Respons til Morgenbladet

I mange år har vi forsøkt å sende inn leserinnlegg i Morgenbladet men alltid har det blitt refusert. Det har virket som om avisen ikke har ønsket at leserne skal vite noe om partiets politikk, eller til og med dets eksistens, og hva vi står for. Men nylig så gav de partiet oppmerksomhet. Bladet gav partiet oppmerksomhet i en artikkel med overskriften: «Liberalistenes ideologiske kløft, og interne drama».

Med tanke på at Morgenbladet aldri har nevnt liberalistene som parti før, så tenkte jeg bare å kommentere en del punkter i artikkelen. Gå igjennom det, og reflektere litt.

Innledningsvis, forteller forfatterne Vegard Møller, Odin Drønen, og Christian Belgaux at de synes det virker som at «alt er lov for liberalistene», ettersom partiet ønsker å gjøre hele tre ting lovlig.

Men det er ikke tilfellet at vi vil gjøre «alt lov«, eller at «alt er lov for liberalistene«.
Liberalister baserer seg på noen helt grunnleggende prinsipper, og har klare tanker om hva statens oppgaver skal bestå av, og hvor statens makt skal gå, noe som står i en sterk kontrast med de andre partiene.

Disse tre tingene som Morgenbladets journalister nevner, er tre ting som går på hvorvidt staten eier borgerne i samfunnet eller ikke. Liberalistene er et parti som mener at staten ikke har noen eiendomsrett over borgerne i samfunnet. Et individs kropp, er det individets kropp, ikke statens eiendom, dermed kan ikke staten, om man skal følge dette prinsippet om at et hvert individ eier sin egen kropp; nekte et individ å gjøre med kroppen sin som vedkommende selv vil. Heller ikke når det dreier seg om at individer tar dårlige valg når det kommer til helse.

Narkotika, sexkjøp og polygami

De tre journalistene nevnte disse tre tingene: Narkotika, sexkjøp, polygami. Siden partiet ønsker å legalisere disse tingene, så virket det for dem som om vi ønsket lovløse tilstander. La meg nå forklare hvorfor det ikke er tilfellet, og hva slags lover vi faktisk ønsker å ha.

Jeg tenkte å begynne med sexkjøp:

Liberalistene mener at et hvert individ har rett til å bestemme 100% over seg selv og sin egen kropp. Det er også grunnen til at voldtekt er strengt forbudt i et liberalistisk samfunn. Hvis et invidid sier «Nei, jeg vil ikke ha sex», så er det strengt forbudt for et annet individ å bryte med det individets vilje. Da krenker vedkommende rettighetene til individet som sa nei.

Retten individet har til å bestemme over sin egen kropp er absolutt innenfor liberalistisk tenkning, og er også årsaken til at vi ikke kan tillate staten å straffeforfølge voksne mennesker for å ha hatt samtykkende sex på de premissene de selv ønsker, selv om enkelte premisser som penger er ekstremt tabu og blir oppfattet som sterkt umoralsk.

At en av partene etter sexuelt samleie har oppnådd en økonomisk gevinst, kan vi selvagt oppfatte som noe uønsket noe, som vi ikke liker, men bør være totalt revende likegyldig stilt overfor et lovverk i en rettstat som respekterer individets eierskap over egen kropp.

Liberalister var også de som tilslutt greide å avskaffet slaveriet: Tanken om at noen har rett til å eie andre mennesker ble sterkt utfordret. Liberalister har alltid stått for disse rettighetene, alltid stått fast ved individualismen, og det akter vi fortsatt å gjøre. Selv i en tid hvor kollektivisme slår stadig sterkere rot, og stat og politikere stadig ønsker mer og mer makt over individenes selvbestemmelsesrett og autonomi. I dag har politikerne kanskje gode intensjoner bak det å skulle bestemme, men intensjoner gir en jo ikke noen rett til å eie andre mennesker.

I dag er sexkjøploven ekstremt irrasjonell og prinsippløs: Det er lov å selge sex, men ikke lov å kjøpe.

Det siste bryter med et annet viktig liberalistisk prinsipp, nemlig prinsippet om at det skal være likhet for loven. I dagens samfunn så har man ulike lover for ulike grupper for å gjøre nøyakig samme tingen. Fredelige handlinger som begge parter har samtykket i. Liberalistene ser ikke på sexkjøp som noe kriminelt som må straffes. Det må altså være opp til de myndige partene å avgjøre premissene for sexuelt samkvem, ikke staten.


Om jeg ikke tar helt feil, så er vel ikke liberalistene det eneste partiet som ønsker å fjerne forbudet? Høyre er vel også for å oppheve sexkjøpsloven? Da blir spørsmålet: Oppfatter da treenigheten fra Morgenbladet det slik at også Høyre ønsker lovløst samfunn?

Det andre jeg tenkte å ta opp er narkotika. Narkotika er i all hovedsak noe man kan ruse seg på.
Mennesker har til alle tider hatt et behov for å ruse seg, og det er enormt populært. Jeg selv er totalt avoldsmann og drikker ikke alkohol. Jeg liker ikke alkohol og den rusen alkoholen gir, og mener den har en ekstremt kortvarig glede, men langvarig plage. Uansett hvor lite jeg drikker, så kommer en garantert hodepine som varer i timesvis, kanskje i dagesvis. Derfor holder jeg meg unna. Men jeg har faktisk ingen rett til å bestemme hva andre mennesker skal putte i sin egen kropp. Jeg respekterer at andre tar andre valg enn det jeg gjør. Og når jeg ikke føler at jeg har noen rett til å bestemme over hva du skal få drikke, men kun føler at jeg har rett til å bestemme hva jeg kan drikke, så føler jeg det er helt riv ruskende galt at staten skal bestemme det. Bare fordi man er flere gir en ikke rett på andres liv og deres valg. Så selv om jeg hater alkohol, så ønsker jeg altså ikke som politiker å forby alkohol. Det er forskjell på hva jeg ikke liker, og det jeg vil forby.

Det som er så utrolig avslørende med dagens politikk, er at det rusmidlelet som er populært, er lov, selv om det er et av de aller farligste rusmiddelet som finnes. Langt farligere enn det meste av det som går under paraplybegrepet «narkotika».

Hvorfor er ikke alkohol, som et av de aller mest helseskadelige rusmidlene forbudt, med tanke på mentaliteten folk har til rusmidler? Med tanke på moralismen folk inntar overfor hva andre skal kunne ruse seg på? Fordi det er for populært til at det er mulig å forby det. Og når det er populært, er det også slik at politikerne (som lever av sin popularitet) liker å skryte av at de har opprettet et statlig monopol/enerett på salg av det, og at de har sørget for et bredt utvalg, som overgår markedet.

De gjør mye for å reklamere/markedsføre alkoholen sin, både på TV og andre steder. «Fantastisk utvalg», sier dem. Vinmonopolet får også ofte dekning på statens egen kanal NRK. Skryter vinmonopolet opp i skyene. Det er helt patetisk sant? Du har et lovverk hvor alkohol er lov, mens stoffer som er langt mindre helseskadelig, og som det er umulig å dø av om du tar for mye av det, er strengt forbudt, og gir deg årevis i fengsel og store bøter for besitte. Så loven er altså i dag, totalt irrasjonell og fjern. Moralisten: «Det jeg ruser meg på, altså alkohol, det er greit, men det du ruser deg på, hasj, det skal være forbudt». Det virker som om lovene har blitt skrevet av fulle folk på et julebord… Selv om folk blir alkoholikere, og dør av å drikke for mye alkohol, så er det ikke slik at det er ekstremt populært å ville forby alkohol, og det er ekstremt få politikere som tar til orde for å forby det. Selv innerst inne i KRF sitter det nok langt inne å skulle forby noe som kunna ha betydd slutten på altervinet.

Folk gjør usunne valg. Folk dør av matvaner, livsstilsykdommer osv. Drar man dette langt, så vil man måtte forby mange matretter, drikkevarer. Man må hele tiden være overformynder og bestemme hva folk til en hver tid skal og ikke skal gjøre, og passe på at det lever sundt. Bestemme at folk skal gå på gym to ganger i uken, og så videre. Om man drar det langt. Staten har jo, og fått i stor grad akksept for det, tatt på seg ansvaret for at vi skal leve sunne liv. De eier kroppene våre, og kan si hva vi skal gjøre med kroppen vår, og hva vi ikke skal kunne gjøre med kroppen vår. Det er absurd sett fra et liberalt perspektiv.

Man kan jo få et inntrykk av at Morgenbladet ønsker å gjøre «Alt» forbudt…. Fordi det å tillate fredlige handlinger, som kun går ut over en selv, vel det skal være forbudt. Tenk på alle de tingene som staten må forby dersom staten skal forby alt det som kan potensielt sett være farlig for oss? Alt vi KAN dø av, skal den gjøre forbudt? Narkotika er ikke nødvendigvis farlig. Hvis en person røyker hasj i ny og ned, så er ikke dette farligere enn om en person drikker alkohol i ny og ned. Eller en som tar andre usunne valg… Det blir ikke lovløse tilstander verken av å tillate voksne å ha sex på de premissene de selv ønsker, eller ruse seg på politisk ukorrekte rusmidler.

Polygami. Okei, hvorfor er det kriminelt? Jeg har aldri hørt argumentene for forbudet.
Så monogami er absolutt å foretrekke. Jeg lever selv i et monogamt forhold, og kunne ikke tenke meg noe annet. Men bare fordi jeg ikke liker det, så har jeg ingen rett til å nekte andre det. Og ikke ser jeg for meg lovløse tilstander selv om tre damer gifer seg heller. Ikke fire heller. Ikke fem, ikke ti… For min del kan man gifte seg med hvem og hva man vil. Jeg har jo ikke noe med det. Har en person lyst til å gifte seg med bilen sin, eller med et bord, eller funglene i hagen sin eler what not. Så ser jeg ingen grunn til å nekte dem det. Det er ikke slik at jeg ser for meg totalt kaos og lovløshet for det. Og kan ikke forstå Morgenbladets treenighet når det kommer til deres uttalelse.

«Det kan virke som alt er lov for Liberalistene.»

Så alt som handler om fredlige samtykkende handlinger, og alle handlinger individet begår mot sin egen kropp, skal være lov. Og å gifte seg med flere enn en person er lov i et helt fritt samfunn. Det er totalt uproblematisk for meg, fordi jeg uansett ikke tar del i et polygamt forhold. Og de som ønsker det, og som inngår et polygamt forhold, de har heller ikke noe problem med det. Det er totalt irrelevant om jeg liker det eller ei.





Pengesystemet vårt er gjeldsbasert

Inflasjon er en økning av pengemengden.
Det er da sentralbanken, Norges Bank i Norge, og FED (Federal Reserve i USA), som stadig øker mengden penger i økonomien. I dagens keynesianske økonomi, som da er den politiske motstanderen til den østerriske økonomien, så er det slik at sentralbankene gjerne har et såkalt inflasjonsmål på 2%. Det betyr at sentralbanken forsøker å øke størrelsen på den totale pengemengden med cirka 2 prosent i året.


Om man bruker Bitcoin sjargong, så er måten man miner/utvinner nye fiatpenger på, å ta opp lån i banken. Derfor kalles det pengesystemet vi har i dag for et gjeldsbasert pengesystem. Nye penger blir altså skapt i det noen tar opp et lån i banken.

Hva gir pengene våre verdi?

Verdi og pris er ikke det samme. Fiatpenger har reelt sett ingen verdi, da det enten kun er papir, metallmynter eller noen digitale tall på en skjerm. Jeg velger å omtale «norske kroner», «dollar», «pund» og andre sentralutstedte myndighetspenger for fiatpenger, om du måtte lure på hva jeg mener med uttrykket. Det hevdes at disse pengene ikke har noen iboende verdi, blant annet på wikipedia, men strengt tatt har ingenting noen iboende verdi.

Alt har sin verdi i form av knapphet, og tilbud og etterspørsel. Altså det har verdi etter hvor mange som ønsker varen, og hvor mye de er villige til å betale for den, og det kommer jo an på kjøpekraften til de som ønsker å kjøpe.

Tilbudet kan repressentere knapphet, altså at det tilbys lite av det (for eksempel olje og energi), og etterspørselen kan være stor. Når etterspørselen er stor etter et knapphetsgode, vil prisene øke i takt med den høye etterspørselen. Og motsatt: Jo mer det blir produsert av noe (f.eks. strøm, eller olje, eller fiatpenger) jo mindre verdi får det.

Hvis det kommer en astroide av gull på størrelse med månen forbi, og vi enkelt kan utvinne dette gullet, vil gull utsettes for en massiv inflasjon og dermed tape seg sterkt i verdi. Dobles mengden med gull i verden, vil prisen på gull halveres. Hvis fiatpengene våre, de norske kronene, blir utsatt for inflasjon, og man for eksempel dobler den totale mengden med fiat i økonomien, mens gullet ikke gjør det, så vil prisen på gull målt i norske kroner dobles. Alt som har verdi, har verdi i forhold til hverandre. Ingenting har en iboende verdi, altså isolert fra alt annet. Alt måles og sees opp i mot hverandre.

Fiatpengene tilhører det gamle og nåværende sentralbank-styrte pengesystemet, tilknyttet de gamle finansielle institusjonene, mens kryptovaluta tilhører fremtiden og det nye pengesystemet som automatiser og effektiviser bank- og pengevesenet. Kryptovaluta er desentralisert og er ikke tilknyttet noen sentralbank, men mange kryptovalutaer er utsatt for inflasjon, dvs. en økning i pengemengden.

Jeg har tidligere skrevet innlegg om bitcoin og kryptovalutta, blant annet denne: «BI-professor tar feil om Bitcoin, Senator særdeles positiv til Bitcoin, Bitcoins enorme strømforbruk og En finansverden i sjokk. Det sagt tenker jeg å fra nå av fokusere kun på fiatvaluta.

Det som gir fiatvalutaen verdi, er det samme som det som gir kryptovaluta, og alt annet verdi: Knapphet.
At det er en begrenset pengemengde. Den begrensede og totale pengemengden skal reflektere den samlede verdien av alt som eksisterer i samfunnet.

Øker man pengemengden, vil flere penger jage etter de samme varene og tjenestene, og da vil prisene øke. Du trenger flere penger for å få få kjøpt de samme produktene. Melk og brød går opp i verdi, når flere penger kommer inn i økonomien.

Men dette alene gir ikke pengene verdi. Noen hevder at «tro» gir pengene verdi. Strengt tatt er det riktig, for om ingen bruker pengene, vil de jo tape helt sin verdi. Men en annen årsak til at pengene får verdi er at de er et påbudt betalingsmiddel. Staten har bestemt at næringsdrivende skal akseptere det som betalingsmiddel.

Siden alle private aktører på markedet er tvunget av staten til å ta i mot norske kroner som betalingsmiddel/byttemiddel i bytte mot deres varer og tjenester, og også lønne sine ansatte med disse pengene, vil det eksistere både tilbud og etterspørsel etter norske kroner. Det er ikke så mye et spørsmål om tro. Norske kroner er altså et knapphetsgode, med sterk etterspørsel. Men det er et knapphetsgode som i f.eks. motsetning til bitcoin, ikke har noen iboende absolutt knapphet, men som man kan skape ut av ingenting. Bitcoin er det ingen som tvinger deg til å kjøpe, men det er attraktivt på markedet fordi det har en absolutt knapphet og dermed vil den ha en sterkt deflatorisk natur: Den vil kun øke i verdi jo flere som bruker den som et verdilageringsmedium. Jo flere som kjøper. Folk vil by over hverandre for den begrensede mengden som til en hver tid finnes, og presse prisen oppover.

De nye pengene vanner ut verdien av de pengene som allerede er i omløp


Det er ikke slik at det er prisøkning, altså at ting blir dyrere, som reelt sett er inflasjon, men inflasjon beskriver en økning i pengemengden. Og en økning i pengemengden fører til at flere penger jager de samme varene og tjenestene, som igjen fører til økte priser. Når milliardærerne i Norge, tar opp enorme lån, vil dette vanne ut verdien på alle småsparenes sparepenger, sakte men sikkert. Derfor er pengesystemet rigget slik at det stimulerer til forbruk, og ikke sparing.

Når sentralbanken derimot skrur opp styringsrenta, så betyr det at sentralbanken suger til seg pengene våre i form av å skru opp prisen på lånene våre, for å fjerne penger fra økonomien. De tar altså pengene fra våre sparekontoer og lønninger ved å øke prisen på lånene våre. Dette fører til at pengemengden begrenses sterkt, (det blir færre penger i omløp: knapphet), og dette skal da i teorien stagge inflasjonen.

Alt dette skjer på bekostning av vanlige folk som sparer og forbruker fiatvaluta. Først vannes pengene dine ut av at folk og næringsliv landet rundt tar opp lån i banken, og så når olja går opp i pris på grunn av krig og alle varer og tjenester som konsekvens blir dyrere (alt må fraktes,og det meste skjer med diesel og bensindrevne biler, og fraktkostnadene blir lagt på alle varene), så oppfatter sentralbanken denne økningen i pris som inflasjon, og øker kunstig prisen på lånet ditt, for å ødelegge kjøpekraften din. Dette gjør de for å begrense dit forbruk. De gjør det for å bremse økonomien. For at du skal forbruke mindre strøm, mindre olje.

For å oppsummere: De pengene dine som allerede er blitt utsatt for inflasjon og tapt seg i verdi på grunn av at sentralbankene stadig utsteder nye penger, de taes til syvende og sist fra deg igjennom sentralbankens høye renter. Du betaler høye skatter og avgifter i tillegg til dette, for tjenester som ikke er utsatt for noen priskonkurranse, og som dermed er tjenester som kun blir dyrere og dyrere, men blir dårligere og dårligere. Sentralbanken gir og sentralbanken tar. Men måten den gjør det på er veldig skjev, og skaper store sosiale ulikheter. Vanlige folk, som jobber i vanlige jobber og som ikke har peiling på økonomi, og sparer pengene sine i banken, taper. De blir stimulert til forbruk, da pengene deres uansett vannes ut i banken.

De rike får enorme mengder penger nesten gratis fra staten på vår bekostning

De rike som tar opp store lån, vil jo over tid bare se at lånene stadig blir billigere, fordi pengene taper seg i verdi. De fikk jo disse pengene nesten gratis (de har jo ikke betalt det ned enda), men det er jo ingen ting som er gratis, de må taes fra et sted… Og de taes fra de som sparer i banken, fordi de nye pengene som blir lånt, vanner ut verdien på de allerede eksisterende. Vanne ut er kanskje ikke det beste uttrykket, de nye pengene tar/stjeler kjøpekraften/verdien fra de allerede eksisterende pengene. Så de får altså gratis penger fra folk. I et liberalistisk system, som østerrikerne står for, ville disse bankene måttet ha betalt rentene direkte til småsparene. I dag er det bankene som tjener alle pengene, mens i et liberalistisk samfunn så er det de som eier pengene, dvs. deg og meg, som vil tjene pengene på at store selskaper tar opp enorme lån.

Inflasjon er ikke det samme som prisøkning

Prisøkning en konsekvens av at nye penger blir skapt ut av ingenting når folk tar opp lån. Inflasjon er ikke selve prisøkningen. De som hevder dette, blander årsak og konsekvens. Problemet med det, er at det sjuler sannheten. Det gjør sannheten obskur. Det gjør at vi får vanskeligere å definere ting på korrekt måte, slik at vi får den korrekte forståelsen. Det er litt som at man kaller tvungne betalingsløsninger for gratis.

Venstresiden har jo siden den oppstod hatt mange gode trollmenn, som gjennom bruk av språket klarer å få folk til å akseptere ting som dersom man kalte en spade for en spade, ikke ville klart å overtale dem om. Når sosialister og sosialdemokrater spør deg om du vil ha ditten og datten gratis, så er det et eksempel på dette, for det de faktisk spør om, er om du ønsker å bli tvunget til å betale for å få ditten og datten.

Samme gjelder inflasjon. Inflasjon er som sagt ikke prisstigning. Hvis olje og energi øker i pris, på grunn av at tilgjengeligheten blir mindre og mindre (knapphet) bl.a. pga krig, så er ikke dette inflasjon. Dvs. det er ikke inflasjon som er årsaken til prisoppgangen. Årsaken er at etterspørselen er stor og bare blir større og større, mens det blir mindre og mindre av olje og energi.

Vil økning av styringsrenta føre til at prisene går ned igjen?

Vil en reduksjon i pengemengden og dermed folks kjøpekraft redusere en prisøkning som kommer som en følge av knapphet i olje og gass? Det måtte i så fall ha vært fordi det reduserer folks kjøpekraft, slik at de ikke vil være i stand til å forbruke så mye olje. Jo mindre penger vi har, jo mindre får vi kjøpt. Så om prisene går ned, og vi har mye mindre å rutte med, så vil vel det bli hipp som happ. Man øker jo ikke mengden olje ved å redusere pengemengden. Oljen blir tilsynelatende kanskje billigere, fordi krona styrker seg mot oljen i det det blir færre kroner i omløp etter at sentralbanken har tappet økonmien for penger, men du har jo tapt enormt med kjøpekraft… Dette uavhengig av om du forbruker olje eller ei. Om du bare sparer penger i banken, og ikke forbruker olje, så vil du bli straffet for det på lik linje som alle andre.

Altså man gjør folk muligens bevisst mye fattigere, så de ikke får råd til å forbruke så mye. Alt er jo i dag avhengig av olje og energi. Reduseres kjøpekraften, reduserer man forbruket. Man reduserer forbruket gjennom å ta fra folk pengene og brenne dem. Det betyr at vi i utgangspunktet faktisk ikke tjener så mye penger vi tror vi tjener. Tjener du 40 000 kr? Det meste vil bli spist opp i inntektskatt, andre på forbruk (moms, og relaterte avgifter), og resten av sparepengene dine vil bli tatt i inflasjon og høyere renter.

