Da har du en annen forståelse av samme teksten.
Ja.
Egentlig ikke. Vi vet at religionen er lappet sammen fra elementer fra samtidens religioner og religioner i tidligere tider. Og at det er mange ulike versjoner og forståelser av de samme tekstene. Folk tenker forskjellig og har gjort dette bestandig. Ting endrer seg med tiden osv.
Jeg er vel inne på et litt følsomt religiøst område. Pirker borti noen forestillinger som sitter veldig dypt. All den tid du virker veldig følelsesmessig involvert i måten du skriver på. Det har du for øvrig helt rett til å være. Jeg bare noterer meg at måten du skrev det du skrev på her, var ganske aggressiv og personfokusert. Du angriper ikke argumentene eller påstandene, men du stiller spørsmålstegn ved min intelligens, eller evner, samt intensjoner, eller mine følelser ovenfor gnostisismen, og motiver for å ikke umiddelbart godta dine påstander osv. Synes du det er vanskelig når folk ikke er overbevist om det du er overbevist av?
Å si at det nye testamentet bare er et sammenstykke av fraser og temaer fra andre religioner, er ikke å gi det fulle bildet. For å forstå dette, må vi gå dypere inn i tiden og kulturen hvor disse tekstene ble skrevet. Mange av de grunnleggende prinsippene og fortellingene i det nye testamentet kan finnes i tidligere og samtidige religioner. Hellenistisk religion, egyptisk mytologi, zoroastrismen og andre religiøse tradisjoner har påvirket utformingen av de kristne skriftene.
For eksempel, ideen om en guddommelig frelser som dør og gjenoppstår, som er sentral i kristendommen, kan også bli funnet i tidligere mytologier. Lignende temaer kan bli funnet i fortellingene om Osiris i egyptisk mytologi, og Dionysos i gresk mytologi.
I tillegg finner vi ideen om en åndelig kongedømme som er sentral i det nye testamentet, i flere samtidige religioner. Denne ideen kan bli sporet tilbake til jødedommen, hvor kong David ble sett på som en guddommelig utvalgt konge.
Dette er ikke å si at det nye testamentet er en enkel kopi av disse tidligere og samtidige religionene. Som med alle kulturelle og religiøse tekster, er det en produkt av sin tid, og det reflekterer de sosiale, politiske og åndelige realitetene av den perioden det ble skrevet i.
Likheter kan trekkes mellom George Lucas’ prosess med å skape Star Wars og utformingen av det nye testamentet, men det er viktig å erkjenne de betydelige forskjellene. Selv om Lucas hentet inspirasjon fra mange kilder, er Star Wars et verk av en enkelt, kjent skaper. Det nye testamentet, derimot, er et sett av religiøse tekster, forfattet av flere individer over en utvidet periode.
I de tidlige stadiene av kristendommen, var det en overflod av tekster og doktriner. Dette gjenspeiler det brede spekteret av tro og praksis som eksisterte blant de første kristne. Dette mangfoldet gir et bilde av en tro som var alt annet enn monolittisk.
Over tid, som svar på behovet for å forene troende under en felles doktrine, grep kirkelige og sekulære autoriteter inn for å standardisere troen. Dette innebar å bestemme hvilke tekster som skulle inkluderes i kanonen, og hvilke doktriner som skulle bli ansett som ortodokse. Denne prosessen skapte det vi i dag kjenner som det nye testamentet og den ortodokse kristne troen. Det er viktig å merke seg at dette ikke nødvendigvis reflekterer den «opprinnelige» troen, som fra begynnelsen var ekstremt mangfoldig.
Det er også viktig å påpeke at disse parallellene ikke er overflatiske eller insignifikante, som du uvitende påstår. De peker på dypere strukturelle likheter mellom forskjellige religiøse tradisjoner og understreker det universelle menneskelige søket etter mening og forståelse av det guddommelige.
De som forfattet alle de jødiske og kristne religiøse tekstene var sannsynligvis gnostikere, innehavere av en esoterisk visdom som de bevarte nøye. Det finnes en distinkt dualisme i deres lære: en eksoterisk, ytre lære beregnet for alle, og en esoterisk, indre lære kun tilgjengelig for de innvidde. Disse forfatterne skapte fortellinger uten nødvendigvis å være bundet av faktiske hendelser, og trakk bevisst på elementer fra andre mytologier og religioner. Denne bevisste tilnærmingen vitner om en form for gnosis, en dypere kunnskap, noe som også gjenspeiler deres rolle som tekstens opphavsmenn.
Jødedommen er mest sannsynligvis grunnlagt av lignende individer. Hensikten kan ha vært å avvike fra polyteistisk avgudsdyrkelse og samle folk under én gud. De så kanskje utfordringene og ulempene ved dyrkelsen av flere guder. Dette temaet går igjen gjennom hele det gamle testamentet. Videre kan de ha trengt en gud som kunne sette livsregler og straffe mennesker for overtredelser. Det er tydelig at de som skrev gamle testamentet hentet fra gamle mesopotamiske myter, hvor du finner identiske historier.
Og de må ha gjort det med overlegg, vel vitende om hva de gjorde.
Å påstå at gnostikerne var parasittiske er en simplifisering av en kompleks historisk og religiøs dynamikk. Vi må forstå at gnostikerne, som mange andre religiøse grupper i den perioden, var en del av en levende, interaktiv og flerkulturell sammenheng hvor ideer naturlig krysset grenser. Dette er ikke parasittisme, men en del av menneskehetens kulturelle utvikling.
Når det gjelder påstanden om at religioner som låner fra hverandre ikke nødvendigvis er like, er det helt sant. Det er imidlertid viktig å merke seg at likhetene ikke bare er overflatiske eller uvesentlige. De kan peke på dypere, strukturelle likheter som kan gi verdifulle innsikter om menneskehetens religiøse erfaringer og tanker.
Å karakterisere dette som «banal reduksjonisme» kan overse det faktum at det er ved å undersøke disse «uvesentlige detaljene» at vi ofte oppdager de mest betydningsfulle og essensielle sammenhenger. Disse tilsynelatende mindre detaljene kan kaste lys over større mønstre og temaer i religionshistorien.
Vi må alltid være forsiktige med å ikke overforenkle komplekse ideer og dynamikker. Dette inkluderer å ikke avfeie viktige forskjeller mellom religioner, men det inkluderer også å ikke ignorere de viktige likhetene og påvirkningene de deler.
Nei, det var ikke for å imponere, men for å demonstrere at du tok feil. Forstod du ikke det? Du kom med påstander, som disse bibelsitatene direkte motsier deg på. Sitatene debunker altså det du skrev. Husker du hva du skrev egentlig? Det virker som om du bare babler videre, uten å forstå hva disse bibelsitatene var en respons på…
Du sa at det ikke står noe i bibelen om(…). Så kommer jeg med bibelsitater som viser at det står noe i bibelen om. Og så snakker du om å ramse opp løsrevne sitater for å imponere? Jøje meg…
La oss nå ta det en gang til.
Du skrev:
Mine bibelsitater var en respons på dette.
2 Korinter 4:4…
‘Denne verdens Gud, er ond’ – vennlig hilsen den kristne kanonen (som jo er den boken du hevder er den eneste sanne boken mens alt annet er «kjettersk».
Flere av dem går på at Jesus forteller at han ikke er av denne verden fordi denne verden er ond. Og det omtales også Denne verdens Gud, som er ond… Men men, man kan jo selvsagt bare oppsummere med en kort:
Jeg har gitt dem ditt ord, og verden har hatet dem fordi de ikke er av verden, slik heller ikke jeg er av verden. Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. De er ikke av verden, slik heller ikke jeg er av verden.
Johannes 17:14-16
«Elsk ikke verden eller det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke Guds kjærlighet i seg. 1 Johannes 2:15-17
Men slapp av Onar, dette er bare noen løsrevne sitater, så da er det jo ugyldig uansett selv om de til de grader motsier det du påstår om kanonen…
Det er totalt irrelevant, og har ingen ting med det vi snakker om og er ikke noen parallell til det vi snakker om. Det var ikke uredelig klipping heller. Ror du hardere nå, så brekker årene dine Onar.
«Men om du er et bilde av gud, så er du gud.»
Nei, men her sier vel du at vi er fysiske bilder?
Kan vi rammes inn og puttes på veggen?
For øvrig hoppet du glatt over de bibelstedene jeg lenket til som hevder at vi er guder. Det er jo da rart å tenke på i denne sammenhengen rett etter at du har skrevet om å «lyve med uredelig klipping» og lagd et nummer ut av det. Du gikk selektivt inn å valgte ut det du kunne tolke i en annen retning, når jeg kommer med sitater fra bibelen som direkte sier at vi er guder…
Hvis vi er skapt i Guds bilde, som et avtrykk av Gud, og vi er barn, som i sønner og døtre av Gud… Altså… Pleier sønner og døtre å være noe helt annet enn sine foreldre?
Ja det var en fin måte å ro på, skal ikke si noe på det. ☺
Bilde, avtrykk, dere er guder, sønner av den høyeste er dere alle, men som mennesker skal dere dø. Jesus var Gud, som menneske døde han. and so on and so Forth. Poenget er at du ignorerer alt som går på kryss og tvers av din tro, din overbevisning. Og har en confirmation bias der du selektivt plukker ut det som ikke passer.
Sal 82,6:
Jeg har sagt: «Dere er guder, sønner av Den høyeste er dere alle, men som mennesker skal dere dø, og som en av fyrstene skal dere falle. Reis deg Gud(…)…
«Uansett så er det slik at jeg synes det er utrolig rart at du som liberalist velger den mest autoritære varianten og synes den er fin og flott. Den gnostiske versjonen er var en trussel for myndighetene. Den var ultraliberalistisk. Du trenger ikke å adlyde Pave og alt dette, om du tror på det kristne budskapet gnostikerne hadde.»
Det er din argumentasjon som er elendig.
Du kommer med påstander som lett kan tilbakevises, og jeg har gjennom hele debatten tilbakevist det jeg er uenig med deg i.
Det er vel heller mer nærliggende å påstå at du har falt for en person hvis person formidler en konspirasjonsteori, og at det han påstår ikke backes opp av noen akademikere, og at bortforklaringen her er at alle verdens akademia er «kuppet» av gnostikere og feminister, transaktivister (eller det er vel det samme?), (du vet litt sånn konspirasjonstenkning rundt hele akademia, og at alt det akademikere sier er feil, mens denne ene konspirasjonsteoretikeren, hvis eneste utdannelse er innen mattematikk, har rett. ☺
Verken det å påstå at verden er god, eller at den er ond, har ikke noe med en politisk ideologi å gjøre. Så det er en falsk dikotomi.
