp noen av dem så du får en mer grundig forståelse:

Hierarkisk struktur: Den katolske kirken har en streng hierarkisk struktur, med paven på toppen, etterfulgt av kardinaler, biskoper, prester og til slutt lekfolk. Denne strukturen gir en sentralisert autoritet og kontroll, noe som er strid med liberalistiske idealer om individuell autonomi.

Dogmatiske doktriner: Den katolske kirken har en rekke faste doktriner og trosbekjennelser som medlemmene forventes å følge. Dette kan inkludere alt fra tro på transsubstansiasjon (ideen om at brødet og vinen under eukaristien bokstavelig talt blir Jesu kropp og blod) til synet på abort og prevensjon. Denne dogmatiske tilnærmingen som da manifesteres politisk i strid med liberalistiske prinsipper om myndighetenes rolle i samfunnet. Abortmotstand strider med Ayn Rands syn.

Sakramentene: I katolsk tro er det syv sakramenter, som inkluderer dåp, konfirmasjon, ekteskap og skriftemål. Disse sakramentene er sett på som nødvendige for frelse, og er strengt kontrollert av kirken. Dette kan potensielt begrense individets frihet.

Gnostisk kristendom, derimot, kan sees som mer liberal av flere grunner:

Personlig åndelig kunnskap: Gnostikerne la stor vekt på personlig åndelig kunnskap og erfaring. De så gudommelig kunnskap som noe som kunne oppnås gjennom direkte, personlig opplevelse, snarere enn gjennom autoritative institusjoner eller tekster.

Mangelen på en sentral autoritet: I motsetning til den katolske kirken hadde ikke gnostikerne en sentral autoritet eller hierarki. De var ofte organisert i små, uavhengige grupper, noe som kunne tillate større individuell frihet.

Esoteriske lærdommer: Gnostikerne var kjent for sine esoteriske lærdommer og tolkninger av kristne skrifter. Disse tolkningene tillot ofte større åpenhet for variasjon og individuell tolkning, i motsetning til mer dogmatiske former for kristendom som du er stor fan av.

Det er ingen av oss som er født med absolutt kunnskap om absolutt alt. Og alle har visse «fordommer».

Og hvordan kom du frem til at du hadde latt deg lure av et overforenklet bilde? Var det igjennom diskusjon ved å utfordre andres ideer? Og la deg utfordre?

La meg lese mer:

Det er noen misforståelser og forenklinger i det du nevner som fortjener å bli utdypet.

Slaveri og kristendommen: Det er riktig at mange kristne ledere og samfunn har arbeidet for å avskaffe slaveri. Men det er også viktig å huske at kristendommen, som en kompleks og variert tradisjon, har blitt brukt til å rettferdiggjøre slaveri så vel som til å bekjempe det. Dessuten, selv om William Erobreren kan ha innført lover som begrenset noen former for slaveri, er det ikke korrekt å si at slaveri var «forbudt» i England fra 1000-tallet og fremover. Mange former for ufrihet og tvungen tjeneste fortsatte å eksistere.

«Den mørke middelalderen» og Romerriket: Begrepet «den mørke middelalderen» er et uttrykk som har blitt brukt til å beskrive perioden fra det vestlige Romerrikets fall til omtrent 1000-tallet. Det er sant at denne karakteriseringen har blitt kritisert for å være overdrevet negativ og for å overse viktige aspekter av middelalderens kultur og samfunn. Østromerriket, også kjent som Bysants, er faktisk en viktig del av historien, og det er ikke korrekt å si at det er «visket ut». Mange historikere studerer og underviser om Bysants, og dens innflytelse på historien er anerkjent. Bysants var faktisk et kristent rike, men det har ikke blitt «visket ut» på grunn av en konspirasjon for å fremstille middelalderen som «mørk». Snarere kan eventuelle mangler i fremstillingen av Bysants skyldes pedagogiske valg eller begrensninger i læreplanen.

Hvor lærte du dette?

Pax Romana var en periode på rundt 200 år (fra 27 f.Kr. til 180 e.Kr.) hvor Romerriket opplevde relativ fred og stabilitet. Det var en tid med økonomisk fremgang, infrastrukturell utvikling, kunstneriske og kulturelle blomstringer, samt utvidelse av romersk lov og orden.

Nå til de påstandene du presenterer: Påstanden om at «abort og homofili florerte» under Pax Romana er historisk unøyaktig og misforstått. Mens abort og homoseksuelle handlinger eksisterte i antikkens Roma, var de absolutt ikke så utbredt som det framstilles. For eksempel, abort var farlig og risikabelt gitt datidens medisinske teknologi, og ble hovedsakelig brukt som en siste utvei.

Homoseksualitet, på den annen side, var mer akseptert i det romerske samfunnet enn i mange senere samfunn, men det fulgte også bestemte sosiale regler og normer. Begrepet «homofili» som vi forstår det i dag – en seksuell orientering – eksisterte ikke i antikkens Roma. Seksuelle forhold mellom menn var vanligvis begrenset til visse sosiale kontekster, og det var stor stigma knyttet til å være den «passive» partneren i et slikt forhold.

Angående påstanden om at «fødselsraten stupte, velferdsstaten eksploderte i størrelse og samfunnet ble svært hedonistisk og kvinner begynte å bli frislupne», er det viktig å merke seg at disse er stort sett anakronistiske påstander som prosjekterer moderne begreper og bekymringer tilbake på antikken. Romerriket hadde ikke en «velferdsstat» i moderne forstand, og mens det var perioder med lavere fødselsrater, var dette også knyttet til en rekke faktorer som inkluderer, men ikke er begrenset til, økonomiske forhold, helse og sykdom, krig og konflikt, og så videre.

Kvinnenes rolle i det romerske samfunnet var også mye mer komplisert enn det som er foreslått her. Mens kvinner i noen henseender hadde større frihet enn i mange senere samfunn, var de fremdeles sterkt begrenset av sosiale normer og forventninger. De hadde ingen politisk makt, de var underordnet sine ektemenn i ekteskapet, og de hadde begrenset tilgang til utdanning og eierskap.

Det viktig å huske på at det er mange forskjellige «moderne» tenkere med mange forskjellige synspunkter. Noen kan være kritiske til kristendommen, mens andre kan være støttende. Kritikk av en bestemt religion eller ideologi er ikke det samme som en agenda mot den.

Det er langt mer vanlig å nedsnakke kristendommen blant ateister, agnostikere, og andre religioner enn gnostikere.

Gnostikere tror jo i all hovedsak på bibelen, både det gamle og det nye, og kritiserer ikke så veldig egentlig. Men dette er ikke så relevant egentlig.

Men jeg forstår at du vil forsøke å tilpasse det ditt overordnede narrativ, og jeg kan forstå at det er vanskelig, spesielt når de fleste som kritisierer kristendommen ikke så veldig enkelt kan stemples som gnostikere. Nå har jo du en ekstremt utvidet variant av begrepet da, som nærmest dekker absolutt alt som ikke er i tråd med ditt syn?

Opplysningstiden var en kompleks og variert periode, preget av en rekke ulike filosofiske strømninger og ideer. Mange av disse ideene var i konflikt med de tradisjonelle kristne læresetningene og utfordret dem sterkt, og det har krevd mye fra kirken i deres forsvar av deres egen tro og lære. Opplysningstidens tenkere utfordret ofte autoriteten til kirken og fremmet ideer om religiøs toleranse og sekularisme og de er preget av det, og har kanskje tatt en del til inntekt som de ikke fortjener?

Nei, universelle rettigheter har sine røtter i mange ulike historiske og kulturelle sammenhenger, det har ikke opphav i kristendommen. For eksempel kan vi spore visse ideer om universelle rettigheter tilbake til stoisk filosofi i antikkens Hellas og Romerriket. Stoikerne fremmet ideen om at alle mennesker, uavhengig av deres sosiale status, kjønn eller etnisitet, er del av et felles moralsk fellesskap. De hevdet at alle mennesker har en grunnleggende verdighet som bør respekteres. På samme måte kan vi finne lignende tanker innenfor andre religiøse tradisjoner som buddhismen og hinduismen. For eksempel lærer buddhismen om universell medfølelse og respekt for alle levende vesener, mens hinduistiske skrifter som Upanishadene understreker enheten og gjensidig avhengighet av alle eksistensformer.

Kristendommen som jo er et produkt av sin tid, har tatt opp i seg slike ting som eksisterte på den tiden. Som skrevet tidligere ble ikke kristendommen til i et vakuum, det kristendommen er bygget opp av, er i all hovedsak ideer som allerede eksisterte.

Det gjenspeiler også det faktum at disse rettighetene er dypt forankret i vår felles menneskelige erfaring, og ikke er begrenset til en bestemt religiøs eller filosofisk tradisjon.

For øvrig er Kristendommens læresetninger og praksis noe som har variert sterkt gjennom historien og mellom forskjellige sekter og kirkesamfunn. Mange kristne samfunn har i lange perioder akseptert eller til og med fremmet praksiser som er i strid med ideen om universelle rettigheter, som slaveri, undertrykkelse av kvinner, og forfølgelse av religiøse minoriteter. Katolikkene forfulgte og drepte gnostikere fordi de var vantro, blant annet katharene. Du har kanskje ikke lest den utrolig triste historien om Katharene, men det har nok jeg.

Katarsene er blant de store ofrene i historien. De forkynte en asketisk form for kristendom som opprinnelig stammet fra Østen, og de motsatte seg en dogmatisk, autoritær (tvangsmessig) katolisisme. De ble utryddet ved å bli brent på bålet på store bål. Dette gjenspeiler vel ditt syn på katolikkene som opphavet til universielle rettigheter som de virkelig tok på alvor?

Nei, jeg vil hevde at universelle rettigheter i sin moderne form er et produkt av sekulære humanistiske ideer, heller enn religiøse. Den moderne menneskerettighetsbevegelsen vokste frem i opplysningstiden, en periode hvor mange intellektuelle utfordret religiøs autoritet og fremmet sekulære ideer om menneskeverd og likhet. Det er også i denne perioden hvor klassisk liberalisme ble skapt. Klassisk liberalisme ble til i en tid hvor folk hadde lært seg å tenke langt mer rasjonelt og logisk enn tidligere tider som var preget av irrasjonell religiøs tenkning.

Logos er et begrep hentet fra de gamle stoikerne lenge før kristendommen. Dette er igjen noe som har blitt lagt til i lappeteppet Kristendommen.

I stoisk filosofi er Logos en sentral konseptuell idé og prinsipp. Stoikerne betraktet Logos som den universelle fornuftens guddommelige kraft som styrer hele kosmos og står bak orden og harmoni i verden.

For stoikerne var Logos både en kosmisk og individuell kraft. På det kosmiske nivået representerer Logos den guddommelige fornuften som styrer naturlovene og den naturlige orden i universet. Det er gjennom Logos at alt eksisterer, utvikler seg og er sammenkoblet. Stoikerne så på naturen som et harmonisk system der alt er forutbestemt og styrt av Logos.

På det individuelle nivået mente stoikerne at mennesket også er en del av den guddommelige Logos. De trodde at hver person har en guddommelig gnist inni seg (som da også tilsvarer det gnostisk kristne synet), kjent som «pneuma» eller «ånd», som er en del av den universelle Logos. Ved å leve i samsvar med den guddommelige fornuften, kunne mennesket oppnå indre harmoni og lykke.

Logos var også nært knyttet til etikk i stoisk filosofi. Stoikerne trodde at mennesket kunne leve i tråd med den guddommelige Logos ved å utøve dyder som visdom, rettferdighet, mot og selvbeherskelse. Ved å følge disse dydene og akseptere det som er i samsvar med naturen og Logos, mente stoikerne at mennesket kunne oppnå en tilstand av eudaimonia, som kan oversettes til «velvære» eller «lykke».

Så i sum representerer Logos i stoisk filosofi den universelle fornuften og den guddommelige kraften som styrer kosmos og menneskets indre liv. Stoikerne betraktet det som sentralt for å oppnå harmoni, lykke og etisk livsførsel.

Dette har kristendommen tatt fra stoikerne, og er ikke opphavet til ideen.

Dette er din personlige tolkning basert på det bibelforfatteren skrev angående Logos, og en kobling tilbake til Skapte MENNESKET i sitt bilde. Det står for øvrig ikke noe i bibelen om at Gud skapte VERDEN i sitt bilde. Verden er ikke noe bilde på Gud, da verden ligger i det onde, og denne verdens Gud blir omtalt som ond, og skriftstedet blir tolket til å omhandle Satan av tradisjonelle kristne…

Joda… Så lenge det passet med dogmene til katolisismen så var det sikkert greit, men i opplysningstiden opplevde katolisismen, som den dominerende kristne kraften på den tiden, noen utfordringer i forholdet til vitenskap og opplysningstenkning. Her er noen eksempler på hvordan katolisismen ble ansett for å motarbeide vitenskapen i denne perioden:

Galileo Galilei: En av de mest kjente konfliktene mellom katolisismen og vitenskapen involverte Galileo Galilei. Galileo støttet teorien om at jorden og andre planeter kretset rundt solen (heliocentrisme), som gikk imot den katolske kirkes lære om jorden som universets sentrum. Galileo ble kalt inn for inkvisisjonen og tvunget til å avsverge sin tro på heliocentrismen. Han ble deretter dømt til husarrest og fikk sine verker forbudt.

Index Librorum Prohibitorum: Den katolske kirken hadde en indeks over forbudte bøker (Index Librorum Prohibitorum) som inkluderte en rekke vitenskapelige verk. Mange vitenskapelige ideer og tekster som ble ansett som i strid med katolsk lære, ble forbudt. Dette begrenset spredningen av vitenskapelige ideer og reduserte muligheten for kritisk tenkning.

Sensur og kontroll: Katolisismen praktiserte sensur og kontroll over utdanning og publikasjoner. Kirken hadde kontroll over universiteter og kunne begrense undervisningen og forskningen som ikke passet med katolsk doktrine. Dette begrenset friheten til forskere og intellektuelle til å utforske og formidle nye ideer.

Motstand mot naturvitenskapelige teorier: Katolisismen avviste eller motarbeidet flere vitenskapelige teorier som var i strid med deres teologiske posisjon. Dette inkluderte teorier om evolusjon og opprinnelsen til artene, som ble motsatt av den bokstavelige tolkningen av Bibelen.

Dette er historiske fakta som gjør argumentasjonen din litt vanskeligere. Katolisismen var ingen primus motor bak vitenskapen, snarere tvert i mot var den en bremsekloss pga sin autoritære dogmatisme. Vitenskapen har i all hovedsak blitt båret frem av ikke-kristne, sekulære krefter.

Men så er jo fremdeles det meste av det du påstår her ganske feil, om man ser på historien, og fakta rundt det du nevner sett i lys av de faktaopplysningene jeg har kommet med her.

Det er et helt fundamentalt premiss for liberalismen at verden er god og dermed verdt å engasjere seg i. Alt jeg kan si er at det er sjokkerende an en som påstår å være opplyst ikke vet slike helt elementære ting.

Og i den kanoniske tolkningen av dette betyr dette at en verden tom for Gud ( = verdslig ) er ond. M.a.o. «verden» i denne sammenhengen refererer til tom materialisme, og det er helt riktig å kategorisere dette som ond. Det er viktig å forstå at de som skrev Bibelen ikke brukte ord på samme måte som moderne ordbøker. Det står i Bibelen at en hval er en fisk. Feil, i følge moderne definisjon av en fisk, men riktig i følge antikkens definisjon som «dyr som lever i vannet.» Det er en vanlig nybegynnertabbe å ta ord fra moderne tid og tolke Bibelen ut fra disse.

Jeg prøver å forklare deg at GRUNNEN til at du alltid går på limpinnen og faller disse tingene gang på gang er at du har et holdningsproblem. Du overvurderer egne evner og er for lite kritisk til det du leser. Når du først så har blitt forelsket i noe du har lest blir du kritisk til alt som er uenig med dette. Dette er ikke et IQ-problem men et holdningsproblem. Du kan gjerne kalle det personfokus, men jeg prøver bare å lære deg hvordan du kan bli en bedre tenker.

Groomere som ødelegger barn kaller Lindsay for konspirasjonsteoretikere, og du velger heller å høre på dem enn å bruke litt tid på det materialet Lindsay har drøvtygd for oss.

I motsetning til deg er jeg ikke sjåvinist. Jeg avviser ikke en kilde bare fordi han er kristen, slik du ser ut til å gjøre basert på fordommer. Kristne har jo den fordelen at de kjenner skriften temmelig godt og hvis du skal finne motforestillinger til dine teorier burde deres stilling være et godt sted å begynne.

Nei, du tar helt grunnleggende feil. Det er en utbredt misforståelse å anta at liberalismens fundamentale premiss er at verden er god. Liberalismen, som en politisk og økonomisk ideologi, er faktisk nøytral i forhold til verdens ‘godhet’ eller ‘ondskap’. Den fokuserer heller på prinsipper om frihet, individualitet og likestilling.

Liberalismen tar utgangspunkt i ideen om at individene skal ha frihet til å velge og handle etter eget ønske, så lenge det ikke innskrenker andres frihet. Denne friheten inkluderer retten til å være uenig, å kritisere, å kjempe for forandring, og å søke etter bedre løsninger. Disse rettighetene antyder ikke at verden er «god», men heller at den er foranderlig, og at vi har frihet til å påvirke den.

Engasjement er et viktig aspekt av liberalismen, men det betyr ikke nødvendigvis at man mener at verden er god. Man kan være sterkt engasjert fordi man ser urettferdighet, problemer eller utfordringer som man ønsker å adressere. Liberalismen oppmuntrer til slikt engasjement fordi den anerkjenner at samfunnet kan og bør forbedres gjennom individets frie handlinger.

Din kommentar om at det er «sjokkerende» at en som påstår å være opplyst ikke vet slike «helt elementære ting», er et stråmannsargument. Det antyder at du har misforstått eller feiltolket det grunnleggende premisset for liberalismen. I en opplyst diskusjon er det viktig å forstå og akseptere at det kan være forskjellige tolkninger og synspunkter, og at man kan være uenig uten å være uvitende.

Så for å konkludere, liberalismen er ikke basert på premisset om at verden er god. Den er basert på ideen om individets frihet, og erkjenner at vi har evnen til å forme verden rundt oss gjennom våre handlinger. Det er ikke en påstand om verdens godhet, men om vår mulighet til å påvirke den.

Ja, det er mulig å utføre tolkning på den måten at det som står der får en annen betydning enn det du leser der direkte.

Det er også derfor du har hundre tusenvis av ulike kristne retninger som alle tolker og vektlegger ulike ting.

Jeg forholder meg kun til det som står der, ordrett. Men selvsagt vil man jo måtte, dersom man har et spesifikt syn som på andre steder vil krasje med det man leser, måtte tolke det til å være noe annet enn det som står der. Det står ikke at verden er tom for Gud. Da kunne jo bare Jesus vært her, og vært en del av verdenen, så ville verden vært god. Men han sier at han ikke er av denne verden. Og det åpenbart fordi verden er ond, som det jo står.

Det er også viktig å forstå at tolkning og betydning ikke er synonyme.

Tolkning er en prosess som kan gi forskjellige resultater avhengig av hvem som tolker, og hvilken kontekst tolkningen foregår i.

Din påstand om at en «verden tom for Gud» er ond, representerer en bestemt tolkning. Men det er ikke den eneste tolkningen, og det er ikke nødvendigvis den mest korrekte tolkningen. Mange ville argumentere for at en verden tom for Gud ikke nødvendigvis er ond, men heller nøytral, og at det er menneskets handlinger som bestemmer om verden blir god eller ond.

Det er også viktig å merke seg at det å kategorisere materialisme som «ondt» er en verdivurdering som ikke er universelt akseptert. Materialisme, i en filosofisk kontekst, er troen på at fysiske ting er det eneste som eksisterer, og at alle fenomener kan forklares fysisk. Det er ikke en moralsk posisjon, og det er ikke nødvendigvis «ondt». Det er en måte å forstå verden på, og det kan føre til både gode og dårlige handlinger, avhengig av hvordan det praktiseres.

Det samme kunne jeg ha skrevet til deg. Det du skriver er totalt meningsløst.

Det å være uenig i en diskusjon er ikke nødvendigvis et tegn på et holdningsproblem. I stedet er det et naturlig resultat av forskjellige perspektiver, erfaringer og tolkninger. Jeg er alltid åpen for å lære og forstå nye synspunkter, men det betyr ikke at jeg alltid vil endre mitt syn basert på hva andre mener. Det er viktig å huske at vi alle ser verden gjennom våre egne linser, og det som kan virke som en ‘limpinne’ for en person, kan være et gyldig argument eller perspektiv for en annen.

Takk for at du deler ditt synspunkt og for din bekymring for min tenkning. Jeg anerkjenner at vi alle har våre styrker og svakheter, og jeg er absolutt ikke immun mot dette. Jeg tar til meg kritikken din og vil forsøke å være mer bevisst på hvor jeg plasserer min kritiske sans.

Det er imidlertid viktig å påpeke at det ikke nødvendigvis er et tegn på manglende kritisk tenkning å være uenig med andres synspunkter. Tvert imot, det kan være et tegn på en dypere forståelse og refleksjon over de ulike argumentene som presenteres.

Jeg tror vi alle har en tendens til å favorisere informasjon som bekrefter våre eksisterende overbevisninger – dette er et velkjent fenomen kalt bekreftelsesbias. Det er ikke et unikt problem for meg, men noe vi alle må være oppmerksomme på.

Det er mulig at jeg har gitt inntrykk av å være for ensidig i mine synspunkter, og for det beklager jeg. Jeg vil strebe etter å være mer åpen for andre synspunkter i fremtiden. Men vær også oppmerksom på at det å forsvare et synspunkt ikke nødvendigvis betyr at man er blind for alternative synspunkter. Det kan rett og slett være et uttrykk for at man har vurdert de alternative synspunktene og funnet dem mindre overbevisende.

Til slutt vil jeg si at jeg setter pris på at du prøver å hjelpe meg til å bli en bedre tenker. Jeg tror vi alle kan lære av hverandre, og jeg ser frem til å fortsette disse diskusjonene på en konstruktiv måte.

Onar, jeg må si at jeg sterkt er uenig i din karakterisering av både James Lindsay og situasjonen. Å hevde at det er «groomere som ødelegger barn» som kaller Lindsay for en konspirasjonsteoretiker, er en unyansert og generaliserende påstand. Det finnes mange mennesker, med ulike bakgrunner og synspunkter, som er kritiske til Lindsays arbeid og påstander.

Lindsay har en historie med å spre kontroversielle og polariserende meninger, ofte uten tilstrekkelig bevis for å støtte dem. Dette har ført til at han har blitt kritisert av et bredt spekter av individer og organisasjoner. Kritikken mot ham handler ikke om å undertrykke hans ytringsfrihet, men snarere om å stille spørsmål ved gyldigheten og kvaliteten på hans argumenter.

Det er også verdt å merke seg at anklager om «grooming» i LGBTQ+-samfunnet er et farlig og skadelig narrativ som kan føre til økt diskriminering og marginalisering av uskyldige mennesker. Å bruke denne typen språk for å diskreditere en hel gruppe mennesker er ikke bare usaklig, men også uansvarlig.

Som en sterk forsvarer av ytringsfrihet og individuelle rettigheter, oppfordrer jeg deg til å utvise kritisk tenkning og åpenhet for ulike perspektiver. Å være kritisk til James Lindsay betyr ikke at man støtter grooming eller ødeleggelse av barn; det betyr at man er villig til å stille spørsmål ved påstander og argumenter og vurdere dem på en objektiv måte.

I motsetning til deg er jeg ikke sjåvinist. Jeg avviser ikke en kilde bare fordi han er kristen, slik du ser ut til å gjøre basert på fordommer. Kristne har jo den fordelen at de kjenner skriften temmelig godt og hvis du skal finne motforestillinger til dine teorier burde deres stilling være et godt sted å begynne.

Da italienerne innvandret til USA sent på 1800-tallet ble de møtt med mye rasisme og fordommer. En del av disse fordommene var velfortjente fordi det var råtne epler blant italienerne. Når en italiener gjorde noe kriminelt eller satte italienerne i et dårlig lys tok de GODE italienerne ofte affære og grisebanket de slemme italienerne. Hvorfor? Fordi de dårlige eplene ga ALLE italienerne et dårlig rykte, m.a.o. de dårlige ødela for de gode. Heldigvis lyktes de gode å fotrenge de dårlige og holde god nok kustus innenfor sin egen gruppe til at diskriminering og fordommer etter hvert avtok.

På samme måte er det de gode homofile (og de som går under samme banner) sitt ansvar å drive politiarbeid mot sine onde elementer. På den måten sier de gode homofile klart og tydelig i fra at de ikke aksepterer tvilsomme pervoer og aktivister. Dette har ikke skjedd. I stedet har pervoene og aktivistene fått lov til å kuppe hele pride-bevegelsen mens vanlige homser sitter på sidelinjen og lar det skje. Kanskje er mange av dem ukomfortable med det som skjer men de holder kjeft.

Dette tyder på at de ennå ikke har lært seg å være ansvarlige nok til å takle den friheten åpen deltakelse i samfunnet medfører. Og hvis ikke DE tar ansvar for å rydde opp i groomerne sine må andre utenfor homomiljøet gjøre det. Jeg er enig i at dette ikke er ideelt men dette er de homofiles egen skyld. Så lenge de frivillig seiler under felles flagg har de et ansvar å holde aktivistene og pervoene ute av flokken sine. Klarer de ikke det er det kjipt, men da må andre være voksne i stedet.

Løsningen på problemet er IKKE, som du ser ut til å foretrekke, å være beskyttende overfor kritikk av aktivistene fordi du er så redd for at det skal ramme uskyldige. Det er bare å gi våpen til aktivistene slik at de kan gjøre enda mer skade.

Legg merke til at JEG aldri har snakket om hele LGBTQ+ miljøet. Jeg snakker om pervo-aktivistene i miljøet. De uansvarlige i denne sammenhengen er det store flertallet av helt ordinære homofile som lar tvilsomme aktivister få lov til å kuppe deres gruppe.

Onar Åm Jeg synes egentlig ikke at analogien mellom italienske innvandrere på 1800-tallet og dagens LGBTQ+-samfunn, selv om den er interessant, er helt treffende. Det første som slo meg var «kollektivismen» i mangel av bedre ord, i det du beskrev, så jeg begynner med det.

Kollektiv skyld: Du hevder at det er opp til de «gode» homofile å håndtere de «dårlige» eplene. Selv om det er forståelig at du ønsker å se ansvarlige handlinger fra alle gruppemedlemmer, er det uheldig å tillegge et kollektiv ansvaret for enkeltpersoners handlinger. Det strider mot prinsippet om individuell ansvarlighet, som er en sentral verdi i et rettferdig samfunn.

Så, det er viktig å skille mellom kriminalitet og identitet. I det italienske eksempelet du nevnte, ble de som utførte kriminelle handlinger holdt ansvarlig for sine handlinger, ikke for deres italienske identitet. På samme måte bør de som begår uakseptabel oppførsel innen LGBTQ+ samfunnet holdes ansvarlig for sine handlinger, ikke for deres seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.

Ideen om at det er opp til «de gode homofile» å «drive politiarbeid» mot «onde elementer» i deres fellesskap er problematisk. Det legger en urimelig byrde på LGBTQ+ personer å være ansvarlig for andres handlinger bare på grunn av deres felles seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Vi forventer ikke at alle medlemmer av en etnisk, religiøs eller politisk gruppe skal ta ansvar for de verste handlingene til noen få innen deres gruppe, så hvorfor skulle vi forvente det av LGBTQ+ personer?