Alikevel så er det vanskelig for folk å se for seg et system hvor vi kan være rikere gjennom å frigjøre økonmien fra politikerne. At vi blir rikere med liberalisme, klarer mange ikke se for seg. Sosialisme og sosialdemokrati gir oss et langt fattigere samfunn, med større sosiale forskjeller, og siden det er slik det fungerer, så var klimasaken en reddningspakke for sosialdemokratene og sosialistene, siden fattigdom fører til mindre forbruk. I alle fall retorisk så vinner de denne saken. Faktum er at liberalistisk politikk også i virkeligheten vil føre oss langt raskere inn i nullutslippsamfunnet.

Det sagt så skaper systemet hvor Norges bank og Federal Reserve, inflaterer pengemengden, det som i økonomien kalles booms and busts. Altså oppgangstider, og store finanskriser. Siden det alltid skjer noe der ute i verden, kan man altid skylde på helt andre ting enn sentralbank og politikernes gjenomførte politikk. Nå kan man skylde alt på Putin. Før kunne man skylde alt på Trump.

Det er alltid noe man kan skylde på, og årsaken til at man kan skylde på alt annet, er ofte at vi i befolkningen ikke har stor nok kunnskap om hva som er årsaken til at noe har skjedd. For eksempel så beskriver Richard Ebeling hva som er konsekvensen av finanskrisen i 2008 i detalj her.

Venstresiden har skylt på det «frie markedet», «nyliberalismen», de skylder det på ord og begreper nært knyttet til sine politiske meningsmotstandere, men etter du har lest hans forklaring på hva som har skjedd, og undersøkt sannhetsgehalten i det, vil du oppdage at sosialdemokratenes og sosialistenes forklaring på dette, er en lettvinn overfladisk bortforklaring og løgn på hva som har skjedd, noe som for øvrig er veldig typisk fra den kanten.

The Fiat Standard

I følge en sosialdemokrat fra Arbeiderpartiet, Stephen Philip Presland, så går det ikke an å redusere avgifter, fordi da får folk økt kjøpekraft, og økt kjøpekraft er det samme som inflasjon mener han.

Altså mener han og folk på venstresiden, at svært høye skatter og avgifter er en hedge mot inflasjon. Skatter og avgifter er dermed som en slags økonomisk kondom, som bremser prisveksten i følge disse keynesianerne. Hva tenker dere om det?

Og selvfølgelig så er det naturligvis bare private (folk og foretninger) som må bremse pengebruken, staten trenger jo ikke det….

Hva kommer inflasjon av?

Det handler da om først og fremst at sentralbankene pumper penger ut i økonomien, slik at de nye pengene vanner ut verdien av de gamle. Pengenes knapphet avgjør dets verdi. Samme gjelder absolutt alt annet.

Når man inflatert pengemengden, i lang nok stund, så vil dette medføre en voldsom prisoppgang (fordi flere penger jager de samme varene og tjenestene), og for å begrense det, så må man suge til seg de pengene som folk måtte ha igjen etter at de allerede har mistet mye av sin verdi gjennom denne inflasjonen. Hvordan gjør de det? Jo ved å skru opp det som kalles styringsrenta. Det vil si at sentralbanken gjør huslånene til folk veldig mye dyrere. Renta øker, slik at folk må betale mer. Altså retter man opp i inflasjonen ved å suge den monitære energien (kjøpekraften) ut av bankkontoene til folk. Dette er keynesianisme..

Hva tenker du om den? Nå som olja blir dyrere, vil alle varer og tjenester også bli dyrere (alt må jo fraktes dit det skal, og da bruker man drivstoff som må betales, og det legges på prisen på varene). For å hindre enn slik prisvekst som kommer som en følge av knapphet på olja, så mener altså disse at denne prisoppgangen pga knapphet, er inflasjon. Altså prisoppgang er inflasjon mener Stephen Philip og andre keynesianere… Dette er jo ikke bare noe de mener. Men det virker også som om Sentralbanken og de fleste politikere mener det også. For når de skrur opp renta, så vil de suge pengene til seg, og da vil det bli mindre penger i omløp og sånn vil de stagge inflasjonen.

Sentralbankens trykking av penger har ikke gjort noe annet enn å skape booms og busts siden sentralbanken oppstod. Den oppstod en liten stund før The Roaring Twentyes, som ble kort etterfulgt av en gedigen finanskrise i 1930 årene.. Inflasjonen sentralbanken hadde skapt, førte først til et boom (Roaring Twenties), men så til et voldsomt krasj kun veldig få år etter. Det var jo en kunstig Sentralbank-skapt boom… Og slik har økonomien vært helt fra den tiden til nå. I lærebøker så står det vel noe sånt som at booms og busts er helt vanlig for økonomien. Men det var altså en tid før dette. Men det har vært slik siden sentralbanken oppstod….

Det er en forskjell på hvordan de nye pengene blir til nå og da. Og den er vesentlig. Henry Hazlit omtaler et pengesystem der man printer penger, og kjører dem ut i økonomien.
Men i dag så er pengesystemet gjeldsbasert. I det du tar opp et lån, så blir nye penger skapt ut av tynne luften. Problemene som da oppstår forklares grundig og godt i en bok jeg vil anbefale dere. Den heter «The Fiat Standard». 🙂


Politisk formynderi, ikke frie markeder, skaper økonomiske sjokk

Et av de triksene som politiske formyndere tar i bruk er å insistere på at uansett hva slags feilslått økonomisk politikk man har ført, så er det et «bevis» på at markedsøkonomien har feilet. Enda en gang bruker Joseph E. Stiglitz det gamle møllspiste trikset. Hvilket som helst av disse antatte «markedssviktene» som Stiglitz nevner, nevner han under paraplybegrepet «nyliberalisme».

Nyliberalisme har blitt et av de mest elastiske begrepene i det politiske formynderleksikonet. Det rommer hva det skulle være av det formynderne missliker, eller effektene av hvilken som helst intervensjonalistisk velferdsstatpolitikk som endte dårlig sett fra hans eget synspunkt, men som han ikke vil innrømme at har kommet som et resultat av deler av hans egen politiske agenda. Det å alltid kunne slippe å si at du beklager for dine egne sosiale ingeniørfeil er helt sentralt i hans måte å tenke på.

I en artikkel hos Project Syndicate, så etterspurte Stiglitz «Sjokkterapi for nyliberale.» (5 April 2022)
Han insisterer at i de siste tiårene, så har Amerika, og så absolutt h ele verden for øvrig blitt fanget av den facinerende tanken om at frie markeder fungerer. Og enda værre, at frimarkedsideologien har veiledet og ført USAs økonomiske politikk fra Ronald Reagan frem til i dag.

Neoliberalism has become one of the most elastic terms in the political paternalist lexicon. It amounts to whatever the paternalist dislikes or to any interventionist welfare-state policy that has turned out badly from his own point-of-view, but which cannot be admitted to have been caused by some aspect of his own policy agenda. Never having to say you are sorry for your own social engineering failures is central to this mindset.

Dette kommer nok som en overaskelse for alle de som har gjennomlevd Bill Clintons og Barack Obamas administrasjoner og oppfattet Obama som temmelig venstreorientert i sin agenda. Hjørnesteinen i hans verk var jo The (un)Affordable Care Act og dens mange falske løfter. Heller ikke de to Bush administrasjonene, eller Donald Trumps administrasjon oppfattet de vel som administrasjoner med noen særlig synlig frimarkedsagenda…

Stiglitz hevder at nyliberalismen har forårsaket alle krisene som nylig har rammet oss


Stiglitz peker i all hovedsak på finanskrisen i 2008-2009, de siste to årene med koronavirus, og nå krigen i Ukraina. Alle som eksempler på at markedsbasert nyliberalisme feiler i å styre unna ustabilitet og å gjenopprette og opprettholde økonomisk balanse. I Stiglitz versjon av det 21 århundres historie, ville du aldri fått vite at Federal Reserve (red.anm.: Sentralbanken) kunstig hadde manipulert styringsrenta ned til nesten null, og, når du justerer for inflasjon, reelt sett var i den negative skalaen mesteparten av tiden den gangen. Dette ble gjort mulig med en nær 50 prosent økning i pengemengden (M-2) gjennom dette halve tiåret.

På toppen av dette hadde myndighetene bidratt sterkt til et overopphetet boligmarked.
To føderale byråer, Fannie Mae (The Federal National Mortgage Association) og Freddie Mac (The Federal Home Loan Mortgage Corporation), hadde garantert og kjøpt opp enorme andeler av huslånmarkedet. Fannie Mae og Freddie Mac hadde fortalt boliglångivere i privat sektor at de kunne låne ut uten hensyn til konsekvenser, ettersom disse byråene ville bære mesteparten eller til og med hele risikoen om låntakerne ikke klarte å betjene lånene sine, eller om det skulle komme dårligere tider. Fannie Mae og Freddie Mac endte opp med å «dekke» omtrent halvparten av alle utestående boliglån i USA.

Finans og boligkrisen i 2008-2009 ble skapt i Washington, D.C. Ustabiliteten og de avdekte ubalansene i finans og boligmarkedene hadde fingeravtrykkene til Federal Reserve System og føderale byråer som sørget for å skape den «moralske risikoen» som kom som en følge av usikrede boliglån som ikke var bærekraftige da boblen sprakk (red.amn. Moralsk risiko, er et et begrep som i denne sammenhengen beskriver at noen ikke trenger å bry seg om risikoen, fordi de selv ikke må ta konsekvensene om det går galt. Staten lovet jo å bruke skattebetalernes penger om det gikk galt. Og galt gikk det. Selv skattebetalerne i Norge (Terra-kommunene) måtte betale enorme mengder amerikansk gjeld (1,4 milliarder kroner), fordi de invisterte i finansielle produkter de ikke forstod risikoen av å kjøpe, og dermed gjorde de ikke de undersøkelsene dette krever på forhånd. Det er jo ikke de som taper sine egne private penger, så norske byråkrater ble også rammet av den moralske risikoen som den amerikanske staten skapte).

Et fritt marked hadde ikke noe å gjøre med det, fordi disse markedene (og som fremdeles eksisterer) er giselene til myndighetenes kontroll og manipulasjon. (Se min artikkel: Ten Years On: Recession, Recovery and the Regulatory State)

Krisen knyttet til koronaviruset var skapt av myndighetenes restriktive planlegging

Når det kommer til Covid-19 katastrofen som startet i 2020, reffererer Stiglitz til «USAs økonomiers mangel på motstandsdyktighet. Amerika, en supermakt, kunne ikke engang produsere enkle produkter slik som masker og annet verneutstyr, eller mer sofistikerte ting som tester og ventilatorer.» Jeg frykter at Stiglitz er i ferd med å lide av et kort tids hukommelsestap, i alle fall når det kommer til økonomisk politikk. Det er bare to år siden føderale og statlige myndigheter bestemte seg for å følge den kinesiske totalitære modellen som bestod av omfattende nedstengninger og nedleggelser i forsøket på å stoppe spredningen av viruset.

Dette førte til en bråstopp i produksjonen og sysselsettingen i mange deler av den amerikanske økonomien. Det var et perverst system av myndighetenes sentralplanlegging designet for å å få det internasjonale samfunnet til å stoppe helt opp, for å sikre at ingen kom nærmere enn en meter nær et annet menneske.

Videre var det Sentre for sykdomskontroll og -forebygging (CDC) og Mat og Medisin administrasjonen (FDA) som sørget for å utsette og hindre entrepenørers innovative respons på den medisinske krisen. Disse offentlige etatene forbød private virksomheter å markedsføre improviserte, men ikke mindre effektive, erstatninger for mer standard ventilatorutstyr, ansiktsmasker, hånddesinfeksjonsmidler og testsett.

Uansett hvor alvorlig manglen var på medisiner og medisinsk utstyr, kunne ingen ting leveres uten de svært langsomme og saktegående tilatelsene til de restriktive og regulatoriske portvaktene. Flere liv ble satt i fare eller tapt, medisinske behov ble ikke tilfredsstilt over lengre tid, og menneskelig lidelse og angst økte som et direkte resultat av at motstandsdyktige og robuste konkurransemessige markedsreaksjoner på koronakrisen møtte de ugjennomtrengelige og lukkede dørene til det amerikanske regulatoriske byråkratiet i mange måneder i 2020. (Se artiklene mine, «Å drepe markeder er den verst mulige planen» og «Å la folk være i fred er den beste måten å slå koronaviruset» og «Erobringen av Amerika av det kommunistiske Kina».)

Krig og statlige sanksjoner skaper nye forstyrrelser

I disse dager, i kjølevannet av den Russisk-Ukrainske krigen, så forsøker Stiglitz å plassere skylden for de økende prisene og den voksende og potensielle mangelen på essensielle matvarer og energiforsyninger på svakhetene/feilene til det han kaller markedsliberalismen.

Europeiske myndigheter, ikke et konkurransedyktig olje- og gassmarked, knyttet sine økonomier til russiske energileverandører gjennom politisk drevne rørledningsavtaler. Det var Biden-administrasjonen som tidlig stengte Keystone-rørledningen og har begrenset ytterligere boring på statlig eiendom rundt omkring i landet.

Det var Joe Biden som mobbet og truet bilindustrien og relaterte industrier med å gå over til mindre kostnadseffektive transportmidler, som har skapt problemer for passasjerbil- og lastebiltransportindustrien. De mye omtalte ødelagte forsyningskjedene rundt om i verden ble avbrutt på grunn av de statlige forbudene som startet for to år siden. Ikke Det Frie Markedet (red.amn. markedsliberalismen).

Myndighetene har bestemt seg for å innføre strengere sanksjoner mot Putins Russland som straff for invasjonen av Ukraina. Uansett hva som er begrunnelsen eller fordelene ved en slik sanksjonspolitikk, tyder historien på at slike sanksjoner mislykkes i å oppnå målene sine oftere enn de lykkes. Samtidig kommer deres virkninger uunngåelig tilbake som en bumerang til landene som gjennomførte dem. Handel er jo gjensidig lønnsomt for alle partene som deltar i handelen. En beslutning om ikke å kjøpe fra eller selge til et sanksjonert land må påvirke alle de i sanksjonsnasjonene som tidligere handlet med den «straffede» parten.

All the rising relative price effects due to the current or expected lost supplies caused by the military conflict and the trade sanctions are being exacerbated by the arrival of generally rising prices resulting from years of post-2008-2009 monetary ease that was accelerated even more by central banks during the Covid-19 crisis. Absolutely none of this can be placed at the doorstep of a competitive market economy and some elusive “neoliberalism.”

Alle de prisøkningene som kommer som et resultat av nåværende eller forventede manglende forsyningene (som ble forårsaket av den militære konflikten og handelssanksjonene), vil komme til å bli forsterket av de kommende prisøkningene (som kommer som en direkte følge av årene med de kvantitative lettelsene etter 2008-2009, som ble fremskyndet enda mer av sentralbankene under Covid-19-krisen). Absolutt ingenting av dette kan man beskrive med begreper som «nyliberalisme», «markedsliberalisme», «laisses faire», eller «frie markeder/det frie markedet».

Kun frie markeder, ikke myndighetene, kan planlegge og tilpasse seg fremtiden

Årsaken til at vi lider, har ingen ting med en krise skapt av «kapitalismen», frie markeder, eller «nyliberalisme». Vi står ovenfor konsekvensene av den intervenerende reguleringsstaten.

Vi får smake på konsekvensene av den typen økonomisk politikk som blir fremmet av personer som Joseph Stiglitz, når politikken faktisk blir gjennomført. Og i kjølevannet av de forferdelige konsekvensene som disse politiske avgjørelsene fører med seg, hva er det egentlig Stiglitz da etterspør? Jo, han etterspør mer politisk overformynderi!

Han sier at vi trenger «industripolitikk og reguleringer» for å bevege «økonomien i riktig retning», siden det kun er myndighetene som kan innta det forutseende og langsiktige perspektivet som det er behov for, og som private bedrifter aldri gir noen oppmerksomhet av betydelig. Man lurer på om Stiglitz noen gang har lagt merke til at private virksomheter foretar investeringer for flere millioner dollar i forskning og utvikling, i anlegg og utstyr, i opplæring og vedlikehold av dyktige arbeidsstyrker og i å bygge opp merkevareomdømme. Alt dette gir bare forventet avkastning for å tjene tilbake utgiftene, for deretter, forhåpentligvis, tjene penger over lengre sikt i fremtiden. Entreprenører og private virksomheter må planlegge for og fokusere på fremtiden, når de i dag veileder og former sine bedrifter.

På den annen side, hva er egentlig tidshorisonten til politikere som foreslår og gjennomfører regjeringens politikk? Deres visjon strekker seg ikke lenger enn til neste valgsyklus, når de håper å bli valgt eller gjenvalgt. I det øyeblikket et valg er over, fokuserer vinnerne og fremtidige utfordrere allerede på neste runde, og de kampanjebidragene og stemmene de trenger når velgerne igjen går til valgurnene og avgir sin stemme. Hvis de sløser bort andres penger gjennom skatter og omfordelinger eller implementerer reguleringer som øker kostnadene ved å drive forretning og hindrer innovasjoner og forbrukertilfredsstillende produktforbedringer, bærer de personlig ingen av de negative konsekvensene av de politiske beslutningene de påtvinger andre. For dem er fokuset på politikken og økonomien på kort sikt for å komme inn og bli i politiske verv. (Se artikkelen min, «The Bad Economics of Short-Run Policies«.)

Stiglitz avslutter artikkelen sin ved å skrive at han håper det amerikanske samfunnet lærer «leksjonene fra dette århundrets store sjokk». I dette har han rett. Men leksjonenes lærdom er at det er den typen statlig økonomisk politikk som Joseph Stiglitz forfekter som har vært årsaken til de økonomiske ubalansene, forvrengningene og forstyrrelsene igjennom disse første tiårene av det 21. århundre. De ville ikke ha skjedd, eller eventuelle nødvendige justeringer ville vært lettere og smidigere tilpasset, hvis bare ekte frimarkeds-, klassisk-liberal politikk hadde blitt fulgt i stedet.

Teksten er oversatt av Lars Jøran Nordberg.


This post was written by: Richard M. Ebeling

Dr. Richard M. Ebeling is the BB&T Distinguished Professor of Ethics and Free Enterprise Leadership at The Citadel. He was formerly professor of Economics at Northwood University, president of The Foundation for Economic Education (2003–2008), was the Ludwig von Mises Professor of Economics at Hillsdale College (1988–2003) in Hillsdale, Michigan, and served as vice president of academic affairs for The Future of Freedom Foundation (1989–2003).


Slutt å flå folk, sett staten på slankekur

I Dagbladets lederartikkel den 21.07.22 skriver avisen at de rike må bidra med mer til fellesskapet. “Velferdsstaten vår har et alvorlig finansieringsproblem”, skriver avisen. Det er vanskelig å forstå den påstanden. Norge bruker cirka dobbelt så mye som eksempelvis Finland og Sverige i offentlige utgifter per innbygger. Argumentasjonen til Dagbladet minner om logikken til sheriffen av Nottingham i Robin Hood – det offentlige skal ese ut, og nordmenn flest skal beholde stadig mindre av egen verdiskaping.

Dagbladet må ha glemt at inntektene fra salg av norsk olje og gass er rekordhøye. I følge Nordea vil den norske staten tjene 1200 milliarder kroner på salg av olje og gass i 2022 alene. I 2021 hadde Norge en netto kontantstrøm på 287,5 milliarder kroner på petroleumsvirksomhet. Staten anslår at den vil ha 933 milliarder kroner i netto kontantstrøm i 2022. Med andre ord kan den norske stat bruke langt mer enn dobbelt så mye per innbygger i offentlige utgifter i 2022, sammenlignet med Finland og Sverige. Dette gjør det enda vanskeligere å forstå Dagbladets påstand om at den norske velferdsstaten har et alvorlig finansieringsproblem. 

Et annet argument som Dagbladet bruker, er at det er rettferdig å skattelegge de rike hardere. I Norge må man betale stadig høyere andel av inntekten i skatt, jo mer man tjener. Trinnskatten erstattet i 2016 toppskatten. I tillegg til den alminnelige inntektsskatten på 22 % og trygdeavgift på 8,0 % eller 11,2 % for næringsinntekt hvis man er selvstendig næringsdrivende, må man betale trinnskatt på opptil 17,4 %. Maksimal skattesats på inntekt er dermed 50,6 % for selvstendig næringsdrivende og 47,4 % for ordinære lønnstakere i Norge. Skattesatsen for lønnstakere inkluderer imidlertid ikke arbeidsgiveravgiften, som arbeidsgiveren må betale for å gi lønn. Arbeidsgiveravgiften utgjør de fleste steder i Norge 14,1 %, og regnes av brutto lønn. Arbeidstakere betaler på det høyeste 47,4 % av egen inntekt i skatt, i tillegg kommer 14,1 % av bruttoinntekten i arbeidsgiveravgift. For hver 100 kroner på høyeste trinnskatt-nivå betaler man altså 61,4 kroner i skatter og avgifter. Ut over at man  må betale inntektsskatt av pengene, hvorav noe blir igjen som formue i skattemeldingen, krever det offentlige årlig 0,7 % av formuen i formuesskatt. I tillegg betaler “de rike” skatt på utbytte på 35,2 %. Hvordan Dagbladet kan mene at “de rike” betaler for lite skatt, er vanskelig for meg å forstå. 