Den er ultraliberalistisk på den måten at den krever ikke blind lydighet til en autoritet, fordi man finner sannheten i seg selv, og trenger ikke forholde seg til noen pavemakt eller noe. Man er selv en konge. osv. Så dette er høyest individualistisk og liberalistisk.
«Hvilke viktige liberalistiske tenkere mener dette? Ayn Rand, for eksempel, sier at
«The altruist ethics is based on a “malevolent universe” metaphysics, on the theory that man, by his very nature, is helpless and doomed—that success, happiness, achievement are impossible to him—that emergencies, disasters, catastrophes are the norm of his life and that his primary goal is to combat them.»»
Dette har intet med Liberalisme å gjøre. Ayn Rand var ikke først og fremst liberalist, men først og fremst filosof, og objektivisme er ikke liberalisme. Men filosofien objektivisme forutsetter liberalismen som en måte å organisere samfunnet på. dvs den ideologien som er mest i tråd med hennes prinsipper og filosofisk overbevisning.
«Hun selv holdt motsatt syn, nemlig et «benevolent universe»-premiss.
Gnostisismen er sterkt anti-materialistisk, og samtidig sterkt idealistisk. (ideen om at ånd er det virkelige, mens materie er illusorisk) På hvilken måte mener du at dette er «ultraliberalistisk»?»
Det er irrelevant hva angår liberalismen.
Hva angår objektivismen så er det slik at objektivismen har det motsatte syn. Men objektivismen er ikke liberalismen. Liberalisme er kun en måte å organisere samfunnet på. Det er en ideologi, og har ikke noe med noe annet å gjøre enn hva slags rolle staten skal ha i samfunnet, og hva slags rolle sivilsamfunnet skal ha.
Å hevde at gnostisismen enkelt hekter seg på hvilken som helst ideologi for å vinne frem, er en overforenkling av gnostisismens historie og kompleksitet. Gnostisismen, som en religiøs bevegelse, består av en rekke forskjellige skoler, tro og praksiser. Det er riktig at gnostiske ideer og læresetninger har vist en viss fleksibilitet og evne til å tilpasse seg ulike kulturelle og religiøse kontekster, men dette er ikke en opportunistisk egenskap.
Først og fremst er gnostisismen en esoterisk tradisjon som søker å forstå og oppnå en dypere, innsiktsfull kunnskap (gnosis) om guddommelighet og menneskets åndelige natur. Dette ønsket om å oppnå en dypere forståelse kan forklare hvorfor gnostisismen er åpen for å utforske og inkorporere ulike ideologier.
I tillegg er det viktig å huske at i antikken og tidlig kristendom var grensene mellom ulike religiøse bevegelser og filosofiske skoler mer flytende enn i dag. Mange av de tidlige kristne, inkludert gnostikerne, var i dialog med og ble påvirket av andre religiøse og filosofiske tradisjoner. Dette var en tid med intens intellektuell utveksling, og gnostisismen var en del av dette.
Den integrerer heller elementer fra dem inn i en unik syntese som understreker dens egne distinkte læresetninger. Dette er ikke et tegn på opportunisme, men heller et vitnesbyrd om gnostisismens evne til å dialogisere med og utvikle seg innenfor forskjellige intellektuelle og åndelige rammer.
Bevis: Youtubevideo, Youtubevideo.
Og argumentasjonen og logikken i youtubevideoen var latterlig…
Det er helt utrolig!
Gnostisismen er i utgangspunktet en religiøs og filosofisk tradisjon som oppsto i den tidlige kristne perioden, og har lite å gjøre med moderne politiske ideologier som kommunisme, nazisme, identitetsmarxisme og queer-ideologi.
Det viser seg at en av kildene du refererer til «The Jesus Mysteries» er reneste Da Vinci-koden. Elendig pseudo-akademisk arbeid som slaktes av så godt som alle teologer, inkludert de ateistiske.
https://en.wikipedia.org/wiki/The_Jesus_Mysteries
Din «egen» Ehrman sier følgende om «The Jesus Mysteries»:
«According to Ehrman’s analysis, most of Freke and Gandy’s alleged evidence is either fabricated, the result of gross misinterpretation, or mere bald assertion based on the claims of other writers rather than actual historical evidence.[7] Ehrman concludes, «This is not serious scholarship. It is sensationalist writing driven by a desire to sell books.»[7] He also remarks that «In both its detail and its overarching thesis, the book often reads like an undergraduate thesis, filled with patently false information and inconsistencies.»[7] He then provides a long list of examples of serious historical errors in the book,[7] as well as places where Freke and Gandy’s own arguments contradict each other.»
Du har latt deg lure av billige amatører, Lars Jøran. Jeg vil anbefale deg å se denne presentasjonen av gnostisisme som Mads Valencia Osen tipset meg om av Dr. Michael Heiser. Særlig del 1 og del 2 er opplysende. Del 1 går gjennom hva (kristen) Gnostisisme ER for noe, mens i del 2 river han fra hverandre påstandene om at gnostisisme var samtidig med det nye testamentet og at dette var en utbredt sekt.
«Egentlig ikke. Vi vet at religionen er lappet sammen fra elementer fra samtidens religioner og religioner i tidligere tider.»
Nei, dette «vet» vi ikke. Det er noe som du har latt deg lure av sensasjonalistiske svindlere til å tro.
https://www.youtube.com/watch?v=-iQFpgk9jWg …
«»Det er også viktig å påpeke at disse parallellene ikke er overflatiske eller insignifikante, som du uvitende påstår.»
Så godt som alle seriøse akademikere kaller «The Jesus Mysteries» et useriøst makkverk. Historiker Chris Forbes kaller deres argumenter om Jesus «grossly misconceived, and their attempt to draw links between Jesus and various pagan god-men is completely muddled. It looks impressive because of the sheer mass of the material, but when you break it down and look at it point by point, it really comes to pieces.» Du har blitt lurt.»
Det er ikke den jeg baserte meg på da jeg skrev dette:
Det er viktig å klargjøre at min påstand om mangfoldet i de tidlige stadiene av kristendommen ikke stammer fra «The Jesus Mysteries». Min uttalelse er basert på et bredt spekter av akademiske kilder og dokumentasjon som viser det rike mangfoldet av tro og praksis i tidlig kristendom. Det er en godt etablert historisk realitet, akseptert av en rekke respekterte forskere, at kristendommen i sin opprinnelse ikke var en monolitisk struktur, men en samling av forskjellige trosretninger og praksiser.
Det er derfor en feilslutning å avvise mitt argument på grunnlag av kritikk mot en bok jeg ikke har referert til. Kritikken mot «The Jesus Mysteries» endrer ikke det faktum at tidlig kristendom var en divers og variert bevegelse, noe som er godt dokumentert i akademisk litteratur. Argumentet mitt står uavhengig av «The Jesus Mysteries», og er derfor ikke berørt av kritikken mot den.
Uansett, å kritisere én kilde for dens potensielle svakheter er gyldig, men det bør ikke brukes til å avfeie et bredt spekter av forskning på gnostisismen, inkludert arbeidet til respekterte forskere som Bart Ehrman, Elaine Pagels, Karen L. King, og andre. «The Jesus Mysteries» er bare én bok blant mange som utforsker den tidlige kristendommens kompleksitet, og selv om det har mottatt kritikk, diskrediterer det ikke nødvendigvis den bredere påstanden om mangfoldet innen tidlig kristendom.
I tillegg er det viktig å merke seg at kritikk av en bok for dens metode eller konklusjoner ikke nødvendigvis diskvalifiserer alle argumenter den fremmer. Ehrmans kritikk av «The Jesus Mysteries», for eksempel, utfordrer bokens spesifikke påstander og metode, men det betyr ikke at alle ideer som er presentert i boken er uten verdi.
Når det gjelder gnostisismens datering og dens forhold til det Nye Testamentet, er det en pågående akademisk debatt. Noen forskere argumenterer for at gnostisismen oppstod samtidig med, eller til og med før, de tidligste kristne tekstene ble skrevet, mens andre mener at den utviklet seg senere. Det er viktig å huske at disse debattene handler om tolkning av komplekse og ofte fragmenterte historiske bevis, og det finnes ingen enkelt «riktig» svar.
Selv om Michael Heiser utvilsomt er en respektert forsker, representerer hans synspunkter på gnostisismen ikke nødvendigvis konsensus blant alle forskere i feltet. Akademisk forskning er en kontinuerlig prosess med debatt og revurdering, og det er viktig å huske at ingen enkelt forsker eller teori kan gi et komplett bilde av noe så komplekst og mangfoldig som tidlig kristendom og gnostisisme.
Nei det er feil. Jeg har lest bibelen og så har jeg selv lest om mange andre mytologier fra den tiden og eldre. Gravd dypt i ulike filosofer og liknende Jeg trenger ikke vise til noen bestemt bok. Jeg kan ta konkrete eksempler fra bibelen og vise hvor det er hentet fra, eller vise hvorfor det ikke er så originalt.
For øvrig, når vi studerer historien til enhver religion, inkludert kristendommen, er det viktig å anerkjenne at religioner ikke oppstår i et vakuum. De er dypt forankret i kulturene der de utvikles, og påvirkes av ideene, tradisjonene og troene som allerede eksisterer i disse samfunnene. Dette er ikke en sensasjonalistisk påstand, men en grunnleggende forståelse innen religionsvitenskap.
Det der imøtekommer ikke det jeg har skrevet ovenfor. Og det er ingen ekte innvendinger mot det jeg har skrevet. Det jeg har skrevet kan dokumenteres helt uten den boken som blir kritisert.
For eksempel, når det gjelder ideer, er konseptet om en gud som lider og dør, og deretter blir gjenopplivet, ikke unikt for kristendommen. Vi finner lignende fortellinger i flere tidligere kulturer, som den egyptiske guden Osiris og den greske guden Dionysos.
Disse likhetene tyder på at ideene er hentet fra hedenske tidligere religioner.
Disse påstandene er ikke basert på «The Jesus Mysteries», men er allment anerkjent innen religionsvitenskap og komparativ religionsstudier. For mer detaljert informasjon, kan du se på akademiske kilder på antikkens religioner, som «The Oxford Handbook of Ancient Greek Religion» eller «Religion in Ancient Egypt: Gods, Myths, and Personal Practice».