Det er for øvrig viktig å anerkjenne at det ALLEREDE er mange innen LGBTQ+ samfunnet som tar avstand fra og aktivt motarbeider skadelige elementer innen deres fellesskap. Det faktum at du kanskje ikke ser dette arbeidet, betyr ikke at det ikke skjer…

Det er viktig å huske på at LGBTQ+-samfunnet, som ethvert samfunn, består av et mangfold av individer med ulike verdier, holdninger og handlinger. Å kritisere en hel gruppe på grunn av handlingene til noen få er ikke bare usaklig, men kan også bidra til usunn generalisering og fordommer.

Bevegelsen har vært og er fortsatt en viktig plattform for å kjempe for rettigheter og aksept for alle, uavhengig av seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Det er urimelig å hevde at «pervo-aktivister» har kuppet denne bevegelsen.

Kritikk er sunt og nødvendig, men det er viktig å skille mellom konstruktiv kritikk og diskriminerende retorikk. Det er fullt mulig å kritisere skadelige handlinger uten å stigmatisere en hel gruppe mennesker.

Jeg reagerte også på din kommentar om at «de gode italienerne» reagerte ved å «grisebanke de slemme italienerne»… Det er viktig å huske på at vold ikke er en effektiv eller etisk måte å håndtere kriminalitet på, og at rettferdighet best oppnås gjennom rettssystemet.

Jeg vil understreke at det å være «beskyttende overfor kritikk av aktivistene» ikke er det samme som å være motstander av rettferdig og konstruktiv kritikk. Det er absolutt rom for meningsforskjeller og debatt innenfor ethvert samfunn, inkludert LGBTQ+ samfunnet. Men når kritikk blir til diskriminering, hets eller trakassering, da har vi gått over en linje som vi alle bør være enige om å opprettholde.

Jeg tror vi begge er enige om at alle medlemmer av samfunnet, uavhengig av seksuell orientering eller kjønnsidentitet, bør holdes ansvarlige for sine handlinger. Men det å stemple en hel gruppe basert på handlingene til noen få, er verken rettferdig eller produktivt. Vi må skille mellom handling og identitet, mellom individ og gruppe, for å kunne ha en rettferdig og konstruktiv dialog.

Jeg har nå bare svart på generelt grunnlag og tatt utgangspunkt i at noen av dem faktisk har gjort noe reelt galt. Men hva vi mennesker oppfatter som rett og galt er jo ikke nødvendigvis noe vi trenger å være enige i, så da synes jeg det er viktig å klargjøre nøyaktig hva som er det spesifikke problemet du henviser til. Det er ikke helt klart. Jeg har aldri vært så interessert i disse tingene og har ikke fordypet meg ned i materien, men jeg tror jeg har en grunnleggende forståelse for hva de vil oppnå basert på det lille jeg har lest.

Du har nevnt «pervo-aktivister», men uten konkret definisjon av hva det innebærer, blir det vanskelig å adressere problemstillingen på en meningsfull måte…

Her er noen spørsmål som du kan få lov til å utdype grundig om du vil, så jeg kan forstå hvorfor du mener at «Vesten er i flammer». Jeg vet du svarer ja på alle spørsmålene. Men jeg er ute etter en grundig utdypning.

Er det enkelte individer eller handlinger innen LGBTQ+ samfunnet du finner problematiske? Er det spesifikke aspekter ved Pride-bevegelsen du er uenig i? Eller er det en mer generell uro rundt samfunnets syn på seksualitet og kjønnsidentitet?

Ved å definere problemet mer presist, kan vi bedre adressere dine bekymringer og bidra til en mer fruktbar dialog. Uten klarhet, risikerer vi å snakke forbi hverandre.

I eksemplet der du refererer til situasjonen der hvor «de gode italienerne» reagerte ved å «grisebanke de slemme italienerne» hadde vel disse italienerne som ble grisebanket begått veldig alvorlige kriminelle handlinger… Og dette sammenlikner du med hva da? Er det alvorlige kriminelle handlinger hos noen individer innen LGBTQ+-samfunnet du refererer til? Eller er det kanskje noen former for aktivisme eller uttrykk for identitet du mener er sammenlignbart med alvorlig kriminalitet? For å klargjøre, det er viktig å huske på at identitetsuttrykk eller politisk aktivisme ikke kan, og bør ikke, sammenlignes med kriminelle handlinger.

Hvis det er spesifikke handlinger du mener er problematiske, er det avgjørende at disse blir klart definert. Uten en slik definisjon er det vanskelig å forstå nøyaktig hva du mener. Å klargjøre dette ville bidra til en mer nyansert og konstruktiv samtale.

Jeg vil også gjerne understreke at det er uansvarlig å plassere byrden av å håndtere «dårlige epler» på et helt samfunn. I ethvert samfunn vil det være individer som handler på måter som ikke representerer flertallet. Det er ikke rettferdig, og heller ikke effektivt, å forvente at alle medlemmer av et gitt samfunn skal være ansvarlige for handlingene til et fåtall. Det er ikke god liberalisme. Det strider i mot liberalistiske prinsipper jeg tror på. Disse prinsippene inkluderer individuell frihet, rettsikkerhet og likhet for loven. Enkeltindivider bør holdes ansvarlige for sine handlinger, men det er rettssystemets rolle å håndheve dette, ikke en hel gruppes. Å kaste skyld på et helt samfunn for handlingene til noen få er en form for kollektiv straff, noe som er i strid med disse prinsippene. Hvis vi følger denne logikken, vil vi til slutt bare skape mer splittelse og fiendtlighet, noe som ikke tjener noen av oss. I stedet bør vi jobbe for å fremme forståelse, respekt og likestilling for alle, uavhengig av hvem de er.

Hvis det er kriminelle handlinger som foregår, bør disse tas hånd om av lovhåndhevelse og rettssystemet, ikke av samfunnet generelt. Og hvis det er handlinger eller holdninger du mener er skadelige eller problematiske, er det viktig å adressere disse spesifikt, snarere enn å bruke dem som en pensel for å male et helt samfunn.

Det er også avgjørende å huske på at menneskerettighetene, inkludert retten til frihet til å uttrykke sin egen identitet, er universelle og uavhengige av om noen er enig med dem eller ikke. Uenighet med en persons identitet eller livsstil er ikke en gyldig grunn til å nekte dem deres grunnleggende rettigheter.

PolitiFact and ADL? Dette er jo ultra-venstreradikale aktivistorganisasjoner. Hva i alle dager har skjedd med deg, Lars Jøran. Du faller pladask for venstreradikal propaganda hver gang. Jeg skjønner det ikke.

Jeg som faktisk har hørt hva Lindsay har sagt og som har sett dokumentasjonen både han og andre har lagt frem vet to ting:

1) Han sier IKKE at «LGBTQ+ mennesker» fremmer pedofili. Han sier at woke aktivister aktivt forsøker å *ideologisk indoktrinere* (via groomer-taktikk) små barn.

2) Det er massevis av dokumentasjon overalt på at dette foregår i stor stil. Lindsay dokumenterer at Queer-teoretikere (altså de som publiserer «akademiske» artikler og har doktorgrader osv.) skriver at dette er en bevisst taktikk. Queer-teoretikere sammenligner seg positivt med virus.

«Fremme av «hvit folkemord»-teori: Lindsay har også promotert denne teorien, som hevder at det er en bevisst innsats for å erstatte hvite befolkninger i flertalls-hvite samfunn. Historikere har sporet denne teorien tilbake til antisemittiske røtter.»

At det foregår en befolkningsutskiftning av den urbefolkningen i Europa er et faktum som alle kan observere. I 1960 var 97+% av Londons befolkning engelsk. I dag er den mindre enn 37%.

https://en.wikipedia.org/wiki/Ethnic_groups_in_London

Denne trenden finner du over hele Europa. Malmø, Brussels, Paris. You name it. Det er simpelthen et historisk faktum at befolkningen skiftes ut. Skjer det bevisst? Det er et helt annet spørsmål. FN snakker åpent om «erstatningsmigrasjon.» Det vi med sikkerhet kan si er at dersom dette IKKE var en ønsket utvikling av eliten ville den blitt stoppet for lenge siden. Det kan altså godt hende at de ikke bevisst forsøker å erstatte urbefolkningen i Europa men det er ingen tvil om at de hater dem og ikke løfter en finger for å beskytte dem mot erstatningsinnvandring.

De samme menneskene som kaller dette en konspirasjonsteori er svært opptatt av hvor fælt urbefolkninger som kom i mindretall ble behandlet av det styrende flertallet.

«Historikere har sporet denne teorien tilbake til antisemittiske røtter.»

Og jeg kan garantere deg at disse «historikerne» er ultra-radikale Marxister som også feilaktig kaller Hitler for «høyreekstrem» selv om han var sosialist. Er det ikke påfallende hvordan du faller pladask for venstreradikale narrativer hver eneste gang?

«Sier du ikke her at det er en åpen konspirasjon?»

Konspirasjoner er per definisjon ikke åpne. De er per definisjon hemmelige og skjulte.

«Denne påstanden ser ut til å forutsette en viss skjørhet i det vestlige samfunnet som ikke nødvendigvis er støttet av bevis. Det er en form for reduksjonistisk tenkning som ser verden i sort-hvitt, noe som hindrer en mer nyansert forståelse av komplekse samfunnsutfordringer.»

Det er ingenting nyansert med at Vesten er under angrep og at frihet og vestlige verdier forsvinner raskt dag for dag.

«Vestlige samfunn, med sine robuste institusjoner, rettssystemer og demokratiske prosesser, har vist en bemerkelsesverdig motstandsdyktighet mot forskjellige former for utnyttelse og destabilisering.»

Hovmod står for fall, og du er hovmodig og arrogant. Du tror at vi kan pisse i brønnen så mye vi orker fordi Vesten er så robust. Dette er samme type dårskap som i historien om hvordan Balder ble drept. I historien blir Balder (nesten) gjort udødelig fordi Odin hadde en drøm om at han kom til å dø. Siden han var udødelig begynte folk å bruke han som blink for moro skyld. Helt til han ble drept.

At en institusjon er sterk betyr ikke at den ikke kan ødelegges og at den ikke trenger beskyttelse.

«Samlet sett, denne påstanden ser ut til å bygge på en forutinntatt pessimisme og en oversimplifisering av samfunnsutfordringer. Dette bidrar til en kultur av frykt og mistillit, i stedet for konstruktiv debatt og problemløsning.»

Vi har all grunn til å være pessimistisk, særlig siden samfunnet vårt er full av arrogante dårer som bidrar til problemet.

«Jeg: «Det er misvisende.» Du: «Det er bare i en overgangsfase»»

Ja, vi må få ut dette budskapet så raskt som mulig slik at vi kan redde Vesten fra kollaps. Derfor er det viktig at arrogante dårer ikke står i veien og saboterer for de som forsøker å bidra.

Han anklager ikke direkte LGBTQ+ samfunnet for å fremme pedofili, men anklagene om grooming impliserer en ubegrunnet og stigmatiserende forbindelse mellom LGBTQ+ samfunnet og uakseptable, kriminelle handlinger. Uttrykket grooming som du og Lindsay bruker er en manipulativ prosess hvor en person med onde hensikter bygger en emosjonell tilknytning til et barn for å senere utnytte det seksuelt. Så når han assosierer LGBTQ+ samfunnet med grooming, trekker han indirekte en linje mellom dem og seksuell utnyttelse av barn, noe som er en ekstremt alvorlig og ulovlig handling.

Ved å assosiere disse gruppene med en avskyelig praksis som grooming, bidrar du og Lindsay til å spre en usaklig og skadelig stereotyp. Dette kan skape et fiendebilde og fremmedgjøring av mennesker som identifiserer seg med disse gruppene, og det kan undergrave deres rettigheter, verdighet og sikkerhet i samfunnet. Du og Lindsay knytter disse ugyldige stereotypiene til et samfunn som allerede kjemper mot fordommer og misforståelser.

Ved å stigmatisere og demonisere en hel gruppe basert på feilaktige påstander eller misforståelser, kan det oppstå et klima av frykt, hat og intoleranse, som i noen tilfeller kan føre til voldelige handlinger mot medlemmer av den stigmatiserte gruppen. Den usaklige retorikken du og Lindsay holder på med der dere forvrenger ord og begreper samtidig som dere stigmatiserer og generaliserer en gruppe mennesker, er altså noe som potensielt sett kan utsette folk for en stor fare for deres liv og helse dersom dere faktisk blir tatt seriøst av folk bruker vold som politisk virkemiddel for å oppnå resultater. Jeg er temmelig sikker på at dersom mange nok tror på dere, og tar det dere hevder for god fisk, ville det ha ført til en markant økning i hatkriminalitet i form av vold mot disse utsatte gruppene: mot både «woke aktivister» og LGBTQ+ samfunnet generelt.

Ettersom du har valgt å beskrive gnostikerne som utøvere av «intellektuell satanisme» i en strengt filosofisk og religiøs kontekst, kan handlingene dine og Lindsays også beskrives som «intellektuell ondsinnethet» som stigmatiserer en marginalisert gruppe. Dette minner om det Hitler gjorde med jødene, en mindre, stigmatisert og sårbar gruppe som han beskrev og generaliserte på lignende måter: Attributter av negative egenskaper og onde hensikter. Her henter jeg frem et element du selv introduserte tidligere, i ditt forsøk på å koble gnostikerne til nazistene, etter å ha assosiert LGBTQ+ miljøet med gnostikerne. Det er avgjørende å anerkjenne at språk og retorikk bærer makt, og når disse brukes for å oppmuntre til fordommer og hat, kan utfallet være alvorlig og skadelig.

Historien har vist oss eksempler på hvordan stereotypier og negativ fremstilling av visse grupper har ført til diskriminering, forfølgelse og til og vold. Det er derfor viktig å motvirke denne type stigmatisering og fordommer, og jobbe for å skape et samfunn som verdsetter mangfold, respekt og inkludering. Ved å knytte disse gruppene sammen og assosiere dem med grooming, bidrar du og Lindsay til å spre en farlig stereotypi og stigmatisering som kan ha alvorlige konsekvenser for enkeltpersoner og samfunnet generelt. Det å velge å ikke gjøre dette. Ikke ta del i den onarsisistiske kulten bestående av høyreekstreme konspirasjonsteoretikere som blindt og ukritisk har slukt alt den meget kontroversielle (på begge sider av det politiske spekteret) James Lindsay, er ikke det samme som å «falle for venstreradikal propaganda, hver gang». Det er faktisk mitt syn som er mest i tråd med et liberalistisk syn. Liberalister er i all hovedsak liberale, tolerante ovenfor forskjeller og mangfold. Du og de som måtte være enige med deg, er svært konservative. Du må huske på at liberalismen i utgangspunktet var en motreaksjon på konservatisme. Liberalisme er altså ikke primært å motsette seg venstreorienterte retninger, og da venstreorientertes liberale synspunkter. Vi motsetter oss de økonomiske og formynderske delene av venstreorienterte retninger, ikke deres liberale syn på mangfold og inkludering. Det er gode verdier som kan deles av både liberalister og venstreorienterte.

Du hevder at det er «massevis av dokumentasjon overalt» som viser at denne indoktrineringen foregår, men det er faktisk avgjørende å skille mellom ideologisk indoktrinering og opplysende pedagogikk. Innvendingen ligger i dine implikasjoner om at det å lære barn om LGBTQ+ spørsmål er en form for grooming… Som for øvrig i strid med det generelle akademiske synet, som anser kunnskap og forståelse for mangfold, inklusiv seksuell og kjønnsidentitet, som en nødvendig del av en helhetlig utdanning. Å redusere queer-teori til en taktikk for grooming er feilaktig og farlig som påpekt ovenfor. Grooming refererer vanligvis til som nevnt ovenfor (og det vet du helt sikkert fra før av?) manipulerende atferd som tar sikte på å bygge tillit hos et potensielt offer, ofte med hensikt å utnytte dem seksuelt eller på annen måte skade dem. Å påstå at queer-teori er en form for grooming er en grov generalisering og kriminalisering av både et akademisk felt og de menneskene som studerer det. Det er en forvrengning og misbruk av begrepet grooming.

Barn bør IKKE utsettes for ideologisk indoktrinering. Queer-teoretikerne sier klart og tydelig hva som er deres motivasjon med denne type aktivitet: å knuse og ødelegge normal kjønnsidentitet hos barn slik at de blir destabiliserte, mentalt syke og ulykkelige slik at de dermed kan bli gode fotsoldater mot patriarkiet. Og du er med på å støtte opp om dette.

Nei, formålet er å underholde og fremme aksept og inkludering. Målet er å skape en positiv og mangfoldig atmosfære der barn kan lære om forskjellene mellom mennesker på en leken og engasjerende måte. Hensikten er ikke å «ødelegge normal kjønnsidentitet», men heller å fremme forståelse og respekt for ulike former for uttrykk og identiteter. Årsaken til at Lindsay hevder og skriver mye om dette, på det viset han gjør, er nok at han kan tjene penger på å si noe kristenkonservative liker å høre og er villige til å betale godt for.

Han vet hva kristenkonservative aksepterer når det kommer til seksualitet og spiller på det. Det er jo også derfor han blander det med gnostisisme som er fremstår som veldig skummelt for kristenkonservative ettersom man kan snakke om gnostisisme som en dyrkelse av satan osv.

Han henvender seg mot høyresiden i USA, den kristenkonservative bevegelsen der. Dette tjener han seg rik på. Folk betaler store summer for å høre han snakke. De kjøper hans bøker. Med den konsekvens at han skaper hat mot disse gruppene, og utsetter dem for en stor belastning. Det å gå etter svake, minoriteter, det er feigt.

Dette er noe liberalister bør holde seg unna. Man kan kritisere metoder og sånt, dersom det er kritikkverdige forhold. Men du bruker jo retorikk som er ment å skremme kristenkonservative.

Det som skjer nå i dag har skjedd mange ganger opp gjennom tidene og er en del av en okkult bevegelse som kalles gnostisisme. Dette er essensielt en intellektuell form for satanisme. Gjennom historien har de forsøkt å infiltrere samfunnsinstitusjoner, inkludert kirken. I sin moderne inkarnasjon har den vokst frem gjennom tenkere som Rousseau, Hegel, Marx, og i senere tid Frankfurt-skolen. Queer-ideologi er ikke noe annet enn den siste utveksten i denne kulten. I likhet med tidligere tider kupper denne eksisterende bevegelser og institusjoner.

Queer har kuppet pride, som en gjerne kan si startet som en ærlig motreaksjon til tyrannisk opprettholdelse av normalitet i samfunnet. Queer-teoretikere sier nå rett ut at de er motstandere av homofili fordi dette er en stabil seksual-identitet, og en hver stabilitet vil støtte opp om normalitet og de eksisterende patriarkalske maktstrukturene. Queer-bevegelsens eksplisitte mål er å destabilisere unge, helst så unge som mulig slik at de skal bli psykisk ustabile. Hvorfor? Som Herbert Marcuse sa: kapitalismen gjør folk for lykkelige og derfor vet de ikke at de «egentlig» har det fælt. De må vekkes opp slik at de kan bli ulykkelige og dermed bli gode fotsoldater for revolusjonen. Homofile bidrar ikke til dette fordi de er for mentalt stabile.

Det utrolig vanskelig med dette er at det er så lett for folk å angripe feil fiende. Gnostikere bruker kynisk hvem og hva som helst som våpen for å oppnå sine forkvaklede mål om å bli Gud. De har kuppet kirken, media, akademia, finansinstitusjoner og altså homobevegelsen. Stakkars Freia gjør ikke disse tingene fordi de har lyst men fordi de utsettes for utpressing. For at internasjonale fond (Blackrock) skal investere i dem er de nødt til å ha høy nok ESG score. Neste gang du ser en reklame med dramatisk overrepresentasjon av en «marginalisert» gruppe så husk at du ser et offer for utpressing. Det er ikke Freia som bør boikottes, men Blackrock og alle de store maktinstitusjonene som brukes til å undergrave demokratiet.

Hvorfor bruker du begrepet gnostisisme?

Jeg har lest veldig mye om gnostisisme, da jeg har studert gamle religioner og livssyn i stor detalj. Men jeg forstår ikke din bruk av begrepet gnostisisme i denne sammenhengen.

Å påstå at queer-ideologi er en del av en okkult bevegelse som kalles gnostisisme og at det er en intellektuell form for satanisme er en påstand som ikke er støttet av historiske eller faglige bevis. Å påstå at queer-bevegelsen har som eksplisitt mål å destabilisere unge og gjøre dem psykisk ustabile, og at de er motstandere av homofili, mangler også støtte fra relevant forskning eller empiri.

Påstanden om at gnostikere har kuppet samfunnsinstitusjoner, inkludert kirken, media, akademia, finansinstitusjoner og homobevegelsen, uten å gi konkret og empirisk bevis for denne påstanden, kan ikke anses som gyldig eller faglig fundert.

Til slutt hevder du at selskaper som Blackrock bruker utpressing for å påvirke markedsføringen til selskaper som Freia, men dette argumentet mangler bevis.

Samlet sett er teksten basert på generaliseringer, manglende empirisk støtte og en konspirasjonsteori som ikke er støttet av historiske fakta eller vitenskapelig forskning.

Som en som har lest utrolig mye religionshistorie, så kan jeg beskrive gnostisisme som en religiøs og filosofisk bevegelse som oppstod i antikken og som var særlig utbredt i det første århundret e.Kr. Gnostisisme er ikke en okkult bevegelse som søker å oppnå makt eller kontroll over samfunnsinstitusjoner, slik du hevder ovenfor. Tvert imot er gnostisisme en åndelig bevegelse som fokuserer på åndelig innsikt, kunnskap og oppvåkning.

Gnostikere tror at mennesker har en gnist av guddommelig innsikt og kunnskap som kan vekkes gjennom personlig erfaring og opplysning. De mener også at universet er et sted der det eksisterer dualiteter, og at mennesker er fanget i et materielt univers som er underlagt det onde.

I motsetning til påstanden i teksten, så er gnostisisme ikke essensielt en intellektuell form for satanisme, og det finnes ingen bevis som knytter gnostikere til en okkult bevegelse som søker å ødelegge samfunnsinstitusjoner eller infiltrere kirken.

Gnostisisme er en kompleks og mangfoldig bevegelse som har hatt innflytelse på en rekke religiøse og filosofiske tradisjoner, inkludert kristendommen og islam. Det er viktig å unngå stereotype og feilaktige påstander om gnostisisme eller andre religiøse eller åndelige bevegelser, og heller undersøke dem grundig og objektivt basert på faglige kilder og empiri.

Som en som har lest veldig mye religionshistorie kan jeg også si at påstanden om at queer-ideologi er en utvekst av gnostisisme er feilaktig og mangler empirisk støtte. Queer-bevegelsen handler primært om likestilling og aksept av alle mennesker uavhengig av deres seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, og har ikke noen tilknytning til gnostisisme eller okkulte bevegelser.

Det er viktig å være kritisk og grundig når vi diskuterer religiøse og filosofiske bevegelser, og ikke spre feilaktige påstander eller konspirasjonsteorier. ….

Beklager, men å ha lest et par sider på Wikipedia gjør deg ikke til en «utrolig belest» religionshistoriker.

Alt du gulpet opp i tilsvaret ditt er gjennomsnittlig kvasi-kunnskap som ChatGPT kunne gjort bedre.

Dersom du virkelig hadde vært kunnskapsrik sånn på ordentlig hadde du visst at gnostisisme er et begrep som brukes på flere forskjellige måter, inkludert som referanse til en helt bestemt kjettersk kristen sekt som var populær kort tid etter Jesu død. I mer generell bruk brukes ordet om strømningen og de generelle ideene om absolutt sikker hemmelig viten om at man egentlig er Gud.

Hvilken innsikt da? Hvilken oppvåkning? Hvilken kunnskap? Jo, den hemmelige kunnskapen om at en er Gud fanget i en kropp. Essensen i gnostisismen er at eksistensen er OND, et fengsel som en ond skaper («demiurge») har laget for oss, og oppvåkningen er å innse at verden er ond og at vi lever i et fengsel. Det er derfor slangen i Edens hage er helten i gnostisisme. Slangen forteller Adam og Eva at de slett ikke befinner seg i paradis men i et fengsel og han hjelper dem til å «våkne opp» til denne «åndelige innsikten.»

Det rare er at du skriver disse ordene uten å forståå dem. Hva tror du «fanget i et materielt univers som er underlagt det onde» betyr? Og når queer-bevegelsen snakker om å være «fanget i feil kropp», Karl Marx snakker om oppvkning til at vi er «fanget i et kapitalistisk system» og Frankfurtskolen snakker om at vi er «fanget i et patriarki,» hva tror du mener da?

I gnostisisme er skaperen («demiurge») ond og virkeligheten han har skapt er et fengsel. Hvis ikke dette er en intellektuell form for satanisme, hva i alle dager tror du at satanisme er for noe da?

Så da du leste religionshistorie så voldsomt fikk du ikke med deg noenting om det der greiene med kanonisering av 4 evangelier i kirkemøtet i Nikea i 325 fordi det florerte med falske gnostiske evangelier som holdt på å kuppe hele kristendommen? Du fikk ikke med deg at man forsøkte å oppspore og brenne alle de gnostiske evangeliene men at noen få overlevde, feks. skriftene i Nag Hammadi?

Finnes det noen beviser på «the long march through the institutions»? Finnes det noen beviser på at Frankfurtskolen og dens utvekst Woke-bevegelsen («Woke» = oppvåkning forresten) har lykkes i å ta over store deler av Vestens institusjoner?

I 2016 beskrev et Queer-paper sin egen bevegelse positivt som et virus eller en kreft og konservativismen som immunforsvaret. Dersom du leser Gayle Rubin sitt

for Queer-bevegelsen vil du se at hun definerer queer som motstand mot alt som er normalt. Med andre ord, det politiske uttalte målet til queer-bevegelsen er å knuse og ødelegge alt som er normalt. Dette dreier seg absolutt absolutt IKKE om likestilling.

100% enig. Du kan begynne med deg selv. Du har demonstrert at du vet svært lite om dette temaet samtidig som at du har sterke meninger om det basert på noen Wikipedia-artikler du har skumlest.

Du vet ikke hvor mye jeg har lest, så spar deg. 😉

Det er riktig at begrepet «gnostisisme» kan brukes på flere forskjellige måter og at det finnes ulike tolkninger av denne religiøse og filosofiske bevegelsen. Det er imidlertid viktig å merke seg at en grundig og nyansert forståelse av gnostisisme er basert på faglige kilder og historiske bevis, og ikke på stereotype eller forenklede påstander.

Det ikke korrekt å hevde at gnostisisme generelt handler om en «absolutt sikker hemmelig viten om at man egentlig er Gud.» Gnostisisme fokuserer på åndelig innsikt og oppvåkning, og gnostikere tror at mennesker har en gnist av guddommelig innsikt og kunnskap.

Gnostikere søker å forstå og oppleve den guddommelige gnisten i seg selv og verden rundt dem, men dette innebærer ikke nødvendigvis en tro på at de er Gud. Det er viktig å være kritisk og grundig når man vurderer påstander om okkulte bevegelser, konspirasjonsteorier og deres påståtte innflytelse på samfunnet. I dette tilfellet er det flere problematiske påstander som bør adresseres.