Hvordan er det for øvrig rettferdig at personer som velger å arbeide hardt og har høy utdannelse med mye ansvar og derigjennom høy lønn, må betale en stadig høyere andel av lønnen sin i inntektsskatt? Tjener man 2,3 millioner kroner slik som LO-leder Peggy Hessen Fælsvik gjorde i 2021, vil en flat skattesats på eksempelvis 30 % gjøre at man betaler 690 000. Det er mye mer enn hvis man tjener som Ola eller Kari Nordmann, med gjennomsnittlig lønn 610 000 kroner og betaler 183 000 kr.

Under den sosialdemokratiske Regjeringen til Støre og Slagsvold-Vedum har staten fått kraftig økning av inntekter fra salg av olje, men også inntekter fra strøm har økt kraftig.  Bare i perioden desember 2021-mars 2022 anslås det at staten får 24 milliarder kroner i økte strøminntekter.

I tillegg til formuesskatt og inntektsskatter, har vi også mange særavgifter i Norge. Bare for biler har man engangsavgift, vektavgift, effektavgift, trafikkregistreringsavgift (tidligere årsavgift), omregistreringsavgift, veibruksavgift, CO₂-avgift, NOx-avgift, smøreoljeavgift, piggdekkavgift, bompenger og merverdiavgift. Ser man på andre avgifter har vi eksempelvis merverdiavgift, avgift på elektrisk strøm, eiendomsskatt, dokumentavgift, avgifter på drikkevareemballasje, tobakksavgift, alkoholavgift, flypassasjeravgift og medieskatt.

Den tidligere nestlederen i Arbeiderpartiet, Einar Førde, illustrerer tankegangen til politikerne i blå, røde og grønne sosialdemokratiske stortingspartier godt: «Det å finne på lure avgifter som folk ikkje veit dei betalar, det er ein fin del av politikarlivet. Avgift er noko av det finaste i eit demokrati. Avgift er sivilisasjon».

Med en stadig større stat, selv under Erna Solberg og hennes såkalte borgerlige regjeringer, er det på tide å prøve noe helt nytt. Det er på tide å ta inn over oss at private husholdninger har fått drastisk svekket økonomi som følge av økt rente, historisk høye strømpriser og drivstoffutgifter. Gjør som Robin Hood – la befolkningen slippe ikke bare drivstoffavgifter, men også strømavgifter og fordyrende avgifter på mat. Det beste valget nå  er å sette offentlig sektor på en historisk slankekur, og gi nordmenn skattelette og avgiftslette. 

Diskusjon med kommunist

«Demokrati betyr direkte arbeiderklassemakt over arbeidsplassen og over hverdagen for øvrig.»

Det vil man ikke ha under sosialismen. Men man kan ha det under den klassiske liberalismen. Det er ingen som hindrer arbeiderne i å organisere seg, skape egne arbeidsplasser, hvor de da har 100% arbeiderklassemakt over sin egen arbeidsplass, sin egen eiendom, og ha makt over sin egen hverdag.

«Demokrati betyr at arbeiderne gjennom sine fagforeninger kan sette standarden for produksjonsbedriftene og avsette lederne når arbeiderne ikke er fornøyde med den jobben som de gjør, når lederne tjener sine egne klasseinteresser og ikke det folkelige fellesskapet sine interesser.»

Det krever at de eier sine egne arbeidsplasser, og at de går inn med egne penger å investerer i arbeidsplassen og påtar seg all risiko.
De må da også kjøpe/betale for egne ledere som da gjør det som er deres beste. Tjener deres interesser.

«Det som du her forsvarer er kapitalstyre»

Nops. Forsvarer ikke kapitalstyre, men liberalisme og resultatene av full individuell frihet og reelt demokrati.

«hvor en liten klikk av næringslivsledere og kapitaleiere fritt kan ta ut personlig profitt, bonuser, millionlønninger som arbeiderklassen bare kan drømme om og knapt nok det!»

Det de tar ut er jo ikke så store summene, sett opp mot de verdiene de skaper i samfunnet. Alle arbeidsplassene de skaper.
Men de trenger jo ikke gjøre det, for i din verden så er jo dette så enkelt, og da er det jo bare for arbeiderne å leie lokaler og styre og ordne slik lederne gjør. Du snakker jo som om hvem som helst kan lede slik disse lederne, og da er det jo bare å gjøre det. Hvorfor ta seg jobb hos en annen person om man kan starte opp noe selv, og jobbe for seg selv?

«Du forsvarer åpent kapitalistisk korrupt diktatur»

Nei. Det gjør jeg ikke.

«som gir all makt til et fåtallig priviligert borgerskap som beriker seg på arbeiderklassen sin verdiskaping i form av varer og tjenester.»

Nei… Det er ikke slik økonomi fungerer, om de da ikke får svært god hjelp fra en intervensjonistisk statsom gir dem privilegier som andre ikke får da.

«Liberalisme og kapitalstyre er og blir borgerskapets og kapitalens diktatur.»

Nei. Liberalisme fører til en sterkt rik befolkning, små sosiale forskjeller, og enormt stor frihet, personlig sosial og økonomisk frihet.
Det motsatte av diktatur. Mens sosialismen krever diktatur. Og sosialisme er også kapitaldiktatur. En håndfull valgte politikere skal jo styre og bestemme over hele økonomien, og sentralstyre den. Det er diktatur. Mens i et liberalistisk fritt samfunn, så bestemmer alle individene over seg selv 100%, og kan påvirke sin hverdag i en enormt større grad. I sosialistiske land så sulter folk og de har ingen frihet. Alle sosialistiske land har blitt despotier diktaturer.

«Dette gjelder uansett om det enkelte kapitalistiske landet i større eller mindre grad er et demokrati eller om det enkelte kapitalistiske landet er et rent despoti med forfølgelse, tortur og drap på fagforeningsaktive og demokratisk opposisjon (sånn som mange av de liberalisme- fascistiske militærjuntaene som USA finansierte til makta i diverse latin- amerikanske land).»

Fascisme er det motsatte av liberalisme. Og man kan ikke forfølge eller torturere fagforeningsaktive i et liberalistisk samfunn. Under liberalismen har man noen grunnleggende rettigheter, og en av dem er organisasjonsfrihet. Fagforeninger er organisasjoner. Og indvider har også rettigheter som er ukrenkelige, og det er strengt forbudt å bruke vold eller tvang mot andre.

«Alle de felles arbeidergodene som vi som ansatte hadde, all service til publikum, hele den arbeiderfamilien som jernbanen utgjorde, som andre solide demokratisk folkevalgt styrte etatene innen post, telekommunikasjon, elkraft med videre er blitt pulverisert og erstatta av kommersielle bedrifter som har profitt, eventyrlige bonuser til direktørene og fagforeningsknusing som mål.

«Når du påstår at «markedskreftene er folket» så viser bare det hvilken fullstendig bakvendt analyse du og de ekstreme liberalistene generelt står for.»

Vi har jo historien på vår side da. I den grad vesten har hatt liberalisme, i den grad har vi hatt demokrati, og sterk individuell frihet, og velstand. Vi har enorm velstand på grunn av liberalistiske prinsipper. Mens alle de land som har forsøkt din ideologi, har gåt ad undas. De har blitt de dystopiene dere har fantasert om at liberalisme skal bli. Gode intensjoner, men sosialismen har sørget for at alle har blitt fattige og levd kummerlige liv.

«Opp imot dette så har vi prinsippet om proletarisk internasjonalisme, solidarisk klassekamp både på nasjonalt plan og på globalt plan!»

Ja, men så ser man jo på historien de som trodde på disse ideene fikk til. Det var jo egentlig ikke annet enn å radbrekke ryggen på befolkningen, og sende flertallet inn i ekstrem fattigdom og nød.

«Som sagt så er kapitalismen et tvers igjennom korrupt og udemokratisk system»

Nei. Og du forstår heller ikke begrepet korrupsjon. Du vet ikke hva korrupsjon er.
Korrupsjon er i all hovedsak å missbruke offentlige stilling, der man har reel politisk makt (gitt av staten) og man bruker denne makten til å oppnå egen personlig vinning ulovlig. Kapitalismen, forstått som markedsøkonomien er noe som opppstår naturlig i et fritt samfunn med beskyttelse av eiendomsretten. Det er mulig for enkelte å begå kriminelle handlinger der, men det vil være veldig lite korrupsjon, ettersom det ikke er så mange offentlige stillinger hvor offentlige tjenestemen har mulighet til å korrumpere.

«og dette gjelder spesielt den politisk ukontrollerte laissez faire- kapitalismen!»

Nei. Det er bare fantasi fra din side, og det vil du ikke klare å redegjøre noe særlig detaljert og godt for. Det er bare påstander.

«Der er det lommeboka og størrelsen på den personlige bankkontoen, klassetilhørigheten, som bestemmer om du skal få innflytelse over din arbeidshverdag eller ikke.»

Det er feil. Under sosialismen så er det hvem du kjenner som er avgjørende, og hvor populær du er som person, som bestemmer hvor mye innflytelse du skal ha over din arbeidsverdag. Så er det slik at du heller ikke kan velge arbeidsted selv. Du blir satt til en bestemt jobb hvor staten vil ha deg, og der må du jobbe.

«Sosialismen er det arbeidende folket sin frigjøring fra det kapitalistiske diktaturet.»

Ja man ser jo det rundt i verden, hvordan sosialistiske land frigjør sine arbeidere fra det kapitalistiske diktaturet. Er jo bare å se til Cuba, Venezuela og andre sosialistiske land det…. De har frigort seg fra det kapitalistiske «diktaturet», og kan nå nyte de nystekte rottene de har funnet på gata.

«Nyliberalisme fører i sin ytterste konsekvens til fascisme,»

Nyliberalisme er det 100% motsatte av fascisme. Fascisme er jo bare en ekstremt autoritær variant av sosialisme. Det er jo ikke uten grunn at partiet Hitler var engasjert i het Det Nasjasjonal Sosialistiske Arbeiderpartiet. Facistisk økonomi er mer blandingsøkonomi slik man har i Norge og alle andre land. Det er mer kapitalistisk enn det planøkonomiske sovjetkommunismen, men den dreier seg altså om at staten skal styre alt gjennom private selskapene. Det er fascistisk økonomi: Ja til privat, men at staten skal ha full kontroll med og styre hele økonomien. Nazistene og de italjenske fascistene hadde en tilnærming til økonomi som det Stephen Philip Presland har: Staten må styre så mye som mulig, regulere så mye som mulig og gjerne være ekstremt autoritær, da liberalisme er livsfarlig for folk. Frihet er livsfarlig. Ingen av dere ville hatt så store motforestillinger mot nasjonalsosialismen dersom dere ble født før Hitler kom til makten. De fleste var jo sosialister på den tiden. Østblokklandene var jo alle ekstremt sosialistiske. Det var bare ulike typer sosialisme. Den sosialismen som Hitler tiltrakk seg, var en der hvor man var sterkt antikapitalistiske ja, for nazismen er antikapitalistisk, men også antikommunistisk. Så den sosialismen var altså ikke kommunistisk og den skulle ikke ha planøkonomi som sovjet, men den skulle ha en blandingsøkonomi, der staten styrte og bestemte over private selskaper. Detaljregulterte den.

«noe 11. September 1973 klart og tydelig er et eksempel på, da USA regisserte, trente og finansierte et nyliberalt fascistisk militærkupp mot en lovlig valgt venstresosialdemokratisk regjering i Chile.»

Det bryter med liberalistiske prinsipper å gå til angrep (initiere tvang) på den måten. Det var ikke noe liberalistisk ved det USA gjorde her. USA er ikke et liberalistisk land lenger. Det er bygget på det, slik Norge er bygget på liberalisme, men er ikke det lenger. Der er det langt mer konservative krefter som styrer, og det jeg har beskrevet tidligere. Liberalisme har ikke noe som helst med økonomi å gjøre, men den sier kun noe om hva slags oppgaver staten skal ha og den skal ivareta individets rettigheter. Og forsvare borgerne mot fremmede land som går til angrep. Den skal ikke blande seg inn i andre lands indre forhold etc. Så det du beskriver bryter med liberalistike prinsipper, og er derfor ikke liberalistisk.

«Kapitalismen er i tillegg økologisk sett totalt uten bærekraft.»

Det er bare markedsøkonomien som er bærekraftig. Det finnes ikke noe økonomisk system som er bærekraftig økologisk om man ser vekk i fra markedsøkonomien.

«Kapitalismen er totalt avhengig av vekst, vekst»

Nei det er den ikke. Det er en oxymoron som sosialister kommer med men som ikke er sant.
Og vekst handler ikke nødvendigvis om større forbruk av resurser, men smartere forbruk, eller effektivisering, plassbesparelse, og få mer ut av mindre. Så det er det eneste systemet som er bærekraftig rent økologisk, fordi det handler om å få mest mulig ut av minst mulig resursbruk. Sosialsimen var EKSTREMT forurensende og ekstremt lite økologisk, ettersom man produserte ting på en ekstremt tu ngvinn måte, og brukte enormt mye materiale. Så sosialismen er det desidert mest destruktive overfor klima og miljø av alle tenkelige økonomiske og sosiale systemer.

«Da kommer imperialismen inn i bildet.»

Nope. Imperialisme og liberalisme er to strake motsetninger.
Imperialisme bryter med de liberalistiske prinsippene.

«Det er dette som er bakgrunnen for alle de større krigene som vi de siste 70 åran har vært vitne til, og som det blir stadig flere av. Dette igjen er årsakene til de store flyktningstrømmene ti Europa og til USA som vi til stadighet e vitner til.»

Nei, det er sosialdemokratisk politikk, og det du omtaler som demokrati.
Nå er det for øvrig slik at alle flyktningestrømmer går mot vestlige frie kapitalistiske land. Slik har det alltid vært. Folk flykter alltid TIL kapitalistiske frie land. I asia, så flykter man gjerne til Hong Kong og Singapore, og det eneste de har som ikke andre har, er økonomisk frihet, altså tilnærmet ren kapitalisme.

Så spør deg selv, reflekter litt over dette: Hvorfor er det ALLTID slik at mennesker er på flukt FRA sosialistiske land? Alle som har mulighet flykter jo fra sosialistiske land og til kapitalistiske land.

«Når de kapitalistiske/imperialistiske stormaktene skal berge profitten sin samt den videre kontrollen over verdensmarkedet, skaffe seg nye markeder, nye råvareressurser, ny billig arbeidskraft, så er krig og folkelig fordervelse det logiske resultatet.»

Men du snakker om dagens tilstand. Du snakker om land som ikke er liberalistiske, men alle vestlige land er sosialdemokratiske. Og at politikere velger å gå til krig har jo ikke noe med verken økonomisk venstre eller høyreside å gjøre.. Liberalister er jo de sterkeste motstanderne av krig. Har du lest noe som helst om hva f.eks. libertarianere i USA mener om USAs og Vestens krigføring?

«Krigene raser rundt om. Oligarkene, kapitaleierne, det globale borgerskapet, ikke minst våpenindustrien, rekner fortjenesta si, og arbeiderklassen som rammes av krigshandlingene, som sender ungene sine som soldater ut i kamp, rekner tapet av familiemedlemmer og venner, av arbeidsplasser, av økonomi, av livskvalitet! Denne saken er ytterst omfattende, og det er på høy tid at folk setter seg inn i disse sammenhengene. Og da bør man ikke bare lese hovedmediene og propagandaen fra Washington, London, EU og NATO, men også seriøs informasjon fra menneskerettighetsorganisasjoner, den nasjonale og internasjonale fagbevegelsen, den internasjonale miljøbevegelsen og den internasjonale antikrigsbevegelsen!✊

Du angriper her status quo, ikke liberalismen. Det er jo dagens politikk du kritiserer her. Den har jeg kritisert også.

Myndighetene skaper monopoler og forårsaker utnyttelse av arbeidere, ikke frie markeder

Artikkelen er skrevet av professor Richard Ebeling, som jobber som professor i økonomi på The Citadel universitetet i Charleston i South Carolina.

Verden er truet av en ny bølge med anti-kapitalisme, samt anti-næringslivsholdninger og politikk.

Mange som bejublet Sovjetkommunismens fall tidlig på 1990-tallet, gikk ut i fra at dette i all hovedsak betød at ideene og argumentene for frie markeder og konkurransedyktig næringsliv hadde vunnet kampen om ideene.

Men over de siste tredve årene, så har det blitt helt tydelig at de samme vrangforestillingene og missvisende argumentasjonene mot frimarkedskapitalisme stadig dukker opp igjen.. Som en ideologisk vampyr som venter på å reise seg fra den intellektuelle graven og suge det livgivende blodet ut av markedsfriheten, med mer kontroll og flere statlige regulerigner.

En av de mest seiglivede mytene der ute, er vrangforestillingen om at dersom man lar markedet være i fred, og bare skure å gå, uten at staten blander seg inn, så vil det konkurransedyktige markedet stadig gå i retning av mer konsentrasjon av velstand, gi større ulikheter i inntekter, samt gi noen «markedsmakt» til å utnytte arbeidere og forbrukere, og ta fra dem det som rettmessig skal være deres.

Joseph Eugene Stiglitz, en Demokrat som ledet president Clintons råd av økonomer fra 1995 til 1997, er en av de som ser en markedsvikt bak et hvert hjørne, og som nærmest aldri har vært i stand til å finne en eneste statlig regulering han ikke liker.

To måter å se på markedsprosessen:

Han viser oss to helt ulike måter å se på markedsøkonomien. Ett syn som har vokst ut av Adam Smith og de som har fulgt i hans intellektuelle fotspor i minst 250 år, kanskje mer, argumenterer for at frihet, velstand og små forskjeller i folks inntekter, i all hovedsak er sikret over alt der man har holdt og holder markedet åpent og konkurransedyktig, og hvor det er svært få statlige hindringer.

Det andre synet, som han interessant nok ikke identifiserer med noen tidligere tenkere, «tar det for gitt at ‘makt’, inkludert muligheten til å utøve monopolkontroll i arbeidstagermarkedet, for å sikre seg autoritet over arbeiderne», forklarer Stiglitzs.

Akademikere på dette området har fokusert på hva som fører til maktens fremvekst, hvordan det blir styrket og opprettholdt, samt andre ting som kan hindre markedet i å være konkurransedyktig. Assymetri i informasjon skal være et vitkig eksempel på hvordan utnyttelse av arbeidere vil oppstå.

Professor Stiglitz insisterer på at den siste måten å se tingene på illustrerer dens innsikt og effektivitet ved at vi kan se beviser på at det eksisterer en sterk konsentrasjon av markedskontroll og større ulikheter i inntekter, innen slike sektorer som finans og bankvirksomhet, kabeltv, helsevesen, farmasøyter, landbruk, og en rekke andre sektorer.

Stiglitz argumenterer for at sannheten og realitetene rundt denne maktkonsentrasjonen, samt kapitalismens forståelse av rikdom (1), i tillegg viser seg rent historisk i arbeidstakermarkedet og dette på bekostning av mange grupper bestående av minoriteter.

Historisk viser det seg også tydelig i form av undertrykkelse av større grupper. Slik som slaver, kvinner, og minoriteter av ulike typer. Dette er helt klart noen innlysende tilfeller der sosiale forskjeller kommer som et resultat av markedsmaktens relasjoner, hevder han.

Hans konklusjon burde derfor ikke være særlig overaskende. Hvis konkurransedyktig kapitalisme leder til det motsatte, altså konsentrert, monopolistisk kapitalisme – da er det grunnleggende viktig at myndighetene må gå inn å kontrollere og regulere markedet, for å kunne opprettholde et fritt, velstående og “sosialt rettferdig” samfunn.

Eller sagt med professor Stiglitz sine egne konkluderende ord i sin artikkel: «Men hvis markedene er basert på utnyttelse, forsvinner hele grunnlaget for laissez faire. I så fall vil faktisk kampen mot forankret makt ikke bare en kamp for demokratiet; det er også en kamp for effektivitet og delt velstand.»

Karl Marx teori om arbeiderutnyttelse

Det nittende århundredes økonom mest kjent for å insistere på at kapitalisme leder til maktkonsentrasjon, monopol og utbytting var selvsagt Karl Marx. Han er den ledende historiske tenkeren som Stiglitz unngår å nevne med navn.

Marx påstod å ha avdekket «lovene bak historisk evolusjon», hvilket betyr at av nødvendighet, slik som de uungåelige fysiske naturlovene, så plasseres mennesket og dets historie inn i et hendelsesforløp som begynner med føydalisme, som så går over til kapitalisme, for så å ende opp med en seierende sosialisme, og en kommunistisk verden hvor det ikke finnes knapphet, og hvor ingen mangler noe.

Marx var overbevist om at foretningsmenn er drevet av hungeren etter profitt, og at de derfor ville investere i industrielt maskineri for å spare kostander knyttet til kjøp av arbeidskraft. Dette resulterer i to konsekvenser, mente han.

For det første, ville det, på grunn av dette konkurransedyktige kjøret etter profitt gjennom industrialisering, være slik at noen private selskaper ville blitt kjørt inntil veggen og uungåelig bli presset ut av sin virksomhet, for deretter å bli kjøpt opp av de kapitalistene som var bedre rustet til å takle stormene i markedet.

Ettersom denne prosessen stadig gjentok seg selv, mente Marx at det stadig ville bli færre og ferre selskaper som ville bestå etterhvert, og det igjen betød at resultatet ville bli at kun en håndfull mennesker ville styre alle selskaper til slutt. Og det igjen ville det bety, i følge Karl Marx, at den frie konkurransen i markedet ville føre til en sterk konsentrasjon av velstand og eierskap fordelt på stadig færre hender.