Det er bare helt utrolig. Du sier at om Jesus ble født på den 25. desember er vanvittig viktig teologisk, mens om verden er ond eller god er liksom helt metafysisk uvesentlig og har null konsekvenser for politikk. Seriøst?
Jeg vil gjerne at du viser en eneste liberalistisk tenker som mener at liberalisme medfører at alle og en hver er selv en konge.
På den ene siden er en dato (25. desember) helt sentral teologisk, mens en filosofi som snur opp ned på ALT er «irrelevant.» Hvis noen fremdeles følger denne sære samtalen tror jeg de har fått et nokså godt inntrykk av hvorfor du er en dårlig tenker, ikke fordi JEG sier det men fordi du bare serverer konklusjonen på sølvfat.
Gode youtubere legger frem informasjon på en lettfattelig måte samtidig som det er bygget på gode akademiske kilder. TEK er flink til å kildereferere hvor han har disse konklusjonene fra og han gir et godt sammendrag av mye akademisk forskning på en enkelt tilgjengelig måte. Eller benekter du seriøst at Helena Blavatsky og List var viktige innflytelser på den nazistiske religionen? Klarer du å finne en eneste troverdig kilde som benekter denne helt åpenlyse sammenhengen?
https://en.wikipedia.org/wiki/Helena_Blavatsky
Dette er den ENE betydningen av ordet «gnostisk» og jeg forstår at du trolig ikke vet at den også brukes på to andre måter (som lett kan være forvirrende). Jeg bruker ordet gnostisk i betydning den intellektuelle strømningen som sentrerer rundt begrepet «gnosis,» og denne er vesentlig eldre enn de «kristne» gnostiske sektene og du finner disse den dag i dag.
Stråmannsargumentasjon. Det er jo typisk deg å tillegge meg meninger jeg ikke har gitt uttrykk for, å late som om det styrker din egen posisjon. Men det var ikke noe viktig, men det var kun et lite eksempel på noe veldig kjent (julaften) som kristendommen har kuppet fra andre eldre religioner.
Det er også stråmannsargumentasjon. Du forholder deg ikke til det jeg skriver.
Du vrir og vrenger på det jeg skriver så du enklere kan angripe. Dette gjør du fordi det er vanskeligere å angripe mine faktiske argumenter. Om ikke, hvorfor kan du ikke sitere det jeg skriver ordrett, slik jeg gjør med deg?
Du forstår ikke den billedlige betydningen av det, nei. Men da kan jeg jo forklare deg det: Det var en liberal tilnærming til individet. Veldig individorientert. Du trengte ikke å underkaste deg noen myndighet, men du kunne finne Gud inni deg. Du måtte ikke ha prester til å bestemme hva du skulle tro osv.
Jeg har aldri skrevet at 25 desember er sentral teologisk. Men du skriver at jeg mener det. Hvorfor gjør du det? Snur filosofien opp ned på alt? Nops. Jesus er den gode guden som kristne tror på, også gnostikerne. Men det var mange gnostikere som avviste jødenes gud, og fokuserte kun på Jesus.
For øvrig så er det ikke så vanskelig å få det inntrykket av at Gud er en laverestående og ondskapsfull gud om du leser det gamle testamentet. Han bryter vel alle regler for etikk, og oppfører seg som en utilregnelig og farlig psykopat. Er sjalu, dreper folk i hytt og pine. Er ekstremt rasistisk. osv osv osv.
Er du rasjonell tenker, så vil du lett komme til den konklusjonen om at dette må være er en laverestående gud. Det er ikke Einsteins Gud, eksempelvis.
Nei det er da du som er en dårlig tenker… Du har slukt en stor konspirasjonsteori helt rått, fra en kjent konspirasjonsteoretiker og trekker helt absurde bastante konklusjoner. Ikke bare dette, men du klarer ikke argumentere mot det jeg skriver, men må angripe meg som person. Dikte opp stråmenn, altså ting jeg ikke mener eller har uttalt meg om. Det vitner om dårlig tenker.
Nei nei. Ikke noen akademiske kilder her.
Totalt absurd.
Det er ingen tvil om at Helena Blavatsky og Guido von List hadde en viss innflytelse på visse aspekter av nazistisk tankegang, spesielt i form av okkulte og mystiske ideer. Men det er viktig å merke seg at det er en stor forskjell mellom påstanden om at visse aspekter av nazismen var påvirket av okkulte ideer, og påstanden om at nazismen som helhet var «sterkt påvirket av gnostisisme.»
Gnostisisme er en spesifikk religiøs tradisjon som blomstret i de første århundrene av vår tidsregning, og det er et komplekst system av tro som inneholder mange forskjellige elementer. Mens det er mulig at visse aspekter av gnostisk tenkning kan ha blitt plukket opp og brukt av okkulte tenkere som Blavatsky og List, ville det være en overforenkling å si at nazismen som ideologi var «sterkt påvirket av gnostisisme.»
Det er også viktig å påpeke at selv om visse nazistiske ledere kan ha vært interessert i okkulte ideer, var disse ikke nødvendigvis representative for nazismen som helhet. Nazismen var primært en politisk og rasistisk ideologi, ikke en religiøs eller åndelig en.
Det er viktig å være nøye med å skille mellom enkeltpersoners interesser og ideologiens overordnede struktur. Det er også viktig å ikke overforenkle eller overdramatisere innflytelsen av bestemte ideer eller overbevisninger. Nazismen var en kompleks og mangfoldig ideologi, og dens forhold til okkulte og mystiske ideer er et komplisert emne som ikke kan reduseres til enkle sammenhenger.
Det er riktig at «gnostisisme» har flere betydninger, avhengig av kontekst. I en bredere forstand kan gnostisisme referere til en form for dualistisk spiritualisme som er mye eldre enn kristendommen, og som finner uttrykk i mange forskjellige kulturelle og religiøse kontekster. Dette er den forståelsen du ser ut til å henvise til.
Imidlertid er det viktig å forstå at selv om «gnosis» kan oversettes som «kunnskap» eller «innsikt,» og selv om mange gnostiske systemer legger vekt på ideen om en skjult, esoterisk kunnskap som kan frigjøre individet fra den fysiske verden, er dette ikke det samme som å si at alle ideologier som legger vekt på noen form for «frigjørende kunnskap» nødvendigvis er «gnostiske» i noen meningsfull forstand.
Denne påstanden er problematisk av flere grunner.
For det første forutsetter den at vesten «brenner», noe som er en overdrevet pessimistisk og alarmistisk beskrivelse.
For det andre er bruken av begrepet «gnostikere» i denne sammenhengen forvirrende og misvisende. Gnostisisme er en religiøs filosofi fra det første århundre e.Kr., og det er lite hensiktsmessig å bruke dette begrepet for å beskrive moderne politiske eller sosiale fenomener.
For det tredje er påstanden om at unge mennesker blir «groomet» til å tro at de er født i feil kropp en grov forenkling av et komplekst og personlig emne. Det er viktig å anerkjenne at kjønnsdysfori er en reell og seriøs tilstand, anerkjent av det medisinske samfunnet. Det er ikke et resultat av indoktrinering, men en dyp følelse av ubehag med ens egen kjønnsidentitet.
Det er faktisk hovedsakelig jeg som sier dette, men de fleste akademikere på området inkludert Ehrman. De kaller de likhetene med feks. Dionysis osv. som «overflatiske.» Du gikk rett i fella, som du som regel gjør. Nå ser det ut som om du forsøker å ro deg bort ved å minimalisere dine tidligere påstander.
Du trakk frem dette og andre lignende overflatiske likheter som eksempler på at Kristendommen bare er et lappeteppe av andre religioners symboler og meninger. Dette betyr at du mener at disse overflatiske likhetene (som du benektet var overflatiske) er sentrale teologisk, for uten dette «lappeteppet» av likheter finnes ikke kristendommen i følge deg.
Lindsay benekter at han er en konspirasjonsteoretiker, og de som kaller han dette er spinnville galninger. Du velger altså å tro på woke crackpots som angriper alt og alle. Dette sier svært mye om deg.
Det som har skjedd er at (av uplanlagte årsaker) vi i Vesten har malt oss inn i et hjørne hvor vi er utrolig sårbare for utnyttelse. Vi har alle snakket om hvor tøysete konspirasjonsteorier (slik som 911, månelandingen osv.) at når det endelig dukker opp et helt åpent (altså ikke hemmelig) samarbeid og helt åpne trender og utviklinger som er svært ødeleggende nekter mange av oss å se det fordi vi skal være så «flinke» til å «ikke tro på konspirasjonsteorier.» Det er tøvete. Dette er ikke en konspirasjonsteori. Hele poenget mitt med å advare mot å falle for tøvete konspirasjonsteorier slik som 911, flat jord, månelanding osv. er nettopp for at vi ikke skal være blinde når det dukker opp en virkelig fare.
Det er bare i en overgangsfase. Vi må utdanne folk om disse mystiske kultene og sektene som har 3000 år lange røtter som finnes blant oss i dag i forskjellige varianter. Denne strømningen har bare fått lov til å vokse seg så stor fordi vi har latt den få vokse uten intellektuell motstand og opplysning. Det du gjør er å hjelpe dem.
En morsom meme tok det på kornet nylig: merkelig at drag queens ikke har story hour for pensjonister, kun for små barn. Hmmmmm.
Det er helt åpenbart grooming og du bidrar aktivt til å støtte opp om denne groomingen ved å ikke ta det på alvor fordi du synes det er viktigere å «ikke bli stemplet som konspirasjonsteoretiker» eller «ekstremist.» Barna lider for at du skal være politisk korrekt.
Som rammer mindre enn 0.1% av befolkningen. Dette rettferdiggjør IKKE at Bufdir (som er en offentlig etat) putter prideflagg (et ideologisk/politisk/religiøst symbol) i logoen sin.
https://www.facebook.com/bufdir
Det rettferdiggjør IKKE at de aktivt går etter 4-6-åringer for å «fortelle dem om kjønnsidentitet.» Dette er ideologisk grooming i offentlig regi.
Dette foregår i offentlig regi betalt av norske skattebetalere. Det finnes NULL grunn i hele verden til å snakke om 4-6-åringer om kjønnsidentitet annet enn å fortelle at gutter er gutter og at jenter er jenter. Det er overgrep mot barn i offentlig regi. Det er ingen «konspirasjon» fordi det foregår helt åpent rett foran øynene våre. Jeg linket til Bufdir og tok et snapshot av grooming-kampanjen deres.
Det kan de da synse så mye de vil om.