Å hevde at gnostisisme er en okkult bevegelse som er essensielt en intellektuell form for satanisme, er en feilaktig og stereotyp fremstilling. Gnostisisme er en åndelig bevegelse som fokuserer på åndelig innsikt og oppvåkning, og det finnes ingen bevis som knytter gnostikere til en okkult bevegelse som søker å ødelegge samfunnsinstitusjoner eller infiltrere kirken.

Å koble gnostisisme til tenkere som Rousseau, Hegel, Marx og Frankfurt-skolen er en misforstått og uhistorisk kobling. Disse tenkerne og deres filosofiske retninger kan ikke reduseres til en enkel gnostisk opprinnelse, og de er heller ikke en del av noen okkult bevegelse.

Queer-teori og queer-ideologi er ikke en «siste utvekst» av en gnostisk kult. Queer-bevegelsen handler primært om likestilling og aksept av alle mennesker uavhengig av deres seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Å hevde at queer-teoretikere er motstandere av homofili fordi det er en stabil seksuell identitet, er en feilaktig og usann påstand som ikke reflekterer queer-teoriens mål og hensikter.

Å antyde at queer-bevegelsens mål er å destabilisere unge mennesker psykisk, er også en feilaktig og ubegrunnet påstand. Queer-bevegelsen arbeider for å skape inkluderende og trygge miljøer for alle, uavhengig av deres seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller andre personlige egenskaper.

Å hevde at gnostikere har kuppet ulike institusjoner, inkludert kirken, media, akademia og finansinstitusjoner, er en konspirasjonsteori som ikke har empirisk støtte. Slike påstander kan bidra til å spre frykt og mistillit i samfunnet uten grunnlag i fakta.

Å kalle reklame med representasjon av marginaliserte grupper for «offer for utpressing» er en usaklig og unyansert påstand. Reklame med representasjon av ulike grupper kan være en del av markedsføringsstrategier og et ønske om å vise mangfold og inkludering.

Hvordan mener du at dette du skriver her har noe med alt det andre å gjøre rundt seksualitet, infiltrasjon av kirken osv osv?

Du skrev:

Det betyr at de trodde at skaperguden i det gamle testamentet, var en ond gud som hadde skapt denne verdenen.

Jahve, eller Jehova som Gud også blir kalt, er Demiurgen, en ond laverestående sjalu gud, som viser sin brutalitet igjennom store deler av det gamle testamentet.

Som kristne og jøder trodde de på det gamle testamentet og det nye testamentet, de bare oppfattet skaperguden som en ond laverestående guddom, og at det var en enda høyere guddom som het Sophia (Ain Soph), Visdommen, som da var en mye høyerestående gud.

Men dette har jo intet med dagens queerbevegelser og annet å gjøre!

Dette har ingen ting med saken å gjøre overhodet. Du trekker paralleller fordi du assosierer ymse ord og begreper, men de har ikke noe med hverandre å gjøre. Gnostikerne som hadde det synet du formidler her, hadde ikke noen forestillinger om «fanget i FEIL kropp».

Du ser likheter i synet til enkelte gnostikere et par tusen år siden, fordi hadde et religiøst syn om at vi ALLE var guddommer fanget i fysiske kropper (som kan føle smerte og alt dette), men det er noe annet helt utenfor det du skriver om… Har intet med saken å gjøre. Det er bare en assosiasjon, og du kan ikke kalle transseksuelle eller de som arbeider for transeksuelles rettigheter etc, for gnostikere fordi du assosierer og ser likheter i måten de ordlegger seg på.

Fanget i feil kropp…. For gnostikerne var det ikke snakk om å være fanget i en feil kropp, men å være fanget i en kropp. Det var ikke noen riktig eller feil kropp for gnostikerne, og ALLE var/er fanget i en kropp, og har denne guddommelige naturen. Når man dør så frigjøres sjelen og stiger til himmelen og løsrives fra de jordiske kroppene… Som om det har veldig mye med dagens «fanget i feil» kropp når det kommer til transseksualitet å gjøre…..

Ja, så da må det være gnostisisme, fordi du har funnet ordet «fanget»? Hvis nå Rødt får makten, og vi befinner oss i et kommunistisk helvete etter en stund, og en liberalist uttrykker at «vi er fanget i et kommunistisk helvete», er da liberalisten automatisk gnostiker? Basert på din logikk ovenfor, så må vedkommende nødvendigvis være det?

Jeg tror at du ikke kan omtale alle som sier de er fanget i ett eller annet for gnostikere….

Jeg vet at for en del år tilbake diskuterte du liberalisme på nett og hver gang du stod fast i en debatt (hvilket var SVÆRT ofte) kom til lib forum for å fasiten. En helt ærig sak men du presenterte deg ikke akkurat som en selvstendig tenker, men en som papegøyer det andre sier.

Jeg husker også at hver gang du hørte en nyhet elller så noe på nett som du ikke hadde ‘fasiten’ til falt du pladask for den ene propagandaen etter den ene. Din evne til å falle for svada var så pålitelig at en kunne stille klokka etter den. Det KAN hende at du har blitt en intellektuell kjempe siden den gangen men alt jeg ser du har skrevet om gnostisisme er eksakt den type svada som du falt så lett for før.

Ja gnostisisme fokuserer på åndelig innsikt — innsikt at man egentlig er Gud fanget i en materiell verden.

Ja det handler om oppvåkning (‘woke’) — oppvåkning til at man lever i en ond verden laget av en ond skaper/kapitaleier (‘demiurge’).

Jeg stoler langt mer på dyktige fagfolk som har dedikert tusenvis av timer til å studere dette enn en fyr som gulper opp ting fra Wikipedia og ChatGPT og kaller det kunnskap.

Det er nå dette de sier selv da.

legg merke til at ordet ‘marginalisert’ er et gnostisk begrep. De sier ikke «marginale» grupper hvilket er nøytralt og simpelthen betyr at man avviker betydelig fra normalen, dvs. at man befinner seg på marginen. ‘Marginalisert’ betyr at NOEN (dvs. den onde patriarkalske skaperen av vår verden) har *ekskludert* en gruppe mennesker og satt dem i fengsel utenfor normalsamfunnet ute i marginene. Hver gang du bruker begrepet «marginalisert» bidrar du til å spre gnostiske ideer.

Du bruker helt ukritisk gnostiske begreper som «marginalisert» og sprer rosenrøde propaganda-snakkepunkter. De har i hvert fall lykkes med å kolonisere hjernen din, trolig uten at du er klar over det en gang.

Kan du tenke deg en annen kjent figur i Bibelen som mente akkurat dette? (Hint: Begynner på ‘S’ og slutter på ‘atan’)

Jo, ikke bare mente de at de var fanget i feil kropp men i feil verden. De mente jo at hele verden inkudert kroppen var et fengsel.

Jeg skal gi deg en sjanse til å lese deg opp på dette. Du kan begynne med podcasten til James Lindsay som har gått grundig gjennom hele woke-litteraturen, Marx, Hegel og Frankfurtskolen.

Nei, all bruk av ordet «fanget» er ikke gnostisk. Gnostisisme er kjennetegnet av at *virkeligheten* er et fengsel. Men vet du hva? I stedet for å gå rundt og slå på stortromma over hvor flink du er til å sitere Wikipedia, hva med litt intellektuell nysgjerrighet? Jeg foreslår at du hører to følgende foredrag.

Etter dette bør du ha fått et visst innblikk.

Det er korrekt, imidlertid sier ikke det noe som helst om mine kunnskaper og innsikter. Og spesielt ikke om gnostisisme. På daværende tidspunkt hadde jeg satt meg grundig inn i religion, filosofi og religionshistorie. Og hadde så vidt begynt å utforske politiske ideer, og nettopp blitt kjent med liberalistiske.

Jeg var opptatt og er opptatt av å lære, og jeg tester ut argumenter i debatt og ser hva slags respons jeg får på det. Om det i utgangspunktet er tenkt ut av meg eller ei er i utgangspunktet irrelevant.

Når jeg så en nyhet eller så noe på nett som jeg ikke hadde fasiten til? 😜 Som jeg ikke hadde fasiten til? Jeg hadde ikke fasiten til en nyhet eller noe jeg så på nettet? I ditt store personfokus, kan du jo utdype dette nærmere. Du må også spesifisere hva slags propaganda etter den den ene jeg har falt pladask for. 😊

Ah. Stille klokka etter den. Artig…

Du er en morsom liten skrue Onar… Hahaha.

Kan du nå fortelle meg hva slags svada jeg falt for? Har du mange eksempler på dette? Kjør på, vil veldig gjerne høre hva du mener med det du skriver her. Falt jeg for noe av det du skrev?

Hva slags type svada som jeg falt så lett for før?

For øvrig var jeg også en intellektuell kjempe den gangen også. Jeg har alltid vært en intellektuell kjempe ☺

Eh. Nei…

Nei… Det var ikke kapitaleier, men det var gamletestamentets skapergud som var Demiurge, og dette har intet med kommunisme eller transaktivisme å gjøre eller noe slikt.

Du har ikke fått denne svadaen du serverer her fra dyktige fagfolk…

Jaha?

«marginaliserte grupper»

Say WHAT? Marginalisert er et GNOTISK BEGREP?

Nei dette er fri fantasi. Der hvor du som en selvstendig tenker blander sammen gnostisk mytologi inn i en suppe absurditeter.😂

Fnis. Blir nesten flau jeg…

Ah, jeg bruker gnostiske begreper som marginalisert.

Jeg var faktisk ikke klar over det. ☺

Oi, dæven døtte sykkelstøtte. Sier du det?… Gnostiske begreper som marginalisert har kolonisert hjernen min, trolig uten at jeg er klar over det selv en gang skrev Onar Åm. ☺

Joda…

Det er feil. De mente at alle var fanget her. I dag brukes begrepet født i feil kropp, om kvinner som oppfatter seg selv som menn og motsatt. Det har intet med gnostisisme å gjøre. Selv om man tenker selvstendig, så er det ikke dermed sagt at man tenker rasjonelt og logisk, og det er i alle fall dette et svært godt bevis på. Dette er så absurd og utrolig at det er ikke måte på… Når du sammenlikner det å være tolerant ovenfor transseksuelle og andre minoriteter med satanisme og ondskap, så forteller det en god del om din intellektuelle utvikling oppgjennom. I stedet for å forholde deg til virkeligheten, og sånt, så har du forsvunnet helt inn i din egen fantasiverden, der du, den kristne, skal bekjempe gnostisisme/satanisme, og toleranse for folk som faller utenom det som er vanlig når det kommer til kjønnsidentitet og så videre.

Du skal gi meg en sjanse? Du kan liksom ikke bare skrive: Jeg vil anbefale deg denne podcasten til James Lindsay, som har personlig gått gjennom hele woke-litteraturen… (…)… For øvrig har jeg lest mange bøker som kritiserer Woke.

Selvsagt ikke, men kanskje bare der du synes det er passende og det passer din agenda. Da kan du koble eldgamle religioner opp mot sosiale fenomener og bevegelser i dag, og koble det til satanisme. At virkeligheten var et fengsel, er på mange måter sant. Du er fanget i kroppen din, du kan ikke rømme fra den, uavhengig av hvor store smerter du måtte ha i den. Det samme gjelder for øvrig homofile, eller transpersoner.

Jeg slår på stortromma og sier jeg er flinkere enn Onar Åm i rasjonell og logisk tenkning. Det du skriver her er en stråmannsargumentasjon.

Jah, jeg utfordrer jo deg og dine ideer… Jeg konfronterer alle som påstår rare ting på nettet. Da kan du betrakte dette som intellektuell nysgjerrighet.

Men det svaret jeg fikk var jo ikke så veldig flatterende. Det eneste du klarte i denne omgangen var å fokusere på meg som person. Bruke stråmannsargumenter, vage påstander om hva jeg har gjort og sagt for mange år siden i et dårlig forsøk på å diskreditere meg (karakterdrap), osv… Lite konstruktiv måte å møte mine argumenter og innvendinger på… Men med tanke på det du skrev innledningvis er det vel ikke så mye annet man kan forvente enn personangrep. Men en ting skal nå sies da: Jeg er på ingen måte redd for deg eller å bli driti ut av deg.

Det gidder jeg ikke. Spesielt ikke dersom det reflekterer det du har skrevet nå.

Jeg har hørt mye av det du har skrevet. Mange ganger sier du ting som er riktig og av og til ting som er bra, men aldri aldri noe selvstendig. Du kopierer andre. Det er greit nok det, men prøv å ha litt selvinnsikt om dine begrensninger.

Det er mange år siden og jeg går ikke rundt og husker hva folk som faller for propaganda tenker og sier, men jeg husker veldig godt hvor påfallende din evne til å falle for propaganda var.

Ja, det er det. Hvem er det som begynte å bruke begrepet marginaliserte grupper? Hvor kommer det fra? Hva legges i ordet? Vet du?

Du sa for 5 minutter siden at det bare var tull og tøys at gnostisisme er en form for intellektuell satanisme, og nå innrømmer du slukøret at gnostikerne så på Jahve som en ond skaper — akkurat som……Satan.

I stedet for å begynne å tenke og vurdere, feier du det bare unna.

Ja, det var jo akkurat det jeg nylig sa. Virkeligheten er et fengsel. Vi er altså alle sammen ikke bare i feil kropp men i feil verden.

Dette sier du veldig bastant som om du er en stor ekspert på dette. Den type sikkerhet har du ikke gjort deg fortjent til. At du klarer å lese Wikipedia og gjengi middelmådige setninger om Gnostisisme derfra betyr ikke at du er noen verdensledende ekspert på temaet.

Absolutt, absolutt ikke. Du har tydeligvis ikke lest noe av det jeg har skrevet. Transseksuellle og andre minoriteter brukes kynisk som våpen av gnostikerne. De er våpen og levende skjold hvor toleranse brukes som trojansk hest for å angripe og utrydde normalitet. Det er ikke JEG som sier dette men Queer-teoretikere. De sammenligner seg selv positivt med virus og kreft.

Gjorde du dette til meg da? Sa du «jeg vil anbefale ….»? Jeg skal sitere hva du sa:

Det er temmelig bastant. Her kommer fasiten.

Du klarer i det minste å sette sammen setninger som er grammatisk korrekte. Det er det ikke alle som klarer.

Nei, det gjør du ikke. Du kommer med et sitat-dump som kunne vært generert av ChatGPT. Spør du ChatGPT om å fortelle hva gnostisisme er vil du trolig få noe som ligner veldig mye på det du skrev. Synes du det er å utfordre?

Du hadde ingen innvendinger. Du kom med fasiten. Onar tar feil for det har eksperten Lars Jøran sagt, for han har lest så mye og kan så mye. Jeg så ikke en eneste innvending i det du skrev. Du skrev ting som ChatGPT kunne skrevet. Det var tanketomt oppgulp uten snev av innvending eller imøtekommende kritikk.

Du konfronterte meg ikke. Du lekte nettpoliti. At noen påstår ting som du synes er rare betyr ikke at det er feil, bare at du synes de er rare.

Jeg svarte med en mildere tone enn deg. Du var ekstremt frekk. Tenk over alle de tingene du faktisk har lært av meg. Jeg har tatt meg tid til å være tålmodig og forklare deg mange av de temaene du lurte på og som du visste pent lite om. Så kommer du noen år senere og belærer meg med ekstremt respektløs tone? Du burde i grunnen skamme deg.

Utakk er tydeligvis verdens lønn. Jeg må innrømme at jeg angrer på at jeg gadd å bruke tid til å lære deg opp da du maste om fasitsvar til dine nettdebatter. Hadde jeg visst hvor respektløs og frekk du skulle være hadde jeg spart meg det bryderiet.

Man leser gjerne det andre har skrevet. Vanskelig å høre tekst.

Når det kommer til påstanden din om begrensninger og slikt, så er dette noe som gjelder alle, og jeg vil spesielt peke på dine begrensninger.

Du er ikke i stand til å argumentere saklig for eksempel når du blir konfrontert, men begynner straks å gå på person. Det jeg har insnevret som (…), er totalt irrelevant. Og spesielt i denne sammenhengen.

Jeg skrev:

Du svarte:

Årsaken til at du bruker tid på å skrive disse tingene er nok at du har sterke begrensninger når det kommer til å være i stand til å diskutere saklig og ærlig når du blir motsagt og utfordret.

Om du ikke husker noe av det, og ei heller kan dokumentere det, er det dessuten selvsagt totalt irrelevant, for ikke vet jeg hva du snakker om, og det hadde garantert ikke noe med det vi diskuterer her å gjøre heller.

Hvorfor du gjør det, vil jo være litt interessant å spekulere i… For å etablere en autoritet i debatten? Et forsøk på karakterdrap for å styrke egen troverdighet og svekke min? Gjøre meg usikker eller redd for å skrive ting som er feil? Det er uansett bøllete oppførsel.

I stedet for å angripe meg for ting du ikke er i stand til å huske engang, så fokuser heller på de argumentene jeg har brukt i denne debatten..

La oss finne kilden til denne mystiske kunnskapen!

Jeg tenker kanskje det stammer fra det faktum at noen grupper har blitt dyttet til sidelinjen i samfunnet, både historisk og i nåtiden, og at dette ikke har noen verdens ting med en religiøst syn som oppstod i antikken? Kan det være at begrepet ble myntet for å beskrive disse gruppene, uten å nødvendigvis ha en direkte forbindelse til gnostisismen? Åh, det må jo være en forferdelig gal idé! Eller hva?

Jeg leser at begrepet «marginalisert» har røtter i både sosiologi og økonomi og har blitt anvendt for å beskrive grupper som er ekskludert eller står i utkanten av samfunnet. På hvilken måte mener du det er usannsynlig eller feilaktig påstand?

Jeg tenker også at å hevde at begrepet «marginalisert» er et gnostisk begrep, er som å hevde at poteter er en grunnleggende ingrediens i en iskrem – ganske enkelt absurd!

Jeg må også få sagt at dette er en av de mest fantasifulle påstandene jeg har hørt… Det er greit å vite at du aldri tar utgangspunkt i noe andre har skrevet, som leksikon eller noe som helst, men tar utgangspunkt i deg selv som kilden til all kunnskap og visdom, som en selvstendig tenker og ekspert i alle typer spørsmål. Selvsagt helt uten å ha lest noe og blitt inspirert av andre ☺

Gnostisisme, Onar Åm, er en samling av religiøse ideer og praksiser som har utviklet seg over tid og rom, med en stor variasjon i tro og doktriner. Å hevde at gnostisisme er en form for intellektuell satanisme, er som å si at en symfoni er en slags forvirret metalmusikk – det gir bare ikke mening.

Når det gjelder forholdet mellom gnostisisme og satan, er det verdt å merke seg at begrepet «satan» har en annen betydning og funksjon i de gnostiske skriftene enn i den tradisjonelle jødisk-kristne forståelsen. Mens satan i jødisk-kristen tradisjon er en ond åndelig motstander, finnes det gnostiske tekster der satan er en mer kompleks figur som tjener ulike formål.

Så, Onar Åm, å prøve å sammenligne gnostisisme og satanisme er som å prøve å sammenligne en kaktus med et sjakkbrett. To helt forskjellige ting som tilfeldigvis har noen overfladiske likheter, men som ikke hører sammen i en sammenheng.

La oss heller fokusere på fakta og de mangfoldige nyansene i disse religiøse tradisjonene, i stedet for å kaste rundt oss med løse sammenligninger som ikke gir noen som helst mening.

Marginalisering er et ekte fenomen som en finner gjennom alle tider i alle kulturer. En del marginalisering (mordere, voldtektsmenn osv.) er positivt og rettferdiggjort, og en del annen marginaliering (ekskludering av jøder eller andre grupper fra arbeidsmarkedet ene og alene på grunn av deres religion osv.) er negativ og kan ikke rettferdiggjøres.

So far so good. Den gnostiske varianten av dette består i å kuppe et begrep (eller en institusjon) og erstatte det med dens motsatte betydning. Et eksempel du bør være godt kjent med er «mangfold.» Vi vet hva den normale betydningen av det er. Så kom gnostikerne og mente at det «dominerende» samfunnet (som tilfeldigvis består av hvite, heterofile mennesker) ikke er «mangfoldig» nok og at vi må ha «mer mangfold» og «mer inkludering» for noe annet ville være hatefullt. Etter en stund med dette har begrepet «mangfold» blitt et synonym for ikke-hvit, ikke-hetero, og «inkludering» har blitt et synonym for ekskludering av det store normale flertallet av befolkningen.

Når du bruker begrepet «marginaliserte grupper» om feks. homofile aksepterer du fullt ut premisset om at noen aktivt har ekskludert dem fra samfunnet og at hvis ikke vi har pride-parader og drag show for barn året rundt er de ikke «inkludert.» Hvis du er genuint interessert i hvordan ordet har utviklet seg og hvem som er primus motor bak det kan du på en av dine favorittkilder

Wikipedia lese:

https://en.wikipedia.org/wiki/Social_exclusion

«The marginal, the processes of marginalisation, etc. bring specific interest in postmodern and post-colonial philosophy and social studies.[38] Postmodernism question the «center» about its authenticity and postmodern sociology and cultural studies research marginal cultures, behaviours, societies, the situation of the marginalized individual, etc.[38]»

Jeg har også inkludert et bilde av Google Trends for ordet «marginalized» som viser hvordan dette ordet har kolonisert ytringsrommet i de siste 20 årene.

Det som kjennetegner gnostisisme er nettopp den parasittiske kuppingen av eksisterende begreper. Dette skjedde i antikken da gnostiske sekter infiltrerte både kristendommen, zoroastrismen og buddhismen. Du kan lese deres kuppede verker på verk i form av feks. Judas-evangeliet og evangeliet etter Pontius Pilatus.

I moderne tid har de kuppet visse populære begreper og symboler og tatt dem over i sånn grad at de nå er «eid» av gnostikerne. Regnbuen er opprinnelig et kristent/jødisk begrep. Les om «regnbuepakten» i historien om Noas ark. I dag assosierer alle regnbuen med homofili, altså det stikk motsatte av dens opprinnelige betydning. (Husk Noas ark var fyllt av to eksemplarer av alle dyrearter, en av hvert kjønn, og syndefloden oppstod nettopp på grunn av syndig atferd. Regnbyen symboliserte pakten mellom Gud og mennesket at det aldri skulle komme en syndeflod igjen.)

Et annet kristent begrep som i vesentlig grad har blitt kuppet av gnostikerne er «transformasjon.» Et tredje er «inkludering» (og dens motsatte: eksludering).

Selv om alle disse opprinnelig kan sies å ha sterke røtter i kristendommen er det i dag nesten ingen som forbinder regnbuen med Noahs ark. Det er blitt et universalt symbol for homobevegelsen. Hva er mest riktig å si i dag: at regnbuen er et kristent symbol eller et homosymbol? På samme måten som at regnbuen i dag er et homosymbol er «marginalisert» blitt et gnostisk begrep.

Det er like riktig som å si at «regnbuen er et symbol som har utviklet seg over tid og rom, med stor variasjon i betydning og verdier.» Du kan si det om hakekorset også: «hakekorset er et symbol som har utviklet seg over tid og rom, med stor variasjon i betydning og verdier.» Det er jo sant. Det er bare det at både regnbuen og hakekorset har fått en veldig dominant betydning i senere tid som er langt mer relevant enn andre betydninger. Enig? Hvis du klarer å legge fra deg Wikipedia et lite øyeblikk og faktisk begynne å tenke selv kan det hende at du kan risikere å lære noe.

Helt riktig! Hvis du nå spør en satanist om hans syn på Satan, tror du at han da vil være enig i den jødisk-kristne tradisjonen at Satan er en «ond åndelig motstander»? Eller tror du kanskje de mener at Satan er en «mer kompleks figur som tjener ulike formål»? Hvem tror du en satanist er mest enig med: jøder/kristne, eller gnostikere?

Jeg hører at du sier dette veldig bastant. Jeg har til gode å se en eneste kilde på dine påstander. Jeg, derimot, kan henvise til masse kilder. James Lindsay har brukt store deler av de senere 3-5 årene på å lese seg opp på primærlitteraturen innen den gnostiske tradisjonen og han driver høytlesning av disse på sin podcast. Du har til gode å vise til noen kilder på ditt syn. Det jeg vet med sikkerhet er at det ligner til forveksling det som står på Wikipedia, eller noe ChatGPT ville kunne sagt.

Hvis du tar til fornuft og ser på videoene av James Lindsay som jeg refererte til vil du i den første av disse «The Negation of the Real» høre han snakke om at det er fire forskjellige betydninger av ordet gnostisk og at en av de vanligste (og kjedeligste) innvendingene han hører fra folk som har lest Wikipedia er at gnostisisme var en «Mangfoldig kristen strømning i antikken» og at det ikke har noe med Woke-bevegelsen å gjøre. Han addresserer dette ved å gå gjennom ordets betydninger. Du kan fortsette å insistere på at det du har lest på Wikipedia er «fasiten» eller så kan du begynne å bli litt intellektuelt nysgjerrig og utfordre ditt eget syn. Se gjennom de to videoene av James Lindsay. Han er langt flinkere på referanser og sitater enn det jeg er, og det arbeidet han har gjort i senere tid er banebrytende. Men kanskje du ikke er interessert i banebrytende tanker og kunnskap?

Jeg hadde ikke tid til å besvare alt tidligere, pga jobb. Men jeg fortsetter der jeg slapp, og tar ditt siste innlegg senere.

Du skrev:

Å sammenligne gnostisisme med intellektuell satanisme er som å sammenligne en banan med en skyskraper. 🍌🏢

Det finnes et hav av forskjeller og nyanser mellom dem.

Gnostikere så kanskje på demiurgen som en ond skaper, men det betyr ikke at de dyrket Satan slik satanister gjør.

Gnostisisme er en mangfoldig bevegelse som fokuserer på åndelig innsikt og frigjøring, ikke ondskap og ødeleggelse.

Det jeg skriver her er viktig for min argumentasjon videre i og med at du vil ha gnostisisme til å være noe ondskap som da angivelig ifølge deg skal være årsaken til at folk begår bevisste onde handlinger mot barn i dag (hvis jeg har forstått det du skrev korrekt).

Du skrev:

Du blander sammen to ulike ting som har to ulike betydninger.

Dagens bevegelser bruker uttrykket «født i feil kropp» for å beskrive en situasjon der en mann eller kvinne oppfatter seg selv som noe annet enn det deres fysiske kropp skulle tilsi.

For eksempel ble storebror til min kone «født i feil kropp», og begynte naturlig som liten guttunge å leke med dukker, bruke neglelakk, omgås jenter som venninner, i stedet for gutter, osv…

Han ble født og oppvokst i en strengt konservativ katolsk samfunn, som fordømmer dette på det sterkeste, og har oppgjennom hele barndommen fått sterkt negative tilbakemeldinger, og hatt det veldig vanskelig.

Faren var svært hard med ham, og satte han som liten i en sekk med ris og skremte han med ild. Eller noe i den duren der. Ingen form for tortur eller eller skremsler fungerte på at vedkommende sluttet å oppføre seg som kvinne. Det er egentlig ganske utrolig! Men det har altså ikke noe med gnostisisme å gjøre…

Det å kalle virkeligheten et fengsel er egentlig overforenkling av gnostisismens komplekse ideer. Det handler mer om en åndelig reise enn en fysisk fengsling.

Gnostisisme handler om åndelig frihet og frigjøring fra materiell verden. Dette gjennom å se verden slik den er, og forsøke å påvirke den i positiv retning.

Verden er ond, men vårt opphav er godt (Visdommen, Ain Soph), og vi kan gjøre verden bedre ved måten vi for eksempel er mot hverandre. Det gnostiske synet på verdenen er ikke materialistisk.