For det andre, så ville det bli stadig færre og færre arbeidsplasser for alle de som trenger en jobb å gå til, og en inntekt å leve av for å forsørge seg selv og sine familier, ettersom maskiner gradvis ville erstatte arbeiderne.

De arbeidere som ikke eide noe eiendom, og som kalles «proletariatet» innen marxistisk sjargong, ville fått selskap av tidligere foretningsfolk som ikke lykkes med driften av sitt selskap, som et direkte resultat av nettopp den konsentrasjonen av eierskap og velstand, som han mente den kapitalistiske økonomien ville føre til.

Videre trodde han at arbeiderne ville ha konkurrert om stadig færre og færre jobber, og at dette igjen ville ført til stadig lavere lønninger, samt redusert levestandarden til det store flertallet i befolkningen, ettersom det ville ha ført til stadig voksende ulikhet i materiell velstand mellom arbeiderklassen og den lille håndfullen med eiendomsbesittende velstående kapitalister, eller det som er på moten nå for tiden, «Den ene prosenten»…

I den Marxistiske versjonen av denne teorien, ville arbeiderne til slutt tatt til motmæle og gått til kamp mot disse utnyttende kapitalistene. De ville tatt over eiendommene deres, og innført sosialismen. En samfunnsorden der staten eier, styrer, og sentralt planlegger bruken av resursene, samt alle bedriftene i samfunnet på vegne av “befolkningen”.

Marx sine feil og fordelene med klassisk liberal kapitalisme

Både når det kommer til økonomisk teori, og de faktiske begivenhetene som legger grunnlaget for økonomihistorien, så har disse over de to siste hundre årene, vist oss hvor feilaktig og absurd denne teorien er, samt andre liknende teorier.

I stedet for at man fikk en bipolar sosial verden hvor kun en liten håndfull «De rikeste» stod i opposisjon mot en enorm majoritet «De fattige», så førte industriell og finansiell kapitalisme omsider til at middelklassen oppstod.

Før denne store middelklassen oppstod, var stort sett alle disse lut fattige og levde kummerlige liv.

Den politiske filosofien som danner grunnlaget for den klassiske liberalismen og som fikk inntelektuelt fotfeste i attende og nittende århundre, krevde en slutt på absolutt monarki, og en innføring av en repressentativ konstitusjonelt begrenset stat.

Det gav pådriv til å få en slutt på privilegiene og fordelene som ble tildelt de ulike gruppene av særinteresser som omgav kongen. De fikk for eksempel monopoler, forstått som «enerett», og dette privilegiet sørget for at det ble lagt hindringer i veien for at flere ulike aktører konkurrerte om å levere et best mulig tilbud tilpasset folkets behov og ønsker.

Den klassiske liberalismen krevde at slaveriet tok slutt. Den krevde en frigjøring av kvinner, og den krevde likhet når det kom til individuelle rettigheter for alle samfunnets borgere. Den krevde også frihet, samt ærlig tilegnet eiendom, overfor en objektiv og upartisk domstol.

Utenlandsk og internasjonal handelsblokkader ble redusert eller helt fjernet, noe som åpnet opp for en praktisk talt uhindret fri markedskonkurranse.

En mindre og langt mindre påtrengende stat, senket skattebyrden på alle samfunnets borgere, noe som sørget for at mer av den opptjente velstanden forble i hendene til de som hadde brukt tid og krefter på å skape den.

Respekt og opprettholdese av private eiendomsrettigheter; konkurransedyktige markeder som er åpne for alle de som ønsker å skape og eller bidra til noe, bedre og billigere varer og tjenester til konsumenter, som fredelig og ærlig kjøper varene og tjenestene for ærlig opptjente midler.

Frigjorte arbeidsmarkeder som gav alle en mulighet til å finne et lønnet arbeid og der de mest attraktive vilkårene for å tjene til livets opphold var å finne. En voksende finnansektor som gjorde det mulig å skaffe seg dyre industrielle investeringer som skapte arbeidsplasser og som utvidet samfunnets produktive kapasitet.

Kapitalismen skapte en velstående middelklasse av folk som tidligere var fattige

Det siste punktet er kanskje verd å understreke. Gjennom mesteparten av menneskets historie, så var det slik at det store flertallet som klarte å gjemme unna en liten slant av sine serdeles magre lønninger, var svært heldige hvis de klarte å gjemme bort noen gull- eller sølvmynter i form av opparbeidet velstand.

Men utviklingen av den moderne bankvirksomheten, gjorde det nå mulig selv for småsparere sette til side sine beskjedne oppsparte middler på personlige sparekontoer hos finansielle institusjoner som til gjengjeld tilbød dem renter for å spare hos dem.

Disse finansielle institusjonene kunne nå samle sammen store mengder sparepenger fra mange småsparere. De kanaliserte så disse småsparernes sparepenger ut til entrepenørene som ikke ville hatt muligheten til å ellers finansiere sine drømmer om å starte opp industribedrifter kun ved bruk av deres egne sparepenger.

Profitten til disse velykkede entrepenørene og deres industribedrifter sørget så for å betale tilbake lånene, inkludert rentene på dem, samt gjorde det mulig å starte opp nye og eller utvide de eksisterende private virksomhetene sine.

Disse rentene, altså kostnaden næringslivet måtte betale for å låne pengene, gav inntekter til bankene og gjorde det mulig for dem å betale småsparerne i form av renter på pengene de hadde satt i banken. Rentene sørget også for å øke kapitalen til bankene på en slik måte at bankene fikk mulighet til å låne ut penger til et stadig økende antall entrepenører og deres virksomheter.

Selvfølgelig økte ikke lønningene for alle typer arbeidskraft på samme tidspunktet, og til samme nivå. Men tar man en titt på utviklingen i tiårene som fulgte i nittende og tyvende århundre, så demonstrerte de konkurransedyktige og relativt frie markedene at påstandene til alle de som var negative til det, var løgn. Eksempelvis Karl Marx, som påstod at “arbeiderne” var dømt til et liv i fattigdom, nød og fortvilelse. Konkurransedyktig kapitalisme har løftet, og løfter stadig større deler av menneskeheten opp fra elendige livsopphold og sult til en helt utrolig mye lettere hverdag, komfort og bekvemmelighet som selv de rikeste og mest vellykkede plyndrerkonger og erobrere fra fortiden aldri ville ha kunnet forestille seg.

Joseph Stiglitz og asymmetrisk informasjon

Joseph Stiglitz, er verken en Marxist eller sosialist, og det ville ha vært urettferdig å påstå at han er det. Hans egen variant når det kommer til kapitalismens urettferdighet, og potensialet for utnyttelse er delvis basert på hans teori om “asymmetrisk informasjon” og hvordan det gjør det mulig for private entreprenører å utnytte forbrukerne og arbeiderne i samfunnet. Det sagt,  så hjalp denne teorien ham å tjene Nobelprisen i økonomi i 2001.

Et hovedelement i hans teori er at individene i markedet ikke har samme kunnskapsnivå. Noen mennesker vet ting som andre ikke vet. Og denne “privilegerte” informasjonen kan føre til at noen kan bli “utnyttet”. 

For eksempel vil produsentene og de som markedsfører produktene på markedet, sannsynligvis vite mye mer om sine produktenes egenskaper, karakter og kvalitet, enn de fleste forbrukere som muligens er interessert i å kjøpe det. 

Gjennom å holde tilbake, eller gi mangelfulle opplysninger om varene til de potensielle kundene om alle  kvaliteter, egenskaper og karakteristikker de måtte ha, kan han skape et falskt inntrykk som fører til en langt større etterspørsel etter varene, samt at forbrukerne  er villige til å betale en langt høyere pris for det, enn det som ville vært tilfellet dersom forbrukerne visste like mye om varene som det selgerne vet om dem. 


Markeder Integrerer og Koordinerer Desentralisert Kunnskap

Et system med arbeidsdeling fører utvilsomt med seg deling av kunnskap, men dette er et tema innenfor teoriene om markedsprosessene, som ble forklart av økonomene innenfor den østerrikske tradisjonen for veldig lenge siden. Spesielt Friedrich A. Hayek, som fikk nobelprisen i økonomi i 1974.

Østerrikerne har lenge lagt vekt på at konkurranse er en måte å gå frem på for å gjøre nye oppdagelser. Individer finner ut ting ingen visste om eller kunne forestille seg tidligere. Markedsplassens fredelige rivalisering sørger for å skape de insentivene som er nødvendige for at  entreprenørene / gründere uavbrutt er oppmerksomme overfor de mulighetene som  finnes, som andre har gått glipp av eller ikke har tenkt noe på tidligere. Alt dette gjør de for å oppnå profitt, som igjen betyr  levebrød, nye arbeidsplasser, større velstand. Det ukjente eller det som bare så vidt er blitt kjent og forstått, blir utnyttet i form av nye, bedre og billigere produkter som så blir tilbudt den konsumerende befolkningen.

Poenget med de konkurransedyktige markedene, og prismekanismene er nettopp å tilby en måte som kan integrere og koordinere all den spredte og desentraliserte kunnskapen i ethvert samfunn som har en grad av kompleksitet.

Det samme konkurransedyktige markedet har også funnet måter å redusere og overvinne informasjonsulikheten til konsumenter mot selgernes kunnskaper, som omhandler kvateten og egenskapene til varene. Og som følge av dette redusere potensialet og muligheten for “utnyttelse” (i negativ forstand) når det kommer til det selgeren kan vite på bekostning av markedets kjøpere. 

For å forklare hvordan markedene gjør dette, så skiller økonomene noen ganger mellom to typer varer som blir tilbudt og solgt på markedet: 

In explaining how markets do this, economists sometimes distinguish between two types of goods offered and sold on the market: søke varer og opplevelsesvarer. 

Søkevarer er de som kan bli undersøkt og vurdert av de potensielle kjøperne før et kjøp er utført. Ta et eksempel der et supermarked reklamerer for at de har helt ferske, modne bananer for salg i deres butikk. En konsument kan gå inn i supermarkedet og gjøre en god vurdering på om kvaliteten på varen stemmer overens med det som er lovet i reklamen før han kjøper den.

Hvis man ved å undersøke bananene finner at bananene enten er uspiselige grønne, eller overmodne brune, kan man forlate stedet uten å bruke så mye som en eneste krone på et produkt som ikke levde opp til forventningene ut i fra det som ble lovet. 

Ved falsk eller ukorrekt reklame, eller selv når man kommer med urimelige overdrivelser i sin markedsføring, vil forretningen risikere å ikke bare tape salget, men også risikere sitt merkenavns gode navn og rykte. Noe som i neste omgang vil føre til at forbrukerne aldri vil komme tilbake. Svært ulønnsomt på lengre sikt, med andre ord. Dette, samtidig som personen kan fortelle andre hva han selv fant da han kom dit, noe som potensielt kan lede til at andre slutter å stole på forretningens reklame, uten å selv undersøke varene selv.

Dette skaper et egeninteresse incentiv hos selgerne, slik at de vil praktisere “sannhet i reklame”, for å unngå å miste mange faste kunder, noe som deres forretningsvirksomhet er økonomisk avhengig av på lengre sikt.

Betydningen av opplevelsesvarer og markedstiltak

Opplevelsesgoder er de godene med kvaliteter, egenskaper og karakteristikker som ikke kan bli fullt ut kjent og verdsettes uten å bruke det bestemte produktet i en periode. Tenk på en bil; du kan prøvekjøre den, men din beste vurdering av dens sikkerhet, pålitelighet, og kjøreegenskaper kan man egentlig ikke vite så mye om uten å selv kjøre bilen i ulike vær- og trafikkforhold, over en periode. Eller tenk på en madrass til senga di: Du kan sitte ned å sprette på den, strekke ut og ligge på den i møbelforretningen, men du kan ikke være helt sikker på at den vil gi deg en komfortabel og behagelig søvn hver natt, om du ikke har brukt den over tid. 

Samme greia gjelder også mange varer, slik som husholdningsartikler.  Det konkurranseutsatte markedets svar på denne usikre og uperfekte kunnskapen når det kommer til de potensielle kjøperne har vært selgerens og produsentens systemer med produktgarantier som sørger for at kjøperen kan returnere produktene etter en tid, og få pengene tilbake, eller en erstatning uten at kjøperen må betale noe mer.Igjen, det ligger igjen i selgerens egen egeninteresse å sørge for at produktene slik de er lovet å være og er til å stole på når det kommer til måten den fungerer på samt ytelse. Selgeren og produsenten risikerer å tape sitt navn og rykte når det kommer til kvalitet og pålitelighet. Dette i tillegg til at hvis en garanti må fullbyrdes så vil produsenten og selgeren bli tvunget til å ta kostnaden det er å erstatte det som er levert som følge av funksjonsfeil eller det feiler i å møte kjøperens forventninger til varene, noe som da igjen vil føre til at produsentene og selgerne i markedet taper stort på dette økonomisk. 


Usikkerhet i markedet og Franchise forretninger

Men hva med de situasjonene hvor bekymringene knyttet til gjentagende forretningsvirksomhet eller merkenavn ikke synes å være tilstede? Tenk deg for eksempel at du reiser på forretningsreise eller ferie og passerer gjennom en by det er svært usannsynlig at du reiser til igjen. Du er sulten og du ønsker å finne et sted du kan sove for natten. Hvordan kan du kjenne til kvaliteten på maten hos den lokale restauranten: “Joe’s Greasy Spoon”, eller den veggedyrfrie madrassen i hvilket som helst av rom på det lokale «Bates Motel»?

Markedet har skaffet til veie informasjon til forbrukerne om kvalitetene, egenskapene og karakteristikkene til slike produkter og tjenester for å overvinne denne uunngåelige ufullkomne kunnskapen i form av kjedebutikker og franchise. Du vil kanskje aldri spise eller sove igjen i den aktuelle byen, men du vil sannsynligvis spise og sove hjemmefra et eller annet sted igjen i fremtiden.

Synet av MacDonald’s “Golden Arches” (M-skiltet), Apple, Microsoft, eller hvilken som helst annet stor merkevare,  uansett hvor du måtte befinne deg, forteller deg at kvaliteten og variasjonen er den samme uansett om du befinner deg i USA, Norge eller hvor du enn er i verden. Samme greia gjelder egentlig alle store kjeder. Thon Hotels, Circle K, H&M, Burger King, og så videre. 

Du kommer kanskje aldri til å komme tilbake til nettopp den spesifikke MacDonaldsen igjen, eller Thon Hotellet, men hvis du reiser, vil du kanskje meget gjerne spise eller tilbringe kvelden i en eller annen franchise av disse selskapene. Og det er gjentakende forretninger med merkenavnets gode navn og rykte, og det er svært viktig for “moderselskapet.”

Dermed er hver enkelt kjedebutikk og franchise pålagt å møte kvalitetsstandarder og variasjon som muliggjør at forbrukerne har en høy grad av tillit og redusert usikkerhet knyttet til sine egne kunnskaper om hva man får når man går inn i disse etablerte virksomhetene uansett hvor de måtte befinne seg.

Og hva er det egentlig som forårsaker at denne praksisen hele tiden oppstår i markedet og lykkes i å oppnå den ønskede tilliten? Det er konkurransen i markedet og egeninteressens profittmotiv.

“Perfekt konkurranse” versus konkurranseprosessen

Professor Stiglitz setter opp en stråmann av det som innen økonomifaget er kjent som “Den perfekte konkurransemodellen”

Forutsetningen er at et marked kun er «konkurransedyktig» når det er fylt med et så stort antall selgere at hver enkelt er for liten til å påvirke markedsprisen og hvor hver selger tilbyr et produkt hvis kvalitet er nøyaktig samme som selges av hans konkurrenter; og der hver kjøper allerede kjenner den samme perfekt korrekte informasjonen som er kjent av alle selgere i de samme markedene.

Friedrich Hayek demonstrerte de essensielle feilene i denne argumentasjonen for 70 år siden da han holdt et foredrag om «Betydningen av konkurranse» 20. mai 1946 ved Princeton University.

Han forklarte at et virkelig konkurransedyktig marked fundamentalt sett er nettopp et marked der hvor rivaler forsøker å forbedre kvaliteten på de produktene de tilbyr til forbrukerne, samt forsøke å finne måter å redusere kostnadene knyttet til produksjonen av produktene for å kunne tilby produktene til en lavere pris, for å på den måten tiltrekke seg konkurrentenes kunder.

Det er det som gjør markedskonkurranse til en dynamisk, uendelig prosess med forbedrede og rimeligere varer og tjenester tilgjengelig for medlemmene i ethvert samfunn.

For økonomer som Joseph Stiglitz, er det å forsøke å tilby goder til ulik pris enn dine rivaler eller med kvaliteter og karakteristikker som skiller seg fra de som konkurrentene dine selger, et tegn på “markedssvikt” av “uperfekt” eller “monopolistisk” markedspraksis. Men for økonomer som Friedrich Hayek er en slik konkurranse, pris- og produktrivalisering en grunnleggende og viktig indikasjon på en pulserende kompetitiv prosess i arbeid.

Forutsetningen for markedskonkurranse slik Hayek oppfatter konseptet, er ikke at det må være et stort antall rivaler for at det “virkelig” være konkurransedyktig. Forutsetningen er den  at det ikke skal noen politiske eller juridiske barriærer soms tår i veien for potensielle konkurrenter, enten konkurrentene måtte befinne seg i landet, eller utenfor. Fra et økonomisk synspunkt omfatter markedet hele verden, uansett hvor de som har statsmakten måtte ha tegnet grensene på det politiske kartet.

Stiglitzs sine «markedsfeil» er egentlig former for kompiskapitalisme.

Og dette bringer oss til den aller viktigste og mest grunnleggende feilen i Professor Stiglitz argument som tar for seg konsentrasjonen av “monopolmakt” på markedsplassen, og hvilken som helst annen konsekvens av “urettferdig” ulikhet i velstand.

Hvert eneste eksempel som han lister opp som skal vise tilfeller av en slik konsentrasjon av “markedsmakt” innen Finans- og bankvirksomhet, kabel-tv, helsevesen, legemiddelindustrien og jordbruk, er alle tilfeller hvor det konkurransedyktige, frie markedet har blitt utsatt for den massive paternalistiske og regulatoriske hånden til regjeringen. Det er ikke markedet som har “feilet” når det kommer til disse områdene innen økonomien, men tvert i mot er det tilstedeværelsen av den intervensjonistiske staten og den gjennomgripende karakter.

Men dette er også typisk for markedskritikere slik som Professor Stiglitz. De bruker begrepet “markedssvikt” villedende om tilfeller hvor du ikke har noe særlig konkurranse eller fritt marked, men snarere tvert i mot har mye av det vi kaller for «kompiskapitalisme». Kompiskapitalisme beskriver en tilstand der hvor særinteresser har lykkes sammen med politikere og byråkrater å rigge markedet til egen fordel på bekostning av både forbrukere og potensielle konkurrenter som er juridisk forhindret eller hindret fra å gå inn i ulike sektorer av økonomien der de ønsker å prøve å vinne markedsandeler og tjene penger ved å tilby bedre og lavere prisede varer enn deres privilegerte rivaler tilbyr disse forbrukerne.

Svindlere er alltid i blant oss, frie markeder begrenser dem

Finnes det svindlere, bedragere og lurendreiere? Selvfølgelig gjør det, det. De eksisterte i det gamle Athen akkurat slik de eksisterer i dag. Det er alltid folk som vil prøve å uærlig få det andre har, når det å gjøre det på den måten virker enklere og rimeligere enn gjennom ærlig produksjon og handel.

Spørsmålet er ikke hvorvidt den menneskelige naturen kan bli omformet så vi kan eliminere denne formen for menneskelig adferd.

Spørsmålet er; finnes det markedsinstitusjoner og incentiver som systematisk kan redusere denne type adferd og i stedet generere mer ærlige og mer informerte menneskelige interaksjoner?

Og svaret er, ja. Faktisk er de fleste av de mekanismene som fører til positive incentiver noe som har oppstått og utviklet seg nettopp gjennom den kompetitive markedsprosessen. Disse “markedsløsningene” på de “sosiale problemene” den asymmetriske informasjonen angivelig skal føre med seg, ble faktisk oppdaget av selve markedsdeltakerne selv, for å kunne skaffe til veie lønnsomme måter å få kundenes tillit og trygghet på, uten myndighetenes ordre og tvang.

Dette på samme tid som deres oppdagelser og institusjonelle måter å ordne opp på, aldri kunne ha blitt mer fullstendig forutsett eller noe man kunne forestilt seg i detalj tidligere, adskilt fra den kompetitive markedsprosessen som gjorde det mulig.

Igjen, “la det være i fred/la det skure”-prinsippet (Laissez faire) av fredelig samhandling gjennom konkurranse har vist seg selv å være overlegent antagelsene og arrogansen til statlige sosialingeniøren.

Innblanding fra det offentlige er kilden til utnyttelse av arbeidsfolk

Videre, hvis arbeidere blir eller har blitt utnyttet tidligere, og ikke mottar den fulle og riktige verdien for de arbeidstjenestene de kan utføre, så har dette også vært et resultat av politisk sponset eller tillatt “makt» i markedet. Obligatoriske fagforeninger har manipulert og rigget arbeidsmarkedene, og gitt lønns- og arbeidsprivilegier, samt tjenester til noen arbeidere, men på bekostning av andre arbeidere som har blitt utestengt fra arbeid og inntektsmuligheter på grunn av den «stengte butikken»

Regjeringspålagte minstelønnslover (red.anm.: I Norge er minstelønn styrt av tariffer og ikke lovpålagt, men effekten av tariffer er nok den samme som effekten av minstelønn, selv om det har opphav i fremforhandlede tariffer og ikke statlige minstelønnslover.) sørget for å prise en del lavt utdannede og ufaglærte arbeidere ut av jobber, noe som har sørget for å gjøre dem arbeidsløse og muligens permanente mottakere av statlige velferdsordninger. 