Men det er det overhodet ikke.
Nei. Du har gått i fella.
Nei det gjør jeg ikke.
Det er det. Kristendommen er lappet sammen av alle samtidens og tidligere religioner/mytologier. Hovedelementene som historien er bygget opp av, finner man i andre religioner.
Det er som jeg har skrevet tidligere. Ikke overfladiske likheter. 25. desember, altså julaften, feires som den største kristne høytiden, av de fleste. Den er kuppet fra tidligere religioner. Men en slik dato har ikke så stor betydning for det andre innholdet.
Det er ingen konspirasjonsteoretikere, som hevder de er konspirasjonsteoretikere. De vil alle benekte dette samtidig som de sprer konspirasjonsteorier.
Her er eksempler på konspirasjonsteoretiske påstander han har kommet med og som du sluker rått og ukritisk gjengir:
Fremme av «groomer»-retorikk: Lindsay har hjulpet med å popularisere retorikken som anklager LGBTQ+ mennesker for å fremme pedofili. Dette er et kjent konspirasjonsteoretisk påstand som har blitt avkreftet av PolitiFact og Anti-Defamation League.
Fremme av «hvit folkemord»-teori: Lindsay har også promotert denne teorien, som hevder at det er en bevisst innsats for å erstatte hvite befolkninger i flertalls-hvite samfunn. Historikere har sporet denne teorien tilbake til antisemittiske røtter.
Man trenger ikke tro på noen. Man trenger bare å lese det du skrev i ditt første innlegg, hvor du da beskriver den spinnville og virkelighetsfjerne onde konspirasjonen.
Sier du ikke her at det er en åpen konspirasjon?
Denne påstanden ser ut til å forutsette en viss skjørhet i det vestlige samfunnet som ikke nødvendigvis er støttet av bevis. Det er en form for reduksjonistisk tenkning som ser verden i sort-hvitt, noe som hindrer en mer nyansert forståelse av komplekse samfunnsutfordringer.
For det første, å påstå at Vesten er utrolig sårbar for utnyttelse, og å male et bilde av et samfunn på randen av kollaps, er en forenkling av virkeligheten. Vestlige samfunn, med sine robuste institusjoner, rettssystemer og demokratiske prosesser, har vist en bemerkelsesverdig motstandsdyktighet mot forskjellige former for utnyttelse og destabilisering. Dette er ikke å si at de er immune mot utfordringer, men det tyder på at de har evnen til å håndtere og overvinne disse utfordringene.
For det andre, påstanden om at folk nekter å se ødeleggende trender fordi de ikke vil tro på konspirasjonsteorier, er også problematisk. Dette antyder en falsk dikotomi mellom å ignorere problemer og å tro på konspirasjonsteorier. I realiteten er det fullt mulig å anerkjenne og ta tak i samfunnsproblemer uten å falle for konspirasjonsteorier. Det er faktisk avgjørende å basere politikk og handling på solid forskning og fakta, snarere enn på ubekreftede teorier og spekulasjoner.
Samlet sett, denne påstanden ser ut til å bygge på en forutinntatt pessimisme og en oversimplifisering av samfunnsutfordringer. Dette bidrar til en kultur av frykt og mistillit, i stedet for konstruktiv debatt og problemløsning.
Ideen om at folk «nekter å se» ødeleggende trender fordi de ikke vil tro på konspirasjonsteorier er en forvrengning av realiteten. Det er heller slik at folk krever solid bevis før de aksepterer påstander som kan ha dyptgripende konsekvenser. Vi skal ikke godta konspirasjonsteorier bare fordi vi er redde for å bli lurt; vi skal heller kreve sterke bevis og kritisk undersøke påstandene som blir presentert. Denne tilnærmingen er ikke «tøvete» – den er grunnleggende for et opplyst, demokratisk samfunn.
Jeg: «Det er misvisende.» Du: «Det er bare i en overgangsfase»
Måten du gjør dette på er i så fall svært kontraproduktiv.
Det du skriver oppfattes som totalt meningsløst og uforståelig.
Selv for folk som har store kunnskaper om disse mystiske kultene og sektene.
Jeg kopierte noe av det du skrev, uten å si hvem det var fra, og stort sett alle kom med kommentarer som at det var crackpot osv. Flere stiller spørsmål ved hvorfor jeg bruker tid på å diskutere med deg. Jeg synes nå det er interessant med andre perspektiver, og liker å utfordre meg selv og mine ideer skrev jeg.
Men jeg ønsker å bli klokere på dine og Lindsays ideer, selv om jeg oppfatter dem som crackpot og virkelighetsfjerne. Og er usikker på hva du er redd for og anser som en trussel. Jeg lærer nok etterhvert.
Strømningen av mystiske kulter og sekter som har 3000 år lange røtter og som finnes blant oss i mange ulike varianter? Altså… Du har jo ikke egentlig presentert noe reelt problem. Du har ikke presentert noen løsning. Ved å stille kritiske spørsmålstegn ved, og ved å korrigere feilaktige oppfatninger etc, så gjør jeg muligens deg sterkere dersom du faktisk har en god sak. Da vil jeg «trimme» deg så du blir bedre til å uttrykke hva problemet er og hva løsningen er.
Kanskje også unngå unødvendige og tøvete ting som forvirrer. Men jeg personlig synes det er underholdende, siden vi går igjennom mange ulike temaer som jeg er interessert i. Jeg må også grave dypt i hukommelsen da det er sånn 20 år siden jeg leste enkelte av disse bøkene. Ehrman er det ikke så lenge siden jeg leste.
Det er vel en forståelig bekymring at vi burde være mer bevisste på potensielle skadelige ideologier eller «kult»-liknende grupperinger. Men det er viktig å ikke la våre frykter og antagelser overskygge vår objektivitet og kritiske tenkning. Og det virker det som det gjør hos deg. Du kommer med veldig vage påstander, som du har vansker med å underbygge på noe meningsfullt vis, og jeg er usikker på hvor du vil hen med det du skriver.
Å hevde at disse gruppene har «3000 år lange røtter» er en overdrevet forenkling. Menneskelige ideologier er komplekse og foranderlige, og det er sjelden en direkte, uendret linje av tro eller praksis som strekker seg over så lange tidsperioder. For å gi et eksempel, det å påstå at moderne politiske bevegelser er direkte nedstamninger fra oldtidens mysteriekulturer, ville være en grov overforenkling av både historien og de moderne bevegelsenes mangfoldige og komplekse røtter. Du har et veldig lemfeldig forhold til fakta, og det virker ikke som om det er så viktig å være helt 100% tro mot fakta når det bare er snakk om «en overgangsfase». Det ser ut til at du er villig til å strekke begreper til det ytterste, uten hensyn til hvordan folk vanligvis forstår eller assosierer med disse begrepene. Du refererer til dagens venstreorienterte bevegelser som «gnostiske», og ser ut til å kategorisere alle som er uenige med deg under denne merkelappen.
Er det motsatte av en gnostiker da en katolsk transfob? I denne diskusjonen har du jo argumentert sterkt for at det katolske synet er det eneste rette synet og den sanne kristendom, alt annet er «kjettersk» (religiøs dogmatisme) og har utvist stor frykt for dette med å være tolerante og inkluderende med tanke på transpersoner (noe som er typisk for sterkt religiøse og da særlig katolikker). Hvis Bart Ehrman, skulle analysere din og Lindsays påstander, ville hans kritikk sannsynligvis være like knusende som hans respons til Peter Gandy og Frekes «Jesus Mysteries».
Påstanden om at «denne strømningen har bare fått lov til å vokse seg så stor fordi vi har latt den få vokse uten intellektuell motstand og opplysning» er også problematisk. Faktisk har det vært betydelig intellektuell motstand og opplysning mot mange skadelige ideologier og praksiser gjennom historien. Det er viktig å huske at kunnskap og forståelse er våre kraftigste verktøy i møte med potensielle trusler, og vi bør fortsette å styrke disse verktøyene.
Å hevde at jeg «hjelper» disse gruppene ved å kritisere eller stille spørsmål ved dine påstander, er en ad hominem angrep som unngår den virkelige diskusjonen. Det er nettopp ved å stille spørsmål, ved å kreve bevis og ved å undersøke påstander at vi kan motstå potensiell manipulasjon eller skade.
Denne påstanden, at det er «merkelig» at drag queens leser for barn og ikke for pensjonister, bygger på en misforståelse om formålet med «drag queen story hour». Og et MEME… Hehe. Kristenkonsvativt meme, rettet mot trangsynte illiberale mennesker. Du har for øvrig beveget deg fra en tolerant liberalisme. Liberalismen er inkluderende og tolerant egentlig. Vi argumenterer for at folk skal få være akkurat som de selv ønsker. De skal få bruke narkotika fordi de bestemmer over sin egen kropp. Det er aksept for at folk er forskjellige og har ulike prefferanser. Men å fremme toleranse for folk som er annerledes skrudd sammen? Nei det blir jo for meget. Nå er verden i brann og vi må slukke det med merkelige ideer om at de onde gnostikerne står bak og har gjennomsyrer alle deler av samfunnet og ødelegger vesten…
Disse lesestundene er designet for å gi barn en eksponering for mangfold, åpenhet og aksept for ulikheter. Drag queens, som ofte er overdrevet og fargerike karakterer, engasjerer barn på en måte som voksne kanskje ikke vil reagere på på samme måte. Det er også verdt å merke seg at barn ofte har mindre fastsatte forventninger og fordommer, og derfor er de mer åpne for å akseptere ulike uttrykk.
På den andre siden, pensjonister har allerede dannet sine synspunkter og holdninger gjennom livserfaring. Selv om pensjonister absolutt også kan dra nytte av å bli eksponert for mangfold, er det ikke det samme som å introdusere konsepter om aksept og inkludering til barn som er i ferd med å danne sine verdenssyn.
For å sette det i perspektiv, mange barnas aktiviteter, som for eksempel eventyrstunder eller dukketeater, er ikke like rettet mot voksne. Det er fordi disse aktivitetene er designet med tanke på barns utviklingsnivå og interesser. Det samme gjelder for «drag queen story hour».
Dermed er det ikke «merkelig» at drag queens ikke har lesestunder for pensjonister. Det er bare en tilpasset aktivitet for en spesifikk målgruppe, akkurat som mange andre programmer og aktiviteter.