Gnostikere søker å forstå og erkjenne den åndelige virkeligheten bak det fysiske, og åndelig opplysning anses som viktigere enn materiell suksess eller rikdom.

Det er interessant å se hvordan gnostisisme kan påvirke måten vi forholder oss til verden og hverandre på, og kanskje bidra til å gjøre verden til et bedre sted.

Så, det handler mer om en åndelig reise enn en fysisk fengsling.

Og, ærlig talt, å blande inn moderne bevegelser og institusjoner i dette blir litt som å lage en «konspirasjonssuppe»! 🥣

Husk at historiske og åndelige ideer ikke alltid kan kastes inn i samme gryte og kokes sammen…

Har jeg noensinne sagt at gnostikerne «dyrker Satan»? Hvor har du dette fra? Det jeg sa var at gnostisisme er «en form for intellektuell satanisme.» Hvis du syntes at dette var en rar påstand kunne du bedt om utdyping og da hadde du fått det. I stedet for å be om flere detaljer, oppførte du deg ekstremt respektløst og behandlet meg — en som har lært deg så utrolig mye — som et tilfeldig kunnskapsløst nettroll. Du burde skamme deg.

Hvis du hadde giddet å spørre ville jeg forklart at Satan 1) så på Gud som en ond skaper, 2) verden Gud har skapt er ond og 3) Satan anså seg selv som Gud. Alle disse sidene er aspekter ved gnostisismen. Gnostikernes «åndelige reise» er den hemmelige kunnskapen («gnosis») om at de er guddommelige vesener som ikke hører hjemme i en endelig verden og en endelig kropp.

Lenge før du deklarerte din store dyptpløyende viten om gnostisisme var jeg klar over at en slik frase er noe du lett kan finne på Wikipedia-lignende artikler om gnostisisme. Du kom altså ikke med noe nytt og du hadde ikke respekt nok til å anta at jeg *selvfølgelig* visste hva som står om temaet på Wikipedia.

Vet du, du kunne faktisk bare spurt meg om utdyping hvis det var ting du stusset på. Den store innsikten som James Lindsay (og hans kilder som du kan studere selv) formidler er at det ikke bare finnes TO fundamentalt forskjellige tilnærminger til virkeligheten (tro og fornuft) slik har vært tradisjonen i Vesten. Det finnes TRE, og den tredje er gnosis.

Gnosis er annerledes enn både tro og fornuft. Den har det overnaturlige elementet fra tro men mangler underkastelse til Gud og erkjennelsen av manglende kunnskap. Samtidig har den individualistiske elementer fra fornuft og opererer med sikker viten. Kombinasjonen er en kult-lignende form for intellektuell satanisme som ser på verden som ondt skaperverk, en ond skaper, og hemmelig kunnskap om at de egentlig er Gud. Gnostisismen dreier seg om «oppvåkning» til denne sikre kunnskapen («gnosis»).

Nei, dette er faktisk en temmelig god forenkling og oppsummering av gnostisismen som strøming.

Jepp, frigjøringen fra den onde demiurgen som har skapt et ondt fengsel — virkeligheten — som gjør at vi har glemt vår guddommelige natur.

født i feil kropp

Og den underliggende kult-ideen bak dette er bakt inn i den filosofiske trenden som går (minst) tilbake til Rousseau og idealismen. Husker du hva forskjellen mellom materialisme og idealisme er? Under materialismen er bevissthet og fri vilje en illusjon og materien er det eneste som eksisterer.

Under idealismen er materie underlagt ånd og alle begrensninger i virkeligheten er «sosiale konstruksjoner.» Idealismen ligger nært opp til gnostisismen og det er herfra lett å falle inn i antakelsen om at ånd og kropp ikke er én ting, altså en form for dualisme (ala Descartes). Hvis du tror at ånden din kan lastes opp i skyen eller på annen måte unnslippe kroppen din og at den eksisterer uavhengig av kroppen er det godt inne i det gnostiske landskapet. For å kunne bli «født i feil kropp» må man ha en forestilling om at sjelen ikke er en del av kroppen men noe som «bor» i den.

Det kalles kjønnsforvirring og er en mental forstyrrelse som minner om dysleksi. Dyslektikere kan ikke noe for det men de bytter om på bokstaver når de leser. Det har skjedd en eller annen krysskobling i hjernen deres som gjør at de har store problemer med å lese rett. Kjønnsforvirrede har en lignende krysskobling som gjør at de har store problemer med å identifisere korrekt kjønn. I seg selv er dette IKKE gnostisisme. Det er ingen som snakker om at folk med suicidal depresjon er «født i feil» kropp og at de identifiserer seg som trans-levende. Det er ingen som snakker om at dysleksi er noe annet enn en krysskobling i hjernen. Ingen sier at dyslektikerne leser akkurat like korrekt og at de er født i feil kropp og at samfunnet har laget en ond sosial konstruksjon (et bokstavfengsel) som de må frigjøre seg fra.

Kjønnsforvirrede suges inn i gnostiske kulter og tolker sin egen sykdom som at de er «født i feil kropp» og at siden materie er underlagt ånd (idealisme) kan de velge å tre ut av dette «fengselet» og «identifisere» seg som et annet kjønn. DETTE er gnostisk.

Helt riktig! Det er idealistisk som forklart over. Ånd over materie. Den materielle verden er en sosial konstruksjon.

Helt riktig! Den materielle verden er en form for illusjon, et fengsel som den onde skaperen har laget for å skjule den åndelige virkeligheten bak det fysisk. Selvfølgelig er åndelig oppvåkning viktigere enn materiell suksess, fordi materiell suksess er å delta i fengselet på fengselets premisser. Ved å søke materiell velstand lar man den onde skaperen av fengselet vinne.

Ah, nå begynner jeg å skjønne hvorfor du har skrevet som du gjør. Det høres ut som om grunnen til at du har lest så mye om gnostisisme ikke er fordi du er nysgjerrig men fordi du synes at ideene til gnostisismen er appellerende. Det forklarer en hel del. Vel, det skal du vite Lars Jøran: gnostiske kulter har oppstått og gjenoppstått i flere tusen år nettopp fordi de er appellerende.

Det addresserer «det ondes problem» på en måte som mange finner forlokkende. MEN det endrer ikke på det faktum at dette er en form for intellektuell satanisme. Du må akseptere en metafysisk forståelse av virkeligheten som ikke er forenlig med hverken tro eller fornuft, og historien har vist at denne intellektuelle strømningen har ført svært mye ille med seg.

Dette kan du mer si om den semi-gnostiske sekten hermetisisme som var så populær i middelalderen. Hermetisismen hadde ikke det mørke og negative synet på verden som gnostisismen hadde. Derimot skapte Hegel (som var oppdratt i den hermetiske sekten) en slags syntese mellom gnostisismen og hermetisismen, og det er denne syntesen som er den moderne varianten av denne intellektuelle strømningen. Hegel ble videreforedlet av Marx som ble videreforedlet av Frankfurtskolen som ble videreforedlet til Queer-Marxismen og den galskapen vi ser i dag er den gnostiske kulten som slår ut i full blomst.

Dette er en favoritt-hersketeknikk for NPCer: Kall alt de ikke liker for en konspirasjonsteori. Kristendommen koloniserte romerriket på 250 år. Var det også en «konspirasjonssuppe»?

Jeg må si, det er imponerende å knytte gnostisisme til intellektuell satanisme og så til moderne samfunnsfenomener som queer-teori og ESG-investeringer. Kreativt? Absolutt! Nøyaktig? Tja, det er kanskje litt som å lage en smoothie av epler, demoniske epler, og en hel haug med andre ingredienser – resultatet kan bli både overraskende og litt vanskelig å svelge. 🍏😈🥤 Men hei, kudos for å kaste lys over noe så mørkt og mystisk! 👏💡

Onar, unnskyld hvis jeg virket nedlatende – jeg skulle bare servere deg en liten appetittvekker av gnostisisme à la Wikipedia! 🥢🍱 Men siden du allerede er en gnostisismekjenner, la oss koke opp noe litt mer sofistikert: Har du tenkt på at gnostisisme og intellektuell satanisme faktisk har ganske ulike filosofiske grunnlag? Du vet, som å blande wasabi og kanel – det høres kanskje spennende ut, men resultatet kan bli litt… overveldende. 😅🌶️ Kanskje det er på tide å fjerne noen smakstilsetninger og la de to stå på egne ben? 🤔🚶‍♂️

Takk for utdypingen om James Lindsay og hans perspektiv på gnostisisme. Det gir en bedre forståelse av hvor du kommer fra i din argumentasjon. La oss ta en nærmere titt på noen av de påstandene du og Lindsay fremmer og prøve å adressere dem på en grundig måte.

Først og fremst vil jeg påpeke at gnostisisme, som jeg nevnte tidligere, er en mangfoldig bevegelse med mange ulike retninger og tradisjoner. Selv om noen gnostiske tekster og lærdommer kan tolkes som mørke eller dystre, så er det en reduksjonistisk tilnærming å betrakte hele gnostisismen som en monolittisk «ond» bevegelse.

Når det gjelder Lindsays påstand om at gnostisisme representerer en tredje tilnærming til virkeligheten – en kombinasjon av tro og fornuft – så er dette en interessant observasjon. Men å koble denne innsikten direkte til moderne bevegelser og ideologier, som queer-teori og kritikk av kapitalismen, krever et betydelig logisk sprang som ikke nødvendigvis er støttet av historiske og samfunnsvitenskapelige bevis.

For det første er det viktig å påpeke at mange av tenkerne du nevner, som Rousseau, Hegel og Marx, ikke nødvendigvis kan klassifiseres som gnostikere. Selv om deres arbeid kan ha hatt en innflytelse på senere tenkning, er det en overforenkling å hevde at de alle er direkte knyttet til en gnostisk «kult».

Når det gjelder queer-teori, er det viktig å huske at dette er en akademisk disiplin og samfunnsbevegelse som fokuserer på utforskningen av seksuelle og kjønnsidentiteter som faller utenfor heteronormativiteten. Queer-teori har som mål å utfordre og dekonstruere tradisjonelle kjønns- og seksualitetsnormer for å skape et mer inkluderende samfunn. Det er ikke nødvendigvis en destabiliserende kraft som har til hensikt å skape psykisk ustabile individer eller underminere demokratiet.

Påstanden om at queer-teoretikere er motstandere av homofili fordi det representerer en stabil seksuell identitet er også en generalisering som ikke nødvendigvis reflekterer det brede spekteret av perspektiver innenfor queer-teori. Snarere enn å være motstandere av homofili, søker queer-teoretikere å utforske hvordan seksuelle identiteter kan være mer flytende og mangfoldige.

Når det gjelder påstanden om at gnostikere har «kuppet» ulike samfunnsinstitusjoner og bevegelser, er det viktig å ta i betraktning at samfunnet og kulturen er i konstant endring, og at ingen enkeltstående årsak eller bevegelse kan stå bak disse endringene. Det er langt mer sannsynlig at ulike faktorer og aktører bidrar til den komplekse dynamikken vi ser i samfunnet. Å hevde at gnostisisme, eller noen annen enkeltstående ideologi, er den eneste drivkraften bak disse endringene, overser de mange nyansene og sammensatte faktorene som påvirker kulturell og samfunnsmessig utvikling.

Det er også verdt å merke seg at å legge skylden for komplekse samfunnsproblemer på en enkelt ideologi kan føre til en reduksjonistisk og polariserende debatt, der det blir vanskelig å skille mellom legitime kritiske perspektiver og konspiratoriske anklager. I stedet bør vi forsøke å forstå og engasjere oss i en konstruktiv dialog med ulike ideer og perspektiver for å arbeide mot en mer inkluderende og rettferdig verden.

Jeg vil påpeke at mens det er viktig å være åpen for kritiske perspektiver på samfunnsutviklingen, er det også nødvendig å være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner basert på enkle forklaringer.

Jeg vil hevde at gnostisismen er en langt mer kompleks og mangfoldig bevegelse enn det som kan oppsummeres i en enkelt setning. Selv om noen gnostiske retninger kan tolke virkeligheten som en form for fengsel, er dette kun én av mange måter å forstå gnostisismens mangfoldige tanker og ideer på.

Gnostisismen har sine røtter i forskjellige kulturer og tradisjoner, og har utviklet seg over tid. Derfor finnes det et stort spekter av gnostiske tekster, læresetninger og praksiser som reflekterer denne mangfoldigheten. Noen gnostiske retninger fokuserer på indre åndelig innsikt og frigjøring fra materielle begrensninger, mens andre legger vekt på å avdekke skjult kunnskap og gjenopprette menneskehetens opprinnelige guddommelige natur.

Å redusere gnostisismen til et enkelt utsagn om virkeligheten som et fengsel ignorerer denne kompleksiteten og mangfoldet. Det er viktig å anerkjenne at gnostisismen, som andre åndelige og filosofiske tradisjoner, består av et mangfold av ideer og tanker som ikke kan oppsummeres i en enkelt forenklet beskrivelse.

Jeg skrev:

Du skrev:

Jeg kan ikke sitere alt så jeg innsnevrer.

Selv om det kan være en kobling mellom idealismen og gnostisismen, er det viktig å ikke overforenkle eller overdramatisere denne forbindelsen. Mennesker som føler at de er «født i feil kropp» kan ha svært ulike årsaker og bakgrunner for sine opplevelser og overbevisninger, og det er ikke nødvendigvis et resultat av en dyptgående filosofisk overbevisning om dualisme eller gnostisisme.

Det er også viktig å påpeke at idealismen ikke nødvendigvis forutsetter en streng dualisme mellom ånd og materie. Noen idealistiske filosofer, som George Berkeley, argumenterte for at materie er en mental konstruksjon, og at alt som eksisterer er åndelig eller mental. Dette betyr ikke nødvendigvis at de mente sjelen «bor» i kroppen, men heller at de anså kroppen og sjelen som to aspekter av den samme åndelige substansen.

Når det gjelder tanken om å være «født i feil kropp», er det verdt å merke seg at dette er et komplekst fenomen som innebærer både biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. For eksempel kan kjønnsdysfori være relatert til hormonelle ubalanser eller andre biologiske forhold som kan påvirke en persons kjønnsidentitet. På samme måte kan sosiale faktorer, som kulturelle normer og forventninger, også spille en rolle i hvordan en person oppfatter sin egen kjønnsidentitet.

Å koble dette fenomenet direkte til en gnostisk eller idealistisk filosofi er derfor en overforenkling og misledende. Det er viktig å anerkjenne mangfoldet av årsaker og faktorer som kan bidra til en persons opplevelse av å være «født i feil kropp», uten å redusere det til en enkelt filosofisk tradisjon eller ideologi.

Jeg skrev:

Du skrev:

Onar Åm, sammenligningen mellom kjønnsdysfori og dysleksi er interessant, men det er viktig å huske at disse to fenomenene har forskjellige årsaker og uttrykk. Kjønnsdysfori er en tilstand der en persons kjønnsidentitet ikke stemmer overens med deres biologiske kjønn, noe som kan føre til betydelig ubehag og psykiske vansker. Dysleksi, derimot, er en lærevansker som påvirker en persons evne til å lese og forstå skriftspråk. Selv om begge tilstandene kan ha noen nevrologiske komponenter, er de ikke direkte sammenlignbare.

Det er også viktig å skille mellom kjønnsdysfori og gnostisisme. Gnostisisme er en åndelig og filosofisk bevegelse som fokuserer på åndelig oppvåkning og frigjøring fra den materielle verden. Kjønnsdysfori, derimot, er en medisinsk anerkjent tilstand som ikke nødvendigvis innebærer noen åndelige eller filosofiske overbevisninger. Å koble kjønnsdysfori direkte til gnostisisme kan derfor være misvisende.

Når det gjelder påstanden om at kjønnsdysfori er en del av en okkult bevegelse som har infiltrert samfunnet, er det viktig å huske at kjønnsdysfori og transpersoners kamp for aksept og rettigheter har eksistert lenge før de moderne filosofiske bevegelsene du nevner. Det er derfor lite grunnlag for å hevde at kjønnsdysfori er et resultat av en gnostisk konspirasjon.

Videre er det verdt å merke seg at kritikken mot kapitalisme og påstanden om at queer-bevegelsen kupper pride og andre sosiale bevegelser er komplekse temaer som ikke kan reduseres til en enkel forklaring. Samfunnet er dynamisk og består av ulike aktører og krefter som samhandler på komplekse måter. Å tillegge en enkeltstående årsak eller bevegelse til disse endringene og fenomenene er derfor ikke et adekvat svar.

Det er viktig å anerkjenne at kjønnsdysfori og transpersoners kamp for rettigheter og aksept er reelle og viktige spørsmål som fortjener oppmerksomhet og forståelse. Å redusere deres erfaringer til en konspirasjonsteori gjør lite for å bidra til en konstruktiv og empatisk diskusjon.

Det er viktig å skille mellom marginalisering og konseptet du kaller «den gnostiske varianten.» Marginalisering refererer til prosessen der enkeltpersoner eller grupper blir presset til samfunnets ytterkanter på grunn av deres sosiale, økonomiske eller kulturelle status. Dette er en reell og pågående utfordring for mange grupper, inkludert homofile, som historisk har blitt diskriminert og stigmatisert.

Å bruke begrepet «marginaliserte grupper» er ikke nødvendigvis å akseptere et premiss om at noen aktivt har ekskludert dem fra samfunnet. Det anerkjenner imidlertid at disse gruppene har opplevd systematiske barrierer og utfordringer som gjør det vanskeligere for dem å delta fullt ut i samfunnet.

Når det gjelder mangfold og inkludering, er det viktig å forstå at disse konseptene ikke er ment å ekskludere noen, inkludert det «store normale flertallet av befolkningen.» Målet med mangfold og inkludering er å skape et samfunn der alle har muligheten til å delta og bidra uavhengig av deres bakgrunn eller identitet. Dette inkluderer også hvite, heterofile mennesker.

I tillegg er det viktig å merke seg at mange av tiltakene som er iverksatt for å støtte marginaliserte grupper, som pride-parader og drag show, ikke er ment å ekskludere andre. Snarere er de ment å feire og anerkjenne mangfoldet i samfunnet og fremme forståelse og aksept.

Når det gjelder sosial eksklusjon, er dette et relatert, men distinkt konsept fra marginalisering. Sosial eksklusjon refererer til en prosess der enkeltpersoner eller grupper blir ekskludert fra viktige sosiale, økonomiske og kulturelle ressurser og muligheter. Dette kan skje både aktivt og passivt, og kan påvirke alle grupper i samfunnet.

Det er viktig å anerkjenne at marginalisering og sosial eksklusjon er reelle utfordringer som krever konstruktive løsninger og dialog. Å tilskrive disse problemene til en gnostisk konspirasjon eller anta at deres eksistens er en del av en skjult agenda, kan hindre en konstruktiv og empatisk samtale om hvordan vi kan arbeide sammen for et mer inkluderende og rettferdig samfunn.

Det er bokstavlig talt hva ordet «marginalisert» betyr: aktivt ekskludert.

Er disse «barrierene» noe som bare magisk har skjedd uten aktiv handling? Dumpet ned fra et eller annet sted? Eller er det mennesker som aktivt har skapt disse barrierene for å ekskludere?

Videre: når du sier at det er vanskelig for homofile å «fullt ut» delta i samfunnet, begynner du med antakelsen om at all mennesker SKAL kunne delta «fullt ut» i samfunnet med alle sine sider. Men slik er det ikke. Blotting er ikke lov de fleste steder, selv ikke for heterofile. Hvorfor ikke? Fordi fellesskapet (det offentlige rom) er det rommet hvor folk deltar med de tingene de har til FELLES — herav «fellesskap.» Har de fleste homofili til felles? Blotting? Hasjrøyking? Science fiction? Nei. Det har de ikke. Fellesskapet er det rommet hvor man legger de sidene av seg selv som er annerledes hjemme og tar med seg de sidene som en har til felles for alle. Det betyr at alle er nødt til å begrense seg selv, ta seg i nakken og oppføre seg sivilisert, dannet og normalt («familievennlig») når man er ute i det offentlige rom.

Når du sier at alle skal «fullt ut» kunne delta i fellesskapet undergraver du selve ideen om fellesskapet, og dette er også kjerneprosjektet i queer-marxismen. Hensikten til queer-marxismen er eksplisitt (i egne ord) å inkludere all form for perversitet i det offentlige rom med den hensikt å ødelegge all normalitet.

Dersom du er opptatt av at vi skal ha et fellesskap — et offentlig rom som vi alle kan delta i — betyr det at INGEN kan «fullt ut» delta i dette fellesskapet med sine særegenheter. Fellesskap krever at man legger til side sine særegenheter til fordel for de tingene folk flest har til felles.

Ting som ikke er normale hører ikke hjemme i det offentlige rom. Det hører hjemme ute i marginene. Ved å bringe det marginale inn i det sentrale rom ØDELEGGER man fellesskapet og det sentrale og normale. Og dersom det skulle være noen tvil: queer-marxister sier eksplisitt at dette er deres politiske mål. Et samfunn som sentraliserer og normaliserer det marginale er et samfunn som marginaliserer det sentrale og det normale.

Hvorfor er dette noe som skal feires? Og å anerkjenne mangfoldet betyr jo nettopp å anerkjenne at mange ting ikke hører hjemme i sentrum. Mangfoldighet hører i alle hovedsak hjemme i marginene og det er noe alvorlig galt med et samfunn som feirer det marginale. Det er å snu verden på hodet. Du vet, litt som satanisme.

Og det er enda viktigere å anerkjenne at det marginale hører hjemme ute i marginene og at det er umulig å opprettholde et normalt samfunn der hvor det marginale slippes inn i sentrum. Det er umulig å normalisere det marginale uten å marginalisere det normale.

For det første bruker du fremdeles konspirasjons-merkelapp som hersketeknikk. Det er ikke konstruktivt og empatisk. For det andre medfører ALL inkludering en form for eksklusjon. Det er begrenset plass i sentrum, og jo flere du inkluderer der, jo flere ekskluderer du samtidig. Du aksepterer helt ukritisk det marxistiske prinsippet om at et mer inkluderende samfunn automatisk er mer samfunn. Det er ikke tilfelle. Inkludering er noe som bør gjøres med omhu og det er ikke noen enkel kvantitativ sammenheng mellom inkludering og rettferdighet.

Det er viktig å merke seg at marginalisering ikke alltid er resultatet av bevisste, aktive handlinger fra enkeltpersoner eller grupper. Det kan også være et produkt av strukturelle forhold, kulturelle normer og historiske praksiser som påvirker samfunnet på ulike måter. Marginalisering kan skje både aktivt og passivt.

Nei, barrierene og utfordringene som marginaliserte grupper møter er ikke «magiske» eller tilfeldige hendelser.

De er ofte resultatet av komplekse sosiale, politiske og økonomiske faktorer. Det kan være både direkte og indirekte handlinger som bidrar til marginalisering.

Når vi snakker om å delta «fullt ut» i samfunnet, refererer vi til rettferdig tilgang til muligheter og ressurser, samt friheten til å uttrykke seg og delta i det offentlige liv uten å bli diskriminert eller stigmatisert.

Det betyr ikke at alle personlige preferanser eller handlinger nødvendigvis skal være tillatt i det offentlige rom. Fellesskap og sosial harmoni krever også at vi respekterer andres rettigheter og følger et sett med normer og regler.

Det offentlige rommet er et sted hvor ulike mennesker og meninger samhandler. Dette innebærer nødvendigvis en viss grad av mangfold og toleranse for ulike synspunkter og uttrykk. Å arrangere pride-parader eller drag show handler ikke om å ødelegge normalitet, men om å feire og anerkjenne ulike identiteter og livsstiler. Disse arrangementene gir også et rom for dialog og forståelse mellom ulike grupper i samfunnet.

Å sentralisere og normalisere det marginale handler ikke nødvendigvis om å marginalisere det sentrale og det normale.

Det handler om å bygge et samfunn som er inkluderende, der ulike mennesker og grupper får muligheten til å delta og bidra uten frykt for diskriminering.

En slik tilnærming trenger ikke å underminere det som er sentralt og normalt, men kan bidra til et rikere og mer mangfoldig samfunn der alle har en plass.

Feiringen av mangfold handler om å anerkjenne og verdsette ulike identiteter og kulturer i samfunnet.

Det bidrar til å fremme toleranse, respekt og forståelse blant mennesker med ulike bakgrunner.

Å feire mangfold er ikke det samme som å forherlige marginale handlinger eller verdier, men snarere å anerkjenne at vi alle har noe unikt og verdifullt å bidra med til samfunnet.

Det er mulig å anerkjenne og inkludere det marginale uten å marginalisere det normale.

Inkludering handler om å skape et samfunn der ulike mennesker og grupper får muligheten til å delta og bidra, uten frykt for diskriminering.

Dette innebærer ikke nødvendigvis at sentrale og normale verdier må settes til side eller undermineres, men snarere at vi gir rom for ulike perspektiver og stemmer i samfunnet.

Takk for presiseringen. Jeg vil gjerne forklare hvorfor jeg brukte konspirasjons-merkelappen i respons til ditt tidligere innlegg.

Da jeg leste ditt innlegg som inkluderer passasjer om gnostisisme, intellektuell satanisme, og hvordan ulike institusjoner og bevegelser er infiltrert og kuppet av denne okkulte bevegelsen, oppfattet jeg det som en konspirasjonsteori. Dette skyldes at det er en tendens til å se sammenhenger og skjulte hensikter bak komplekse sosiale fenomener, samt at det blir fremsatt omfattende og kontroversielle påstander uten tilstrekkelig belegg.

Jeg ønsker å påpeke at det er viktig å skille mellom å kritisere ideer og konsepter, som for eksempel queer-teori, og å hevde at de er en del av en større, skjult agenda eller konspirasjon.

Kritisk diskusjon av ideer er en viktig del av den offentlige samtalen og den akademiske prosessen, men det er viktig å holde seg til fakta og argumenter som kan underbygges. Jeg håper dette forklarer min bruk av konspirasjons-merkelappen. Det var ikke ment som en hersketeknikk, men som en beskrivelse av hvordan jeg oppfattet innlegget ditt.

Jeg ønsker å opprettholde en konstruktiv og respektfull dialog om disse temaene.

Du har rett i at inkludering ikke nødvendigvis er en automatisk vei til et mer rettferdig samfunn. Det er viktig å vurdere hvordan ulike tiltak og initiativer for inkludering påvirker samfunnet som helhet, og finne balansen mellom å anerkjenne og støtte ulike grupper, samtidig som vi opprettholder en felles forståelse og respekt for hverandre. Inkludering og rettferdighet må arbeides med i en kontekst av respekt, toleranse og samarbeid for å oppnå et samfunn der alle kan trives og bidra.

Jeg aksepterer ikke dette marxistiske perspektivet. Marginalisering skjer ALLTID gjennom bevisste handlinger. At folk som er marginale har en tendens til å havne i marginene er naturlig og bra.

Hvis du med dette mener at noen som er homofile ikke bør miste jobben sin på grunn av sin legning er jeg enig i dette. Derimot er det IKKE dette «deltakelse» betyr i dag. «Deltakelse» betyr at man pusher homo-porno i barneskolen, at hele verden må leve en løgn og akseptere feil bruk av pronomen, og at marginale grupper skal fremheves på bekostning av det normale, jfr. nesten alle reklamer i disse dager.

Nei, men det betyr at ungen din MÅ se på homoporno pås skolen, og det betyr at hvis du ikke liker at en biologisk mann deltar i kvinnesport blir du omtalt som hatefull.