Konkurransehemmende reguleringer og relaterte markedsrestriksjoner (inkludert tyngende skatter på næringslivet) har redusert privat sektors evne og insentiver til å skape arbeidsplasser og investere på måter som øker verdien av arbeidernes produksjon over tid.

Hvis arbeiderne blir “utnyttet” i den moderne verden så burde Professor Stiglitz ta seg tid til å se på effektene av de politiske tiltakene han selv har foreslått og forsvarer. De er hovedårsaken til de forholdene han selv beskriver, og den urettferdigheten han tar så sterk avstand fra. Dette inkluderer de økte materielle ulikhetene blant folk som ikke hadde behøvd å eksistere, om det ikke var for den paternalistiske staten han ønsker og beundrer som da står i veien for konkurransen i det frie markedet.

This post was written by: Richard M. Ebeling

Dr. Richard M. Ebeling is the BB&T Distinguished Professor of Ethics and Free Enterprise Leadership at The Citadel. He was formerly professor of Economics at Northwood University, president of The Foundation for Economic Education (2003–2008), was the Ludwig von Mises Professor of Economics at Hillsdale College (1988–2003) in Hillsdale, Michigan, and served as vice president of academic affairs for The Future of Freedom Foundation (1989–2003).

Link til opprinnelig artikkel

https://www.fff.org/explore-freedom/article/governments-create-monopolies-cause-worker-exploitation-not-free-markets/

Stephen Philip med trussel om tegneserie


Stephen Philip Presland skrev: Jeg skal lage en liten tegneserie om deg, der du plukker opp en hundebæsj som du pakker inn i Liberalistisk propaganda, og prøver å selge til norske velgere ved neste valg. På slutten tvinger sosialdemokratene deg til å bevise at propagandaen din ikke er uspiselig, så du må spise den for å bevise det motsatte.

Den siste ruten vil være et bilde av deg med hundebæsj rund en smilende munn, der du sier at dette er det best du har smakt. 😉

Mitt tilsvar:

Stephen Philip Presland

«Enda et langt kjedelig innlegg full av svada, og uten noe rot i virkeligheten.»

Du missforstår. Det er et innlegg hvor jeg besvarer et kjedelig innlegg full av svada uten rot i virkeligheten. Det du leser som er uten rot i virkeligheten, det er det du selv som har skrevet. Jeg siterer jo deg.

«Så jeg gidder ikke å svare nok engang på alt utenom dette poenget.»

Svadapoeng som jeg kommer til å plukke i fra hverandre, som vanlig.

«Detter nok ett eksempel på svada du overhode hverken kan dokumentere, eller har noe rot i virkeligheten.»

Joda. Sløseriombudsmannen har dokumentert flere slike hendelser. Og han har hentet det fra nyhetene. Og regulatory capture er et begrep som kommer som en direkte konsekvens av dette. Så jo da, og her beviser jeg nok en gang at det er du som kommer med svadaen, og ikke meg som du påstår kommer med svada.

Det er også derfor du har begreper som politiske entrepenører. Dette er folk som lever primært av å ha sugerør ned i statskassa, fordi folk ikke ville betalt for tjenestene/varene deres frivillig.

«Og viser at du overhode skjønner hvordan private bedrifter er strukturert, eller drevet, og heller ikke skjønner hvordan helsevesenet her i landet er drevet og finansiert.»

Mye bedre enn deg i alle fall, og det kan jeg illustrere og dokumentere hver gang vi møtes. Du kommer derimot aldri med noe annet enn påstander.

«Uansett så er jeg ferdig med deg for denne gangen siden jeg skal lage en liten tegneserie om deg, der du plukker opp en hundebæsj som du pakker inn i Liberalistisk propaganda, og prøver å selge til norske velgere ved neste valg.»

😄 Du kommer jo ikke så langt med argumenter og sånt, så da må du jo over på tegneserier. For øvrig oppfatter jeg deg vel nå som manchild. Voksen bare på utsiden, og synes bæsj, prump og tiss er morsomt fremdeles.

«På slutten tvinger sosialdemokratene deg til å bevise at propagandaen din ikke er uspiselig, så du må spise den for å bevise det motsatte.»

*Snakke til et barn stemme til Stephen Philip Presland*: Ja, ikke sant. Sånn at liberalisten ender opp i den sosialdemokariske tegneserien, skrevet av en manchild, med å spise bæsjen… Muha ha ha…

«Den siste ruten vil være et bilde av deg med hundebæsj rund en smilende munn, der du sier at dette er det best du har smakt. 😉»

Huff a mei… Hvor gammel var det du var igjen? 😄60 år?

17. Mai er ingen nasjonalistisk dag

17. Mai kalles gjerne nasjonaldagen, og mange vil kanskje assosiere dagen med nasjonalisme. Vel, vi har en nasjon, et land, en stat, og vi feirer at nasjonen fikk sin egen grunnlov, og dermed ble et eget suverent land, løsrevet fra Danmark og Sverige.

Hva er en grunnlov?

Men hva er en grunnlov? Hva er det vi reelt sett feirer? Hadde, eller har alle ideologier en grunnlov innebakt i sin ideologi, eller ville de hatt det dersom det ikke var for at Norge allerede hadde en grunnlov? Nei. Verken sosialismen, eller sosialdemokratiet, eller andre tilsvarende ideologier hadde noen tanke om en grunnlov.

Nei, ideen om at et land skal ha en grunnlov, kommer nok ikke fra dagens stortingspartiers ideologier.
Ideen om at et land bør ha en grunnlov var innebakt det rådende filosofiske synet som ble utformet i opplysningstiden, nemlig den klassiske liberalismen.

Så den 17. Mai, så feirer folk faktisk det liberalistiske elementet i Norge. Friheten, eller den friheten vi har beholdt siden 1814. Det er for øvrig liberalismen vi må takke for at Norge er såpass vellykket og godt land å bo i som det er. Land som begynte i andre enden, med sosialisme, eller sosialdemokrati, har det ikke gått så bra med. Og det er dette som skiller Norge fra alle de land som gjør det dårligere både sosialt og økonomisk enn Norge. De mangler de liberalistiske elementene som Norge har hatt fra starten av.

Den økonomiske friheten vi har hatt, og har bevart frem til nå, legger selve grunnlaget for vårt sterkt velstående samfunn, og de frihetene vi har. Og det er hva politikerne ikke har gjort som i all hovedsak har vært bra for Norge. 17. Mai, kan således være et symbol på hva som har gjort Norge så vellykket, så velstående, fritt og godt land å bo i.

Det er derfor absolutt verd å feire 17. mai! For alle. Alle nyter godt av den friheten og rikdommen liberalismen har tilført Norge! For øvrig ville det vært umusikalsk å lage lover mot å flagge med ukrainsk flagg på en dag som dette. Faktisk like umusikalsk som å faktisk flagge med ett annet flagg enn det norske. Flagging av andre lands flagg på 17. Mai, går jo egentlig bare inn under kategorien Off-topic… Men off-topic er selvsagt noe som selvsagt bør være lov i et fritt land. Det blir litt som om du er invitert til bursdagen til Erna, men når du kommer, så gratulerer du Jonas med dagen, selv om han ikke engang har bursdag den dagen.

Men tilbake til grunnloven: Du kan si at Liberalistene er det eneste partiet i Norge som faktisk tar grunnloven alvorlig. Den er en ekstremt viktig del av liberalismen. Den er svært viktig fordi den skal begrense statens og politikernes makt. Politikerne er makthungrige, og deres makt bør sterkt reguleres. Så liberalister er for en sterk regulering, bare ikke av befolkningen og deres aktiviteter. Vi er sterke tilhengere av å regulere politikere og statens makt. Vi har forsøkt å legge hindringer i veien som gjør det vanskeligst mulig å styre og bestemme over livene til befolkningen.

Liberalistene står for det grunnlovsfedrene stod for, med visse unntak, hvor disse unntakene ikke har noe med liberalisme å gjøre. De grove unntakene som fraviker liberalistiske prinsippene i grunnloven, var f.eks. at jøder ikke skulle ha adgang til riket. Det var sterkt rasistisk og har intet med liberalisme å gjøre, og hadde heller ikke noe i en grunnlov å gjøre. Fy og skam.

Og kanskje noe annet som har noe med stemmerett å gjøre, om det var noe sånt i selve grunnloven? Det er nemlig et liberalistisk prinsipp at det skal være 100% likhet for loven. Det følger naturligvis av dette at kvinner og menn skal ha lik rett til å stemme ved valg. For øvrig står ingen andre partier for det liberalistiske prinsippet om likhet for loven i dag, og like rettigheter til alle. Ja, stemmerett til alle myndige har vi, men partiene tildeler ulike rettigheter til ulike grupper i samfunnet. Og noen får flere stemmer ved valg enn andre. Det er i bunn og grunn totalt irrasjonelt, men selvsagt kan irrajonaliteten sjules av velvalgte ord og flott retorikk.

De andre partienes politikk bryter til og med grunnloven.

Det fungerer ikke slik i et sosialdemokratisk samfunn at en grunnlov faktisk reelt sett bestemmer. Den blir overkjørt av politikere. Politikere som stadig lager nye lover som bryter med grunnloven. Stikk i strid med grunnlovens intensjon.

La meg ta et eksempel på dette, så du som ikke tror meg kan få en øyeåpner:
I Grunnlovens § 101 stod det helt frem til 2014 følgende: «Nye og bestandige innskrenkninger i næringsfriheten må ikke tilstedes noen for fremtiden.» Denne paragrafen var formulert slik at det skulle være juridisk bindende, ikke bare en symbol-lov.

Bildet er fra boken Det norske folks liv og historie, bind 1814-1840. Fra 1929 Foto: Stein Hansen

I 2014, da politikerne skulle «modernisere språket» i grunnloven, så endret de dette helt uten debatt til følgende: «Alle har rett til å skipe, melde seg inn i og melde seg ut av foreiningar, medrekna fagforeiningar og politiske parti. Alle kan møtast i fredelege forsamlingar og demonstrasjonar.» (Så fremt det da ikke er koronarestriksjoner? Og etter du har søkt om tilatelse fra myndighetene i forkant?)

De kalte dette en modernisering av språket. Det er slik sosialdemokrater og såsialister oppfatter det. Jeg oppfatter som at paragraf 101 ble fjernet i stillhet, uten debatt.

Paragraf 101, har intet med fagforeninger å gjøre. Frihet til å kunne melde seg inn og ut av fagforeninger, inngår for øvrig i det liberalister kaller organisasjonsfriheten som da er en liberalistisk rettighet/frihet, og gjelder alle organisasjoner, og det var unødvendig å nevne spesifike organisasjoner for dette formålet i grunnloven. Den eksisterte fra før av i grunnloven, og er smør på flesk.

I den gamle paragrafen, før den ble endret under dekke av språklig modernisering, stod det ikke noe om fagforeninger. En sannferdig modernisering av språket her, ville ha vært noe sånt som at staten/politikerne ikke skal regulere markedet utover det som eventuelt blir beskrevet i grunnloven fra før av, dvs. ingen ytterligere begrensninger i den økonomiske friheten, enn de som allerede eksisterte på det tidspunktet grunnloven ble skrevet. Næringsfrihet betyr fravær av politisk innblanding i næringslivet. 100% næringsfrihet kalles laissez faire, eller fri markedsøkonomi. Og det var det vi langt på vei hadde dette i den perioden grunnloven ble skrevet.

Det er mange definisjoner av frihet, og alle partier i dag påstår de er for frihet. Vi liberalister definerer frihet som fravær av initiering av tvang og overformynderi, respekt for individers rettigheter og friheter.

Noe som for øvrig beskrives i dette foredraget som ble holdt av økonomiprofessoren Ola H. Grytten:


Politikerne fra stortingspartiene har ikke gjort noe annet enn å innføre innskrenkninger i næringsfriheten all den tiden de har hatt makt, og dermed bryte denne loven. Så ikke rart at de fjernet den under dekke av ‘å modernisere språket’.

Da er hele poenget med grunnloven borte. Den skal legge bånd på hva stortingsrepressentantene kan og ikke kan gjøre, men etter at maktfordelingsprinsippet ble avskaffet og byttet ut med «all makt i denne sal» (Parlamentarismen), så reduserte man samtidig sterkt grunnlovens makt. Partiet Venstre er svært stolte av å være pådriver for dette bruddet med maktfordelingsprinsippet og innføringen av parlamentarismen.

I stedet for at Norge i all hovedsak styres av en grunnlov, så styres vi i dag av følelsene og tankene til de som til en hver tid sitter på stortinget og bestemmer.

Dette gjelder også i USA som i dag er en korporativ stat, en blandingsøkonomi hvor store bedrifter har full kontroll på sine politikere og dermed staten. Der styrer store rike og mektige næringer staten, og de sørger for å regulere markedet på en slik måte at de selv får privilegier på bekostning av alle andre, noe som rammer de fattigste harderst. Du har også statlige overføringer fra fattige til rike. Man skattlegger fattige og sender pengene i form av enorme subsidier til allerede rike og mektige næringer.

USA er faktisk lenger unna den klassiske liberalismen enn det Norge er, ettersom Norge har større grad av både sosial og økonomisk frihet enn det USA har. Skatt er bare et element i det totale helhetsbildet, og totalt sett så er Norge mer liberalistisk. Sverige og Danmark er enda mer liberalistisk. Så kanskje vi hadde vært mye mer i tråd med vår egen opprinnelige grunnlov om vi ikke løsrev oss Danmark?

Du kan ta en titt her, på indeksen over de frieste landene øverst, til de minst frie landene nederst. Dette handler da primært om økonomisk frihet, men dette vet vi henger veldig nøye sammen. Du kan ikke ha noe særlig sosial frihet, om du ikke har økonomisk frihet. De land som er øverst oppe på denne listen er de landene som er nærmest liberalismen i dag. De som er nederst står lengst unna våre prinsipper, vår ideologi.

https://www.heritage.org/index/ranking


I liberalismen er det slik at samfunnet kun styres av en lov.
Grunnloven. Ikke av politikere.

Hadde vi begynt med sosialisme og sosialdemokrati helt fra starten av. Hvis landet hadde startet med ideologien til et av dagens stortingspartier. Den politikken de har på programmet i dag. Ville vi ikke hatt noen grunnlov. Enkelt og greit.

En rettstat og grunnlov er noe man i utgangspunktet kun har i et liberalistisk samfunn, da alle andre ideologier innebærer at det sitter politikere på toppen og hele tiden lager lover og regler etter eget forgodtbefinnende. Så det vi har i Norge i dag, omtales gjerne som et liberalt sosialdemokrati. Det er et påbygg på toppen av et klassisk liberalistisk fundament.

Vi hadde derfor ikke hatt noen grunnlovsdag om det ikke var for at Norge på den tiden var sterkt liberalistisk. Den gangen. Om det ikke var noen, ville det vært lite trolig at dagens stortingspartier ville innført noe sånt.

Nå har jeg skrevet en del om hva dagen faktisk handler om. Nå litt om hva den ikke handler om:

Kanskje noen assosierer denne dagen med kjærlighet «sitt eget folk» i nasjonalistisk stil, den ariske rase(?), det norske folks overlegenhet(?), anti-globalisme(?), proteksjonisme(?) og det som verre er, men det har jo ikke noe 17. Mai å gjøre, rent faktisk!?

Det å legge til grunn en feilaktig forestilling om dagen, som kanskje noen har, og bedømme dagen ut i fra dette, blir for meg helt feil. Derfor så må jeg si meg uenig i min gode partikollegas tidligere innlegg publisert på selveste dagen vår. Jeg er helt enig med han rent politisk om hva slags politikk norge skal ha.

Jeg deler hans verdisyn også rett og galt, vil jeg tro! Derimot mener jeg det blir feil å legge enkelte menneskers forvrengte syn om hva denne dagen handler om til grunn når man skal vurdere nødvendigheten av å feire denne dagen. Det er ikke noen nasjonalistisk dag. Den kalles nasjonaldagen, så jeg forstår det kan forveksles med nasjonalisme, men det er friheten og grunnloven vi faktisk feirer!

Vi feirer i alle fall det vi har igjen av grunnlov og frihet i landet, og det er jo noe virkelig å feire og glede seg over, eller hva!? For med den kom all Norges rikdom. Det er ikke oljen som gjorde Norge rikt, slik så mange nordmenn nærmest tar som en selvfølge. Bare se på Venezuela, landet med verdens største oljeresurser. Det er et av verdens fattigste og mest stusselige land rent politisk og økonomisk. Dette med at nasjonaliseringen av oljen gjorde landet rikt, er en gammel seiglivet myte, som historikerne også påpeker at er en myte. Det er også en myte at Norge var fattig før vi fant oljen. Norge var rundt år 1900 blant de rikeste landene i Europa, sier professor til forskning.no. Og i økonomiavisen NA24, står det følgende overskrift å lese: «Hverken Gerhardsen eller oljen gjorde Norge rikt»

Så hva gjorde da landet rikt? Jeg er helt og holdent overbevist om at det er det liberalistiske elementet i Norge, grunnloven og de frihetene grunnlovsfederene våre signerte under på, på selveste grunnlovsdagen, som har ført til at Norge den dag i dag er et sterkt velstående land, med stor sosial og økonomisk frihet!

Og DET er verd å feire!

Svar til Michel Paulson del 2

Hvis man, helt grunnleggende, mener at eiendomsrett og individets «negative» rettigheter skal trumfe andre hensyn som vi på «venstresiden» er opptatt av, så er det jo ikke så mye mer å snakke om. Da har vi på en måte kommet til bunns når det gjelder å forstå årsaken til uenigheten.

Det er jeg uenig i. Da går diskusjonen mer på hvorfor. Nå er det vel slik at dersom man respekterer individets rettigheter (ekte/negative, herunder eiendomsretten), så vil de andre hensynene som venstresiden er opptatt av også ivaretaes på en god måte, men det kommer jo an på hva disse hensynene går ut på. Går det ut på å gi stadig mer og mer makt til politikerne, eller noe annet? Det kan man komme inn på. Kanskje rettigheter på et tidspunkt absolutt må vike? Gi meg et eksempel. I dag er det en svært lav terskel for å bryte slike rettigheter. Politikerne bryter dem så fort de har muligheten til det uten noen som helst logisk og rasjonell tungtveiende argumentasjon.

Og jeg har snakker med Liberalister som har anerkjent dette. De har anerkjent at det samfunnet de ønsker er et samfunn som åpner mye større sosioøkonomiske forskjeller enn vi har i Norge i dag.

Det er jeg ikke enig i. Det kan du ikke vite. Og de samme liberalistene ville nok også ha poengtert at de fattigste ville vært mye rikere enn de er i dag også. Du ser på velstand som noe statisk. Det ser man på måten du skriver på. Selv om man har dårlig råd på et tidspunkt, er det ikke slik at dette nødvendigvis er noe vedvarende, og i et fritt samfunn så er det i alle fall ikke det. Samfunnet vi åpner opp for er et rikere samfunn for alle, enn hva det er i dag også.

Positive og Negative rettigheter. Jeg forstår distinksjonen, men jeg vet ikke hvor nyttig den er. Vi, samfunnet, dikter uansett opp de rettighetene vi vil, og hvis vi mener at noen ikke funker, så kan vi endre dem. Og f.eks. mange av menneskerettighetene pålegger oss, samfunnet, å ta vare på folk på forskjellige måter. Det gjør vi f.eks. ved å ha en velferdsstat som vi finansierer over skatteseddelen.

Den er veldig nyttig, i og med at den skaper et fredlig harmonisk samfunn, hvor alle er helt nødt til å respektere hverandre. Samfunnet eksisterer ikke uten individene. Det du omtaler som samfunn er en samling med individer innenfor et avgrenset geografisk område. Et samfunn tenker ikke, kun individer gjør. Og individer har ulike ønsker, drømmer, mål og mening.

Et samfunn kan ikke ha rettigheter, kun individer kan ha rettigheter. At majoriteten hele tiden har rett til å herske over et lite mindretall er også ikke på noen måte rett. Dvs. den sterkeste, flertallet, osv. bør ikke få styre andres liv, og krenke deres rettigheter bare fordi de føler for det.

Det er ikke «bare» om hvordan dere skal skape et best mulig samfunn, fordi dere disse fikse ideene om individets negative rettigheter og frihet i bunnen. Dette legger bånd på dere.

Det beste mulige samfunnet kommer ikke ovenfra og ned, gjennom bruk av enorm makt utført av politikerne og deres byråkrater. Men det kommer nedenfra og opp, gjennom at man respekterer hverandres friheter, og rettigheter.

Disse meningene er i bunnen ikke bygget på fakta, naturlover, eller vitenskapelige sannheter, men følelser.

Nei, logikk, rasjonalitet.Etterhvert vil det nok også kunne ta utgangspunkt i vitenskaplige sannheter.En person eier seg selv. Hvorfor skulle han ikke? Din filosofi, klarer f.eks. ikke på noen prinsipiell god måte å argumentere i mot slaveri. Det er også grunnen til at deres filosofi ikke avskaffet slaveriet, men at det var den liberalistiske som gjorde det. Det ligger derimot noe liberalisme i din ideologi, på bunnen av alt annet, siden Norges fundament er liberalisme.