Nå har du vist at du har en lemfeldig omgang med ord og begreper. Du kalte undervisning som fremmer toleranse for folk som er annerledes med tanke på seksualitet, for homoporno på skolen… Så spurte jeg mer konkret hva det dreide seg om, og da måtte du moderere deg kraftig. Det du skriver er altså missvisende. Du bruker ord for å skape missvisende assosiasjoner, i stedet for å konkret gå inn å forklare hva som er problemed med noe som er ekte. Akkruat som dine forsøk på å tillegge meg meninger jeg ikke har i debatten, og angripe dem fordi det er enklere enn å forholde seg til de faktiske argumentene.
https://www.facebook.com/bufdir
Det rettferdiggjør IKKE at de aktivt går etter 4-6-åringer for å «fortelle dem om kjønnsidentitet.» Dette er ideologisk grooming i offentlig regi.
Dette foregår i offentlig regi betalt av norske skattebetalere. Det finnes NULL grunn i hele verden til å snakke om 4-6-åringer om kjønnsidentitet annet enn å fortelle at gutter er gutter og at jenter er jenter. Det er overgrep mot barn i offentlig regi. Det er ingen «konspirasjon» fordi det foregår helt åpent rett foran øynene våre. Jeg linket til Bufdir og tok et snapshot av grooming-kampanjen deres.»
Det er en viktig diskusjon å ha om hvordan og når vi skal innføre barn til konsepter om kjønn og seksualitet, men det er viktig å holde fokus på det faktiske innholdet i det som blir undervist, og å unngå å kaste om seg med sterke uttrykk som «grooming».
Bufdir er en institusjon som jobber for rettigheter, likestilling og ikke-diskriminering. Inkludering av Pride-flagget i deres logo er en uttrykk for aksept og inkludering, ikke nødvendigvis en direkte støtte til en bestemt ideologi. Det er en gest for å signalisere at alle er velkomne og akseptert, uavhengig av seksuell orientering.
Når det gjelder undervisning om kjønnsidentitet til barn, må vi vurdere hva som faktisk blir lært. Å gi barn informasjon om at det er folk som identifiserer seg på forskjellige måter når det gjelder kjønn, er ikke det samme som å oppfordre dem til å endre sin egen kjønnsidentitet. Det er heller å gi dem verktøyene til å forstå og akseptere mangfoldet i verden rundt dem.
Undervisning om disse temaene kan også være viktig for barn som selv opplever kjønnsdysfori, eller som kjenner noen som gjør det. Selv om det er en liten prosentandel av befolkningen, betyr ikke det at deres erfaringer og behov skal ignoreres.
Å kalle dette for «overgrep» er en alvorlig påstand som krever solid bevis. Det er viktig å ikke kaste rundt seg med slike begreper uten å ha konkrete bevis for skade. Basert på den tilgjengelige informasjonen, er det ikke klart at det som Bufdir gjør, kan kvalifiseres som slik.
Det er ingen tvil om at dette er et sensitivt og kontroversielt tema, men det er viktig å holde en faktabasert og respektfull diskusjon rundt det.
Denne påstanden hadde hatt litt mer tyngde hvis du ikke hadde bygget det på opportunistiske svindlere som alle seriøse akademikere, inkludert Ehrman forkaster som tull og tøys.
Har du noensinne faktisk gjort det gode, seriøse, ærlige tenkere gjør, nemlig å søke opp om det finnes noen tolkning av dette i kristendommen?
Raskt søk gir dette:
https://bible.usccb.org/bible/1john/2
«* [2:15] The world: all that is hostile toward God and alienated from him. Love of the world and love of God are thus mutually exclusive; cf. Jas 4:4.»
Med andre ord, ordet «verden» ble brukt i betydning «verdslig.» I norsk språk betyr verdslig «Det som er av verden: det motsatte av hellig og sakral.»
Et enkelt søk på en motforestilling hadde gjort at du hadde forstått at hele «punchen» din hadde gått ut av dette sitatet. Men du gjør ikke grundig arbeid. Du leser pop-svindel ala Da Vinci Koden og The Jesus Mysteries og tror at dette er gospel.
Gjør du samme prosess på 2. Korinterne 4:4 finner du at «denne verdens gud» er en frase som jevnlig brukes til å referer til Satan.
Dette er svak, Lars Jøran. Et bilde er åpenbart ikke det samme som tingen selv. Det har en helt bestemt teologisk betydning og selv om både kristne og jøder har diskutert denne betydningen lenge er det ikke en eneste tradisjon som har tolket «i Guds bilde» til å bety at man ER Gud. Her er et eksempel på en slik (kortfattet) teologisk analyse: Lenke (se ovenfor)
Hvis du bare hadde giddet å være ørlitegranne kritisk til det materialet du har konsumert og gjort et minimum av hjemmelekse ville du ikke falt inn i disse tøvete amatørtabbene.
Du skal få som hjemmelekse å se på hva teologer og kristne lærde sier om betydningen av disse. Det er enkelt. Bare søk på nett på teologiske tolkninger av Bibelsitatene.
https://biblehub.com/commentaries/psalms/82-6.htm
Og hvem har fortalt deg at den originale «gode gammeldagse» kristendommen er «den mest autoritære varianten»? Og hvorfor tar du dette for god fisk? Jeg skal fortelle deg litt om hvordan jeg selv oppdaget at jeg hadde latt meg lure av et overforenklet bilde. De første innblikkene fikk jeg da jeg diskuterte slaveri og fant ut at England helt siden 1000-tallet hadde forbydd slaveri da den kristne William Erobreren tok England. Siden den gang var slaveri forbudt i England og kristendommen var drivkraften bak forbudet mot slaveriet over hele verden.
Samtidig oppdaget jeg at den historien jeg hadde blitt fortalt om «den mørke middelalderen» hadde et par meget viktige hull. Jeg lærte på skolen at romerriket falt i 476 AD, men så finner jeg senere ut at det bare var i vest at Romerriket falt. I øst fortsatte Romerriket som før i nesten 1000 år til med Konstantinopel som hovedstad. Hvorfor er denne delen av Romerriket visket ut av historien de fleste lærer? Kan det ha noe med at det var et kristent rike å gjøre og at det ikke passet inn i propagandaen om «den mørke middelalderen» som var «forårsaket» av kristendommen?
Så lærte jeg om Pax Romana, en periode hvor Romerriket var svært rikt: abort og homofili florerte. Fødselsraten stupte, velferdsstaten eksploderte i størrelse og samfunnet ble svært hedonistisk og kvinner begynte å bli frislupne. Dette var årsaken til at Romerriket kollapset, ikke kristendommen. Tvert i mot var det kristne som reddet Romerriket fra demografisk kollaps fordi de fremhevet ekteskapet og tok avstand fra homofili og abort. Da Vest-riket kollapset var kristne nesten i flertall. Så raskt hadde de vokst og fornyet området demografisk.
Nå begynte jeg å bli mistenksom fordi jeg begynte å se at jeg hadde lært mye historie som viste seg å være propaganda, laget av «moderne» tenkere som hadde en agenda mot kristendommen. Senere, etter å ha studert Gnostisismen, viser det seg at mange av de som har nedsnakket kristendommen er gnostikere.
Så støtte jeg på påstanden om at kristendommen var en viktig komponent i opplysningstiden — i tillegg til det aristoteliske elementet. Universelle rettigheter kommer fra kristendommen («Kat holos» = «universalis» = «av helheten»). Selv i den vitenskapelige metoden har kristendommen satt spor.
Grekerne var overbevist om at verden var logisk ENTYDIG og at man derfor kunne tenke seg logisk til hvordan verdens lover fungerer. De kristne empirikerne var overbevist om at Gud (som er Logos) skapte verden i sitt bilde (logisk) men at han hadde valgmuligheter og at man derfor var nødt til å empirisk undersøke verden for å finne dens logiske oppbygning.
Så jeg har lært meg å være skeptisk til etablert historie. Det finnes folk der ute som er ute etter å fremstille konkurrenter i et dårlig lys, og det er lett å la seg lure.
Det er ikke noe motargument, og påstanden bygger ikke på den boken du omtaler.
Ah. Så det er tolket galt. Og nå går du rundt å finner tolkninger, dvs. forståelser som representerer din forståelse, i et forsøk på å bevise noe?
Bortforklaring. Det står verden.
Og det har samme betydning. Kanoens Jesus distanserer seg fra denne verdenen, akkurat som gnostiske synet skulle tilsi.
Det er det samme om du bruker «verdslig» eller «verdenen».
Ja det som er av denne verdenen…
Du har ikke kommet med noe gyldig motargument. Jeg har vist deg sitater fra bibelen som motsier det du påstår.
I kanonen står det at verden ligger i det onde, og denne verdens Gud omtales. At dette tolkes av «dine» kristne som «Satan» endrer ikke på dette. Bibelen skriver direkte «Denne verdens Gud», og det tolkes til Satan, men Satan er ikke noen Gud. Og om Satan er denne verdens Gud, så er jo denne verdens Gud uansett ond…
Begge de bøkene er interessante og god underholdning. Det er 20 år siden jeg leste dem, så mulig at jeg blander innholdet med ting jeg senere har lest. Imidlertid har ikke du lest boken, så du vet ikke hva som er beskrevet der, og hva som er riktig og ikke riktig. Du klarer ikke selv å argumentere for hva i Jesus Mysteries som er galt. The Jesus mysteries åpner opp for et annet perspektiv, men er ingen fagbok, og kritikken som rettes mot den fra Ehrmann er god, men den kan ikke brukes til å avvise absolutt alt i boken, og i alle fall ikke der denne boken ikke ligger til grunn for argumentet mitt. Ikke er jeg sikker på om du rent faktisk forstår kritikken til Ehrman heller. Måten du skriver på gir meg ingen pekepinn på at du forstår kritikken. Snarere tvert i mot, da du ikke egentlig forstår hvor Ehrman kommer fra og hvorfor han mener det han gjør.
Ja, noe som bekrefter mitt syn åkke som. Denne verdens Gud, beskrives i kanonen som satan, altså det onde. Det blir ikke klarere enn dette.
Saten omtales som en Guddom, og da en guddom av denne verden. Jesus tilhører ikke denne verden, men tilhører en høyere Gud. Ikke denne verdens laverestående Gud, som av kristne forståes/tolkes som «Satan».