Ja, det betyr det, men toleranse skal normalt bety å ikke angripe minoriteter ene og alene fordi de er minoriteter. I dagens gnostiske samfunn betyr «toleranse» at alle normale mennesker bare har med å holde kjeft og godta at all verdens perversiteter og marginaliteter stjeler scenerommet fra det normale.

Det er ingen tvil om at venstresiden (helt åpent) sier at de ønsker å kuppe institusjoner gjennom «the long march through the institutions,» noe de åpenbart har lykkes med. Ikke alle er med på denne konspirasjonen og lar seg bevege og rive med av det vi kan kalle «tidsånden.» Det er heller ingen tvil om at gnostiske kulter delvis opererer i det skjulte og dermed har visse konspiratoriske elementer ved seg. Dette er et konspirasjonsfaktum, ikke en konspirasjonsteori. De fleste slike handlinger er ikke del av noe bevisst samarbeid men det er ingen tvil om at folk samhandler for å oppnå felles mål.

Her er det jeg som skal snu begrepet «komplekst» som du bruker om meg til å anvende det til «konspirasjon.» Hvis du har fulgt meg opp gjennom tidene vil du vite at jeg har vært en av de mest hardbarka motstanderne av konspirasjonsteorier. Jeg har kranglet så fillene fyker om JFK, 911, månelanding og flat jord. Grunnen er at disse folka ødelegger for seriøse folk. Av og til dukker det opp ekte samhandlinger mellom endringer i en kombinasjon av individuelle valg basert på en konstellasjon av egeninteresser. Når dette skjer er det verdt å påpeke det men takket være flat jord-folka er det i dag nesten umulig å gjøre det. Når du angriper meg for å pushe en konspirasjon gjør du det altså mot en av de sterkeste stemmene mot konspirasjonsteorier. Dersom du har et snev av fornuft i deg burde du da ta det jeg sier seriøst i stedet for å klassifisere meg sammen med de samme folka jeg har kritisert gjennom en årreke.

Det ER et faktum at venstreradikale har samarbeidet i det hemmelig om å pushe visse agendaer og dette har sammenfalt med visse New Age-lignende spirituelle som har hoppet på toget. I tilllegg til dette har det pågått en flere hundre år lang sosial trend (som ikke er planlagt) i retning materialisme og idealisme. Uten denne trenden ville det vært utenkelig med «woke»-fenomenet i dag. Denne utvikling ER genuint kompleks og fortjener å ikke bli avvist som «konspirasjonssuppe.»

Enig i dette. Samtidig er det ekstremt viktig å erkjenne at en hver inkludering medfører en ekskludering. (Test: 4 stykker har bestilt og betalt pizza og forventer å spise 1/4 hver. Så kommer det fire andre og blir «inkludert» i pizzaen. Da blir det mindre pizza på de andre. Dette er en form for eksklusjon) Jeg vil mene at det BURDE være fullstendig ukontroversielt uavhengig av politisk ståsted at en hver inkludering skal medføre minimalt med ekskludering. Slik er det ikke i dag. I dag brukes «inkludering» som et våpen for å ekskludere det store flertallet.

Det er viktig å forstå at marginalisering kan være et resultat av både bevisste og ubevisste handlinger. Det er ikke nødvendigvis en «marxistisk» ide å anerkjenne at systemiske faktorer og skjevheter kan føre til marginalisering uten at noen enkeltpersoner eller grupper nødvendigvis handler med onde hensikter. For eksempel kan kulturelle og sosiale normer, språkbarrierer og økonomiske forhold bidra til at visse grupper blir marginalisert.

Selv om det kan være naturlig at enkelte mennesker havner i samfunnets marginer, betyr det ikke at det alltid er «bra». Et rettferdig og inkluderende samfunn bør jobbe for å gi alle individer like muligheter til å delta og bli hørt, uavhengig av deres bakgrunn. Dette betyr å redusere barrierer og gi støtte der det er nødvendig for å sikre at alle har tilgang til samfunnets ressurser og muligheter.

Dette er et viktig prinsipp, og det er godt å se at vi er enige om at diskriminering basert på seksuell legning er uakseptabelt.

Her må jeg si at det virker som om det har skjedd en misforståelse. Inkludering og deltakelse handler om å skape et samfunn der alle mennesker kan delta og ha like muligheter, uavhengig av deres bakgrunn, legning eller kjønnsidentitet. Det innebærer ikke å fremme eller påtvinge seksuelle preferanser på upassende måter eller steder, slik som i barneskolen.

Det er viktig å vise respekt for andre menneskers kjønnsidentitet og bruk av pronomen. Det handler ikke om å leve en løgn, men om å akseptere og respektere det mangfoldet av menneskelige erfaringer og identiteter som finnes.

Reklamer som fremhever mangfoldet i samfunnet har som mål å skape et mer inkluderende og aksepterende miljø for alle. Dette betyr ikke nødvendigvis at marginale grupper fremheves på bekostning av andre, men snarere at alle typer mennesker blir representert og verdsatt. Kan det være at vi i stedet bør se på hvordan vi kan løfte hverandre opp og verdsette mangfoldet, i stedet for å oppfatte det som en trussel mot det «normale»?

Mener du at barn ser på pornofilmer på skolen?

Gjerne dokumenter dette.

Seksualundervisning i skolen skal være balansert, inkluderende og aldersadekvat. Det betyr å informere om ulike seksuelle orienteringer og identiteter på en informativ og respektfull måte, men ikke å eksponere barn for seksuelt eksplisitt materiale.

Joda, av enkelte gjør du nok det, men majoriteten gjør nok ikke det. Da mener jeg også majoriteten på venstresiden, sånn 99,9% eller noe. Dette er ikke det jeg har kommet med innvendinger på tidligere, eller argumentert i mot.

Toleranse og mangfold handler om å skape et inkluderende samfunn der alle har rett til å delta og uttrykke seg fritt. Dette betyr ikke at det nødvendigvis vil være enighet om alle spørsmål, men at vi bør respektere hverandres rett til å ha ulike synspunkter.

Å kritisere at noen synspunkter får mer oppmerksomhet enn andre er en legitim debatt. Men å kalle det for «perversiteter» og «marginaliteter» kan bidra til ytterligere stigmatisering og polarisering. Er det ikke bedre å fokusere på dialog og forståelse, slik at vi kan finne en balanse mellom ulike meninger og behov i samfunnet, uten å ekskludere noen grupper?

Det er viktig å skille mellom politiske ideologier og målsettinger og påstander om konspirasjon. Politiske grupperinger kan ha klare mål og ønsker om å påvirke samfunnet i en bestemt retning. Dette er imidlertid ikke det samme som en konspirasjon, som innebærer en hemmelig og bevisst plan for å manipulere og kontrollere.

Når det gjelder «the long march through the institutions,» kan dette tolkes som en politisk strategi for å oppnå innflytelse og endring over tid. Men, å koble dette til okkulte og skjulte krefter kan bidra til å undergrave en saklig debatt om politiske mål og metoder.

Er det ikke mer fruktbart å diskutere konkrete politiske forslag og strategier, heller enn å mistenkeliggjøre motstandere ved å påstå at de er del av en okkult konspirasjon?

Det er verdt å anerkjenne at politiske og sosiale bevegelser kan ha ulike aktører og interesser som samarbeider eller påvirker hverandre. Dette kan være komplekst og sammensatt, og det er viktig å forstå disse dynamikkene for å kunne kritisere og diskutere ideer og retninger på en informert måte.

Men, det er også viktig å ikke anta onde hensikter eller konspirasjoner uten solid dokumentasjon. For å unngå å bli avfeid som en konspirasjonsteoretiker, kan det være nyttig å fokusere på konkrete eksempler og bevis som viser hvordan ulike grupperinger påvirker hverandre og samfunnet generelt. Dette kan bidra til en mer saklig og konstruktiv debatt om de underliggende ideene og deres innflytelse.

Er det noen konkrete hendelser eller bevis som viser hvordan venstreradikale og New Age-grupperinger samarbeider eller påvirker hverandre i dagens samfunn?

Det er viktig å være bevisst på balansen mellom inkludering og ekskludering, som du nevner i eksempelet med pizzaen. I denne sammenheng kan vi stille spørsmål som: Hvordan kan vi inkludere alle på en rettferdig måte uten å skape en urettferdig ekskludering for andre?

Det å hevde at «inkludering» brukes som et våpen for å ekskludere det store flertallet kan virke litt bombastisk og kanskje overforenklet. Kan du utdype hvilke situasjoner eller sammenhenger du mener dette er tilfellet? Det kan være nyttig å diskutere spesifikke eksempler for å belyse hvordan inkludering kan skje på en mest mulig rettferdig måte, både for de som blir inkludert og for de som allerede er en del av fellesskapet.

Det var også en ting jeg mener du har totalt snudd opp ned på hodet tidligere. Og årsaken til at jeg hevder det er at jeg har lest en god masse bøker om nøyaktig det temaet du adresserer.

Du skrev tidligere:

Ja, da jeg leste religionshistorie, så leste leste jeg om dette og fikk en stikk motsatt forståelse av temaet enn det du gjengir her. Mulig fordi du har kjøpt den kristne katolske varianten der alt annet enn kirkens lære er kjettersk. Men det er interessant at du har så annerledes syn på det. Jeg har da lest bøker om dette skrevet av en som er professor i faget. Jeg har lest flere bøker skrevet av professorer. Jeg vil hovedsaklig legge vekt på bøkene til Bart D. Ehrman, Timothy Freke, Peter Gandy. Disse vil jeg på det sterkeste anbefale da de vil utfordre ditt syn på dette og kristendommen i sin helhet. De vil garantert demontere det synet du har i dag på dette. Da jeg tenker det vil være umulig for deg å fortsette å ha det samme synet du har her etter å ha lest det som kommer frem der. Om ikke, så kan du komme tilbake å forklare hvorfor, for det ville vært utrolig interessant å høre!

Du kan se på bøkene her. Jeg kan besvare i dyp detalj om du har spørsmål.

I utgangspunktet så er det slik at de lærde strides over hvilke tekster som kom først. Det mest sannsynlige er at de gnostiske tekstene kom forutfor de tekstene som ble kanonisert. De første kristne var ikke en monolittisk enhet, men det var mange ulike grener, da som nå… At makthaverne ville samle alt under ett, er noe annet, og den sterkeste vant til slutt. Det var maktapparatet. De vedtok sannheten. For øvrig: Når det gjelder kirkemøtet i Nikea i 325, var hovedfokuset på å løse konflikten rundt arianismen og å skape enighet om den nicaeanske trosbekjennelsen, ikke direkte om kanonisering av evangeliene.

Books Published

Det er viktig å forstå at kristendommen aldri har vært en monolittisk religion. I løpet av de første århundrene etter Jesu død, var det et mangfold av ulike kristne grupper med forskjellige tolkninger og læresetninger. Noen av disse gruppene inkluderte gnostiske kristne, som hadde en mer esoterisk og mystisk tilnærming til religionen. Å hevde at gnostiske evangelier var «falske» ignorerer den kompleksiteten og variasjonen som eksisterte blant de tidlige kristne.

Når det gjelder din påstand om at gnostiske evangelier «holdt på å kuppe hele kristendommen», er dette en overforenkling av situasjonen. Selv om gnostiske grupper eksisterte og hadde innflytelse i de tidlige århundrene av kristendommen, var de aldri i nærheten av å «kuppe» den dominerende formen for kristendom. Påstanden om at alle gnostiske evangeliene ble aktivt forfulgt og ødelagt, og at kun Nag Hammadi-skriftene overlevde, er også en forenkling av historien. Faktisk, noen gnostiske tekster, som Evangeliet etter Thomas, har blitt bevart utenfor Nag Hammadi-samlingen.

For å få en dypere forståelse av kristendommens tidlige utvikling, gnostisismen og den kulturelle konteksten der de utviklet seg, kan man lese en rekke akademiske bøker bla i lenken ovenfor. Blant disse bøkene er noen av Bart D. Ehrmans verker, som «Lost Christianities: The Battles for Scripture and the Faiths We Never Knew» og «The New Testament: A Historical Introduction to the Early Christian Writings». Bøker av Timothy Freke og Peter Gandy, som «The Jesus Mysteries» og «The Laughing Jesus», gir også interessante perspektiver på kristendommens utvikling og påvirkning fra andre religiøse tradisjoner.

Du skrev:

Det er interessant at du beskriver gnostisismen som parasittisk og skriver som om den ortodokse kristendommen er helt original… La oss utforske dette nærmere ved å se på noen eksempler fra ortodoks kristendom og andre religiøse tradisjoner.

Jomfrufødsel: Tanken om jomfrufødsel finnes også i andre religioner før kristendommen. For eksempel, i gresk mytologi ble Perseus født av jomfruen Danaë etter at guden Zevs hadde besøkt henne i form av et gullregn.

Frelserfigurer: Frelserfigurer som dør og gjenoppstår finnes i mange førkristne religioner, som Osiris i egyptisk mytologi, Tammuz i mesopotamisk religion og Dionysos i gresk mytologi.

Helbredelser og mirakler: Mirakuløse helbredelser og overnaturlige fenomener er vanlige i mange religioner og mytologier. For eksempel ble Asklepios, den greske guden for medisin, æret for sine helbredende evner.

Etiske læresetninger: Mange av Jesu etiske læresetninger, som «Den gyldne regel» (Matt 7:12), har paralleller i andre kulturer og religioner, som konfusianismen og buddhismen.

Dåp: Dåpsritualer og vannforbindelser finnes i mange religioner og kulturer, som i de egyptiske innvielsesritualene og den jødiske mikvah.

Skapelsesberetninger: Flere førkristne og førjødiske religioner har skapelsesmyter som inneholder elementer som likner på den jødisk-kristne skapelsesberetningen i Første Mosebok. For eksempel, det babylonske Enuma Elish-eposet beskriver skapelsen av verden og menneskene av guden Marduk.

Syndflodmyten: Historien om en stor oversvømmelse som ødela verden, finnes i mange kulturer og religioner, inkludert sumeriske, babylonske og greske mytologier. Den mest kjente parallellen er Gilgamesj-eposet, der helten Utnapishtim overlever en syndflod som gudene sender for å ødelegge menneskeheten.

Lovgivning: Den jødiske lovgivningen som presenteres i Toraen har likheter med tidligere lovverk, som Hammurabis lovkode fra Babylon og hettittenes lover.

Ofrene: Praksisen med å ofre dyr og matvarer til guddommelige vesener var vanlig i mange førkristne og førjødiske kulturer, som i det gamle Egypt, Mesopotamia og Kanaan.

Hellige steder og templer: Byggingen av templer og hellige steder som huser guddommer og religiøse objekter er en praksis som går tilbake til før-jødiske og før-kristne kulturer, som Egypt, Mesopotamia og Kanaan.

Profeter og visjonærer: Ideen om mennesker som fungerer som guddommelige talsmenn og formidlere av åpenbaringer er ikke unik for jødedommen og kristendommen. Profetlignende figurer finnes i andre kulturer og religioner, som det gamle Egypt, Mesopotamia og gresk orakelpraksis.

Engler og demoner: Forestillingen om overnaturlige vesener som engler og demoner er ikke unik for jødedommen og kristendommen. Lignende vesener finnes i andre religiøse tradisjoner, som zoroastrismen og gresk mytologi.

Etterlivet og dommens dag: Forestillingen om et etterliv og en endelig dom over menneskeheten er også å finne i andre religioner og filosofier, som zoroastrismen, egyptisk religion og gresk filosofi.

Når vi undersøker disse eksemplene, blir det tydelig at mange av begrepene og praksisene i ortodoks kristendom har likheter med og kan ha blitt påvirket av eldre religioner og filosofiske strømninger.

Så, selv om gnostisismen også kan ha lånt og tilpasset ideer fra andre kilder, betyr det ikke at den er parasittisk eller mindre autentisk enn ortodoks kristendom eller noe annet.

Faktisk er det en naturlig prosess i utviklingen av trosretninger og ideer, der ulike strømninger og tradisjoner påvirker og beriker hverandre.

For å få en dypere forståelse av dette, er det viktig å undersøke både gnostisismen og ortodoks kristendom i deres historiske og kulturelle kontekst, og å innse at enhver religiøs tradisjon er et produkt av sin tid og de ideer og praksis som har formet den.

Sånn er det med deg også, du lever ikke i et vakuum, og har ikke kommet på alle tankene dine selv men kopiert det meste fra andre og satt det sammen til noe eget. Og det gjør alle tenkere. Det gjør også jeg. Ingen tenker eller filosof lever i et vakuum, og alle bygger på ideer og konsepter som har blitt utviklet av tidligere tenkere. Menneskelig kunnskap og forståelse utvikles gjennom en kontinuerlig prosess der ideer og teorier blir utforsket, kritisert, videreutviklet og kombinert på nye måter. Å bygge på tidligere tenkere og lære fra deres bidrag er en naturlig og viktig del av denne prosessen.

Det er også viktig å anerkjenne at det å bygge på andres ideer ikke nødvendigvis innebærer å kopiere dem i deres helhet. Tenkere kan trekke inspirasjon fra tidligere arbeid, men samtidig utfordre, tilpasse og utvide disse ideene for å skape noe nytt og originalt. Dette er en vesentlig del av den intellektuelle utviklingen og bidrar til en dypere og mer nyansert forståelse av ulike emner og problemstillinger.

Ayn Rand er heller ingen original tenker som fant på alt selv. Hun hentet mesteparten fra andre filosofer og lagde sin egen filosofi basert på det. Her er noen eksempler på hvordan hennes ideer og argumenter kan spores tilbake til tidligere tenkere:

1. Aristoteles: Ayn Rand var sterkt påvirket av Aristoteles, spesielt når det gjelder hans metafysiske og epistemologiske ideer. Hun omfavnet hans syn på virkeligheten som objektiv og hans tro på at menneskets fornuft er det viktigste verktøyet for å forstå verden. Rands etikk, som fokuserer på individets egeninteresse og rasjonalitet, kan også sees som en videreføring av Aristoteles’ dydsetikk og hans søken etter det gode liv (eudaimonia).

2. Ludwig von Mises: Rands økonomiske og politiske ideer er sterkt påvirket av Ludwig von Mises og hans forsvar for laissez-faire kapitalisme og frie markeder. Mises’ arbeid innen østerriksk økonomi og hans kritikk av sosialisme og inngripen fra staten i økonomien fant gjenklang i Rands objektivistiske filosofi.

3. Friedrich Nietzsche: Selv om Rand distanserte seg fra Nietzsche og hans nihilistiske og irrasjonelle ideer, er det noen likheter mellom deres filosofier. Begge vektlegger individualisme, selvstendighet og streben etter storhet. Rands heroiske skikkelser i hennes romaner kan ses som en videreføring av Nietzsches «overmenneske».

4. John Locke: Rands politiske filosofi, som forsvarer individets rettigheter og begrenset statlig innblanding, har røtter i John Lockes liberale tanker. Locke argumenterte for at alle mennesker har naturlige rettigheter til liv, frihet og eiendom, og at statens hovedoppgave er å beskytte disse rettighetene.

5. Thomas Aquinas: Selv om Rand var en ateist og sterkt kritiserte religiøse ideer, har hennes syn på menneskets fornuft og objektiv virkelighet paralleller med Thomas Aquinas’ forsøk på å forene aristotelisk filosofi med kristendom. Aquinas hevdet at fornuft og tro ikke nødvendigvis er i konflikt, og at mennesket kan bruke fornuften til å forstå Guds skaperverk.

Disse eksemplene viser at Ayn Rand, som kristendommen og jødedommen, ikke utviklet sin filosofi i et vakuum. Hun bygde på og tilpasset ideer fra tidligere filosofer og tenkere, og formet dem til en unik og integrert filosofisk system. Det er viktig å anerkjenne dette for å forstå hennes bidrag og plass i den filosofiske tradisjonen.

Basert på det som er presentert tidligere, kan man hevde at påstanden din om at «gnostisisme er kjennetegnet av parasittisk kupping av eksisterende begreper, og at dette skjedde i antikken da gnostiske sekter infiltrerte både kristendommen, zoroastrismen og buddhismen» ikke holder vann. Dette skyldes at alle filosofiske og religiøse strømninger bygger på og er inspirert av tidligere tanker og ideer. Således er det urimelig å isolere gnostisismen som den eneste retningen som har lånt og integrert konsepter fra andre tradisjoner.

Nei, selvfølgelig ikke, men det angrepet som pågår mot oss i dag benytter aktivt bestemte marginale grupper som hører hjemme i marginene til å ødelegge det normale.

Hvorfor det? Bør alle ha lik mulighet til å bli hørt i alle saker? Bør alle ha lik rett til å bli hørt om hva de mener om rakettforskning eller andre fagfelt? Hva er din begrunnelse for dette? Fellesskapet er et sted hvor folk skal kunne delta, men dette betyr per definisjon at man ikke kan bli hørt på alle områder for fellesskapet MÅ filtrere bort det marginale for å få plass til flest mulig. De fleste er normale på de fleste områder og de fleste er unormale på noen få områder. Hvis alle legger sine unormale sider hjemme blir det mer plass i fellesskapet.

Hvis du begynner å følge med vil du få med deg at det pågår en voldsom propaganda rettet mot barn for å få dem til å slutte å være heterofile og å slutte å akseptere sitt biologisk kjønn. Dette er riktignok mye større i USA enn i Norge (heldigvis) men det er på full fart hit også.

Ikke pornofilmer, men bøker/tegneserier. Foreldre i USA er i harnisk over at slikt materiale pushes på ungene deres. Det har ført til at for eksempel Florida innførte en lov om at små barn ikke skulle utsettes for slikt materiale. Media omtalte denne loven som «Don’t say gay»-bill.

https://nypost.com/2021/12/22/how-public-schools-brainwash-young-kids-with-harmful-transgender-ideology/

I Norge har heldigvis en større andel av venstresiden vist skepsis til dette enn i mange andre land, men se på hva som skjedde med for eksempel J.K. Rowling. Hun har blitt boikottet og angrepet for å ha sagt at en kvinne er et biologisk hunkjønns-menneske.

Nei, det kan det ikke. De venstreradikale tenkerne sier selv at det patriarkalse «hegemoniet» står så sterkt at den eneste måten å vinne er å infiltrere alle institusjoner og ta dem over innenfra og begynne uten samtykke å påvirke neste generasjon mens de ennå er små barn til å akseptere de venstreradikale ideene.

Planen er ikke hemmelig. Den sies helt åpent i deres publikasjoner. Det er bare det at de fleste ikke har lest hva de faktisk skriver og ikke tatt dem seriøst. Det er først nå i disse dager at folk begynner å ta trusselen på alvor på grunn av all galskapen som vi ser nå utspille seg i samfunnet.

Jaha? Synes du det er greit at for eksempel folk skal kunne spille inn pornofilmer midt i en skolegård eller i offentlige gater? Dette er jo å «uttrykke seg fritt.» Faktum er at det offentlige rom har klare regler for fritt uttrykk. Vi har aldersgrenser for filmer som ikke passer seg for barn, pornoblader puttes bak en mørk sladd på kiosker, og generelt i det offentlige rom er det klare standarder for sømmelig atferd («familievennlig»). Du kan uttrykke deg så fritt du bare orker privat og i lukkede tilstelninger, men det offentlige rom har visse rammer for oppførsel og slik bør det også være. En er ikke undertrykket hvis en ikke får vise frem skofetisjen sin i offentligheten.

Dokumentasjonen er solid men du har selv sagt at du ikke er interessert i denne fordi den strider med dine fordommer.

Det er det. En av Lindsays podcaster tar for seg Social Emotional Learning (SEL) og hvordan dette nå via FN infiltreres i alle skoler i hele verden. Du har sannsynligvis ikke hørt om SEL og trolig har du heller ikke hørt om Fetzer Institute og Lucis Publishing, og hvorfor de har kontor i FN-bygningen i New York.

Første steg er å anerkjenne at en hver inkludering medfører en ekskludering. Dette gjøres ikke i dag. For eksempel: hvis en biologisk mann i inkluderings navn kan kreve å bli omtalt som kvinne ekskluderer man 100% av biologiske kvinner fra å være kvinner. Kvinner finnes ikke hvis vi lar menn stjele deres identitet. Dette kalles identitetstyveri og er en form for åndelig voldtekt. Det er ekstremt respektløst mot kvinner å si at hvem som helst kan gå og forsyne seg av deres identitet.

Hvis en mann kan si at han er en kvinne og kreve å bli behandlet nøyaktig som kvinne med de samme rettighetene som kvinner, frarøver vi kvinneidentiteten fra de som faktisk ER kvinner. Identitetstyveri er noe som i utgangspunktet har svært strenge straffer, men her lar vi altså folk gjøre ekstreme overgrep i inkluderingens navn. Og legg merke til at det ikke er kjønnsforvirrede som gjør dette men kyniske mennesker som bruker denne gruppen som våpen for å plyndre kvinner deres identitet og rettigheter.

Hvis du er interessert i en fullverdig dokumentasjon av disse tingene anbefaler jeg å høre de to foredragene av James Lindsay som jeg lenket til. Det gir et sammendrag med en god del referanser. Han har mye mer stoff men det gir en begynnelse.

Det er jo den katolske kirken som er den opprinnelige kirken. Originalen. De kjetterske variantene er jo parasitter som hadde en helt annen lære men som infiltrerte kirken og «identifiserte seg som» kristne. Høres kjent ut?

Legg merke til at selv om kristendommen har jomfrufødsel slik som feks. Buddhismen identifiserer ikke kristendommen seg som buddhistisk. Det er dette jeg mener med parasittisk. Parasittiske religioner låner ikke bare fra andre men forsøker å infiltrere dem og erstatte dem innenfra. Islam påstår ikke å være den sanne kristendom (selv om den trolig vokste ut fra en anti-trinitær kjettersk kristen sekt)

Onar Åm, Jeg skal kommentere mer i morgen. Men helt kort:

Det er mer sannsynlig at gnostiske kristne var de første kristne, og det lyser også igjennom det nye testamentet.

Senere ble det bygget rammefortellinger rundt de enkle ordene i det vi kaller gnostiske evangelier i dag. Du bør lese boken Jesusmysteriene nevnt ovenfor.

Å kalle Katolisismen original er kunnskapsløst, i det Katolisismen har absorbert så og si absolutt alt av religioner i sine omgivelser oppigjennom.

Når gnostikerne kaller sin religion for gnostisismen, så er det for øvrig også noe som bryter totalt med det du skriver. Men det er riktig at det også er gnostisk kristne. Og som beskrevet tidligere, er det nok mest sannsynlig at kristendommen i utgangspunktet er gnostisk, og det finner du mange ting som tyder på i selve nye testamentet… Veldig mye.

Noen navn på folk du bør sjekke ut, og lese bøkene til. Disse bøkene er ekstremt interessant lesning, så jeg kan anbefale dem på det sterkeste. Jeg skal for øvrig høre alle de tre videoene du sendte meg på jobb, da jeg så de tok flere timer alle sammen. Men jeg skal gå igjennom alt sammen.

Karen Armstrong: En britisk forfatter og kommentator, Karen Armstrong har skrevet mange bøker om religion, inkludert «A History of God» og «The Great Transformation». I hennes arbeid utforsker hun sammenhenger mellom kristendommen og andre religioner, inkludert jødedom, islam og tidligere polyteistiske religioner. Armstrong tar en mer balansert og akademisk tilnærming til emnet, og blir generelt godt respektert for hennes innsikt og dybde.