Jeg føler at det er annerledes enn deg. Jeg mener ikke at når vi lever i et samfunn så bør IKKE 100% av produktet av individets arbeid tilfalle individet, men at en andel av det må gå til en «felleskasse» som vi bruker til å finansiere velferdstilbud, veier, etc.

Det kan du da bare føle, men hvor mye av min inntekt føler du at er ditt? Hvor mye skal jeg måtte jobbe gratis for deg? 60%, 70% kanskje? Ser du hvor subjektivt dette blir? Hvor stor andel er det andre mennesker har krav på av det jeg skaper? Hvor mye har jeg rett til å sitte igjen med selv av det jeg har produsert av velstand? Du må også huske på at når jeg jobber, og tjener disse pengene, så tjener jeg andre, uavhengig av om noen får mine penger etterpå. Så når jeg kjører buss, så hjelper jeg miljøet, jeg hjelper folk til og fra jobb, barnehage, skoler, osv… Og alle andre som tjener penger, bidrar til samfunnet, og velstanden, selv når de får beholde alt selv, og disponere de fritt slik de selv måtte ønske.

Saken er bare at alle velferdstilbud og veier, ville vært langt bedre om de ikke ble finansiert av staten og politikerne. Helt hinsides uforståelig mye bedre. Alt de tar i blir til dritt, og årsaken til det er at de har et monopol, og at de mottar garanterte penger, noe som fører med seg svært dårlige konsekvenser. Vil du vite hvorfor jeg skriver dette? Det er et reelt faktum, fordi du mangler mangfoldet, valgfriheten, muligheten for å feile totalt og måtte legge ned. Gå dårlig, osv. Som da frigjør resursene. I stedet for dette, så blir dårlige tilbud kunstig holdt i livet over skatteseddelen, der de ellers ville blitt valgt bort til fordel for noe bedre.

Det betyr ikke at du eier noe som helst. At du ikke vet hvordan det kan bli noen andres er ikke et bevis for at du «eier» det selv. Å «eie» noe er i seg selv ikke noe annet enn en følelse. Man finner ikke eierskap i noen naturlover. Vi føler at vi eier ting, men i hvilken grad vi i praksis eier noe er noe vi avgjør, rent pragmatisk, på samfunnsnivå.

Liberalister baserer seg ikke på naturlover. Vi baserer oss på filosofisk tenkning som kommer fra opplysningstiden. Individualisme. Vi ønsker å maksimere individets frihet, og begrense statens makt og oppgaver til et minimum. Naturen kan gi oss mange svar når det kommer til konsekvens. Og konsekvensene av sosialisme, har vi jo sett gang på gang. Vi har også sett hva som skjer med individualisme og økonomisk frihet. I den graden man har hatt dette. Dette finnes det målbare konkrete eksempler på. Så handler det om logikk da… Vi mener det er individets rett, og ikke flertallets rett, eller den sterkeste, eller den rikestes osv. Men individet. Du som individ bør kunne bestemme over ditt eget liv, produktet av ditt eget arbeid.

Det vi ser er at respekt for andres friheter og rettigheter, skaper et fredlig og harmonisk samfunn, mens dersom man ikke gjør det får man store indre uroligheter og splid. Man får mange kamper mellom ulike grupper i samfunnet. Man setter grupper opp mot hverandre og skaper indre fiender osv. Dette er ikke bra…

Å eie noe, er ikke en følelse, men noe rent konkret. Men det er selvsagt noe samfunnet har kommet frem til at man skal beskytte og respektere. Og årsaken til dette er at dette er det eneste som kan føre til et fredlig, harmonisk og velstående samfunn. Man kan ikke få et velstående samfunn uten eiendomsretten for eksempel. Eiendomsretten er hjørnestenen i et moderne velstående samfunn. Uten dette, er det ikke mulig å bygge velstand. Har man eierskapet til noe, så betyr det at andre ikke lovlig kan ta det fra deg.

Jeg er enig i tenkemåten du indikerer akkurat her. At vi må tenke på konsekvensene, og hvordan vi kan oppnå de konsekvensene vi ønsker.

Bra vi kan være enig om noe også! Alltid hyggelig 🙃

Jeg vil si at det er Liberalisme som fører til dette, og jeg tenker på USA som et eksempel. (Vet at de ikke er liberalistisk slik du ønsker, men de er det nærmeste jeg kan tenke meg.)

Nei. USA er ikke det nærmeste du kan tenke deg. USA er et avhøl, ødelagt for lenge siden av FDR og andre populistiske høyre og venstrekollektivister. Det er lenge siden det var «The Land of the Free»… Lenge siden det var noe liberalistisk fyrtårn.

Slike ting som Federal Reserve Banking har jo ødelagt enormt på velstanden der. Frarøvet vanlige folk som ikke investerer i aksjer, og andre ting, men sparer pengene i banken (FED sørger for å gradvis ødelegge verdien av de pengene folk sparer i banken), og hvor lenge har det eksistert tror du? Siden litt før 1920 tallet? Jeg har fordypet meg ganske bra i USAs politikk og historie. Og det er motbydelig at folk tror at det er et liberalistisk land. Noe lenger unna liberalismen kommer man knapt. Men nå er jo USA et stort land, med mange delstater… Og ikke alle delstatene er like på trynet da…

La oss zoome litt ut til et noe større makroperspektiv, og at dette er en øy med nok til at alle kan leve like gode, og virkelig gode liv, men fortsatt et sted med begrensede ressurser. På øyen har 1 % av befolkningen eierskap over 90 % av landet og ressursene, og de har tilegnet seg alt de eier på helt lovlige måter, med hardt arbeid, etc.

Litt sånn som Norge, og nordmenn, som da utgjør 1% rikeste delen i verden. Sosialdemokratiske svaret, altså din politikk, er å stenge stort sett alle ute bortsett fra en håndfull mennesker fra bestemte land, som skal finansieres over skatteseddelen med en gang de kommer hit, for å gjøre dem ulønnsomme, for deretter å argumentere for at vi må begrense innvandringen fordi de er ulønnsomme, ja…. Jeg er med så langt…

Konsekvensen er at 1% av befolkningen lever i luksus og i praksis er herskere på øyen, og at resten av befolkningen lever forskjellige tilstander fra sparsommelige liv til den største fattigdom.

Nei det er da en oppdiktet konsekvens. Spørsmå¨let er først og fremst hvordan de som var der fikk eiendomsrett over alt landet. Man er helt nødt til å ta dette fra starten av. Man kan ikke bare begynne langt uti en fortelling på den måten der. Jeg kan også dikte opp et grusomt sosialdemokrati, der politikerne og byråkratene lever i sus og dus, men at økonomien er lagt i ruiner og en enorm statsgjeld fordi politikerne har sløst bort pengene til folk på alt mulig tant og fjas. Elendige velferdstjenester som et resultat av ingen valgfrihet, og stagnasjon (ingen ting er bedre, bare dårligere og dårligere, alt forfaller) som et resultat av elendig prioritering. Store grupper med svake grupper som lider, og hvor man ikke får gjort noen ting fordi man ikke har noen resurser osv…

Ser man ut i verden så er det jo bare sosialistiske, eller svært korrupte land som har enorm fattigdom, og så har man en liten herskergruppe med politikere som er rike. I ditt tilfellet, så viser det seg kanskje at det var sosialisme på øya og at de såkalte 1% var lederne deres… Det er langt større sannsynlighet for det, ettersom det kun er slike eksempler i verden i dag og historien. Mens vesten i all generalitet, som prøvde ut liberalisme og frihet, er de rikeste samfunnene, hvor velstanden er ekstremt desentralisert…

Hva mener du om dette hypotetiske bildet? Er hvis det nå engang er slik det har blitt, burde 99% av befolkningen bare finne seg i at «sånn må det være»?

Jeg mener at det minner veldig om et sosialistisk prosjekt som har gått til helvete. Ikke et liberalistisk samfunn. Det vil ikke 99% av befolkningen finne seg i… Så naturlig vil det bli opprør. Men det er ikke slik liberale samfunn blir sosialdemokratiske og sosialistiske. Først blir samfunnet ekstremt rikt, velstanden øker kraftig, hos alle grupper, men siden ikke alle er rike over natten, men dette tar en liten stund, så ser sosialdemokrater (som krever at ting skal skje over natten, men ikke får det til selv) sitt snitt til å ta det som er blitt skapt og omfordele, men dette skaper ikke mer velstand. Det bremser derimot utviklingen kraftig opp, og man samler velstand hos staten som ellers ville ha blomstret ute i økonomien, og gitt alle langt bedre tilbud enn hva de kan få i dag.

Men om ditt hypotetiske bilde, var kun resultat av at det var liberalisme på øya fra første stund, vel… Kom de ikke dit likt? Hva er årsaken til at 1% eier hele øya, mens andre ikke eier noe? Og slaveri er jo ikke lov.. Så de må jo få lønn, og sted å bo osv, dersom de skal jobbe for dem? Kan de bygge velstand gjennom å jobbe for dem? For så muligheten til å kjøpe noe utenfor øya kanskje?

For å kommentere på det første eksemplet, og svare på spørsmålet ditt, så vil jeg si at hva som gjøres bør avhenge av hva behovene er. Hvis vi snakker om et alle i mobben har valgmuligheten om å gjøre det samme som den første personen, bygge seg en bolig, etc. Så ville jeg ment at det var mer riktig enn å prøve å tilegne seg det noen andre har bygget. Men verden er ikke et sted med ubegrensede ressurser og land ingen eier, som man bare kan flytte inn på. Det er allerede slik at et lite mindretall eier/kontrollerer mesteparten av jorden vår.

At økonmien er et nullsumspill er ikke riktig. Det er konsensus blant økonomene.Du kan du lese flere gode bøker som tar opp dette. Det lille mindretallet du snakker om, endrer seg hele tiden, og er ikke det samme over tid. Noen ytterst få kanskje, men ikke majoriteten, og du har flere som beveger seg oppover på velstandstigen. Verden blir stadig bedre og bedre, folk blir rikere og rikere. Du har sikkert hørt uttrykket: «De fattigere blir fattigere, mens de rike blir bare rikere»? Vel, det har vi empirisk dokumentasjon på er feil. Det som skjer er at alle blir stadig rikere, om man ignorerer de sosialistiske landene da, eller der hvor politikerne er ekstremt korrupte og forsyner seg av folks eiendom og penger etter eget forgodtbefinnende.

(…)om motiver og intensjoner

De er uansett irrelevante, all den tid vi bør bruke logisk, rasjonell argumentasjon, påstander som vi begrunner. Ellers er det ikke noen god diskusjon, men skitkasting. Vi har hatt en god tone så langt synes jeg. Du har ikke kommet med noen stråmenn, dvs. ikke tillagt meg mange meninger jeg ikke har, men forholdt deg til det jeg skriver. Det er bra.

En slaveeier kan si det, ja. Men han tar strengt tatt feil. Samtidig kan han kanskje tvinge viljen sin gjennom om han har makt til det.

Hvorfor tar han feil? Jeg spør retorisk. Jeg er selvsagt enig, men det er jo fordi jeg er liberalist, og tar liberale prinsipper seriøst. Ingen har rett på andres liv. Jeg har ikke noen rett til å bestemme over deg og hva du skal og ikke skal gjøre. Hva du skal jobbe med, hva du skal spise, drikke. Hva slags hobbyer du skal få lov å drive med. Og jeg diskuterte med en her om dagen, som mente «makt gir deg rett».

Men hvor går vi med dette? Hva er poenget ditt?

Jeg utfordrer deg.Jeg definerte tyveri som å «ta noe andre eier mot deres samtykke».Du svarte at «hvem er det som sier at du eier det?»Min kommentar er da: hvem sier at du ikke eier kroppen din?Hvem sier at du ikke eier din egen arbeidskraft?Hvem sier at du ikke eier produktet av ditt eget arbeid?

Slaveri er det samme som at man ikke eier seg selv. Man blir eid av noen andre. Sosialisme og sosialdemokrati er en form for organisert slaveri, der slaveherren er en knapp majoritet, men bare indirekte, da det i virkeligheten kun er en håndfull mennesker som får bestemme. Så er jo spørsmålet har noen i det hele tatt rett på livet ditt? En slaveeier har det ikke, men om slaveeierne blir mange nok, og mener det rent politisk, da er det plutselig på et eller annet tidspunkt legitimt. På hvilken måte?

Hvem sier at slave-eieren eier sitt eget liv?

Hvem sier at han ikke gjør det? Altså fra naturens side, sånn helt uten menneskets tanke og bevissthet, så er det slik at det er den mektigstes rett. Slik er det også i demokratiet. Det er liberalismen, en filosofi og ideologi, eller individualismen, som påstår at et hvert menneske eier seg selv og har rett til å bestemme over sitt eget liv. Ingen herskere… Ikke demokratiet.

Det er fornuften som sier at en hver person eier sitt eget liv. Hvis en person får eie sitt eget liv, så blir individet et fritt selvstendig individ som kan leve sitt liv slik det selv måtte ønske etter eget ønske og overbevisning, så lenge vedkommende respekterer andres rett til det samme, og andres rettigheter. Da får vi et fredlig, fritt, harmonisk og velstående samfunn. Synes du selv at du bør bestemme over ditt eget liv, eller bør noen andre styre det for deg?

Er Norge kollektivistisk i ditt syn? Opplever du at vi ikke bryr oss om at folk dør? Du ser ikke noe engasjement som fordømmer Russland? Ikke noe engasjement som fordømte ABB? Jeg er ikke sikker på om du er helt i tråd med virkeligheten her.

Vi er ganske individualistiske, og Norge har liberalisme som fundament. Veldig viktig å få skrevet ned i denne konteksten. Norge er et av de mest liberalistiske landene i verden. De fleste land er langt mindre liberale enn oss, både økonomisk og sosialt. Også USA.

Eksempler på dette fra seriøse medier, som burde vite bedre?

Det er jo lite som ikke er det. Det er som regel ikke slike siviliserte samtaler som vi har nå. Det er mer slik at partiene lyver om andre partiers politikk også… Stort sett… Du kan ikke lære om et parti gjennom et annet parti. Du må lære om partiet fra partisidene selv, for å kunne vite hva partiet står for.

Av alle tusenvis av eksempler, så vet jeg ikke helt hva jeg skal ta tak i. Men det må vel bli noe jeg selv synes er interessant. Kanskje ta noe som ikke er så personlig for norge også? Myten om at FDR reddet amerikanerne ut av finanskrisen for eksempel? Og venstresidens løgner om hva som forårsaket krisen i utgangspunktet? Kanskje de mest irriterende løgnenene som finnes i USA og verden for øvrig…

Jeg ville ringt politiet og forslått at de også satt inn militæret, i og med at 10000 er veldig mange mennesker.

Ringt politiet? Du har jo ikke noen eiendomsrett. Poegnet var jo at vi diskuterte eiendomsretten. Du har noe ikke alle i verden har, og må dele det med dem, ikke sant? Det er da plass til sikkert 20 stykker til i din bolig, dersom man er litt lur med plassbruken? Og det er jo samfunnet, eller dvs. flertallet som bør bestemme hvordan din bolig bør bli brukt er det ikke? (Nei jeg mener ikke det).

Som en «rik person», sammenlignet med disse romfolk menneskene, så ville jeg selvsagt strittet imot, og ønsket å beholde tingene mine.

Men makt gir rett ikke sant, så om de blir i flertall, så kan de bare forsyne seg? De kan jo også bare si at de har rettigheten til det? Så mister du alt det du kanskje har arbeidet et helt liv for. De tar det bare, du får jo bo der og sånt selv, men nå må du dele det med mange andre romfolk, som ikke har jobbet en dritt for det…

Vi er alle sentrum i vårt eget univers, tross alt. ​

Det er bare slik at jeg mener dette ikke er moralsk riktig for noen. Det handler ikke om meg i dette tilfellet. Det handler om deg og din eiendom, hva du har arbeidet for, og bygget, eller kjøpt med dine egne penger som du har tjent på ditt arbeid, gjennom å tjene andre menneskers interesser. For akkurat det må du gjøre for å tjene penger i en markedsøkonomi.​ Det er svært viktig at folk får beholde, og eie det de har kjøpt med de pengene de har tjent. Noe annet vil ødelegge hele samfunnet, og gjøre alle fattige. Derfor handler det ikke noe om at du er egoist eller at du er i ditt eget univers eller noe sånt, men det handler om samfunnet som helhet er best tjent med en skikkelig eiendomsrett. Du ville ikke ha lagt mye tid og penger og jobb i noe dersom du viste at noen bare kunne tatt det fra deg over natten. Du kan ikke investere i noen bedrift heller, dersom det er slik… ​ Det er derfor vi trenger velferdsordninger, slik at ikke hver enkelt fattig person skal være prisgitt at de rike velger avse noe smuler til dem. ​ Ja, vi trenger velferdsordninger. Det betyr ikke at staten eller politikerne bør drifte dem. Liberalister mener at sivile aktører som ikke er garantert noens penger gjennom tvangsinndrivelse, vil tjene befolkningens interesser på en langt bedre og mer tilferdsstillende måte, enn det voldsmonopolet/staten kan gjøre.

Dette fordi du har et langt større mangfold, det er valgfrihet, og det er konkurranse om å tjene folkets interesser på en best mulig måte, for å i det hele tatt kunne fortsette å levere tjenestene…

Før man innførte de statlige velferdsordningene i USA, så hadde fattigdommen stupt ekstremt. Det var en nedgang i fattigdom over lengre tid. Det så ut som om den ville bli borte av seg selv. Men kort tid etter velferdsprogrammene ble innført, så økte fattigdommen i landet. Noe som beskrives, og dokumenteres her:

I et liberalistisk samfunn vil man heller ikke ha noen PLIKT til å hjelpe de som trenger det, ikke sant?

Det har man ikke i et sosialdemokratisk heller det. Det er jo flertallet som bestemmer, og således kan politikerne kun fokusere på de velgergruppene de trenger for å vinne valg. Det betyr at man kan nedprioritere gamle og eldre på sykehjem, og heller bygge badeland for barnefamilier, da det er mer å hente der. Enn fra folk som uansett kommer til å dø i løpet av kort tid, og dermed ikke stemme ved valg… Det er ikke slik at alle får hjelp i et sosialdemokratisk samfunnn. Og den hjelpen de får, er ofte av svært dårlig kvalitet.

Eksempel på det jeg snakker om, er beskrevet i nettavisen, skrevet av en av våre tidligere medlemmer, Sløseriombudsmannen, Are Søberg. Han skrev: ««…På Facebooksiden min «Sløseriombudsmannen», har jeg flere ganger omtalt kommuner som bygger badeland mens de eldre ligger med sprengfull bleie langt ut på formiddagen, på grunn av ressursmangel. Overraskende prioriteringer? Absolutt ikke for Buchanon og andre som følger hans «public choice theory»: Enkelte stemmer er dyre å «kjøpe»: folk på sykehjem endrer sjeldent mening politisk, og de få som endrer mening rekker ikke stemme mange ganger siden de uansett snart dør.»

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/grunnen-til-at-politikere-oppforer-seg-som-darlige-tapere/o/5-95-476010

«For det ville jo vært en positiv rettighet.

Helt korrekt.

Og dermed hviler ideen om et liberalistisk samfunn hvor de svake blir tatt vare på, på et premiss om at rike folk generelt sett er altruistiske nok til å ta vare på alle som trenger det, så langt de har ressurser til det. Og den ideen har ingen ting med virkeligheten å gjøre.

Et flertall i befolkningen, som jo ønsker å ta vare på disse, er ikke avhengige av noen får å få det til. Rike folk er som vanlige folk flest. Det vil si, de aller fleste av dem. Men du har samme problematikken i sosialdemokratier. Fordi vi alle er avhengige av hverandre.

Altså mennesker er avhengige av andre mennesker, og tillitt. Alle samfunn er dette, og det er ikke noe forskjell her på et liberalistisk og et sosialdemokratisk. Det som er forskjellen er at de svake får det tusen ganger verre i et sosialdemokratisk samfunn dersom folk ikke bryr seg overhodet.

Staten og politikerne er der for sine egne interessers skyld: For å bli gjenvalgt. Det er det som teller: Bli gjenvalgt. Og for å bli det, så må de tjene de interessegruppene som de er avhengige av for å vinne. Det samme kan også private gjøre, altså tjene flertallets interesser, bare at private kan ikke bruke fysisk makt og tvang mot folk lovlig.

Et annet premiss dere bygger på, slik jeg oppfatter det, er ta samfunnsstrukturen dere på sett og vis ordner seg selv. At markedet ordner opp.

Innenfor økonomien kalles det spontan orden. Ja.

At det vil lønne seg å hjelpe «de som kommer til øya» slik at de blir en del av øyas marked.

Mennesker er sosiale dyr. Noen få enkeltindivider er asosiale, men det betyr ikke at folk flest er asosiale. Du tenker kanskje vi er nødt til å ha et slags diktatur for å påtvinge folk godhet ovenfra og ned, og at kun politikere er utrustet med moral, og således må de bruke voldsom maktbruk over hele øya for å kunne hjelpe. Men som regel er det slik at sosialdemokrater hindrer folk i å komme. Kun et lite utvalg fra bestemte steder får komme inn.

Og til en sosialdemokratisk øy, ville nok svært få ha fått lov til å komme. De hadde hatt en ekstremt streng innvandringspolitikk, som jo alle venstrevridde partier har. Ja jeg vet, de liker å skylde på at FRP har det, men forskjellen er praktisk talt minimal… Så det er altså bare et ekstremt begrenset antall som sosialdemokrater er villige til å hjelpe. Mens liberalister vil ha åpne grenser. Bare å komme og bidra sier vi. Her er det muligheter. Mens sosialdemokrater ser på en hver innvandrer som en utgiftspost på et budsjett.