Det står ikke bare at vi er en refleksjon av Gud og ser helt like ut som Gud osv. Det står at vi er guder. Flere ganger står dette, og Jesus gjentar det senere at de som skriften først kom til blir kalt guder. Tar du bilde av et menneske, så er det du ser på bildet, et menneske, ikke noe annet. Hvis du tar bilde av Gud, og du ser et menneske… Altså, det fysiske bildet, er et bilde.. Men det er fremdeles et bilde av menneske, på samme måte som at vi er skapt i Guds bilde som et avtrykk av ham, så er vi det samme som ham. Det står at vi er en del av guddommens kropp også, dette er jo Paulus sin spesialitet. Skriften er en samling av tekster skrevet av mange ulike individer, og så er det bare satt sammen til et hele, og selvsagt kryr det av selvmotsigelser gjennom hele teksten. Men du ser tydelige spor av gnostiske tanker i selve kanonen.
Ah. Så du kan ikke forholde deg til det som står der, men må tolke det i hjel. Dvs. bortforklare det som står der ved å se hvordan dagens kristne tolker disse skriftstedene basert på deres forståelse.
Det var mange kristendommer helt i begynnelsen. De trangsynte kristne eliminerte og brant alt annet som ikke passet deres syn, og den krever også en blind lydighet til kirken. Du har gått glipp av mye kirkehistorie om du tror at den katolske kirken historisk sett er som den er i dag. At det er frivillig å melde seg inn osv.
Fra et klassisk liberalistisk standpunkt, som verdsetter individuell frihet og begrenset statlig inngripen, er katolsk kristendom mer autoritær på grunn av flere faktorer og jeg velger å liste opp noen av dem så du får en mer grundig forståelse:
Hierarkisk struktur: Den katolske kirken har en streng hierarkisk struktur, med paven på toppen, etterfulgt av kardinaler, biskoper, prester og til slutt lekfolk. Denne strukturen gir en sentralisert autoritet og kontroll, noe som er strid med liberalistiske idealer om individuell autonomi.
Dogmatiske doktriner: Den katolske kirken har en rekke faste doktriner og trosbekjennelser som medlemmene forventes å følge. Dette kan inkludere alt fra tro på transsubstansiasjon (ideen om at brødet og vinen under eukaristien bokstavelig talt blir Jesu kropp og blod) til synet på abort og prevensjon. Denne dogmatiske tilnærmingen som da manifesteres politisk i strid med liberalistiske prinsipper om myndighetenes rolle i samfunnet. Abortmotstand strider med Ayn Rands syn.
Sakramentene: I katolsk tro er det syv sakramenter, som inkluderer dåp, konfirmasjon, ekteskap og skriftemål. Disse sakramentene er sett på som nødvendige for frelse, og er strengt kontrollert av kirken. Dette kan potensielt begrense individets frihet.
Gnostisk kristendom, derimot, kan sees som mer liberal av flere grunner:
Personlig åndelig kunnskap: Gnostikerne la stor vekt på personlig åndelig kunnskap og erfaring. De så gudommelig kunnskap som noe som kunne oppnås gjennom direkte, personlig opplevelse, snarere enn gjennom autoritative institusjoner eller tekster.
Mangelen på en sentral autoritet: I motsetning til den katolske kirken hadde ikke gnostikerne en sentral autoritet eller hierarki. De var ofte organisert i små, uavhengige grupper, noe som kunne tillate større individuell frihet.
Esoteriske lærdommer: Gnostikerne var kjent for sine esoteriske lærdommer og tolkninger av kristne skrifter. Disse tolkningene tillot ofte større åpenhet for variasjon og individuell tolkning, i motsetning til mer dogmatiske former for kristendom som du er stor fan av.
Det er ingen av oss som er født med absolutt kunnskap om absolutt alt. Og alle har visse «fordommer».
Og hvordan kom du frem til at du hadde latt deg lure av et overforenklet bilde? Var det igjennom diskusjon ved å utfordre andres ideer? Og la deg utfordre?
La meg lese mer:
Det er noen misforståelser og forenklinger i det du nevner som fortjener å bli utdypet.
Slaveri og kristendommen: Det er riktig at mange kristne ledere og samfunn har arbeidet for å avskaffe slaveri. Men det er også viktig å huske at kristendommen, som en kompleks og variert tradisjon, har blitt brukt til å rettferdiggjøre slaveri så vel som til å bekjempe det. Dessuten, selv om William Erobreren kan ha innført lover som begrenset noen former for slaveri, er det ikke korrekt å si at slaveri var «forbudt» i England fra 1000-tallet og fremover. Mange former for ufrihet og tvungen tjeneste fortsatte å eksistere.
«Den mørke middelalderen» og Romerriket: Begrepet «den mørke middelalderen» er et uttrykk som har blitt brukt til å beskrive perioden fra det vestlige Romerrikets fall til omtrent 1000-tallet. Det er sant at denne karakteriseringen har blitt kritisert for å være overdrevet negativ og for å overse viktige aspekter av middelalderens kultur og samfunn. Østromerriket, også kjent som Bysants, er faktisk en viktig del av historien, og det er ikke korrekt å si at det er «visket ut». Mange historikere studerer og underviser om Bysants, og dens innflytelse på historien er anerkjent. Bysants var faktisk et kristent rike, men det har ikke blitt «visket ut» på grunn av en konspirasjon for å fremstille middelalderen som «mørk». Snarere kan eventuelle mangler i fremstillingen av Bysants skyldes pedagogiske valg eller begrensninger i læreplanen.
Hvor lærte du dette?
Pax Romana var en periode på rundt 200 år (fra 27 f.Kr. til 180 e.Kr.) hvor Romerriket opplevde relativ fred og stabilitet. Det var en tid med økonomisk fremgang, infrastrukturell utvikling, kunstneriske og kulturelle blomstringer, samt utvidelse av romersk lov og orden.
Nå til de påstandene du presenterer: Påstanden om at «abort og homofili florerte» under Pax Romana er historisk unøyaktig og misforstått. Mens abort og homoseksuelle handlinger eksisterte i antikkens Roma, var de absolutt ikke så utbredt som det framstilles. For eksempel, abort var farlig og risikabelt gitt datidens medisinske teknologi, og ble hovedsakelig brukt som en siste utvei.
Homoseksualitet, på den annen side, var mer akseptert i det romerske samfunnet enn i mange senere samfunn, men det fulgte også bestemte sosiale regler og normer. Begrepet «homofili» som vi forstår det i dag – en seksuell orientering – eksisterte ikke i antikkens Roma. Seksuelle forhold mellom menn var vanligvis begrenset til visse sosiale kontekster, og det var stor stigma knyttet til å være den «passive» partneren i et slikt forhold.
Angående påstanden om at «fødselsraten stupte, velferdsstaten eksploderte i størrelse og samfunnet ble svært hedonistisk og kvinner begynte å bli frislupne», er det viktig å merke seg at disse er stort sett anakronistiske påstander som prosjekterer moderne begreper og bekymringer tilbake på antikken. Romerriket hadde ikke en «velferdsstat» i moderne forstand, og mens det var perioder med lavere fødselsrater, var dette også knyttet til en rekke faktorer som inkluderer, men ikke er begrenset til, økonomiske forhold, helse og sykdom, krig og konflikt, og så videre.
Kvinnenes rolle i det romerske samfunnet var også mye mer komplisert enn det som er foreslått her. Mens kvinner i noen henseender hadde større frihet enn i mange senere samfunn, var de fremdeles sterkt begrenset av sosiale normer og forventninger. De hadde ingen politisk makt, de var underordnet sine ektemenn i ekteskapet, og de hadde begrenset tilgang til utdanning og eierskap.
Det viktig å huske på at det er mange forskjellige «moderne» tenkere med mange forskjellige synspunkter. Noen kan være kritiske til kristendommen, mens andre kan være støttende. Kritikk av en bestemt religion eller ideologi er ikke det samme som en agenda mot den.
Det er langt mer vanlig å nedsnakke kristendommen blant ateister, agnostikere, og andre religioner enn gnostikere.
Gnostikere tror jo i all hovedsak på bibelen, både det gamle og det nye, og kritiserer ikke så veldig egentlig. Men dette er ikke så relevant egentlig.
Men jeg forstår at du vil forsøke å tilpasse det ditt overordnede narrativ, og jeg kan forstå at det er vanskelig, spesielt når de fleste som kritisierer kristendommen ikke så veldig enkelt kan stemples som gnostikere. Nå har jo du en ekstremt utvidet variant av begrepet da, som nærmest dekker absolutt alt som ikke er i tråd med ditt syn?
Opplysningstiden var en kompleks og variert periode, preget av en rekke ulike filosofiske strømninger og ideer. Mange av disse ideene var i konflikt med de tradisjonelle kristne læresetningene og utfordret dem sterkt, og det har krevd mye fra kirken i deres forsvar av deres egen tro og lære. Opplysningstidens tenkere utfordret ofte autoriteten til kirken og fremmet ideer om religiøs toleranse og sekularisme og de er preget av det, og har kanskje tatt en del til inntekt som de ikke fortjener?
Nei, universelle rettigheter har sine røtter i mange ulike historiske og kulturelle sammenhenger, det har ikke opphav i kristendommen. For eksempel kan vi spore visse ideer om universelle rettigheter tilbake til stoisk filosofi i antikkens Hellas og Romerriket. Stoikerne fremmet ideen om at alle mennesker, uavhengig av deres sosiale status, kjønn eller etnisitet, er del av et felles moralsk fellesskap. De hevdet at alle mennesker har en grunnleggende verdighet som bør respekteres. På samme måte kan vi finne lignende tanker innenfor andre religiøse tradisjoner som buddhismen og hinduismen. For eksempel lærer buddhismen om universell medfølelse og respekt for alle levende vesener, mens hinduistiske skrifter som Upanishadene understreker enheten og gjensidig avhengighet av alle eksistensformer.
Kristendommen som jo er et produkt av sin tid, har tatt opp i seg slike ting som eksisterte på den tiden. Som skrevet tidligere ble ikke kristendommen til i et vakuum, det kristendommen er bygget opp av, er i all hovedsak ideer som allerede eksisterte.
Det gjenspeiler også det faktum at disse rettighetene er dypt forankret i vår felles menneskelige erfaring, og ikke er begrenset til en bestemt religiøs eller filosofisk tradisjon.
For øvrig er Kristendommens læresetninger og praksis noe som har variert sterkt gjennom historien og mellom forskjellige sekter og kirkesamfunn. Mange kristne samfunn har i lange perioder akseptert eller til og med fremmet praksiser som er i strid med ideen om universelle rettigheter, som slaveri, undertrykkelse av kvinner, og forfølgelse av religiøse minoriteter. Katolikkene forfulgte og drepte gnostikere fordi de var vantro, blant annet katharene. Du har kanskje ikke lest den utrolig triste historien om Katharene, men det har nok jeg.