Elaine Pagels: En amerikansk religionshistoriker og professor ved Princeton University, Elaine Pagels er kjent for sitt arbeid om gnostisismen og tidlig kristendom. Hennes bøker, inkludert «The Gnostic Gospels» og «Beyond Belief», utforsker de tidlige kristne tekstene som ikke ble inkludert i Det nye testamente og hvordan de påvirker vår forståelse av kristendommen. Pagels er en anerkjent akademiker og forsker innenfor sitt felt.

Bart D. Ehrman: En amerikansk bibelforsker og professor ved University of North Carolina, Bart D. Ehrman har skrevet flere bøker om Det nye testamente og tidlig kristendom. I arbeidene sine, som «Misquoting Jesus» og «Lost Christianities», undersøker Ehrman historien og utviklingen av kristendommen, inkludert påvirkninger fra andre religioner og kulturelle strømninger. Ehrman blir regnet som en ledende akademiker innenfor sitt felt og har gjort betydelige bidrag til forskningen om tidlig kristendom.

Det er viktig å skille mellom den legitime anerkjennelsen og støtten til marginale grupper og deres rettigheter, og den potensielle politiske eller ideologiske utnyttelsen av disse gruppene for å fremme visse agendaer. Det er ikke nødvendigvis slik at alle marginale grupper arbeider for å «ødelegge» det normale. Enkelte marginale grupper kan ha legitime bekymringer og krav som bør tas hensyn til i et demokratisk samfunn.

Målet bør være å finne en balanse mellom å respektere og inkludere marginale grupper uten å undergrave samfunnets grunnleggende verdier og normer. Å antyde at alle marginale grupper arbeider for å ødelegge det normale kan være en overforenkling av et komplekst samfunnsfenomen. Å være kritisk til politiske og ideologiske agendaer er viktig, men det bør ikke føre til en generell mistillit til marginale grupper og deres behov.

Det er viktig å skille mellom like muligheter for deltakelse og å bli hørt på alle områder. Målet med et rettferdig og inkluderende samfunn er å gi alle individer muligheten til å delta i beslutningsprosesser og offentlige debatter, men det betyr ikke at alle nødvendigvis må ha lik innflytelse eller ekspertise innen alle fagfelt.

Når det gjelder spesifikke fagområder, som rakettforskning, er det rimelig å anta at eksperter med relevant utdannelse og erfaring vil ha en større stemme og innflytelse. Men det betyr ikke at samfunnet bør ekskludere stemmer fra personer med ulike bakgrunner og perspektiver.

Et åpent og demokratisk samfunn bør kunne romme både normale og marginale perspektiver og finne en balanse mellom å inkludere ulike stemmer og å opprettholde en viss standard for kvalitet og relevans i offentlige diskusjoner. Dette er ikke en enkel oppgave, men det er nødvendig for å sikre at samfunnet fungerer på en rettferdig og inkluderende måte.

Dette er en ganske bastant påstand, og det er viktig å sette ting i perspektiv. Formålet med seksualundervisning og inkluderende undervisning er ikke å manipulere barns seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, men heller å skape et trygt og inkluderende læringsmiljø der alle elever føler seg akseptert og verdsatt.

Seksualundervisning skal informere og gi nødvendig kunnskap om kropp, seksualitet, grenser og samtykke. Dette inkluderer også informasjon om ulike seksuelle orienteringer og kjønnsidentiteter, slik at elever får en bredere forståelse av mangfoldet i samfunnet.

Det er viktig å skille mellom undervisning som informerer og støtter mangfold, og det å påtvinge bestemte seksuelle preferanser. Et godt utdanningssystem bør kunne balansere disse aspektene på en ansvarlig måte og gi rom for at alle elever skal føle seg inkludert og ivaretatt.

Det er viktig å skille mellom upassende innhold og læringsressurser som er laget for å informere og støtte mangfold i en pedagogisk sammenheng. Selvfølgelig bør upassende og eksplisitt materiale ikke være tilgjengelig for barn i skolen.

Når det gjelder de lenkene du deler, er det viktig å huske på at de kommer fra en enkelt avis og ikke nødvendigvis representerer hele bildet av hva som skjer i amerikanske skoler. Debatten rundt undervisning om kjønnsidentitet og seksuell orientering kan ofte være polarisert og preget av sterke meninger på begge sider.

En ansvarlig tilnærming til seksualundervisning og inkludering bør omfatte nøye vurdering av læringsressurser og en forpliktelse til å skape et trygt og støttende læringsmiljø for alle elever. Dette innebærer også å høre på bekymringer fra foreldre og samarbeide med dem for å finne en balansert og konstruktiv måte å håndtere disse temaene på.

Når det gjelder J.K. Rowling, er det viktig å erkjenne at vi bør kunne diskutere og kritisere ideer uten å demonisere individer. Rowling har rett til å uttrykke sitt syn på biologisk kjønn, og det er mulig å være uenig uten å ty til boikotter og personangrep. Dette belyser et større problem med den offentlige diskursen, hvor noen ganger er det en tendens til å avvise kompleksiteten i en sak og isteden polarisere debatten. Vi bør kunne ha en åpen og respektfull samtale der ulike synspunkter kan bli hørt og vurdert.

Det er viktig å skille mellom ulike grupper på venstresiden, og ikke generalisere alle som venstreradikale. Mens noen individer kan ha en slik agenda, er det urettferdig å antyde at dette gjelder for hele venstresiden. Videre bør vi være forsiktige med å trekke konklusjoner om intensjoner og mål for en hel politisk bevegelse basert på uttalelser fra enkelte personer. Det er rom for en mangfoldig rekke meninger og strategier innenfor venstresiden, akkurat som det er innenfor høyresiden. Å påstå at den eneste måten venstresiden ønsker å oppnå endring på, er gjennom infiltrasjon og indoktrinering, er en forenkling som ikke tar høyde for kompleksiteten og mangfoldet av synspunkter og tilnærminger som finnes på venstresiden.

Selv om det finnes publikasjoner og tekster som fremmer radikale ideer, er det viktig å huske på at samfunnet er sammensatt av mange ulike stemmer og meninger. Å hevde at all galskap vi ser i samfunnet i dag er et direkte resultat av en bevisst og åpen plan fra en bestemt politisk fløy, er en forenkling og en overgeneralisering. Dette ignorerer kompleksiteten i sosiale, politiske og kulturelle prosesser som påvirker samfunnsutviklingen.

Som eksperter som Jordan B. Peterson og Jonathan Haidt har påpekt, er det viktig å engasjere seg i konstruktiv dialog og kritisk tenkning for å forstå og navigere i det politiske landskapet. Å beskylde en hel politisk fløy for all samfunnsgalskap kan virke mot sin hensikt og polarisere samfunnet ytterligere, i stedet for å fremme forståelse og samarbeid mellom ulike grupper og synspunkter.

Det er viktig å skille mellom ytringsfrihet og en totalt grenseløs adferd i offentlige rom. Ytringsfriheten er en grunnleggende rettighet i demokratiske samfunn, men den er ikke absolutt. Det finnes lover og regler som begrenser ytringer og handlinger som kan skade andre eller bryte med normer for offentlig anstendighet.

Når vi snakker om toleranse og mangfold, mener vi å inkludere ulike perspektiver, ideer og mennesker i samfunnsdebatten og det offentlige liv, uten å undertrykke noen grupper. Dette innebærer ikke at enhver handling, uansett hvor støtende eller skadelig, skal tillates i offentligheten. Det handler om å finne en balanse mellom å beskytte ytringsfriheten og opprettholde visse standarder for offentlig anstendighet og respekt for andre mennesker.

Det er avgjørende å prioritere solid dokumentasjon fremfor fordommer når man evaluerer samarbeid og innflytelse mellom ulike grupper. For å ha en opplyst samtale om dette temaet, kan man se på spesifikke eksempler som demonstrerer samarbeidet mellom venstreradikale og New Age-grupperinger.

Kritikk av kapitalisme og vestlig kultur er en fellesnevner mellom disse gruppene, og de bruker felles plattformer og arrangementer for å fremme sine ideer. Videre er begge gruppene påvirket av postmoderne filosofi, som kan forklare en del likheter i deres tenkning og retorikk.

Likevel bør man unngå å overdramatisere eller misforstå disse forbindelsene, og heller fokusere på konkrete eksempler og bevis som viser hvordan grupperingene påvirker hverandre og samfunnet som helhet. Dette vil bidra til en mer objektiv og positiv debatt om de grunnleggende ideene og deres påvirkning.

For å belyse samarbeid og innflytelse mellom venstreradikale og New Age-grupperinger, kan man peke på eksempler som demonstrerer hvordan disse bevegelsene kan ha felles mål eller ideologier som overlapper hverandre. For eksempel kan begge bevegelsene mobilisere seg rundt miljøbekymringer eller saker knyttet til sosial rettferdighet.

Et bestemt eksempel på dette kan være Extinction Rebellion, en miljøbevegelse som har røtter i både venstreradikal aktivisme og New Age-ideologi. Bevegelsen bruker både direkte aksjon og spirituelle prinsipper for å oppnå endring.

Det er viktig å anerkjenne at samarbeid og innflytelse mellom ulike grupper ikke nødvendigvis innebærer en ondsinnet konspirasjon, men heller et resultat av felles interesser og verdier. Ved å fokusere på konkrete eksempler og solide bevis, kan man bidra til en mer konstruktiv og objektiv debatt om hvordan ulike bevegelser påvirker samfunnet.

Social Emotional Learning (SEL) er en pedagogisk tilnærming som tar sikte på å utvikle sosiale og emosjonelle ferdigheter hos elever. Mens SEL i seg selv er et verdig mål, så er det selvsagt viktig å være oppmerksom på at det også kan bli påvirket av politiske og ideologiske krefter. Det har du rett i. En grundig analyse av prinsippene og praksisene som ligger til grunn for SEL, samt deres effekter på elever og samfunnet, er selvsagt nødvendig for å forstå denne innflytelsen.

FN og andre organisasjoner kan bidra til utbredelsen av SEL, men man bør ikke automatisk anta onde hensikter eller konspirasjoner. I stedet bør man undersøke deres rolle og innflytelse på en grundig måte. Dette gjelder også organisasjoner som Fetzer Institute og Lucis Publishing, som har kontorer i FN-bygningen og bakgrunn i New Age-bevegelsen.

Sammenkoblingen mellom venstreradikale og New Age-grupperinger, som eksemplifisert av SEL, viser hvordan ideer og praksiser fra ulike bevegelser kan infiltrere og påvirke utdanningssystemet. Det er viktig å være informert om slike forhold for å kunne vurdere deres innflytelse og implikasjoner på samfunnet. En åpen og ærlig diskusjon om disse temaene er avgjørende for å sikre at utdanningen som tilbys til fremtidige generasjoner er balansert og ikke unødig påvirket av politiske og ideologiske hensyn. Jeg er ikke uenig med deg i dette.

Det er bort i mot umulig å kommunisere nye ideer til deg fordi omtrent alt jeg sier blir tolket innenfor dine fordommer.

Eksempel: jeg sa at gnostisisme er en form for intellektuell satanisme. (Hvilket betyr: ser på Gud og virkeligheten som en ond konstruksjon, et fengsel.) Etter mye om og men kom det frem til at du tror at dette betyr at de må «tilbe Satan,» noe (de fleste) gnostikere ikke gjør.

Jeg snakket om gnostisismen som parasittisk, hvilket du tolket som «låner fra andre.» Nei, nei, nei. En parasitt bruker aktivt vertens egne mekanismer som våpen mot verten. Parasitten KUPPER verten og ødelegger den innenfra med sine egne organer.

Nå tror du at jeg snakker om helt konkrete eksplisitte «New Age-grupperinger.»

New Age er bare en moderne variant av esoteriske religioner (dvs. gnostisisme og hermetisisme) som var utbredt i middelalderen. Det er en samlebetegnelse og refererer ikke til konkrete trossystemer eller konkrete grupperinger. Det er en ideologisk/filosofisk/spirituell strømning.

Jeg er enig i at dersom det eneste begrepet du har i verktøyskassa er konspirasjoner og konkrete organisasjoner med et org. nummer vil resultatet være at man «overdramatiserer eller misforstår,» noe du definitivt gjør. Det som foregår nå er svært dramatisk og Vestens fremtid står på spill. Er det dramatisk nok for deg? Dette fenomenet er ikke en ordinær konspirasjon. Det er i vesentlig grad en åndelig vekkelsesbevegelse som lever sitt eget liv, selv om denne har fått betydelig drahjelp av løse grupperinger i akademia og andre steder.

Hva med om du nå i stedet for å insistere på å tolke dette gjennom ditt eksisterende begrepsapparat setter deg ned for å lære? Jeg har allerede gitt deg startpunktet for hvor du kan begynne. Se presentasjonene til James Lindsay. Du som har studert litt gnostisisme fra før bør ha bedre forutsetning enn de fleste til å følge med.

Dette er fraser jeg har sagt mange ganger i 20 år og du har trolig lært denne frasen fra meg. Konspirasjonsteorier skaper et useriøst inntrykk og ødelegger for de seriøse som påpeker ekte problemer og relasjoner. Jeg har vært offer for dette i over 25 år. Jeg har snakket om hvordan klimahysteriet ikke er forankret i god vitenskap og at klimapanelet i vesentlig grad er politisert. Da har jeg fått slengt etter meg påstanden om at jeg fremmer konspirasjonsteorier og «flat jord»-teorier.

Det er ekstremt irriterende og frustrerende at folk bare har lov til å ha to alternativer å velge mellom: enten er alt bare tilfeldig eller så er det en konspirasjonsteori. På grunn av at dette er de eneste kategoriene folk får lov til å bruke til forstå fenomener bidrar slike som deg til å la en ideologisk ekstremt destruktiv parasittisk strømning å få herje fritt uten motstand.

Er det? Er du sikker? Kjennetegnet for de parasittiske ideologiene og personene som pusher dem er at de lyver. De kaller opp for ned, de kaller rasisme for antirasisme, og de kaller venstreradikal indoktrinering av barn for «social emotional learning.»

Og mens Vesten er under angrep kommer du med intetsigende floskler som «Det er viktig å være informert om slike forhold for å kunne vurdere deres innflytelse og implikasjoner på samfunnet.»

Vi er under et ideologisk virusangrep og hvis vi ikke forsøker å stoppe dette angrepet raskt som bare juling vil det ikke være noe Vestlig sivilisasjon igjen å snakke om. Du prater tåkeprat om viktigheten av å «vurdere innflytelsen» men gidder ikke en gang se en presentasjon av James Lindsay for å informere deg selv om hva vi snakker om. Hvis dette viruset tar knekken på vårt samfunn vil det være på grunn av sånne som deg.

Dette er totalt absurd, og det er ingenting gnostisk i det nye testamentet. De som påstår dette har gjort et 1619-prosjekt på kristendommen hvor de har kuppet historien og omskrevet den til å bety det stikk motsatte. Dette er eksakt hva gnostikere har gjort gjennom tusenvis av år. Du ser det også i dag med Star Wars og andre Hollywood-filmer hvor mannlige heterofile helter byttes bevisst ut med kvinnelige og LHBT versjoner. Du ser det med 1619-prosjektet og den gnostiske påstanden om at Vesten *oppfant* slaveriet som er stikk motsatt av sannheten.
For meg høres det altså som om du i stor grad har blitt kolonisert av gnostiske løgner.

Katolisismen er den originale versjonen av kristendommen. Det betyr ikke at den utelukkende har originale ideer. Den har absorbert en rekke hedenske skikker og ideer og integrert dem inn i et kristent verdensbilde. Med «original» mener jeg altså den opprinnelige kristendommen, ikke at alle ideer og myter oppstod med kristendommen.
Det er lett for folk å la seg imponere av den type kritikk som Ehrman fører mot kristendommen. Jeg lar meg i liten grad imponere. Strømningen innen teologi har gått fra å være et rent ateistisk prosjekt på 1970-tallet hvor de fleste teologer anså Jesus som en eventyrsfigur til i dag hvor de fleste teologer anser Jesus sitt liv og eksistens som en av de mest veldokumenterte personene og hendelsene i historien. De fleste teologer (inkludert de sekulære) aksepterer i dag at evangeliene ble kodifisert kort tid etter Jesu død, at Paulus er en troverdig kilde, og at noe eksepsjonelt må ha skjedd som gjorde at disiplene gikk fra å være en svært demoralisert gjeng som fornektet Jesus den ene dagen til å bli nærmest fanatiske evangelister kort tid senere.

Her har du fullstendig misforstått noe. Ordet gnostisk har flere betydninger. Det refererer til visse kristne kjetterske sekter i antikken, men også til andre sekter som ikke var kristne i antikken, og i tillegg refererer det altså til den ideologiske strømningen som alle sektene er en del av. Det er sistnevnte bruk av ordet jeg benytter. Jeg snakker IKKE om konkrete sekter i antikken og det er både skadelig og misvisende å begrense seg til å mene dette fordi alt fienden da trenger å gjøre for å vinne er å kalle seg noe annet og vipps vil de være usynlig for sånne som deg.

James Lindsay snakker om tre «åndelige trender» i Vesten. Den ene av disse er TRO (herunder særlig kristendommen, men også jødedom, Islam og andre tros-baserte religioner), FORNUFT (herunder særlig Aristoteles, men også andre greske og andre intellektuelle tenkere) og GNOSIS (herunder de gnostiske sektene i antikken, men i moderne tid særlig de ny-gnostiske bevegelsene drevet fram under Rousseau, Hegel, Marx og Frankfurtskolen). Det er viktig å forstå at Marx ikke var en økonom, men en kultist. Han benyttet seg av det gnostiske redskapet om å kalle det han holdt på med for noe annet enn en kult. Han kalte det «vitenskap» (i tråd med Hegel) og med det kuppet han begrepet og fyllte det med gnostisk okkultisme i stedet. Dette er eksakt sånn gnostikerne opererer og har holdt på i tusenvis av år, på tvers av konkrete sekter og versjoner av gnostisismen.
Så når jeg snakker om gnostisismen er det ikke en konkret sekt men strømningen som sentraliserer begrepet GNOSIS.

Man bør BARE være konstruktiv og dialogisk med folk som faktisk er interessert i å være konstruktiv. De gnostiske kultene er ikke det. De har bare som mål å ødelegge. Når JK Rowling stiller opp på et feminist-møte kommer horder av zombier for å «protestere.» De har utelukkende som mål å true og å tie i hjel. De er ikke interessert i dialog. Ingenting du kan gjøre er godt nok og en hver form for ettergivelse eller forsøk på imøtekommelse blir brukt som redskap for å tilrane seg makt.

Jeg ønsker forøvrig å dokumentere hvor dypt denne kultbevegelsen allerede har infiltrert Norge. I USA har den gått over stokk og stein men du påstår at 99.99% av alle venstreorienterte tar avstand fra dette. Gå inn på Facebook-sidene til BUFDIR — et statlig organ for barn ungdom og familie. Se på ikonet de bruker: et gnostisk, satanisk symbol. Med andre ord, gnostikerne har fått innpass langt inne i staten.

https://www.facebook.com/bufdir

Og de mener alvor. De har startet en kampanje rettet mot foreldre for å transe 4-6-åringer.

For å kunne ta fatt på komplekse ideer er det essensielt å ha en åpen innstilling som gjør det mulig å evaluere forskjellige perspektiver og unngå å låse seg fast i forhåndsbestemte oppfatninger. Dette er en utfordring som alle står overfor, og det er viktig å være klar over ens egen tenkning når man deltar i en diskusjon.

Opprinnelig trodde du at din meningsmotstander var kunnskapsløs og bare hadde overfladisk kjennskap til gnostisisme gjennom Wikipedia, men du tok feil. Selv har du kun sett noen timer med YouTube-videoer fra en kjent konspirasjonsteoretiker og tror nå at du har tilegnet deg en unik kunnskap som alle andre, inkludert meg, har oversett. Du prøver nå å belære meg og alle andre, og dersom noen ikke umiddelbart aksepterer dine argumenter, så tolker du det som at de er fanget av sine fordommer.

Men det er jo nettopp du som viser store fordommer mot meg, noe du har eksplisitt illustrert tidligere i denne diskusjonen. Du anklager meg for å ha overfladisk kunnskap fra Wikipedia, mens du selv har kun sett noen timer med YouTube-videoer fra en konspirasjonsteoretiker. Og så hevder du at jeg mangler originalitet fordi jeg tar opp andres ideer, mens du selv har kopiert alt James Lindsay har sagt i de videoene du har sendt meg. Etter å ha lyttet til dem i dag, ble jeg ikke overbevist. Han blander sammen helt forskjellige ting som ikke har noe med hverandre å gjøre i en suppe.

Hvis du heller hadde lest de bøkene som ble nevnt og unngått å være så nedlatende, ville det ha vært fordelaktig for videre kommunikasjon og forståelse av komplekse ideer.

Det er interessant at du nevner gnostisismen som en parasittisk kraft som ødelegger religioner innenfra. Men i denne sammenhengen kan vi også se på hvordan kristendommen selv har inkorporert og tilpasset seg elementer fra andre religioner og trosretninger, som jødedommen og mithraismen. Kristendommen har adoptert ulike ritualer og symboler fra disse trosretningene, som feiringen av Jesu fødsel den 25. desember, som sammenfaller med romersk feiring av solguden Mithras’ fødsel.

Det er viktig å forstå at utviklingen av religioner og åndelige tradisjoner er en naturlig prosess, hvor ulike trosretninger påvirker og blir påvirket av hverandre over tid. Derfor er det viktig å ha en nyansert og historisk informert tilnærming når man diskuterer disse emnene.

Det er også viktig å påpeke at gnostisisme og gnostiker er moderne begreper som brukes for å kategorisere og analysere ulike religiøse og filosofiske strømninger fra tidlig kristendom. De første kristne bestod av ulike religiøse grupperinger og strømninger som trodde litt ulikt, og begrepet «gnostiker» ble først benyttet av kritikere og motstandere av gnostiske ideer, som kirkefedrene Ireneus og Hippolytus. Derfor skal man være forsiktig med å anvende disse begrepene for generelt eller ensidig.

Det var den tyske filosofen og kirkehistorikeren Johann Lorenz von Mosheim som først brukte begrepet «gnostisisme» på 1700-tallet. Han benyttet begrepet for å beskrive en rekke religiøse og filosofiske strømninger fra tidlig kristendom som delte en tro på en hemmelig åndelig kunnskap.

Ordet «gnostiker» ble heller ikke brukt av gnostikerne selv, men ble først benyttet av kritikere og motstandere av gnostiske ideer, som kirkefedrene Ireneus og Hippolytus, i andre og tredje århundre e.Kr. De brukte ordet for å beskrive de som hevdet å besitte en spesiell, esoterisk kunnskap.

Det er viktig å merke seg at «gnostisisme» og «gnostiker» er moderne begreper som brukes for å kategorisere og analysere ulike religiøse og filosofiske strømninger fra tidlig kristendom. Gnostisismens historie og utvikling er kompleks og sammensatt, og man skal være forsiktig med å anvende disse begrepene for generelt eller ensidig.

Jeg skal innrømme at jeg tok feil angående dette. Jeg trodde du hadde en overflatisk interesse for gnostisisme, men det viser at du har en religiøs interesse og har blitt forført av gnostiske begreper. Dette overrasker meg overhode ikke fordi en av de konsistente kjennetegnene ved deg som jeg har observert over lang tid er at du tiltrekkes dårlige ideer og propaganda som møll til lyset. Jeg skulle ønske jeg hadde bedre erindringer av eksakt hvilke temaer du lot deg lure av i fortiden, men mønsteret ser ut til å være dette: noen sier vakre ord, og du faller pladask for ordene, selv når de er skrevet av intellektuelle varianter av Nigeria-svindlere. Jeg har til gode å se at du viser noen som helst form for kritisk sans til de ideene du gomler i deg.

Her har vi et perfekt eksempel på hvordan du faller pladask for propaganda. James Lindsay er IKKE en «kjent konspirasjonsteoretiker.» Onde mennesker bruker skitne metoder for å forsøe å STEMPLE han som konspirasjonsteoretiker (og mye annet) og du går rett på limpinnen hver eneste gang. NOEN har sagt at han er en «kjent konspirasjonsteoretiker» og DA må det jo åpenbart være sant! Noen har jo sagt det!

Og det at jeg ber DEG om å se 1-2 videoer som INTRODUKSJON og SAMMENDRAG av temaet betyr ikke at JEG bare har sett et par timer.

Lenge før jeg hørte på en eneste podcast av Lindsay hadde jeg mye bakgrunnskunnskap, ikke bare om kristendommen, Islam, opplysningstiden, renessansen, men også om gnostisismen. Min kunnskap om gnostisismen var noenlunde som din: jeg fikk fremstilt den som en «variant» av kristendommen med «vakre» ideer. James Lindsay utvidet min kunnskap. Han har lagt ut hundrevis av podcaster (flere hundre timers leksjoner) og jeg har hørt svært mye av det. Mye av dette materialet består i høytlesning av tekster av Hegel, Marx, Marcuse, Rubin og andre tenkere innen denne tradisjonen. Med andre ord, jeg har hatt anledning til å høre ordrett hva disse tenkerne har å si samtidig som Lindsay har brukt utallige timer på å vise hvor disse ideene kommer fra og krysskoblingene mellom dem. Han har brukt 5 år på å nøste opp ideene og det har tatt han omtrent så lenge før han fullt ut forstod forbindelsen til gnostisismen. Hans utredninger om disse temaene overlapper delvis med mine egne studier av deriblant sataniske ideer.

Du bruker for eksempel Ehrman som kilde uten å nevne at han faktisk ikke er en nøytral kilde men eksplisitt en som ønsker å diskreditere kristendommen.

Jeg har til gode å se antydning til kritisk evne hos deg. Du lar deg forføre av alskens tøvete ideer i pen innpakning. Har du for eksempel lest noen som utfordrer Ehrman i hans tolkninger? Har du lest noenting som er kritisk til gnostisismen? Det tviler jeg sterkt på. Nå er du i den situasjonen at du har falt pladask for et bestemt syn og da er døren din lukket for å undersøke alternativer. Du har latt deg forføre av gnostisismens forlokkende toner om «oppvåkning» og er ikke interessert i å revurdere ditt syn kritisk.

Jeg har ikke lest akkurat disse bøkene om gnostisismen eller om alternative tolkninger av kristendommen, men jeg kjenner godt til Ehrman og jeg er godt kjent med standardtekstene rundt gnostisismen. Jeg har til gode å se noenting av det du skriver som avviker fra standardtekstene som du lett kan finne oppsummert på Wikipedia.

Og angående nedlatende: husk at det var du som startet med nedlatende tone. Du har helt fra første stund bare snakket nedlatende til meg og ditt første innspill var en ren belæring. Du kommer med spinnville beskyldninger om at jeg sprer «konspirasjonssuppe» og at James Lindsay er en «kjent konspirasjonsteoretiker.» Dette er totalt useriøst og ekstremt nedlatende. Du har til nå kun utvist en villighet til å sette deg inn i materiale du liker og som støtter opp om dine fordommer. Du har listet opp bøkene du (angivelig) har lest og ikke en eneste bok eller artikkel med motforestillinger. Med andre ord, du har lest dem ukritisk og sugd til deg alt som sannhet. Når du endelig støter på noen som motsier dine fordommer blir du ikke nysgjerrig og ønsker å finne ut du har en feil forståelse. Neida, du går rett til angrep og kommer med slag under beltestedet om «konspirasjonsteorier.»

Du påstår at du ikke er fordomsfull. Da klarer du helt sikker å fortelle meg hvilke motforestillinger til de kildene du har lest er og hvordan du avgjorde hvilke av disse narrativene som du anser som korrekte. Det tipper jeg at du ikke klarer å gjøre.