Men du vet jo at ikke alle bidrar i et samfunn. Vi har alderdom, sykdom, psykisk sykdom, funksjonshemninger, etc, som gjør at ikke alle kan bidra.

Helt korrekt. Og alle disse menneskene, enten de er gamle, eller er syke, eller har funksjonshemninger har familie, venner, de har et samfunn rundt seg, uavhengig av om samfunnet er fritt eller om det er ufritt og overformyndersk… Og de vil få langt bedre hjelp i et liberalistisk samfunn, siden tjenestene er konkurransedyktige: Dvs. dårlige tilbud blir borte og byttet ut med bedre, på grunn av folks valgfrihet… Mulighet til å vrake tilbud som ikke fungerer bra nok.

De som ikke bidrar i et marked, men som allikevel har behov for ressurser, er belastninger man ikke tjener noe på. (Den kommende eldrebølgen er jo en kjempestor utfordring, for eksempel.)

Det er ikke slik at det bare er en markedsøkonomi i et liberalt fritt samfunn. Det er mennesker der med tanker, følelser, behov, familie, venner, akkurat som i dag. Med samme behovet for sikkerhetsnett. Det som er annerledes er at man har mye mer av slike gjensidige hjelpeorganisasjoner. Det er disse som utgjør det sosiale sikkerhetsnettet, og er som NAV bare bedre.

De drives av og for medlemmene, samfunnet. Får en person problemer, så hjelper organisasjonen denne personen. Det krever ikke bruk av millitærmakten /staten/voldsmonopolet/politikere, å oppfylle ønskene til sosialdemokrater, sosialister, liberalister, og de fleste andre om et sosialt sikkerhetsnett som tar i mot og hjelper de som faller… Det krever ikke bruk av makt, for å tjene flertallets interesser… Flertallets interesser er akkurat det du snakker om… Men man trenger ikke ta dette igjennom stat og politikere…

Har du sett denne videoen? (bare litt over 12 minutter) David Cross: Why America Sucks at Everything.

Ja, det meste av det som kommer frem der er feil. Med en gang han åpner kjeften kommer det feil… Som at USA har small government, og er friest.
At de har dårligere tjenester fordi staten ikke finansierer dem er også feil. Årsaken er at staten beskytter rike folk mot fattige. Beskytter store næringsdrivende mot konkurranse fra mindre. Beskytter big business. Lisensordninger i hytt og gevær. Subsidier, som ødelegger konkurransen og gir garanterte penger til private firmaer uavhengig av hva de leverer av kvalitet osv.. Det er svært mye slik. Cronyism kalles det. Søk det opp på youtube… Eller «Crony capitalism». Har intet med liberalisme å gjøre.

USA har også enorme skatter og avgifter. I tillegg til at økonomien deres er ufri og gjennomregulert. Det sier han jo faktisk, så noe er jo riktig, men konklusjonen feil… Så de bruker mer skattepenger på helse enn noe annet land. Så hvordan får de til det? Jo gjennom cronyism… Og, søk det opp, REGU LATORY CAPTURE. Dette er MEGET vanlig i stort sett alle sektorer i USA, men kanskje mest synlig er det i helsevesenet:

Stopp. Bare tenk grundig på det litt. Tygg litt på det. Bruker staten i et liberalistisk samfunn penger på helsevesenet? Reguleres helsevesenet? Vel USAs stat bruker mest penger i verden på helsevesenet, og ender opp med det dyreste. Se videoen ovenfor å forstå den. Den er lettfattlig, men det som kommer frem der er gjennomgripende og du vil forstå dersom du tenker igjennom det, detaljert, hvorfor USAs helsevesen er så skakkkjørt som det er. Og ja, det er en styrt politikk for å berike de som allerede er etablerte…

De blir subsidiert av staten, og helsemarkedet reguleres slik at det ikke er noen konkurranse, samt at reguleringene gjør forsikringsordningene helvetes dyre. Vil du lære hvordan? Det er mange eksempler… Men om du ønsker kan jeg utdype mye mer… Og det har intet med liberalisme og fritt marked å gjøre.

Når jeg ser for meg et liberalistisk samfunn ser jeg for meg dette, men bare MYE VERRE.

Det er fordi du ikke forstår hvorfor det har blitt som det har blitt. Du forstår ikke hvorfor det er så dyrt. Det gjorde ikke jeg heller. Men jeg har satt meg grundig inn i dette. Lest veldig mange bøker skrevet av liberalistiske økonomer. I et liberalistisk samfunn, ville helsetjenestene vært så og si gratis, og de ville vært universielle, dvs. alle ville fått enkelt tilgang på dem.

En enda bedre video kan du jo se her. Her beskrives det hvordan amerikanerne «fikset» sitt helsevesen. De hadde jo tross alt utrolig bra helsevesen før. Nå har staten ødelagt det. Det er jo lenge siden men…

En annen ting også som gjorde det slik at folk mister forsikringen sin om de skifter jobb, er et direkte resultat av den venstreorienterte FDR, Franklin D. Roosevelt… Han gjorde det ulovlig å konkurrere på lønn, sånn at bedrifter over hele USA begynte å tilby forsikringsordninger i stedet for å konkurrere om arbeiderne gjennom lønn… Ingen skulle jo tjene mer enn andre liksom. Veldig smart… Og han skapte et problem som er der den dag i dag.

Men dette er altså forklaringen på hva som gikk galt i USA. Og det er på ingen måte at USA har gått i retning av mer og mer liberalisme, større og større økonomisk frihet. Men det er KORPORATISME, blandingsøkonomi. Reguleringer. Big government… Jeg er fristet til å bruke begrepet korrupsjon… Det er jo det det er… Man regulerer, men man regulerer TIL FORDEL FOR de private aktørene. Det skal man jo ikke gjøre. Liberalismen skal ikke regulere…

Bare les deg opp på regulatory capture… Hva det innebærer. Det innebærer jo at særinteresser i næringslivet, sørger for at staten gir dem fortrinn.. De bruker staten som et brekkjern for å berike seg selv, og beskytte seg selv mot konkurranse…

Grunnen til at jeg har fokusert på at rettigheter er menneskeskapt er at jeg synes det virker som om liberalister er mer opptatt av rettigheter enn konsekvenser.

Det er feil. Konsekvenser er det som ligger bak rettigheter. Konsekvenstenkning er helt grunnleggende.

Generelt sett, når jeg hører fra liberalister, så er det, om igjen og om igjen, repetisjoner av de samme gamle mantraene om individets rettigheter, som at skatt er tyveri, om «frihet», også videre. Det er akkurat som om man snakker om rettigheter for å unngå å snakke om konsekvenser.

Det er konsekvenser som ligger bak alt dette. Det er årsaken til at vi snakker om det. Slik jeg har oppfattet det, så er du den eneste som er opptatt av konsekvenser, av alle de sosialdemokratene jeg har snakket med Sosialdemokrater er veldig dårlige på å se konsekvensene av ting de innføre over svært lang tidsperioder. Liberalister tenker svært langsiktig, mens sosialdemokrater er veldig kortsiktige.

De skal ha kjappe enkle løsninger, ikke særlig gjennomtenkte. Det som er bra på veldig kort sikt, er som regel ikke det på lang sikt, og det er her ofte sosialdemokratene feiler. Det er også det som er årsaken til at avisene får så mange ting å skrive om når det kommer til mislykket sosialdemokratisk politikk. Vi kan lese daglig om dette. Ting som gjerne liberalister har forutsett mange år i forveien ville gå galt. Altså konsekvenstenkning.

Hvorfor har dere så enormt stort behov for disse mantraene?

Fordi det å drite langt i dem, slik mante sosialdemokrater gjør, fører til dårlige konsekvenser.

Det virker som om dere det er en del av strategien for å verve flere medlemmer til ideologien.

Nei det går ikke… Det er fordi vi er prinsipielle, og fordi brudd på dem medfører alle de problemene vi kan lese om i avisene. Problemer skapt av annen politikk enn den vi står for.

Man skal liksom vekke en slags rettferdig harme mot et urettferdig system som stjeler fra folk.

Ja, det forsøker vi jo å peke på. Det å stjele er galt. Så utfordrer vi ideen om at dersom staten gjør det, så er det ikke å stjele.. Eller om flertallet mener det er greit, så er det ikke å stjele osv… Det er ikke for å verve medlemmer, men for å utfordre de dominerende ideene. Få folk til å reflektere over det. Hvor mye mener du at staten kan stjele fra meg? Kan den ta absolutt alt jeg eier og har? Selvsagt kan den det, helt lovlig. Det betyr imidlertid ikke at det er rett, og at jeg ikke vil se på det som tyveri.

Konsekvensene er jo hva jeg mener at dere BØR ha fokus på.

Og konsekvensene av å stjele, er at folk får dårlige velferdstilbud, enn om de fikk beholde pengene selv og bruke det på de tjenestene de likte best. De som leverte gode resultater. Dette gjelder absolutt alt. Og selv om du mener at det ikke er et marked for sosialt sikkerhetsnett, og sånt, så er det det. Det er et marked for absolutt alt. Og flertallet får bestemme mest uavhengig av hva slags samfunn man har, om man ser vekk fra diktatur da, som ingen av oss støtter. Men liberalisme er MER demokratisk enn indirekte demokrati styrt av en liten håndfull politikere.

Det er dette du henger deg opp i? Ordet «sin»? Det må jeg si var en litt vel billig unnvikelsesmanøver. Akkurat som om det er en «gotcha» eller noe.

Jepp. Det ligger implisitt, at det er lønnen til noen. «Sin».
Det er ikke noen unnamanøver, men du skrev «lønnen sin», det betyr at det er en persons lønn, som vedkommende har jobbet for. Jeg mente det var et lite poeng i seg selv, ja…

Føl deg fri til å oversette «lønnen sin» til «verdien av det man produserer med arbeidsinnsatsen på arbeidsplassen». 🙄

Stort sett alt av verdi man produserer, produserer man for andre. Altså man jobber for å tjene andres interesser, behov osv. Og tilbake får man altså lønn for strevet. Denne lønnen for strevet, tilhører vedkommende som har tjent andres interesser, og fått lønn for det. Ingen andre… Ikke flertallet. Ikke politikerne, men den som har tjent andres interesser og fått lønn for å gjøre det.

I dag tas de fra vedkommende obligatorisk, og store deler av pengene blir også brukt på tant og fjas som selv hele befolkningen kan være i mot, bortsett fra et lite mindretall.. Slik er status quo i dag. Så folk er kanskje universielt enige i at penger skal gå til NAV og grunnleggende velferdstjenester. Men de er nok mindre enige om at det skal bygges gulldasser, og alt mulig dritt, som å betale millioner av kroner for at noen ruller seg rundt i eget hår, og driter maling på ei scene…

Og for å svare på de andre spørsmålene du stilte der: Fordi det er en pragmatisk løsning i forhold til finansiering av velferdsstaten. Derfor bestemmer vi, samfunnet, at du slettes ikke har rett på hele «verdien av det du produserer med arbeidsinnsatsen på arbeidsplassen». 😉👍

Det er bedre om folk hadde bestemt over hele lønningen sin, og at vi hadde et velferdssamfunn, og ikke en velferdsstat. Alle ville fått bedre tjenester enn det vi får i dag. I dag har vi noen få enorme monopoler, og det er ikke bra, med slike kunstige monopoler som kun er backet opp av makt. Dårlige tjenester innenfor dette tvangssystemet, er det jo også ellers vanskelig å bli kvitt, mens i et fritt marked så blir det borte med engang folk finner et bedre alternativ.

Det finnes ikke en milliardær i hele verden som fortjener pengene sine. Mesteparten kommer fra ANDRE mennesker sitt arbeid.

Jo de fortjener hvert eneste øre. At det kommer fra andre mennesker sitt arbeid har ikke noe å si, fordi velstanden ville ikke blitt skapt uten dem. De samme personene som er arbeidere, ville ikke hatt noen jobb om det ikke var for de de jobbet for. Fordi folk flest ikke er villige til å risikere sine egne penger gjennom å investere i bedrifter, aksjer og så videre.

Stikkordet er blandingsøknomi. 😉

Det er blanding mellom statlige monopoler som mottar garanterte penger uahengig av kvalitet og valgfrihet på den ene siden, som da ikke er bærekraftige, og ikke ville kunnet overlevd uten den andre delen, av blandingen: Markedsøkonomien. Stikkordet er faktisk markedsøkonomi, uten planøkonomi, altså ikke blanding… Det er det som vil fungere best. Og du som sosialdemokrat vil ha det langt bedre i et sådan samfunn enn i det vi har. Og det ser også ganske likt ut, bare at alle de tjenestene som i dag drives av det offentlige er tusen ganger bedre, og er ikke utsatt for stagnasjon og forfall. Ikke er så tungrodd og jævlig som det er i dag.

Hovedproblemet er at holdningen din er bygget på følelser og synsing om hva DU synes er riktig.

Er det et problem at jeg argumenterer ut i fra hva jeg mener er riktig?

Og det er nok en av grunnene til at du ikke blir beveget av hva andre mener om saken.

Hva vet du om det?

Det er ikke et faktaspørsmål, og det er derfor ikke, som du hevder, slik at man kan gå dypere i det å se at «det er helt korrekt».

La oss nå diskutere det…

Her har du et logisk argument:
Premiss 1: Staten har rett på en andel av verdiskapningen av arbeidet til hver enkelt arbeider.
Premiss 2: Du er en arbeider i arbeid.
Konklusjon: Staten har rett på en andel av verdiskapningen av arbeidet ditt.

Hvorvidt noe er logisk avhenger av premissene vi legger til grunn, og så lenge vi ikke snakker om vitenskaplige ting så kan premissene være dem vi ønsker.

Ja, og det kan jo være dette også:
Premiss 1: Det å ta noe andre har tjent på å tjene andre, er tyveri.
Premiss 2: Det er ingen som har rett til å stjele det andre eier.
Premiss 3: Ingen, og det inkluderer selvsagt staten (for selv om den er stor og mektig gir det den ikke noen rett til å stjele), har derfor rett til å ta pengene noen har tjent gjennom ærlig handel / arbeid.

Konsekvensene av å la folk beholde fruktene av sitt eget arbeid blir på sikt et sterkt velstående samfunn, med mange ganger bedre velferdstjenester enn i dag. Et rikere og bedre samfunn for alle. Tyverier, uansett om de blir utført av simple kjeltringer som arbeider solo, enn en stor stat som plyndrer i stor skala, fører til negative dårlige konsekvenser for offerne som blir frastjålet det de har tjent. På alle områder.

Også kan vi snakke om hvorvidt argumentene er rasjonelle, og det avhenger av hvilke mål vi ønsker å oppnå. Ønsker vi en best mulig velferdsstat er rasjonelt å skattelegge innbyggerne.

Ønsker man et best mulig samfunn, et rikest mulig samfunn hvor så mange som mulig har det bra, minst mulig fattigdom etc. Så er empirisk data helt klar: Jo friere økonomien er fra statlig intervensjon, jo raskere velstandsutvikling får vi. Å ha en best mulig velferdsstat er ikke noe mål, men å ha et best mulig samfunn for flest mulig mennesker. Best mulig velferdstjenester. Og det at polikere og byråkrater er best til å holde på med alt mulig, er vel egentlig bevist feil gang på gang… Konsekvensene forteller oss det.

Du har skylapper på om du ikke klarer å innse at din egen politikk er basert på subjektivitet.

Basert ekstremt lite på subjektivitet, når det kommer til statlig maktbruk. Der har du noen helt sentrale prinsipper som skal beskytte individenes liv, og friheter. Ting som er helt nødvendig for å legge til grunn et fritt velstående og harmonisk samfunn.

Vi blir enig om grensene gjennom demokratiske prosesser. Det funker nokså bra.

Joda… Et liberalistisk samfunn blir også til gjennom demokratiske prosesser. Samme gjelder nullskatt.

Det handler ikke om dagsformen. Jeg har sterke meninger om hva som er rett og galt, men jeg er samtidig opptatt av at vi slutter å leve i en illusjon om at det finnes objektiv moral og rettigheter.

Jeg tror da heller ikke det er noen objektiv moral.
All moral bør imidlertid være fundert konsekvenstenining, og da den langsiktige varianten.

Alt dette er sosialt konstruert, og det er greit. Ekstremt mye er sosialt konstruert, selv penger, og det viser at sosiale konstruksjoner kan være nytt. Men de er heller ikke skrevet i stein. De er foranderlige og kan forbedres eller endres ved behov.

Ja, derfor er det viktig at staten holder tvangsbruken sin unna. For med staten så sementerer man ting, gjerne ting som fungerer dårlig. I marked et byttes det det ut hele tiden…

Vi kan fint ha konkrete prinsipper, og samtidig anerkjenne at de bygger på vår subjektive moralske posisjoner og våre subjektive ønsker om hvordan verden og fremtiden bør være.

Ja, men det bør være slik at staten baserer seg minst mulig på subjektivisme. Den bør være sterkt begrenset. Så kan vi subjektivt hver for oss bestemme i samfunnet direkte snarere igjennom et lite oligarki.

Nei, men jeg kjøper heller ikke narrativet ditt. Jeg har ikke satt meg dypt nok inne i dette til å argumentere mot deg, men jeg tar deg heller ikke på ditt ord.

Fair enough.

Mistanken min, inntil videre, er at det sitter plenty av rikinger i USA som tjener uhorvelig mye penger på de høye kostnadene.

Det er helt korrekt. Og de høye kostnadene ville ikke eksistert om det var en liberalistisk rettstat. Grunnen til at kostnadene er skyhøye er på grunn av regulatory capture, og god gammeldags nepotisme, og kammeraderi… At toppene i næringslivet allierer seg med politikerne, eller til og med er politikere selv, og at de innfører reguleringer som er gunstige for disse, på bekostning av befolkningen…

Politikere er jo kjøpt og betalt der. Litt som min bror sa det: USA blir styrt av McDonalds… Selvsagt ikke sant, men karikaturen forteller sannheten om USA… USA er et oligarki, der man har statlige overføringer fra fattig til rik. Man bruker tvangsmakten staten har til å forflytte penger fra fattig til rik. Det er ikke sosialdemokrati, og det er heller ikke liberalisme…

Og at incentivene ligger godt til rette for å ta seg best mulig betalt synes jeg er veldig tydelig.

Joda. Det er det alltid. Men forsøk å selg noe på finn.no som det er mye av fra før av for 100 ganger det andre selger for, å se hvor enkelt det er. Det sier seg selv at kun statlig intervensjon kan gjøre det mulig for deg å selge det svindyrt. La oss nå si at staten forhindrer alle andre i å selge akkurat den tingen på markedet, som du skal selge, vel da kan du ta den prisen du vil. Slik er det mye av i USA. Når staten blander seg inn slik at prisene blir høye, så er ikke dette liberalisme…. Men resultatene av det ser du altså i USA.. Resultatene du ser i USA er ikke liberalisme…

Spørsmålet du og andre sosialdemokrater må stille dere, er et HVORFOR er det så dyrt. Problemet er at dere ikke ser konsekvens-rekkefølgen. Dere bare ser at slik er det, og så skylder dere det på merkelapper, på konsepter, ideologier osv. Som «fritt marked», på «liberalisme»… Dere ser ikke konkret på hva som faktisk har ført til konsekvensene. Du liker jo konsekvenstenkning. Du bør fordype deg mer i dette.

Hva er det som er utgangspunktet. Ikke tenk ideologi og merkelapper. Prøv å se mekanismene, forstå systemet, detaljert, grundig… Sosialdemokrater fokuserer kun på symptomene, og ignorerer hele opphavet. Og gjerne mekker de raske populistiske løsninger som kun høres gode ut. Soundbeats. Liberalister går til kjernen av problemet, men det er vanskeligere å forklare, og derfor ikke så lett salgbart til massene… Det krever at man forklarer detaljert. Det er ikke det som selger… Billige slagord, og lovnader om gratis ditt og gratis datt, selger, og det er jo bare det sosialdemokrater driver med… Derfor er det populært..

Og vi ser det igjen og igjen i alskens bransjer i USA. Man maksimerer profitt hele veien. (videoen jeg linket til over demonstrerer også dette.)

Joda. Se denne du:
Corporate Welfare: Where’s the Outrage? – A Personal Exploration by Johan Norberg – Full Video

Å tjene en gjennomsnittlig til «relativt god» lønn på helse synes jeg er greit. Vi trenger jo åpenbart flinke folk, og det må derfor ligge noen incentiver der. Men å tjene seg styrtrik, og å klore seg fast i patentene i årevis, det er moralsk forkastelig og jeg føler en sterk avsky for alle som det måtte gjelde.

Du er klar over at patenter er noe staten beskytter? Liberalistenes politikk er at patenter kun skal vare i 10 år. Så man kan ikke klore seg fast til dem for evig og alltid. Kun i en gitt periode, og dette er for at man skal kunne klare å tjene tilbake igjen de pengene man brukte på å utvikle produktene. Det krever gjerne mye vitenskaplig forskning og slikt for å komme frem til en ny medisin, og all denne forskningen, må finansieres av de som kjøper produktene. Men det er slik at over tid blir alt billig.

Først er det svært dyrt. Så kommer det ned i pris. Så det du snakker om er høyest midlertidig. Og vi snakker om medisiner som ikke fantes tidligere, og som ikke ville eksistert overhodet i et sosialistisk samfunn, eller dersom Israel og USA hadde hatt sosialdemokratisk planøkonomisk helsevesen, eller staten stod for utvikling av medisiner. Og en årsak til at prisene er så høye, er at det ikke er markedet selv som kjøper. Forsøker man å selge noe alt for dyrt, så er det ikke sikkert at folk kjøper. Og det kan være at man selger mer og dermed tjener mer ved å legge seg langt billigere. Tilpasse prisen etter folks lommebøker. Uansett er ikke dette grunnen til at forsikringsordninger i USA er dyrt. Dyre medisiner er ikke noe problem, fordi forsikringsordninger har råd til svært dyre medisiner til de få pasientene som trenger dem.