Katarsene er blant de store ofrene i historien. De forkynte en asketisk form for kristendom som opprinnelig stammet fra Østen, og de motsatte seg en dogmatisk, autoritær (tvangsmessig) katolisisme. De ble utryddet ved å bli brent på bålet på store bål. Dette gjenspeiler vel ditt syn på katolikkene som opphavet til universielle rettigheter som de virkelig tok på alvor?
Nei, jeg vil hevde at universelle rettigheter i sin moderne form er et produkt av sekulære humanistiske ideer, heller enn religiøse. Den moderne menneskerettighetsbevegelsen vokste frem i opplysningstiden, en periode hvor mange intellektuelle utfordret religiøs autoritet og fremmet sekulære ideer om menneskeverd og likhet. Det er også i denne perioden hvor klassisk liberalisme ble skapt. Klassisk liberalisme ble til i en tid hvor folk hadde lært seg å tenke langt mer rasjonelt og logisk enn tidligere tider som var preget av irrasjonell religiøs tenkning.
Logos er et begrep hentet fra de gamle stoikerne lenge før kristendommen. Dette er igjen noe som har blitt lagt til i lappeteppet Kristendommen.
I stoisk filosofi er Logos en sentral konseptuell idé og prinsipp. Stoikerne betraktet Logos som den universelle fornuftens guddommelige kraft som styrer hele kosmos og står bak orden og harmoni i verden.
For stoikerne var Logos både en kosmisk og individuell kraft. På det kosmiske nivået representerer Logos den guddommelige fornuften som styrer naturlovene og den naturlige orden i universet. Det er gjennom Logos at alt eksisterer, utvikler seg og er sammenkoblet. Stoikerne så på naturen som et harmonisk system der alt er forutbestemt og styrt av Logos.
På det individuelle nivået mente stoikerne at mennesket også er en del av den guddommelige Logos. De trodde at hver person har en guddommelig gnist inni seg (som da også tilsvarer det gnostisk kristne synet), kjent som «pneuma» eller «ånd», som er en del av den universelle Logos. Ved å leve i samsvar med den guddommelige fornuften, kunne mennesket oppnå indre harmoni og lykke.
Logos var også nært knyttet til etikk i stoisk filosofi. Stoikerne trodde at mennesket kunne leve i tråd med den guddommelige Logos ved å utøve dyder som visdom, rettferdighet, mot og selvbeherskelse. Ved å følge disse dydene og akseptere det som er i samsvar med naturen og Logos, mente stoikerne at mennesket kunne oppnå en tilstand av eudaimonia, som kan oversettes til «velvære» eller «lykke».
Så i sum representerer Logos i stoisk filosofi den universelle fornuften og den guddommelige kraften som styrer kosmos og menneskets indre liv. Stoikerne betraktet det som sentralt for å oppnå harmoni, lykke og etisk livsførsel.
Dette har kristendommen tatt fra stoikerne, og er ikke opphavet til ideen.
Dette er din personlige tolkning basert på det bibelforfatteren skrev angående Logos, og en kobling tilbake til Skapte MENNESKET i sitt bilde. Det står for øvrig ikke noe i bibelen om at Gud skapte VERDEN i sitt bilde. Verden er ikke noe bilde på Gud, da verden ligger i det onde, og denne verdens Gud blir omtalt som ond, og skriftstedet blir tolket til å omhandle Satan av tradisjonelle kristne…
Joda… Så lenge det passet med dogmene til katolisismen så var det sikkert greit, men i opplysningstiden opplevde katolisismen, som den dominerende kristne kraften på den tiden, noen utfordringer i forholdet til vitenskap og opplysningstenkning. Her er noen eksempler på hvordan katolisismen ble ansett for å motarbeide vitenskapen i denne perioden:
Galileo Galilei: En av de mest kjente konfliktene mellom katolisismen og vitenskapen involverte Galileo Galilei. Galileo støttet teorien om at jorden og andre planeter kretset rundt solen (heliocentrisme), som gikk imot den katolske kirkes lære om jorden som universets sentrum. Galileo ble kalt inn for inkvisisjonen og tvunget til å avsverge sin tro på heliocentrismen. Han ble deretter dømt til husarrest og fikk sine verker forbudt.
Index Librorum Prohibitorum: Den katolske kirken hadde en indeks over forbudte bøker (Index Librorum Prohibitorum) som inkluderte en rekke vitenskapelige verk. Mange vitenskapelige ideer og tekster som ble ansett som i strid med katolsk lære, ble forbudt. Dette begrenset spredningen av vitenskapelige ideer og reduserte muligheten for kritisk tenkning.
Sensur og kontroll: Katolisismen praktiserte sensur og kontroll over utdanning og publikasjoner. Kirken hadde kontroll over universiteter og kunne begrense undervisningen og forskningen som ikke passet med katolsk doktrine. Dette begrenset friheten til forskere og intellektuelle til å utforske og formidle nye ideer.
Motstand mot naturvitenskapelige teorier: Katolisismen avviste eller motarbeidet flere vitenskapelige teorier som var i strid med deres teologiske posisjon. Dette inkluderte teorier om evolusjon og opprinnelsen til artene, som ble motsatt av den bokstavelige tolkningen av Bibelen.
Dette er historiske fakta som gjør argumentasjonen din litt vanskeligere. Katolisismen var ingen primus motor bak vitenskapen, snarere tvert i mot var den en bremsekloss pga sin autoritære dogmatisme. Vitenskapen har i all hovedsak blitt båret frem av ikke-kristne, sekulære krefter.
Men så er jo fremdeles det meste av det du påstår her ganske feil, om man ser på historien, og fakta rundt det du nevner sett i lys av de faktaopplysningene jeg har kommet med her.
Det er et helt fundamentalt premiss for liberalismen at verden er god og dermed verdt å engasjere seg i. Alt jeg kan si er at det er sjokkerende an en som påstår å være opplyst ikke vet slike helt elementære ting.
Og i den kanoniske tolkningen av dette betyr dette at en verden tom for Gud ( = verdslig ) er ond. M.a.o. «verden» i denne sammenhengen refererer til tom materialisme, og det er helt riktig å kategorisere dette som ond. Det er viktig å forstå at de som skrev Bibelen ikke brukte ord på samme måte som moderne ordbøker. Det står i Bibelen at en hval er en fisk. Feil, i følge moderne definisjon av en fisk, men riktig i følge antikkens definisjon som «dyr som lever i vannet.» Det er en vanlig nybegynnertabbe å ta ord fra moderne tid og tolke Bibelen ut fra disse.
Jeg prøver å forklare deg at GRUNNEN til at du alltid går på limpinnen og faller disse tingene gang på gang er at du har et holdningsproblem. Du overvurderer egne evner og er for lite kritisk til det du leser. Når du først så har blitt forelsket i noe du har lest blir du kritisk til alt som er uenig med dette. Dette er ikke et IQ-problem men et holdningsproblem. Du kan gjerne kalle det personfokus, men jeg prøver bare å lære deg hvordan du kan bli en bedre tenker.
Groomere som ødelegger barn kaller Lindsay for konspirasjonsteoretikere, og du velger heller å høre på dem enn å bruke litt tid på det materialet Lindsay har drøvtygd for oss.
I motsetning til deg er jeg ikke sjåvinist. Jeg avviser ikke en kilde bare fordi han er kristen, slik du ser ut til å gjøre basert på fordommer. Kristne har jo den fordelen at de kjenner skriften temmelig godt og hvis du skal finne motforestillinger til dine teorier burde deres stilling være et godt sted å begynne.
Nei, du tar helt grunnleggende feil. Det er en utbredt misforståelse å anta at liberalismens fundamentale premiss er at verden er god. Liberalismen, som en politisk og økonomisk ideologi, er faktisk nøytral i forhold til verdens ‘godhet’ eller ‘ondskap’. Den fokuserer heller på prinsipper om frihet, individualitet og likestilling.
Liberalismen tar utgangspunkt i ideen om at individene skal ha frihet til å velge og handle etter eget ønske, så lenge det ikke innskrenker andres frihet. Denne friheten inkluderer retten til å være uenig, å kritisere, å kjempe for forandring, og å søke etter bedre løsninger. Disse rettighetene antyder ikke at verden er «god», men heller at den er foranderlig, og at vi har frihet til å påvirke den.
Engasjement er et viktig aspekt av liberalismen, men det betyr ikke nødvendigvis at man mener at verden er god. Man kan være sterkt engasjert fordi man ser urettferdighet, problemer eller utfordringer som man ønsker å adressere. Liberalismen oppmuntrer til slikt engasjement fordi den anerkjenner at samfunnet kan og bør forbedres gjennom individets frie handlinger.
Din kommentar om at det er «sjokkerende» at en som påstår å være opplyst ikke vet slike «helt elementære ting», er et stråmannsargument. Det antyder at du har misforstått eller feiltolket det grunnleggende premisset for liberalismen. I en opplyst diskusjon er det viktig å forstå og akseptere at det kan være forskjellige tolkninger og synspunkter, og at man kan være uenig uten å være uvitende.
Så for å konkludere, liberalismen er ikke basert på premisset om at verden er god. Den er basert på ideen om individets frihet, og erkjenner at vi har evnen til å forme verden rundt oss gjennom våre handlinger. Det er ikke en påstand om verdens godhet, men om vår mulighet til å påvirke den.
Ja, det er mulig å utføre tolkning på den måten at det som står der får en annen betydning enn det du leser der direkte.
Det er også derfor du har hundre tusenvis av ulike kristne retninger som alle tolker og vektlegger ulike ting.
Jeg forholder meg kun til det som står der, ordrett. Men selvsagt vil man jo måtte, dersom man har et spesifikt syn som på andre steder vil krasje med det man leser, måtte tolke det til å være noe annet enn det som står der. Det står ikke at verden er tom for Gud. Da kunne jo bare Jesus vært her, og vært en del av verdenen, så ville verden vært god. Men han sier at han ikke er av denne verden. Og det åpenbart fordi verden er ond, som det jo står.
Det er også viktig å forstå at tolkning og betydning ikke er synonyme.
Tolkning er en prosess som kan gi forskjellige resultater avhengig av hvem som tolker, og hvilken kontekst tolkningen foregår i.
Din påstand om at en «verden tom for Gud» er ond, representerer en bestemt tolkning. Men det er ikke den eneste tolkningen, og det er ikke nødvendigvis den mest korrekte tolkningen. Mange ville argumentere for at en verden tom for Gud ikke nødvendigvis er ond, men heller nøytral, og at det er menneskets handlinger som bestemmer om verden blir god eller ond.