Jeg forklarte deg nettopp hva parasittisme er for noe og dernest går du hen og bare ignorerer det og tolker «kupper» til å bety «låner fra.» Nei, nei, nei. Å kuppe betyr å TA OVER. På hvilken måte «tok» kristendommen over mithraismen? Katolikkene lånte pavehatten og litt sånt men de påstod IKKE at kristendommen var den sanne mithraismen. De brukte ikke mithraismens begreper til å gå til angrep på mithraismen og ødelegge den innenfra. Katolikkene infiltrerte IKKE mithraismen.

Dette er allmenn kunnskap. Selvfølgelig vet jeg dette, i likhet med alle som ikke ligger i koma. Det å INKORPORERE noe er ikke det samme som å KUPPE noe og INFILTRERE noe for å ØDELEGGE DET INNENFRA. Jeg synes det er helt utrolig at du har så lav forståelse av norsk språk at du ikke forstår forskjellen mellom parasittisk kupping/infiltrering og inkorporering og låning.

Nei, det er faktisk 100% irrelevant. Inkorporering er IKKE det samme som kupping. Jeg snakker om infiltrasjon, overtakelse av begreper og ødeleggelse av en eksisterende religion eller institusjon innenfra.

Gnostisisme står for ideer som er uforenlig med kristendommen. De gnostiske sektene i antikken så på Jahve som ond og verden som ond. Dette er 100% stikk motsatt av både jødedommen og kristendommen, dvs. at det er satanisk. Du kan ikke finne et mer klokkerent eksempel på kjettersk tenkning. Det er faktisk umulig å være mer kjettersk enn dette. I Genesis står det utallige ganger at skaperverket er godt.

1ste Mosebok 1:9-10:

Den siste frasen finner du i vers 12, 18, 25 og 31. Han gjentar altså ikke mindre enn fem ganger i første mosebok at skaperverket er godt. Kan ikke sies klarere og tydeligere. Gnostisismen er åpenbart ikke kristen og er det motsatte av kristendommen.

Tenk deg om en alternativ «Objektivist» hadde sagt at egoisme er ondt og altruisme er godt, individet er underlagt gruppen og følelser er veien til kunnskap. Er det «dogmatisk» å si at dette er kjettersk? Eller er det kanskje et helt åpenbart og soleklart eksempel på kjetteri?

Hvor har du det fra at katolikker i middelalderen var trangsynte? Dette er en utbredt fordom men den er ikke riktig. Det var katolikkene i middelalderen som bygget opp universitetene og vitenskapen. Det var katolikkene som gjenintroduserte Aristoteles og fornuft. Det var ut fra katolisismen at renessansen og opplysningstiden vokste frem. Hvorfor sprer du ondsinnete fordommer om katolikkene i middelalderen?

Gnostisisme er et moderne ORD ja, men «gnosis» er eldgammelt, og de første gnostiske kultene beskrives og omtales av Platon allerede for 2400 år siden, og han beskrev det som «en eldgammel religion» allerede da.

Onar Åm, du skrev at «Vestens fremtid står på spill» og omtaler fenomenet som en «åndelig vekkelsesbevegelse». Mens det er viktig å være bevisst på forskjellige ideologier og deres innvirkning på samfunnet, er det også avgjørende å unngå å overdrive og falle for konspiratoriske tankeganger.

Du nevner James Lindsay som en kilde for forståelse av dette fenomenet. Selv om Lindsay har noen interessante perspektiver, er det viktig å merke seg at han også har blitt kritisert for å fremme konspirasjonsteorier og for å forenkle komplekse ideer. Det er derfor viktig å undersøke hans arbeid kritisk og ikke ta hans konklusjoner som absolutte sannheter.

Vi må også vurdere hvordan vi anvender historiske begreper og ideer til moderne fenomener. Å trekke direkte paralleller mellom gnostisisme og nåværende hendelser kan være misvisende og bidra til en forvrengt forståelse av både historien og vår nåværende situasjon.

For å få en mer balansert og innsiktsfull forståelse er det viktig å utforske ulike perspektiver og utfordre våre egne antagelser. Dette inkluderer å lese og lytte til et bredt spekter av forskere og eksperter, selv de som vi kanskje ikke er enige med, for å utvikle en mer helhetlig og nyansert forståelse av problemene vi står overfor.

Du skrev at «Vestens fremtid står på spill» og at det aktuelle fenomenet er «en åndelig vekkelsesbevegelse». Selv om det er viktig å være bevisst på ideologier og deres innvirkning på samfunnet, bør man også være forsiktig med å overdrive og falle for konspiratoriske tankeganger.

Du argumenterer for at vi må «sette oss ned for å lære» og nevner James Lindsay som et startpunkt. Selv om det er viktig å utforske ulike perspektiver og utfordre våre egne antagelser, er det også avgjørende å kritisk vurdere de kildene vi baserer oss på og ikke ta deres konklusjoner for gitt.

Du hevder også at dette fenomenet ikke er en «ordinær konspirasjon» og at det er drahjelp fra «løse grupperinger i akademia og andre steder». Mens det er sant at noen grupperinger kan påvirke samfunnsdebatten, er det viktig å ikke fremstille dette som en massiv og koordinert bevegelse. Det finnes et bredt spekter av ideer og retninger innen akademia, og å tillegge dem alle en felles agenda er en forenkling som ikke gir et korrekt bilde av virkeligheten.

For å få en mer nyansert forståelse av de problemene vi står overfor, er det viktig å lese og lytte til et bredt spekter av forskere og eksperter, inkludert de vi kanskje ikke er enige med. Dette vil bidra til en mer helhetlig og objektiv debatt om de grunnleggende ideene og deres påvirkning på samfunnet.

Du skrev:

Det er essensielt å skille mellom legitime kritiske synspunkter og konspirasjonsteorier. Påstanden om at «en ideologisk ekstremt destruktiv parasittisk strømning» får herje fritt uten motstand, kan virke overdrevet og unyansert. Det er viktig å forstå at samfunnet består av et mangfold av stemmer og ideer som kontinuerlig konkurrerer og påvirker hverandre.

Når det gjelder påstanden om at «klimahysteriet ikke er forankret i god vitenskap og at klimapanelet i vesentlig grad er politisert», er det viktig å påpeke at en overveldende majoritet av klimaforskere er enige om at menneskeskapte klimaendringer er reelle og at de utgjør en trussel mot livet på jorden. Det betyr ikke at det ikke finnes politiske aspekter ved klimadebatten, men vitenskapen bak klimaendringene er solid og godt dokumentert.

Når det gjelder påstander om gnostisisme og en okkult bevegelse som påstås å infiltrere samfunnsinstitusjoner, er det viktig å være nøye med å skille mellom historiske fenomener og nåtidens komplekse samfunnsmekanismer. Å trekke en direkte linje mellom antikke religiøse bevegelser og moderne politiske og kulturelle strømninger kan være misledende og unyansert.

Videre er det viktig å påpeke at mangfoldet av seksuelle identiteter og uttrykk ikke nødvendigvis er et resultat av en sammensvergelse for å destabilisere unge mennesker, men heller et naturlig utfall av et samfunn som anerkjenner og respekterer individets rett til å uttrykke sin egen identitet og seksualitet.

Det er viktig å anerkjenne at samarbeid og innflytelse mellom ulike grupper ikke nødvendigvis innebærer en ondsinnet sammensvergelse men heller et resultat av felles interesser og verdier. Å påstå at reklame med overrepresentasjon av marginaliserte grupper er et offer for utpressing, overser det faktum at slike reklamer kan også være et uttrykk for et ønske om å fremme mangfold og inkludering i samfunnet.

Samfunnet er sammensatt og komplekst, og det er ikke konstruktivt å redusere det til enkle, bastant bombastiske påstander. Det er viktig å utfordre ideer og forstå dynamikken bak dem, men det er også essensielt å gjøre dette på en måte som anerkjenner nyanser og ikke faller i fella med å fremme konspirasjonsteorier eller overdrevne scenarier.

Jeg hørte på James Lindsay i dag på jobben, så jo jeg har giddet. Det var litt kjedelig, og jeg oppfattet svært mye som absurd.

Men det er jo viktig å anerkjenne at ulike perspektiver og meninger eksisterer, og å diskutere dem på en konstruktiv måte. Når det gjelder Social Emotional Learning (SEL), er det bred enighet blant pedagoger og psykologer om at det er et verdifullt verktøy for å hjelpe barn og unge med å utvikle sosiale og emosjonelle ferdigheter. Selvfølgelig er det nødvendig å være kritisk til hvordan disse programmene implementeres og til hvilken grad de kan bli politisert eller utnyttet.

Når det gjelder påstanden om et ideologisk virusangrep og frykten for at det vil ødelegge vestlig sivilisasjon, så fremstår det som paranoide vrangforestillinger.
Du har jo nesten ikke snakket om i denne debatten hva som er så skummelt. Imidlertid har du brukt følelsesladde begreper, som «intellektuell satanisme» etc, som sikkert blir oppfattet som skummelt av noen. Jeg må innrømme at jeg har en anelse av at James Lindseys målgruppe er amerikanere, og da dypt troende. Gjerne folk som har fordommer mot transpersoner og sånt fra før av. Da alt slikt strider sterkt i mot konservativ trangsynt kristendom. Så han tjener penger på å skrive bøker til denne målgruppen av mennesker som tror på alt de hører og som lar seg lede av følelsesladde begreper og skremsler.

Å beskylde enkeltpersoner for å ødelegge samfunnet på grunn av deres meninger kan skape en polarisert og fiendtlig atmosfære som ikke er konstruktiv for å løse problemer eller forstå ulike synspunkter. I stedet for å rette anklager mot hverandre, kan vi jobbe sammen for å finne løsninger på de utfordringene vi står overfor og bygge et sterkere og mer inkluderende samfunn.

Dette sier du samtidig som folk kan miste jobben sin for å si at en kvinne har livmor og at det har vokst frem en industri for å groome og transe små barn så unge som 1-2 år gamle. Vi er midt i en av de største ideologiske krisene Vesten har stått overfor og du våger å advare mot å overdrive? Det har vært en dobling i antall folk som identifiserer seg som LHBTQ per generasjon de siste 60 årene og trenden ser ikke ut til å stoppe. Den mest nærliggende forklaringen er grooming og propaganda rettet mot barn å unge over lang tid. Når vil du si at dette begynner å bli et problem? 10% av unge i alderen 13-17 identifiserte seg som LHBTQ i 2020. Begynner det å bli et problem når det er 20%? 30%? 50%?

https://williamsinstitute.law.ucla.edu/publications/lgbt-youth-pop-us/

Det virker som om du er mer opptatt av å være på lag med gnostikerne som pusher dette enn å gjøre noe for å være med å redde vestlig sivilisasjon fra dette angrepet. Du er ikke en gang interessert i å lese deg opp eller studere disse tingene nærmere. Jeg har ikke sett antydning til vilje fra din side til å sette deg inn i disse ideene. Alt jeg får fra deg er passiv-aggressive uttalelser som den jeg siterte.

Har du sett EN ENESTE av videoene jeg refererte deg til eller snakker du bare ut av ræva her?

Ja, og gjett hvem som «kritiserer» han, nettopp de som går til angrep på Vesten og forsøker å ødelegge den. Det er de samme folka som forsøker å knuse JK Rowling og å kansellere alle sammen som ikke går i takt med ytterste ytterste venstre. I stedet for å støtte opp om de som faktisk forsøker å forsvare Vesten er du på lag med fienden, et forferdelig ideologisk virus som har infisert store deler av den intellektuelle eliten.

Du hør, nå må du slutte med dette passiv-aggressive spillet. Slike intetsigende setninger som utelukkende er ment å være bremsekloss og avsporing kan du spare deg for. Fra nå av bør du enten holde kjeft eller så bør du vise at du er interessert i å gå inn i dette materiet. Husk, det er ikke de som er smittet av dette viruset som gjør at Vesten forvitrer rett foran øynene på oss. Det er fordi sånne som deg som burde ha vært på Vestens side i stedet dolker Vesten i ryggen og støtter opp om gnostikerne i stedet.

Igjen, nok med dette passiv-aggressive ChatGPT-lignende pisspreiket. Svar skikkelig eller hold kjeft.

Selvfølgelig er det ikke sånn at ALLE homofile i verden er et resultat av grooming. Dette vet alle. Det er en selvfølge. Men det er veldig merkelig at queer-teoretikerne helt åpent og aktivt sier at dette nettopp er deres mål. I stedet for det alarmerende at det finnes folk der ute (inkludert i Norge) som gjør disse tingene aktivt og helt åpent kaster du bort tiden med tøvete «ikke alle»-fraser.

Jeg begynner etter hvert å lure på om du aktivt benytter ChatGPT når du skriver svarene til meg for du skriver i samme stil. Du kommer med intetsigende selvfølgeligheter som alle er enige i men som omgår den reelle problemstillingen.

Da er nok dette stoffet litt over ditt kognitive nivå, og det er en ærlig sak. Lindsay er en helt utrolig formidler. Han er ekstremt kunnskapsrik og for alle som er intelligente og godt informert er han hverken kjedelig eller absurd. Men det er mange som synes han er for vanskelig. En er nødt til å være temmelig oppegående og kunnskapsrik for å forstå han fullt ut. Han har svært stor innflytelse i disse dager blant svært oppegående og innflytelsesrike mennesker i USA (og resten av verden) som begynner å oppdage faren vi står overfor, men det er godt mulig Lindsay blir for vanskelig for deg og folk flest og at vi trenger flinke populariserere som kan forenkle stoffet og tilgjengeliggjøre det for et større publikum. Akkurat nå er det viktigste at de som har størst innflytelse og beslutningskraft lærer av Lindsay og så kan vi bare håpe på at dette sprer seg nedover i rekkene til vanlige folk.

Dette er semantikk…

Kristendommen har kuppet jødedommen og mitraskulten og andre datidens omkringliggende religioner. Stjal innholdet i deres religioner og bare gav det andre navn. Ritualer og sånt er gjerne de samme.

På samme måte som de første kristne hadde litt forskjellige syn og etterhvert dannet flere retninger innen kristendommen. Du vet ikke hva som var den originale kristendommen. Du TROR du vet, og har en religiøs skråsikkerhet på dette.

Og kristendommen har tatt over de religionene den har absorbert, og inkorporert.

Fødselsdagen til Mithras og Jesus: Mithras ble feiret som født den 25. desember, samme dato som senere ble valgt for å feire Jesu fødsel.

Mithras og Jesus som frelsere: Begge religionene har en sentral skikkelse som er sett på som en frelser. I mithraismen er det Mithras, mens i kristendommen er det Jesus Kristus.

Mysteriekult: Mithraismen var en mysteriereligion, hvor innvielsesritualer og hemmeligheter ble bevart for de innvidde. Kristendommen har også elementer av mysteriekult, spesielt knyttet til eukaristien og dåpen.

Offer: Mithras er kjent for å ha ofret en okse, et sentralt rituale i mithraismen kjent som «tauroctony». Kristendommen har også offeraspekter, der Jesu korsfestelse og offer for menneskehetens synder er sentralt.

Fokus på etisk adferd: Begge religionene la vekt på etisk adferd og moralsk oppførsel som en del av deres lære.

Solens rolle: Mithraismen hadde sterke bånd til solen og solkulten i romerriket. I kristendommen har Jesus blitt assosiert med solen og lys, for eksempel i uttrykk som «Solkongen» og «Verdens lys».

Fellestrekk i symboler og ikonografi: Enkelte forskere har pekt på likheter i symboler og kunstneriske fremstillinger mellom de to religionene, som for eksempel bruk av haloer og kors.

Osv osv osv. Men det er flere religioner Kristendommen har absorbert. Kristendommen er mer en blanding mellom mange religioner. Det er et forsøk på å samle veldig mange ulike folk under en paraply.

Litt sånt?

Da har du ikke satt deg inn så mye i dette. Hadde du det hadde du ikke skrevet «og litt sånt». Alt det du ser er hentet fra andre eldre religioner. Kuppet… Da den absorberte og tok til seg tilhengerne ved å appellere til samme symbolikk, samme typer historier osv som den tok over.

De konstruerte en tilsvarende lik religion og knyttet den til jødedommen og således kuppet de begge religioner, både jødedømmen og mithralismen.

Nei det er ikke det. Han gjennomgår en del temaer overfladisk om ting jeg har store kunnskaper om og blander det sammen i en suppe og spiller på religiøse dogmer og irrasjonelle forestillinger. Han spiller på overtroen i USA.

Det er alle kjente konspirasjonsteoretikere som får store tilhengerskare. Og det er ikke så veldig utrolig i USA, hvor religion står utrolig sterkt.

Han er kunnskapsrik, men ikke ekstremt kunnskapsrik. De nevnte forfatterne over, som har faglig kompetanse og har skrevet svært mange bøker, er mer kunnskapsrike. Han har vært innom mange temaer, som han på en irrasjonell måte blander sammen i en suppe. Vannvittig generalisering og forenkling av det meste.

Du er veldig dyktig til å snakke opp eller ned personer. Du er dyktig til å snakke ned meg og de du diskuterer mot. James Lindsay har ikke noen relevant utdannelse i de tingene han uttaler seg om. Og i begynnelsen av videoen sier han noe om at han ikke visste så mye om dette før ganske nylig. Han har bare holdt på med selvstudier slik jeg og du har gjort. Kanskje sett en del konspirasjonsvideoer på nettet.

Nå glemte jeg i min tretthet, følgende: Du mener kanskje det at synet på at mennesket er Gud er noe som er gnostisk, og ikke kristent eller jødisk sant? Og at man ikke kan finne noe av det i kanonen? Men nå skal jeg legge meg. ☺

Det er ekstremt store forskjell på å låne ritualer, myter og begreper fra en eksisterende kultur/religion (noe alle religioner gjør) og det å late som om man ER en religion. Kristendommen sier IKKE at den er mitraisme. Gnostiske kulter påstod at de var kristne selv om de hevdet at den kristne Gud var ond og at skaperverket er ondt, altså det stikk motsatte av hva de ordentlige kristne tror. Hvis du mener at dette er «semantikk,» (som du misforstår til å bety «uvesentlige forskjeller i ordbruk») må jeg spørre deg: mener du at det er «semantikk» dersom en person kaller seg Objektivist samtidig som han mener at egoisme er ondskap, at følelser er viktigere enn fornuft og at kollektivet er viktigere enn individet?

Jeg har ikke sett antydninger til beviser på at kristendommen opprinnelig var gnostisk, og gnostisismen er jo en form for satanisme. Den snur jo hele jødedommen på hodet. Hvor er bevisene for at Jesus var satanist eller fordømte Gud som ond?

«Fødselsdagen til Mithras og Jesus: Mithras ble feiret som født den 25. desember, samme dato som senere ble valgt for å feire Jesu fødsel.»

Jada, jada, vi har alle fått med oss disse overflatiske likhetene. Hva er den teologiske betydningen av denne datoen? Ingenting.

I likhet med de fleste religiøse figurer i historien. Du finner lys som symbol for det gode over hele verden i alle kulturer. Intet nytt her. Hva er den teologiske betydningen av dette symbolet? Ingenting.

ALLE religioner låner av alle andre. Du kan se dette også innen musikk. Hører du på en hvilken som helst av de store komponistene vil du finne referanser og lån i fra tidligere tiders komponister i dem alle. Dette er IKKE hva som definerer dem som store komponister og det er IKKE hvorfor de er blitt kjent. Å redusere en komponist til summen av hans inspirasjonskilder er mildt sagt lite konstruktivt og meningsfyllt. I likhet med absolutt alle religioner låner kristendommen fra andre religioner, men den har sin egen unike stemme som skiller den fra andre religioner. Det finnes en rekke annenrangstenkere som forsøker å fremstille at det ikke finnes original musikk fordi vi kan bryte ned all musikk til kjente akkorder, tonefraser osv. På samme måte finner vi vinduer, vinduskarmer, dører og andre lignende detaljer i alle bygninger og derfor finnes ikke original arkitektur. Det du gjør når du reduserer kristendommen til banale byggesteiner er samme type banalisering som de som reduserer musikk til kjente akkorder og fraser.

Jeg har sett alt sammen og mere til. Jeg er ikke imponert. Jeg har i lengre tid studert utbredningen av indoeuropeisk mytologi og hvordan den er blitt sammenblandet med semittisk mytologi. Youtube-kanalen Crecganford går grundig gjennom indoeuropeisk mytologi av en ekspert på området og han berører også hvordan jødedommen (og dermed også kristendommen) har absobert deler av indoeuropeisk mytologi. Det finnes nærmest et motorvei-nettverk av mytologiske forbindelser på hele det eurasiske kontinentet. Det er veldig interessant og fra dette kan en trekke to mulige veldig forskjellige konklusjoner. Den kyniske varianten er at religion er bare masse kryss-tyveri av eventyr. Den andre varianten er at alle religioner har ansett andres religiøse skikker og fortellinger som delvis sannhet, altså at andre religioner har hatt tilgang til en eller annen form for hellig stemme og plukket med seg disse stemmene og integrert dem i sin egen religion. Fra et sekulært perspektiv er dette naturlig seleksjon i aksjon. De beste historiene som berører de mest universelle menneskelige arketypene overlever og sprer seg på tvers av tid og rom.

Du kan gjette hvilket av disse to perspektivene Ehrman & co har.

Gnostisismen kjennetegnes først og fremst av ideen om at virkeligheten er et ondt fengsel skapt av av en ond skaper. Dette finner du IKKE noe av i den kristne eller jødiske kanonen. Når det gjelder dette med at mennesket er Gud finner du heller ikke noe av dette i kanonen MEN du finner ting slik som «mennesket er skapt i Guds bilde» (Imago Dei) som er sentralt i kristendommen og jødedommen. Å være skapt i Guds bilde er IKKE det samme som å VÆRE Gud.

I ortodoks kristendom finner du Theosis som bokstavelig talt betyr «å bli guddommelig.» Ortodokse kristne mener dette i form av en renselsesprosess slik at man blir mest mulig som Gud og kan oppnå elementer av forening med Gud. Maximus the Confessor sier:

«A sure warrant for looking forward with hope to deification of human nature is provided by the Incarnation of God, which makes man God to the same degree as God Himself became man. …Let us become the image of the one whole God, bearing nothing earthly in ourselves, so that we may consort with God and become gods, receiving from God our existence as gods. For it is clear that He Who became man without sin (cf. Heb. 4:15) will divinize human nature without changing it into the Divine Nature, and will raise it up for His Own sake to the same degree as He lowered Himself for man’s sake. This is what St[.] Paul teaches mystically when he says, «that in the ages to come he might display the overflowing richness of His grace»

Her ser vi også grensen for hva som menes med Theosis. Mennesket kan håpe på å nærme seg Gud i den tilstanden Gud senket seg ned som til menneske. Dette er veldig annerledes (og mindre ambisiøst) enn gnostisismen som inverterer jødedommen (og kristendommen).

Lindsay er ateist. Hvis du har kritikk av han vil jeg gjerne høre hva du snakker om. Hva blander han sammen og hvilke religiøse dogmer og irrasjonelle forestillinger spiller han på?

Det er alle kjente konspirasjonsteoretikere som får store tilhengerskare.

Og det er annenrangstenkere som forsøker å stemple folk som konspirasjonsteoretikere.

Er du sikker på det? Har du hørt på kritikere av de forfatterne? Det har jeg. Jeg er ikke spesielt imponert over Ehrman (som er han jeg kjenner best av disse). Han virker ikke som en ærlig aktør. Her har du for eksempel en konkret kritikk av han:

Jeg er langt mer opptatt av om noen er gode tenkere enn om de har en bestemt doktorgrad. Husk at James Lindsay ble kjent for å skrive forfalskede tøyse-artikler og få dem publisert i kjønnsstudie-tidsskrifter. Han har bevist at store deler av akademia er ren svindel og at det å ha en doktorgrad slett ikke betyr at du besitter spisskompetanse som skulle tilsi en slik grad. Ehrman er ingen svindler, men en bør tillate seg å være kritisk til han selv om han har en Ph.D. Det er dette jeg mener at du lar deg lure av alskens propaganda. Du mangler en bullshit-nese. Scott Adams har demonstrert at han har en fin bullshit-nese selv om han av og til tar feil. Det du bør lære av dette er at akademia ikke er en sikker kilde til kunnskap. Rundt 50% av alle vitenskaplige studier lar seg ikke reprodusere (replication crisis). En del skyldes svindel, annet skyldes elendig vitenskap, mens en del skyldes publikasjonsbias. Poenget er at når du bare spiser opp Ehrman som om han er en sannhets-Bibel gjør du ikke jobben din om å være kritisk.

Hvorfor bruker du begrepet «låne»?

De har kopiert. Hentet og tilpasset. Altså hele kristendommen er en religion som er satt sammen av elementer som er hentet fra andre religioner, og så har man laget en ny jødedom ut av det.

Kan nevne flere likheter enn med Mitras. De har hentet direkte fra hymner fra Zevs for eksempel.

I Paulus’ skrifter kan vi lese følgende sitat fra Apostlenes Gjerninger 17:28: «For det er i ham [Gud] vi lever, beveger oss og er til, som også noen av deres diktere har sagt: ‘For vi er hans slekt.’ 29 Fordi vi altså er Guds slekt, må vi ikke tenke at guddommen ligner et bilde av gull eller sølv eller stein, formet av menneskers kunst eller tanke.»

Det er også interessant å merke seg at elementer av Jesu fortelling, som å få fisk, kan spores tilbake til historier om Pythagoras. Det er utrolig mange slike svært interessante koblinger Onar. Det meste er tatt fra andre religioner.

Det har de ikke gjort. De har ikke latet som noen ting. Det bare var mange retninger der helt i begynnelsen.

Denne boken er veldig interessant i denne sammenhengen:

«Lost Christianities: The Battles for Scripture and the Faiths We Never Knew»

Du bør lese den. Den gir ganske god innsikt.

I boken utforsker han de tidlige kristne bevegelsene og de mange varianter av kristendom som eksisterte før den dominerende kristne troen ble etablert som den offisielle kirken. Boken diskuterer hvordan disse forskjellige gruppene hadde forskjellige oppfatninger om Jesus, Gud og frelse, og hvordan noen av disse synspunktene ble avvist og ekskludert fra den offisielle kirken.

Denne gradvise etableringen av den dominerende kristne troen og kirken skjedde over tid, og var ikke en umiddelbar hendelse. Det var mange forskjellige skrifter og tekster som var i omløp blant de tidlige kristne bevegelsene

Nei, den har bare stjålet en del elementer fra den.

Det var ikke gnostiske kulter.

Det er bare det man kaller disse kristne retningene i dag.

Så i utgangspunktet var de altså ikke «gnostiske, men det var mange ulike syn på Jesu natur, osv.

Nei de mente ikke at den kristne gud var ond.

Jesus Kristus var deres Gud, og han var av det gode.

Han befridde dem fra det onde.

I kanonen er det rester av denne troen, og da heter det seg «denne verdens herre» som da er ond. For øvrig er det ikke slik at du har «ordentlige kristne» og «uordentlige kristne». Det er kristne med ulike måter å tolke på, og som har ulike oppfatninger og tro.

Det betyr ikke at den ikke var det. For noen skrev disse skriftene, og de lånte fra andre religioner bevisst. Og det er massevis av ting i selve kanonen som du mener er 100% kristen, som viser det. Om du leser de gnostiske evangeliene, og leser den kristne kanoen etterpå, så kan du få et klarere bilde. Men spørsmålet er om du forstår hva gnostisk er da… Gnostisk er en betegnelse på noen av de aller første kristne. Men utgangspunktet for Kristendommen, er å bryte med jødedommens mange leveregler etc. Befri seg fra alt det jødene fulgte av lover og regler, og gjennom hele nye testamentet så konfronterer Jesus jødene og deres praksiser og kritiserer dem. Det kan like gjerne ha vært slik at herskerne ville få jødene til å bli kristne, og da mye mer lik hedningene og dermed endret på kristentroen.