Det riktige, i følge meg, ville vært å regne seg frem til ca hva som kreves av incentiver til å få folk til å utføre de jobbene og utvikle de medisinene som trengt.

Jeg investerte i et selskap som nettopp gikk konkurs, og tapte alle pengene mine. Alle arbeiderne mistet jobbene sine… Det er titusenvis av ulike selskaper som forsøker å nå samfunnets behov, alle på sin unike måte. Kun noen få lykkes i å bringe noe som fungerer bra til markedet. De som gjør det blir belønnet. De får finansiert sin forskning, og tjener på det i samme slengen. Det er mulig å bli millionær på å finne opp noe som forbedrer menneskers liv. Helbreder folks liv. Slik bør det være. Ikke en subsidie fra staten som man får uavhengig av resultater. Uavhengig av hva man har fått til.

Det må være nok penger til å investere og deretter få dekt kostnadene. Når dette er gjort og utviklingskostnadene er betalt så bør patentene frigis

Kan godt være enig i dette. At når utgiftene til selskapet for utviklingen av produktet er finansiert av konsumentene, så kan patentene frigis. Faktisk en god ide.

og medisinene må selges så billig som det lar seg gjøre uten at det skader bedriften.

Det er en priskonkurranse i et fritt marked. Med en gang patentene oppheves, så kan jo alle tjene penger på det. Alle kan selge det. Og de som selger billigst, er jo den folk velger, spesielt når det er det samme… Så det ender opp med at folk får det billigst mulig uansett… Så fremt stataten ikke regulerer til fordel for noen få aktører i næringslivet, på en slik måte at det går ut over konsumentene.

Mye av dette burde inn i det offentlige.

På ingen som helst måte.
Det er staten som er årsaken til all elendigheten i USA.
Det er ikke slik at næringslivet er ondt, og staten og politikere er gode. Politikere lar seg bestikke de, av milliardærene i næringslivet. De er kjøpt og betalt i USA… Jeg vet ikke hvordan det er med Norge. Men vi ser jo at politikerne gjerne fører en politikk til fordel for de etablerte store virksomheter, gjennom å beskytte dem mot utenlandsk konkurranse, gjennom avanserte reguleringer som krever at man er stor og etablert og har mye penger, så man kan ha egne avdelinger til å ta seg av reguleringene osv.. Jeg tror ikke graden er så ekstrem som i USA da… Vi har et friere og mer liberalistisk marked her i Norge enn USA… USAs statlige politikk er styrt av mektige næringsinteresser gjennom lobbyvirksomhet.

Er det noe som tar opp prisforskjellene som ble nevnt i videoen jeg linket til?

Ja, det er det. Det forklares svært grundig hvorfor det er dyrt i USA. Noe som er helt omvendt fra et fritt marked, ettersom det vil være en ekstremt sterk priskonkurranse som presser prisene ned i gulvet. Det er mange årsaker til at prisene er høye. Et eksempel er jo at priskonkurransen mellom forsikringselskapene er ødelagt, i det du som borger av en delstat, ikke har lov til å kjøpe forsikring av et forsikringselskap i en annen delstat f.eks. Og at du er pliktig til å kjøpe helseforsikring. Du har ikke noe valg. Ingen må lokke deg med lokketilbud, da du uansett er pliktig til å kjøpe… Og det er pålagt reguleringer som gjør det svært kostbart for forsikringselskapene, slik at de blir tvunget til å skru opp prisene. Det er massevis av reguleringer på helseforetakene, som øker prisene… Dette har jeg tonnevis med informasjon om, og er du interessert kan jeg bombe deg med lenker til foredrag, bøker og så videre.

Jeg er helt inneforstått med at det alltid vil være sosioøkonomiske forskjeller i alle samfunn. Det er greit. Det som ikke er greit er at vi lar disse forskjellene blir størst mulig. USA er et skrekk-eksempel. India er enda verre. (Men kanskje mest pga korrupsjon?)

Hvis de fattige er millionærer, mens de rikeste er billiardærer, da er det jo stor forskjell, men er dette et stort problem for deg? For meg er fattigdom et problem… Det er det som plager meg. At noen ikke har nåla i veggen… Og så ser jeg da på hvorfor de ikke har det. Og de som ikke har nåla i veggen, de lever som regel i gjennomkorrupte regimer, som gjerne også har gått under merkelappen sosialistisk i mange år… De fleste land i afrika, søramerika, asia… Kun de frieste og mest liberalistiske landene i Asia blir kalt asiatiske tigere for eksempel. Steder med enorm vekst, velstandsutvikling. Flere millioner mennesker løftes ut av fattigdommen hvert år.

USA er synonymt med cronyism, og regulatory capture. Verdens største velferdstat (man skulle ikke tro det fordi propagandaen sier det annerledes), og blandingsøkonomi…. Jeg hater amerikansk politikk. Bare idioter som blir valgt. Og jeg mistenker at valgene der er rigget, evt. Occam’s razor
: Folk er dumme… Eller irrasjonelle. Les gjerne en av mine favorittbøker: «The myth of the rational voter»… Den er skrevet av en liberalist…

India er et ekstremt kollektivistisk land. Her er en utrolig god dokumentar laget av en som er veldig opptatt av de fattiges ve og vel, som da forklarer hovedproblemet i India. Dette tror jeg vil interessere det veldig. 🙂

Kjapt om milliardærer og deres «ondskap». Mitt holdning, for å si det enkelt, er at gode handlinger ikke gjør opp for onde, og at å sitte på absurd store formuer, samtidig som det er såpass mye lidelse, i seg selv er en ond handling.

Nei det er ikke det. Den velstanden de sitter på, den er bare noen svært få prosent, under fem prosent eller noe sånt av det de har skapt av verdier i verden. De har forenklet livene våre med sine geniale ideer. Gjort alle litt rikere på veien. Så de har bidratt helt enormt til velstanden i verden. Hva har jeg og du gjort? Svært lite i den sammenhengen. Jeg vil påstå ikke en dritt. Så vi har ikke noe vi skulle sagt i den forbindelsen. De har hjulpet hundre tusenvis om ikke millionervis av mennesker, bidratt til enorm verdiskapning. Du kan lese boken «Det kapitalistiska manifest» av Johan Norberg, der er det jo skrevet en del om dette backet opp med solide kilder.

Vi snakker ikke om noen som «bare» har tatt seg råd til hus med svømmebasseng og et par dyre sportsbiler og fortsatt har en romslig og bekymringsløs økonomi.

Det er ikke noe galt med dette heller. Disse verdiene eksisterte ikke før de skapte dem. Og de har fått dem gjennom å bytte det til seg. Ingen har blitt fattigere som resultat av å handle med dem, men heller rikere. Alle som har gjort handel med milliardærene har kommet ut som vinnere. Ingen har tapt noe på dem. Alle har vunnet på dem. Så fremt de da ikke er politiske entrepenører. Slik det kryr av i USA, og Norge… Er de politiske entrepenører, så fortjener de kanskje ikke formuen sin.

Vi snakker om kan så enormt mye mer enn de «vanlige rike» at det er vanskelig å skjønne utstrekningen av det. Det kan f.eks. være noen som har råd til å kjøpe Twitter bare fordi han er uenig i moderasjonsreglene deres.

Tja… Han har forenklet livene til svært mange, og har som mål å redusere klimautslipp, og er en av de fremste på området. Han er et geni. Et svært hardtarbeidende geni, som investerer pengene sine i fremtiden. I smarte løsninger. Han har bidratt mer for klimaet enn Greta Thunberg, og skapt mer velstand enn noe politisk parti har gjort… Og det er jo bare flott at en tilhenger av reel ytringsfrihet tar over styringen av et selskap som er styrt svært dårlig slik sett. Jeg har ingen tro på at slike sentraliserte platformer er fremtiden. Så synes det er rart at han går all inn i det…

Samtidig: Alle lidelse og fattigdom i verden.

Men dette er ikke noe de får gjort noe med, og ikke noe de har forårsaket. Så jeg mener argumentet faller. Lidelsen og fattigdommen i verden kommer som regel alltid som et resultat av staten og korrupte politikere. Og det å sende milliarder av dollar til slike land, fører bare til at pengene havner i hendene på korrupte byråkrater og politikere… Da eiendomsretten er svak i disse landene. Det er jo bare for de mektige å ta for seg. Staten har jo lov til å stjele…

Og jeg sier ikke at millardærene kan fikse alt,

Det kan de ikke… Men fordi de bare har fikset utrolig mye, betyr ikke det at de er onde mennesker fordi de ikke har fikset alt heller…

men alt overskuddet de har, utover hvordan enn vi velger å defininere en «vanlig rik» person, er overskudd som burde blitt brukt til å løfte opp den sosioøkonomiske situasjonen til andre som trenger det.

De gjør dette… Og mye bedre uten staten, da de skaper nye arbeidsplasser med det. De kan jo ruge på pengene, men om de bruker dem, så går de til noen som produserer noe, og går tilbake i sirkulasjonen. Bruker de det på aksjer, så er det det samme som å støtte firmaer økonomisk så de kan få flere midler til å investere i fremtiden med, noe som fører til økt økonomisk vekst, som igjen kommer alle til gode…

Norge rangerer jo blant de høyeste på lister over lykke og velstand.

Jada, og på økonomisk og sosial frihet, som da er liberalisme…
Liberalisme er 100% sosial frihet, og økononomisk frihet…

https://www.heritage.org/index/ranking

Det er friheten de til private selskaper, og hvordan alle skrekk-eksemplene som kommer ut av dette ikke blir gjort noe med. Det er de manglende rettighetene til arbeidsfolk.

Hva slags rettigheter mangler de? Hva er det som er problemet, mener du som ikke er blitt forårsaket av staten og politikerne? Min påstand, er at tilstandene i USA er skapt av politikere… Så står du fritt til forsøke å komme med eksempler mot…

(Amazon er et skrekk-eksempel rundt dette.)

Neish. Amazon betaler sine lagermedarbeidere bedre enn det de best betalte fagorganiserte arbeiderne i Detroit fikk i 1953, som er det året hvor disse arbeiderne tjente mest. Da snakker vi om startlønnen til lagermedarbeiderne, mens ordinær lønn er mye høyere.

Det også «friheter» som er direkte skadelige, slik som friheten til å eie våpen.

Grunnen til at man bør kunne eie våpen, er i all hovedsak for at befolkningen skal være i stand til å beskytte seg selv mot myndighetene. Det kan komme en dag hvor en feil person blir valgt, eller det forekommer et statskupp og liknende. Dessuten blir samfunnet mye tryggere av at vanlige folk har våpen. Sveits er et utrolig godt eksempel på et land med liberale våpenlover. Det er ikke noe skadelig med dette. Våpen dreper ingen som helst. Det er mennesker som dreper, og mennesker kan bruke hva som helst som våpen. Hvis noen vil drepe deg, så vil de klare det uten å eie et våpen. Men svake mennesker kan forsvare seg selv om de har et våpen.

Det er jo det å ikke kunne eie våpen som er direkte skadelig. For eksempel kan en som ikke bryr seg om loven, skaffe seg et våpen og skyte vilt rundt seg helt uten motstand i mange timer før politiet kommer, og grunnen til at han da må gi seg, er at politiet har våpen… Du ser den? Så hvis alle har våpen, vil langt ferre tørre å bruke våpen mot store folkemengder. Eller mot noen overhodet.

Sikkert mange ting jeg ikke kommer på i farten, og det er ting som får meg til å tenke at «slik går det når «private friheter» er det viktigste av alt.

Det at folk kan eie våpen er viktig, riktig, og på ingen måte skadelig. I Norge har vi jo blant verdens mest liberale våpenlover… Alle kan eie et våpen. Det krever bare at man tar et kurs først… Jeg har ingen våpen selv, og er ikke særlig interessert i det heller. Aldri vært.

Det kommer jo an på behovet. Hva koster de offentlige tjenestene?

De koster mer enn om det hadde vært privat. Men vi vet ikke hvor mye de koster, i og med at det ikke er noen prismekanisme. De offentlige tjenestene vil bare kunne bli dyrere og dyrere, siden det ikke er noe som presser ned prisene. Det er jo derfor venstresiden aldri vil kutte skattene, men bare øke dem litt. Stadig skatte mer og mer. Sier seg selv at dette ikke er bærekraftig over tid.

Hva koster velferden?

Det kommer an på hvor mye vi forbruker.
Dersom noe er såkalt «gratis» så blir det veldig mye dyrere, da vi gjerne overforbruker det.

Vi, staten/samfunnet, har rett på nøyaktig så mye som vi ser at vi har rett på,

Jeg mener at staten og samfunnet er to forskjellige ting. Det er ikke det samme. Og samfunnet er kun en beskrivelse av alle menneskene innenfor et geografisk område, som har ulike meninger, drømmer, behov, og overbevisninger. De er ikke alle enige i dette spørsmålet. Jeg er jo ikke medregnet i det samfunnet du beskriver, for eksempel. Så når du skriver samfunnet så mener du sosialdemokrater, og at dere har rett til å forsyne dere av de som måtte være uenige i prioriteringene deres og politikken.
Det er den sterkestes rett som gjelder: De som får den knappe majoritetens stemmer, kan herje på bekostning av den delen av samfunnet som tapte valget. Så det er altså ikke samfunnet, men kun halvparten av det…

og hva vi sier kommer an på behovene/kostnadene til det vi vil finansiere.

«Vi»=halvperten, den knappe majoriteten, og dens rett til å overkjøre mindretallet. Det er jo faktisk ikke nødvendig heller, da den knappe majoriteten vil få alt det de ønsker også i et liberalistisk samfunn bare bedre… Samtidig som at den andre halvparten også får sin vilje… Vinnvinn.

Spørsmål til slutt.

Hvorfor tror du det er slik at Liberalistene generelt, både i Norge og andre steder, blir tatt så lite seriøst?

Liberalistene blir tatt både seriøst og motsatt, og det samme gjelder absolutt alle andre partier. Da alle partier har meningsmotstandere. Årsaken til at mange ikke tar Liberalistene seriøst er at de ikke forstår økonomi, ikke forstår hva vi står for politisk. Har fordommer. Har blitt fortalt løgner om partiet. Er hjernevasket. Mange slike grunner. Det har stort sett alltid noe med med forestillinger å gjøre, og da er det som regel vrangforestillinger og økonomisk analfabetisme. Det er mitt inntrykk etter å ha hørt hva meningsmotstandere har å si…

Og skal jeg være ærlig, så er du en av de mest oppegående, jeg har diskutert med. Det er ekstremt få som formulerer argumenter, og er seriøse i debatt slik du har vært her. De fleste formulerer ikke argumenter. De kommer med bastante feilaktige påstander, som er irriterende å lese. Jeg har ikke samme følelsen når det kommer til deg. Du utfordrer mine syn, og argumenterer saklig for deg. Det er gøy å diskutere med deg. Etter å ha skrevet så mye med deg, en meningsmotstander, føler jeg ingen ting sinne eller noe sånt, og det er er ekstremt sjelden. Jeg føler det er hyggelig å diskutere med deg.

Hvor trykker skoen? Jeg går utifra at du ikke mener at dere er perfekte uten forbedringspotensial, så hvis du skal komme med konstruktiv kritikk til dine egne, hva ville du vektlagt mest?

Bli langt bedre til å forklare ideene våre. Politikken. Forstå meningsmotstandernes innvendinger bedre kanskje. Vi har enormt forbedringspot ensiale. Det er svært vanskelig å formidle liberalistiske ideer. Fordi de er så ukjente, og så missforstått. Du kan jo bare prøve deg som liberalist noen uker. Finne argumenter for, og så forsvare dem. Det krever svært mye kunnskap, fordi vi er ikke opplært til et slikt syn fra barnsben av. Jeg brukte noen år på å bli liberalist. Jeg måtte lese meg frem til alt mulig og diskuterte sterkt i mot liberalister i mange år…

Men det er da svært mange liberalister som ikke ville vært i stand til å overbevise meg. Noen er direkte avstøtende, sånn at de ville skremt meg unna liberalismen i stedet… Det er fordi de har en dårlig måte å formidle liberalismen på, og også feilaktig… Og jeg blir ofte irritert på andre liberalister. Og liberalister krangler så fillene fyker… Vi har heftige og harde diskusjoner internt. Så liberalister er ikke alle helt identiske… Vi har forskjellige meninger. Men noe grunnleggende er vi jo enige om…

Hva ville jeg vektlagt mest da… Hmm. Jeg vil vektlegge en myk profil, der man viser forståelse og ydmykhet for f.eks. venstreorientertes innvendinger. At man forsøker å forstå hva som er viktig for den man snakker med, og forsøker så best man kan å forklare hvordan ens egne ideer vil løse dette problemet på en god måte.

Nettavisen skrev jo om dere her.

Det er mange gode innlegg i Nettavisen som er helt på linje med liberalistenes politikk. Den artikkelen du nevner nå er kanskje litt sensasjonalistisk. Lite forklaringer på hvorfor og hvordan.

Og det er jo ikke rart at folk ikke tar dere seriøst når de får vite hva dere står for, etter min mening.

Det har noe med at våre ideer bryter med de dominerende ideene. Folk er ikke kjent med ideene, eller hva årsaken til dem er, osv. Interessant er det uansett at du ikke virker å omtale oss og våre velgere som folk, eller samfunn. Jeg vet ikke om det er bevisst eller hva det er… Men folk tar faktisk ideene våre på alvor. De aller fleste faktisk. De klarer bare ikke se for seg en helhetlig ideologi med alle frihetene på en og samme tid. Og de klarer ikke se for seg et samfunn uten det offentlige eller politikere som bestemmer og detaljstyrer alt. Det er da mange som står for det vi står for, i de andre partiene.

Er det rart at folk blir sjokkert, synes du?

Hvis de blir sjokkert, så er det meget bra.
Men det å bli sjokkert av frihet, er noe sært. Det betyr at man har blitt utsatt for massiv hjernevask over svært lang tid. Skremselspropaganda og så videre. Jeg har tatt opp dette i bloggen min også for mange år siden. Venstreorentert skremselspropaganda gjennomsyrer jo samfunnet og noen biter på, og disse noen er de som blir sjokkerte over vår politikk. De forstår den ikke.. De forstår heller ikke økonomi, slik liberalister som har lest mange bøker skrevetav professorer innenfor økonmoifaget gjør.

Hva, om noe, kan dere gjøre med dette image-problemet?

Gjennom opplysning. Gjennom hele tiden forklare økonomiske fenomener, sosiale fenomener. Vise hvorfor sosialdemokratisk politikk feiler, og vise hvordan vår politikk vil fungere bedre. Jobbe iherdig med dette, slik vi gjør i dag.

Vi vil få et liberalistisk samfunn over tid, fordi alle andre ideologier vil lede samfunnet til et sted samfunnnet ikke vil være, så ting vil reverseres og mye vil fjernes. Det vil komme korrigerende tiltak.

Du kan kanskje ikke se det for deg. Men det vi har i dag er bare et maskineri som produserer nye lover, nye skatter, nye papirer som må fylles ut, reguleringer, osv hver eneste dag. Sier seg selv at dette vil lede til et ufritt dystopisk samfunn om det får fortsette slik… Og det jo ikke slik at man kan bygge et kjempe flott og fint samfunn gjennom å bruke tvangsmakt mot befolkningen hele tiden.. Det tror jeg ingen ting på…

Dere fremstår jo som ekstremister for folk flest,

Vi er det. Vi er frihetsekstremister.
Vi er ekstreme tilhengere av frihet/individuell frihet, sosial og økonomisk.

som leser en slit oppramsing som Nettavisen her kommer med.

Tja, vi vinner da kjendiser også til partiet gjennom avisene, media. Kjendispsykolog Kristin Spitznogle, Kjetting-Jan, … tja mange…
Mange som tar oss seriøst…

Fra Nettavisen:

Derfor trekker Liberalistene velgere fra Frp
https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/derfor-trekker-liberalistene-velgere-fra-frp/o/5-95-184738

Null skatt er mulig
https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/null-skatt-er-mulig/o/5-95-275631

Et tidligere medlem har fått sin egen spalte i nettavisen… Han har ikke gått vekk i fra prinsippene og sin ideologi… Han stemmer fortsatt liberalistene….

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/revurder-blafargen-din/o/5-95-186503

Jeg forstår atdu sikter til denne da,

https://www.nettavisen.no/politikk/liberalistene-vil-fjerne-velferdsstaten-avvikle-gratis-skole-og-apne-for-fri-innvandring/s/12-95-3423292169

skrevet av en politisk motstander, som tror at vi får ting helt gratis uten å måtte betale for det… Det er jo riktig det som står der, men det virker så brutalt fordi det ser ut som om alt skal gjøres over natten, og ikke erstattes av noe annet bedre… Det virker som om alt vi har bare skal forsvinne med en gang. Det er jo ikke det vi vil… Vi vil ikke at de tjenestene skal forsvinne, men at staten og politikerne ikke skal drifte og bestemme over det.

Ingen av punktene er begrunnet. Og leserne får ikke noen forståelse for hvorfor. Det er det som er galt med artikkelen. Du får ikke noen forståelse av hvordan vi har tenkt å gjøre det, og hvorfor… Og hadde du visst det, så hadde du oppfattet det helt annerledes.