Uansett så er det slik at jeg synes det er utrolig rart at du som liberalist velger den mest autoritære varianten og synes den er fin og flott. Den gnostiske versjonen er var en trussel for myndighetene. Den var ultraliberalistisk. Du trenger ikke å adlyde Pave og alt dette, om du tror på det kristne budskapet gnostikerne hadde.

Nei. Disse «gnostisk» kristne tilbad kjærligheten og Jesus var deres Gud og læremester. Så det er ikke en form for satanisme.

Det gjør den vanlige ortodokse kristendommen også på svært mange måter.

I praksis så følger de ikke noen av reglene i det gamle testamentet… De har løsrevet seg helt. Og Maria og barnet (Jesus), har mange paraleller med andre hedenske religioner der hvor du har mor og sønn (begge guddommelige) osv.

I Johannes 8:23 sier Jesus: «Dere er fra neden, jeg er fra oven. Dere er av denne verden, jeg er ikke av denne verden.»

Jesus bruker også lignende uttrykk i Johannes 17:14-16, der han ber for disiplene sine og sier: «Jeg har gitt dem ditt ord, og verden har hatet dem fordi de ikke er av verden, likesom jeg ikke er av verden. Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra den onde. De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden.»

I 1. Johannes 5:19 står det: «Vi vet at vi er av Gud, og at hele verden ligger i det onde.»

«De er ikke av verden, slik heller ikke jeg er av verden.» Johannes 17:14-16:

1 Johannes 2:15-17: «Elsk ikke verden eller det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke Guds kjærlighet i seg.»

1 Johannes 5:19: «Vi vet at vi er av Gud, mens hele verden ligger i det onde.»

2 Korinter 4:4: «For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.» OSV OSV OSV …

Overfladiske likheter? Ingen vet når Jesus ble født.
Datoen 25. desember ble tatt fordi den hadde betydning innenfor flere hedenske religioner. Dette er noe Katolisismen har kuppet, dvs. tatt over helt, på bekostning av andre religioner. Hva tror du fluesopp har med Jesus å gjøre? Hvorfor er det fluesopp på juletreet?

25. desember sammenfaller med romerske feiringen av Sol Invictus, den uovervinnelige solguden, som ble feiret rundt vintersolverv. Denne festdagen var populær i romerriket før kristendommens utbredelse. I tillegg har flere andre solguder og guddommer også blitt feiret rundt vintersolverv, slik som den persiske guden Mithras som jeg nettopp nevnte, og den egyptiske guden Horus.

Her er enda flere guddommer og solguder har blitt feiret rundt vintersolverv, som ofte sammenfaller med 25. desember. Noen av disse inkluderer:

Saturn – Den romerske guden for landbruk og høst. Saturnalia, en romersk festival til hans ære, ble feiret fra 17. til 23. desember og innebar feiring, gaveutveksling og midlertidig omvendelse av sosiale roller.
Apollo – Den greske og romerske solguden, assosiert med musikk, poesi, profeti og helbredelse. Hans fødselsdag ble noen ganger feiret rundt vintersolverv.
Attis – En frygisk gud for vegetasjon og fruktbarhet. Hans død og gjenoppstandelse ble feiret rundt vintersolverv i noen tradisjoner.
Dionysos – Den greske guden for vin, fruktbarhet og ekstase. Hans fødselsdag ble også feiret rundt vintersolverv i noen tradisjoner.

Så det er jo veldig merkelig at det ikke skulle være noen som helst teologisk betydning av denne datoen? Når mange andre religioner enn de du er kjent med har en teologisk betydning av denne datoen?

Jeg bare søkte følgende: «Hva er den teologiske betydningen av lys som symbol.
Du sier INGEN TING…

Dette er hva jeg fant. Så har jeg funnet tilsvarende når det gjelder sol.

Lys som symbol har dype teologiske betydninger i ulike religiøse tradisjoner. Her er noen eksempler på den teologiske betydningen av lys i noen av verdens store religioner:

Kristendom: I kristendommen symboliserer lys Guds nærvær, guddommelig veiledning og sannhet. Jesus blir referert til som «verdens lys» (Johannes 8:12), og hans fødsel blir assosiert med lys som skinner i mørket. Lys symboliserer også oppstandelse og evig liv. I kirker blir lys ofte brukt i form av lys og stearinlys for å representere Guds nærvær og som et symbol på bønn.

Jødedom: I jødedommen representerer lys Guds nærvær, visdom og sannhet. Lys spiller en viktig rolle i Chanukka, den jødiske høytiden for lysene, som feirer gjeninnvielsen av tempelet i Jerusalem og mirakelet med oljen som brant i åtte dager. Lys er også en del av sabbatsritualene, der lys tennes for å markere begynnelsen og slutten av hviledagen.

Islam: I islam symboliserer lys guddommelig veiledning og kunnskap. Koranen beskriver Gud som «lyset av himlene og jorden» (Sure 24:35) og understreker betydningen av å søke Guds lys for å finne veien gjennom livets prøvelser. Muslimske hjem og moskeer bruker ofte lys og lamper som dekorasjon, spesielt under Ramadan, for å feire lys som et symbol på Guds nærvær.

Hinduisme: Lys er et sentralt symbol i hinduismen og representerer guddommelig energi, visdom og sannhet. Lys brukes i mange hinduistiske ritualer og seremonier, for eksempel i Diwali, også kjent som festivalen for lys. Under Diwali tennes lamper og lys for å feire seieren av lys over mørket og godt over ondt. Lys symboliserer også den indre åndelige flamme og opplysning.

Buddhisme: I buddhismen symboliserer lys opplysning, visdom og medfølelse. Lys brukes i mange buddhistiske ritualer og seremonier, som offergaver til Buddha og som en påminnelse om å søke indre opplysning. Lys symboliserer også frigjøring fra uvitenhet og mørket som hindrer mennesker i å nå nirvana, den ultimate tilstanden av frihet og lykke.

Disse eksemplene illustrerer hvordan lys som symbol har dype teologiske betydninger på tvers av forskjellige religiøse tradisjoner og fungerer som et universelt symbol for guddommelig nærvær, visdom og sannhet.

Kristendommen er en religion som er satt sammen av andre religioner.
Kristendommen er en forholdsvis ung religion om sett i lys av alle de religionene som eksisterte tidligere, og som kristendommen har hentet alle sine ideer fra.

Er det noe du tror er originalt med Jesusfortellingen, så spytt ut. 🙂
Nå tenker jeg på elementene den er bygget opp av.

Forskjellen på meg og deg her, er at du nærmest påstår, om man skal ta en sammenlikning, at kun en komposisjon er den rette. At variasjoner ikke kan ha sin egen stemme osv.

Saken var at før kristne kirken ble etablert så florerte det av mange forskjellige kristendommer. Og ingen kan bestemme hvilken som er rett og hvilken som er feil. Det er helt subjektivt oppfattet.

Det er snakk om å ta hele melodier fra andre og gi det et nytt navn da…
Ta hele ideer. Sitere ordrett fra andre religioner. osv.

Er det ikke påfallende hvor mye egyptisk mytologi som er inkorporert i Katolisismen? Paven har nøyaktig samme rolle som det Faraoen har i egyptisk oldtidsreligion. Alle mulige måter Paven blir behandlet på, er så og si identisk med Farao. Stokken, ja alt… Sermoniene, osv osv osv.

For øvrig, så er katolisismen en religion som jeg virkelig elsker. Jeg giftet meg i en katolsk kirke. Det er storartet. Fantastisk kunst. Fantastisk spirituell opplevelse av å tre inn i en slik kirke osv.. Det er fascinerende.

Av hva da? Jeg er imponert….

Skal absolutt ta en titt på den kanalen…

DET ER DET!

Jeg kaller det ikke eventyr.

Det er symbolikk, ideer osv. Fascinerende ofte.

Jepp.

Gjette kan man jo gjøre. Det er viktig å påpeke at Bart D. Ehrmaner agnostiker, og tidligere ekstremt hardt troende kristen.

For øvrig er det sannhet i myter, i alle myter. Men det er også noe med «måten» de er sanne på…

Det er viktig å huske at begge tradisjonene utviklet seg i samme kulturelle og historiske kontekst og har påvirket hverandre gjennom tidene.

Bibelen inneholder flere passasjer som beskriver verden og dens hersker som ond, og at Jesus ikke er en del av denne verden. Her er noen referanser:

Johannes 12:31: «Nå er det dom over denne verden. Nå skal høvdingen for denne verden kastes ut.»
Johannes 14:30: «Jeg skal ikke tale mye mer med dere, for høvdingen i denne verden kommer. Han har ingen makt over meg.»
Johannes 15:18-19: «Hvis verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg før dere. Var dere av verden, ville verden elske sitt eget. Men dere er ikke av verden, for jeg har utvalgt dere av verden. Derfor hater verden dere.»
Johannes 16:11: «om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt.»
Johannes 17:14-16: «Jeg har gitt dem ditt ord, og verden har hatet dem fordi de ikke er av verden, slik heller ikke jeg er av verden. Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. De er ikke av verden, slik heller ikke jeg er av verden.»
1 Johannes 2:15-17: «Elsk ikke verden eller det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke Guds kjærlighet i seg. For alt som er i verden, begjæret i kjødet, begjæret i øynene og skrytet av det en har, det er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.»
1 Johannes 5:19: «Vi vet at vi er av Gud, mens hele verden ligger i det onde.»
2 Korinter 4:4: «For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.»
Disse versene antyder at verden er under innflytelse av det onde og at Jesus og hans disipler ikke er en del av denne verden, men hører til Guds rike.

Joda.

Johannes 10,34
Sitat:

34 Jesus svarte:

Sal 82,6:

Jeg har sagt: «Dere er guder, sønner av Den høyeste er dere alle, men som mennesker skal dere dø, og som en av fyrstene skal dere falle. Reis deg Gud(…)…

Så har du tusenvis av referanser ellers, spesielt i Paulus.

Det er noe du bestemmer, fordi det er en del av din tro.
Men om du er et bilde av gud, så er du gud. Hvis du er født av gud, så er du gud. Du er et barn av gud, og du er mann, så er du en gudesønn osv. Du må da være det samme som gud. Det er enkel logikk. Men at teologer har vrengt på dette, fordi det er vanskeligere å herske over guder, det er en annen sak.

Hvis alle er sine guder, hvorfor skal man da adlyde pavemakten? Hvis sannheten finnes i deg? Hvis himmelens rike er inni dere? osv.?

Hva skjer i nattverden?

«Ortodokse kristne mener dette i form av en renselsesprosess slik at man blir mest mulig som Gud og kan oppnå elementer av forening med Gud. Maximus the Confessor sier:
«A sure warrant for looking forward with hope to deification of human nature is provided by the Incarnation of God, which makes man God to the same degree as God Himself became man. …Let us become the image of the one whole God, bearing nothing earthly in ourselves, so that we may consort with God and become gods, receiving from God our existence as gods. For it is clear that He Who became man without sin (cf. Heb. 4:15) will divinize human nature without changing it into the Divine Nature, and will raise it up for His Own sake to the same degree as He lowered Himself for man’s sake. This is what St[.] Paul teaches mystically when he says, «that in the ages to come he might display the overflowing richness of His grace»

Men som sagt så står det at de som skriften kom til, blir kalt guder.
Og så står det at vi er en del av hans kropp. Vi er alle lemmer på guddommens kropp og er i familie. Jesus er en allegori for menneskeheten, og er Guds sønn, og Gud selv. Og i følge Paulus, skal man ikke lage seg en Gud i «Kunst og TANKE».

OG det står at vi er i SLEKT med Gud: For han ER i VÅR SLEKT. Og vi er lemmer på hans kropp. Og Dere er Guder!…. Vi er gudebilder… Vi er bildet på gud… Altså hvor klart skal du egentlig ha det? Og så er det noen av de første kristne som så dette, tolket det, tok det bokstavelig. Og så var det slik at makthavere som vedtok sannheten for at de skulle ha makt over folk omtalte dette synet som kjettersk. Hvorfor? Fordi de ikke ville kunnet få makt over folk med slike syn naturligvis!

Å la seg inspirere og bruke elementer av andres arbeid, gjerne noe bearbeidet er en del av all kreativ og kunstnerisk arbeid.

La meg nå gi deg et eksempel som du burde klare å forstå: Star Wars. Jeg regner med at du har sett den opprinnelige trilogien. Den har millioner av fans rundt hele verden, og den har ikoniske karakterer og figurer. Men George Lucas fant ikke på alt dette fra scratch. Han hadde lest drøssevis av romaner som var inspirert av historier og eldgamle myter langt tilbake i tid. Rent konkret lot han seg inspirere av Flash Gordon-serien på 1930-tallet. Parallellene er slående, minst like slående som parallellene mellom kristendommen og mitraismen.

Rent musikalsk regnes John Williams som en av de beste filmkomponistene noensinne, og hans Star Wars-temaer er kjent av alle. Likevel lånte han utstrakt fra Holst (the Planets) og Stravinsky (Rite of Spring).

Nå har jeg gjort mye av det du har gjort når du har påpekt likheter mellom mitraismen og kristendommen. Hvis jeg var som deg ville jeg nå sagt at alt bare var tyveri og at det ikke er noe originalt med Star Wars. Du trenger bare å se Flash Gordon. Og du trenger ikke høre Star Wars-musikken. Du kan høre Stravinsky og Holst i stedet. Jeg håper du forstår at dette er fullstendig urimelig. Det å la seg inspirere av annen kunst og gjøre små kopier her og der er IKKE Det samme som å stjele. Dette er en del av den kreative prosessen som alle kunstnere gjør. Lucas har IKKE kuppet Flash Gordon, og John Williams har IKKE kuppet Stravinsky.

Derimot er Star Wars i dag et perfekt eksempel på kupping og infiltrasjon. Kathleen Kennedy var George Lucas sin assistent i mange år og latet som om hun var på hans side og Lucas var dum nok til å gi henne kreativ kontroll over LucasFilm i den tro at hun kom til å føre hans arv videre. I det hemmelige hatet hun Lucas og alt han hadde gjort og i det øyeblikket hun fikk kontroll over selskapet hans begynte hun arbeidet med å BYTTE ut alle de mannlige heltene med woke kvinnelige helter og fremstille de gamle heltene som idioter og tullinger. DETTE er kupping og infiltrering. Kennedy har infiltrert Star Wars og bruker sin posisjon internt i LucasFilm til å ØDELEGGE Star Wars og erstatte det med sin egen woke versjon.

Klarer du å se forskjellen mellom det Lucas gjorde og det Kennedy gjorde? Skjønner du forskjellen mellom kreativ inspirasjon og det å infiltrere og ødelegge fra innsiden?

Jeg skal sjekke den ut. Jeg har lest mange lignende ting før og min erfaring er at du har ikke god innsikt før du har lest tilsvar og motforestillinger. Har du det? Jeg tviler. Etter å veid bevisene fra kilder både for og mot er min konklusjon med solid margin at det var EN opprinnelig kristen kilde (altså én historisk Jesus med én sammenhengende teologi) som andre sekter hektet seg på og forsøkte å kopiere og bruke til sine formål.

Jeg er klar over at det er dette mange ønsker skal være riktig, men det er ikke det. Det er svært sannsynlig at de grunnleggende elementene i evangeliene ble skrevet ned kort tid etter korsfestelsen, muligens bare noen få år etter. Ut fra alle historiske metoder og kriterier regnes Paulus som en troverdig kilde (inkludert av sekulære teologer) og dette plasserer evangeliene svært nær opp til korsfestelsen. Men kanskje du trodde at hvis du leste denne ene boken så trengte du ikke å undersøke troverdigheten i påstandene i andre kilder?

De var sataniske kulter som kalte seg kristne og i dag vet vi at de var gnostiske og en del av en mye eldre religiøs tradisjon.

Dette er typisk gnostisisme ja. Påstod at du mener det samme når du mener det motsatte. Du har liksom bare tenkt til å feie under et teppe at de så på Jahve som ond og at skaperverket hans er ondt?

Dette er liksom bare en bitteliten uvesentlig detalj, men det er sinnsykt viktig at paven går med mitraistisk fiskehodehatt?

Jeg har lest alle de gnostiske evangeliene, og jeg kjenner godt til at feks. St. Augustin (som var gnostiker før han konverterte til kristendommen) var svært kritisk til Johannes Åpenbaring som han mente var et gnostisk verk som hadde klart å snike seg inn i Bibelen.

Jesus sier at han ikke har endret en tøddel i loven og at han ikke er kommet for å forandre den men å oppfylle den. Evangeliene er stappfulle av referanser til gamletestamentet og måter jesus oppfylte tidligere profetier.

Hvis du hadde kjent litt til jødenes historie ville du visst at det var helt vanlig at profeter og andre figurer kommer til jødene for å advare dem om at de har blitt korrumpert og at problemene de opplever er fordi de har vendt seg bort fra Gud. All kritikk Jesus retter mot jødene i evangeliet er beskyldninger om KORRUPSJON av loven og ha vendt seg bort fra Gud.

Nå må du slutte å tøve. Det er STOR forskjell på å fjerne omskjæring av guttebarn (noe Peter ikke ville, men som Paulus pushet igjennom) enn å si at jødenes Gud Jahve er ond og at skaperverket er ondt. Herrefred mann. Klarer du virkelig ikke å se ting i sitt rette perspektiv. De tingene du snakker om er små uvesentlige detaljer, mens de tingene jeg snakker om er alfa og omega.

La meg spørre på en annen måte: på hvilken måte endrer det teologiske budskapet seg i kristendommen dersom fødselsdatoen endres fra 25. desember til 3. mai? Det har null betydning. Det er som å endre litt på 17. desimal i pi. Hva skjer, derimot hvis Jahve endres fra å være Gud til å være djevelen og at skaperverket — hele den materielle verden — går fra å endres til å være godt til å være ondt? Har DET noen teologiske konsekvenser mon tro? Det er som å bytte ut det første og mest signifikante sifferet i pi med noe helt annet. Det er direkte flaut at du ser på disse to tingene som like viktige og likeverdige forskjeller. Jeg nekter å tro at du er evneveik. Ingen er SÅ dumme. Derfor tror jeg heller forklaringen er at du er blitt forelsket i gnostisismen og din egen forklaringsmodell og er villig til å komme med de mest idiotiske bortforklaringer for å redde din tro.

Nei, det er å ta fraser og temaer her og der, ikke ulikt hvordan George Lucas lånte fra andre filmer og myter i Star Wars. Det er den enkleste sak i verden å gjøre en reduksjonistisk analyse som du gjør hvor du går detalj for detalj og finner overflatiske/insignifikante likheter med andre religioner. Dette betyr ingenting.

Gnostisismen er svært gammel. Platon omtalte disse esoteriske religionene allerede for 2400 år siden og sa at de allerede den gangen var eldgamle. Allerede den gangen beskrev greske filosofer dem som parasittiske. Det at religioner låner fra hverandre betyr ikke at de er like. Dette er en fullstendig banal reduksjonisme. Det virker som om du er så opptatt av uvesentlige detaljer at du ikke ser de viktige og essensielle sammenhengene.

Og det at du klarer å ramse opp en del løsrevne sitater fra Bibelen er ikke imponerende. Se hva man klarer med den type teknikk i dag. Halve USA tror at Trump sa at nazister i Charlottesville var «very fine people» når han sa det motsatte av dette, men på grunn av uredelig klipping vet ikke folk dette. Samme gjelder den uredelige klippingen av «drinking bleach»-hoaxen. Og dette er ikke ting som skjedde for 2000 år siden skrevet ned på papir. Et annet eksempel er Covington kids-hoaxen. Dette er nylige video-opptak og likevel klarer man altså uten problem å lyve med uredelig klipping.

Så det du sier er at du feks. kan bytte ut kona di med et bilde av kona di? Bildet er akkurat det samme liksom? Kom an, Lars Jøran. Du kan bedre enn dette.

Jeg tror vi har kommet til det sentrale poenget og forklaringen på din elendige argumentasjon. Du er forelsket i propagandaen om gnostisismen og kristendommen fordi du er lettlurt og ikke særlig kritisk til ting du er forelsket i. Gnostisismen var ikke «ultraliberalistisk.» Den har visse likhetstrekk og overlapp med mange ideologier. Kan du forklare meg hva som er «ultraliberalistisk» med å tro at verden er ond? Hvilke viktige liberalistiske tenkere mener dette? Ayn Rand, for eksempel, sier at

«The altruist ethics is based on a “malevolent universe” metaphysics, on the theory that man, by his very nature, is helpless and doomed—that success, happiness, achievement are impossible to him—that emergencies, disasters, catastrophes are the norm of his life and that his primary goal is to combat them.»

Hun selv holdt motsatt syn, nemlig et «benevolent universe»-premiss.

Gnostisismen er sterkt anti-materialistisk, og samtidig sterkt idealistisk. (ideen om at ånd er det virkelige, mens materie er illusorisk) På hvilken måte mener du at dette er «ultraliberalistisk»?

Gnostisismen hekter seg på en hvilken som helst ideologi som gir den mulighet til å vinne frem. En av disse ideologiene som er sterkt påvirket av gnostisismen er Nazismen.

Så du har altså at de politiske ideologiene som er sterkt påvirket av gnostisisme er: kommunisme, Nazisme, identitets-Marxisme og queer-ideologi. Hva tror du er grunnen til at disse ideologiene er så sterkt påvirket av gnostiske ideer?

Så jeg ønsker å klargjøre at det er en misforståelse å påstå at liberalister anser uføre som late. Vi erkjenner at det er folk som trenger hjelp og støtte, og vi mener at det er et samfunnsansvar å sikre at de får det de trenger.

Når det gjelder trygdeordninger, kan et liberalistisk samfunn faktisk gi bedre resultater. Først og fremst, i et liberalistisk samfunn ville det være en sterk vektlegging på privat veldedighet. Historisk sett har samfunn med høy grad av økonomisk frihet tendert til å ha robuste private veldedighetsnettverk. Det er mange grunner til dette, men en viktig faktor er at i slike samfunn har folk mer økonomiske ressurser til å gi til veldedige formål. Videre, i et samfunn med høy grad av økonomisk frihet er det også mer økonomisk aktivitet generelt, noe som betyr at det er mer velstand som kan brukes til å hjelpe de som trenger det.

En annen faktor er at private veldedighetsorganisasjoner ofte er mer effektive og målrettede enn statlige programmer. Dette er delvis fordi de har en sterkere insentiv til å sørge for at ressursene deres går til de mest trengende, og delvis fordi de har mer frihet til å eksperimentere med nye og innovative tilnærminger.

Dessuten, i et liberalistisk samfunn ville det være færre hindringer for økonomisk aktivitet, noe som betyr at det ville være mer jobbmuligheter for de som er i stand til å jobbe. Dette ville inkludere fleksible arbeidsordninger for de som kanskje ikke kan jobbe full tid, men som fortsatt ønsker å bidra på en eller annen måte.

I et samfunn med lavere skattetrykk ville folk ha mer av sin egen inntekt å bruke som de selv ønsker, noe som kan inkludere å hjelpe venner, familie, eller andre i samfunnet som trenger det.

Kan jeg spørre hvem det var som ga deg inntrykk av at liberalister anser uføre som late?

Det er mange steder i verden som har tilsvarende forhold, men som ikke har oppnådd den samme graden av velstand. Dette tyder på at økonomisk frihet – det vil si frie markeder, begrenset statlig innblanding og respekt for eiendomsrettigheter – utgjør en vesentlig rolle i bystaters suksess.

Både Hong Kong og Singapore var tidligere en del av det britiske imperiet, noe som uten tvil har påvirket deres utvikling. Likevel har mange tidligere britiske kolonier ikke oppnådd samme grad av økonomisk suksess. Dette illustrerer at tilknytningen til det britiske imperiet alene ikke kan forklare deres velstand.

Disse bystatenes økonomiske suksess kan i stor grad tilskrives deres forpliktelse til økonomisk frihet. Slik frihet gir individer og bedrifter i disse byene muligheten til å produsere, handle og forbruke varer og tjenester uten unødvendig statlig inngripen, noe som skaper et miljø som fremmer innovasjon, entreprenørskap og økonomisk vekst.

Norge har også en sterk tradisjon for økonomisk frihet, som har bidratt til landets velstand. Ifølge Heritage Foundation’s Index of Economic Freedom er Norge blant de mest økonomisk frie landene i verden. Denne friheten har vært en avgjørende faktor for landets suksess, noe som tyder på en felles forpliktelse til økonomisk frihet, på tross av geografiske, kulturelle og historiske forskjeller.

Nedarvet kunnskap og dyktighet, samt kulturell arv, kan utvilsomt ha betydning for et lands suksess. Men det er også viktig å anerkjenne at økonomisk frihet er en nøkkelfaktor for å skape et miljø hvor slik kunnskap og dyktighet kan blomstre. Uten økonomisk frihet, blir det vanskelig for mennesker å utnytte sine talenter og ferdigheter til å skape velstand.

Det er riktig at bystater som Hong Kong og Singapore, samt byer som Dubai, Qatar, Las Vegas og Hollywood, tiltrekker seg mange mennesker som jobber der, men som ikke nødvendigvis bor der. Dette er en funksjon av disse stedenes sterke økonomier, som skaper arbeidsmuligheter og tiltrekker seg mennesker fra omkringliggende regioner og land.

Mange av disse arbeidstakerne nyter ikke nødvendigvis den samme graden av rikdom og rettigheter som de mer velstående innbyggerne i disse byene. Men det er viktig å merke seg at selv om disse arbeiderne kanskje ikke er ‘rike’ i forhold til innbyggerne i byene de jobber i, kan de fortsatt oppnå en høyere levestandard enn de ville hatt i sine hjemland. Dette er i stor grad takket være de økonomiske mulighetene som disse byene tilbyr.

Når det kommer til liberale samfunn og demokrati i Hong Kong og Singapore, er det klart at disse stedene ikke alltid oppfyller vestlige liberalistiske standarder for politisk frihet og demokrati. Likevel, som tidligere nevnt, er økonomisk frihet en vesentlig del av det liberale prosjektet. Selv om det er visse begrensninger på individuell frihet i disse stedene, er det en høy grad av økonomisk frihet, noe som har bidratt til deres økonomiske suksess.

Når det gjelder utfordringer som infrastruktur, fjell og dype daler, urbefolkning og separatisme, er det sant at disse ikke er like fremtredende i bystater som Hong Kong og Singapore. Men disse utfordringene kan overvinnes med riktig politikk og strategi. Det er ingen tvil om at det krever betydelig innsats og planlegging, men det er ikke umulig.

Sammenligningen mellom bystater og større byer som København, New York, Bangkok og Hamburg er interessant. Hver av disse byene har sin egen unike kontekst og utfordringer, men de deler alle utfordringene og mulighetene som følger med å være en storby. Å sammenligne disse byene kan gi oss verdifulle innsikter i hvordan ulike politiske og økonomiske systemer påvirker velstand og livskvalitet.

Det er selvsagt viktig å ikke bare se på nasjoner, men også på store byer og metropoler for å få en forståelse for de økonomiske forskjellene mellom forskjellige steder. Ved å gjøre dette kan vi få en dypere forståelse av de komplekse faktorene som bidrar til økonomisk suksess.