Det er også viktig å merke seg at det å kategorisere materialisme som «ondt» er en verdivurdering som ikke er universelt akseptert. Materialisme, i en filosofisk kontekst, er troen på at fysiske ting er det eneste som eksisterer, og at alle fenomener kan forklares fysisk. Det er ikke en moralsk posisjon, og det er ikke nødvendigvis «ondt». Det er en måte å forstå verden på, og det kan føre til både gode og dårlige handlinger, avhengig av hvordan det praktiseres.
Det samme kunne jeg ha skrevet til deg. Det du skriver er totalt meningsløst.
Det å være uenig i en diskusjon er ikke nødvendigvis et tegn på et holdningsproblem. I stedet er det et naturlig resultat av forskjellige perspektiver, erfaringer og tolkninger. Jeg er alltid åpen for å lære og forstå nye synspunkter, men det betyr ikke at jeg alltid vil endre mitt syn basert på hva andre mener. Det er viktig å huske at vi alle ser verden gjennom våre egne linser, og det som kan virke som en ‘limpinne’ for en person, kan være et gyldig argument eller perspektiv for en annen.
Takk for at du deler ditt synspunkt og for din bekymring for min tenkning. Jeg anerkjenner at vi alle har våre styrker og svakheter, og jeg er absolutt ikke immun mot dette. Jeg tar til meg kritikken din og vil forsøke å være mer bevisst på hvor jeg plasserer min kritiske sans.
Det er imidlertid viktig å påpeke at det ikke nødvendigvis er et tegn på manglende kritisk tenkning å være uenig med andres synspunkter. Tvert imot, det kan være et tegn på en dypere forståelse og refleksjon over de ulike argumentene som presenteres.
Jeg tror vi alle har en tendens til å favorisere informasjon som bekrefter våre eksisterende overbevisninger – dette er et velkjent fenomen kalt bekreftelsesbias. Det er ikke et unikt problem for meg, men noe vi alle må være oppmerksomme på.
Det er mulig at jeg har gitt inntrykk av å være for ensidig i mine synspunkter, og for det beklager jeg. Jeg vil strebe etter å være mer åpen for andre synspunkter i fremtiden. Men vær også oppmerksom på at det å forsvare et synspunkt ikke nødvendigvis betyr at man er blind for alternative synspunkter. Det kan rett og slett være et uttrykk for at man har vurdert de alternative synspunktene og funnet dem mindre overbevisende.
Til slutt vil jeg si at jeg setter pris på at du prøver å hjelpe meg til å bli en bedre tenker. Jeg tror vi alle kan lære av hverandre, og jeg ser frem til å fortsette disse diskusjonene på en konstruktiv måte.
Onar, jeg må si at jeg sterkt er uenig i din karakterisering av både James Lindsay og situasjonen. Å hevde at det er «groomere som ødelegger barn» som kaller Lindsay for en konspirasjonsteoretiker, er en unyansert og generaliserende påstand. Det finnes mange mennesker, med ulike bakgrunner og synspunkter, som er kritiske til Lindsays arbeid og påstander.
Lindsay har en historie med å spre kontroversielle og polariserende meninger, ofte uten tilstrekkelig bevis for å støtte dem. Dette har ført til at han har blitt kritisert av et bredt spekter av individer og organisasjoner. Kritikken mot ham handler ikke om å undertrykke hans ytringsfrihet, men snarere om å stille spørsmål ved gyldigheten og kvaliteten på hans argumenter.
Det er også verdt å merke seg at anklager om «grooming» i LGBTQ+-samfunnet er et farlig og skadelig narrativ som kan føre til økt diskriminering og marginalisering av uskyldige mennesker. Å bruke denne typen språk for å diskreditere en hel gruppe mennesker er ikke bare usaklig, men også uansvarlig.
Som en sterk forsvarer av ytringsfrihet og individuelle rettigheter, oppfordrer jeg deg til å utvise kritisk tenkning og åpenhet for ulike perspektiver. Å være kritisk til James Lindsay betyr ikke at man støtter grooming eller ødeleggelse av barn; det betyr at man er villig til å stille spørsmål ved påstander og argumenter og vurdere dem på en objektiv måte.
I motsetning til deg er jeg ikke sjåvinist. Jeg avviser ikke en kilde bare fordi han er kristen, slik du ser ut til å gjøre basert på fordommer. Kristne har jo den fordelen at de kjenner skriften temmelig godt og hvis du skal finne motforestillinger til dine teorier burde deres stilling være et godt sted å begynne.
Da italienerne innvandret til USA sent på 1800-tallet ble de møtt med mye rasisme og fordommer. En del av disse fordommene var velfortjente fordi det var råtne epler blant italienerne. Når en italiener gjorde noe kriminelt eller satte italienerne i et dårlig lys tok de GODE italienerne ofte affære og grisebanket de slemme italienerne. Hvorfor? Fordi de dårlige eplene ga ALLE italienerne et dårlig rykte, m.a.o. de dårlige ødela for de gode. Heldigvis lyktes de gode å fotrenge de dårlige og holde god nok kustus innenfor sin egen gruppe til at diskriminering og fordommer etter hvert avtok.
På samme måte er det de gode homofile (og de som går under samme banner) sitt ansvar å drive politiarbeid mot sine onde elementer. På den måten sier de gode homofile klart og tydelig i fra at de ikke aksepterer tvilsomme pervoer og aktivister. Dette har ikke skjedd. I stedet har pervoene og aktivistene fått lov til å kuppe hele pride-bevegelsen mens vanlige homser sitter på sidelinjen og lar det skje. Kanskje er mange av dem ukomfortable med det som skjer men de holder kjeft.
Dette tyder på at de ennå ikke har lært seg å være ansvarlige nok til å takle den friheten åpen deltakelse i samfunnet medfører. Og hvis ikke DE tar ansvar for å rydde opp i groomerne sine må andre utenfor homomiljøet gjøre det. Jeg er enig i at dette ikke er ideelt men dette er de homofiles egen skyld. Så lenge de frivillig seiler under felles flagg har de et ansvar å holde aktivistene og pervoene ute av flokken sine. Klarer de ikke det er det kjipt, men da må andre være voksne i stedet.
Løsningen på problemet er IKKE, som du ser ut til å foretrekke, å være beskyttende overfor kritikk av aktivistene fordi du er så redd for at det skal ramme uskyldige. Det er bare å gi våpen til aktivistene slik at de kan gjøre enda mer skade.
Legg merke til at JEG aldri har snakket om hele LGBTQ+ miljøet. Jeg snakker om pervo-aktivistene i miljøet. De uansvarlige i denne sammenhengen er det store flertallet av helt ordinære homofile som lar tvilsomme aktivister få lov til å kuppe deres gruppe.
Onar Åm Jeg synes egentlig ikke at analogien mellom italienske innvandrere på 1800-tallet og dagens LGBTQ+-samfunn, selv om den er interessant, er helt treffende. Det første som slo meg var «kollektivismen» i mangel av bedre ord, i det du beskrev, så jeg begynner med det.
Kollektiv skyld: Du hevder at det er opp til de «gode» homofile å håndtere de «dårlige» eplene. Selv om det er forståelig at du ønsker å se ansvarlige handlinger fra alle gruppemedlemmer, er det uheldig å tillegge et kollektiv ansvaret for enkeltpersoners handlinger. Det strider mot prinsippet om individuell ansvarlighet, som er en sentral verdi i et rettferdig samfunn.
Så, det er viktig å skille mellom kriminalitet og identitet. I det italienske eksempelet du nevnte, ble de som utførte kriminelle handlinger holdt ansvarlig for sine handlinger, ikke for deres italienske identitet. På samme måte bør de som begår uakseptabel oppførsel innen LGBTQ+ samfunnet holdes ansvarlig for sine handlinger, ikke for deres seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.
Ideen om at det er opp til «de gode homofile» å «drive politiarbeid» mot «onde elementer» i deres fellesskap er problematisk. Det legger en urimelig byrde på LGBTQ+ personer å være ansvarlig for andres handlinger bare på grunn av deres felles seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Vi forventer ikke at alle medlemmer av en etnisk, religiøs eller politisk gruppe skal ta ansvar for de verste handlingene til noen få innen deres gruppe, så hvorfor skulle vi forvente det av LGBTQ+ personer?
Det er for øvrig viktig å anerkjenne at det ALLEREDE er mange innen LGBTQ+ samfunnet som tar avstand fra og aktivt motarbeider skadelige elementer innen deres fellesskap. Det faktum at du kanskje ikke ser dette arbeidet, betyr ikke at det ikke skjer…
Det er viktig å huske på at LGBTQ+-samfunnet, som ethvert samfunn, består av et mangfold av individer med ulike verdier, holdninger og handlinger. Å kritisere en hel gruppe på grunn av handlingene til noen få er ikke bare usaklig, men kan også bidra til usunn generalisering og fordommer.
Bevegelsen har vært og er fortsatt en viktig plattform for å kjempe for rettigheter og aksept for alle, uavhengig av seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Det er urimelig å hevde at «pervo-aktivister» har kuppet denne bevegelsen.
Kritikk er sunt og nødvendig, men det er viktig å skille mellom konstruktiv kritikk og diskriminerende retorikk. Det er fullt mulig å kritisere skadelige handlinger uten å stigmatisere en hel gruppe mennesker.
Jeg reagerte også på din kommentar om at «de gode italienerne» reagerte ved å «grisebanke de slemme italienerne»… Det er viktig å huske på at vold ikke er en effektiv eller etisk måte å håndtere kriminalitet på, og at rettferdighet best oppnås gjennom rettssystemet.
Jeg vil understreke at det å være «beskyttende overfor kritikk av aktivistene» ikke er det samme som å være motstander av rettferdig og konstruktiv kritikk. Det er absolutt rom for meningsforskjeller og debatt innenfor ethvert samfunn, inkludert LGBTQ+ samfunnet. Men når kritikk blir til diskriminering, hets eller trakassering, da har vi gått over en linje som vi alle bør være enige om å opprettholde.
Jeg tror vi begge er enige om at alle medlemmer av samfunnet, uavhengig av seksuell orientering eller kjønnsidentitet, bør holdes ansvarlige for sine handlinger. Men det å stemple en hel gruppe basert på handlingene til noen få, er verken rettferdig eller produktivt. Vi må skille mellom handling og identitet, mellom individ og gruppe, for å kunne ha en rettferdig og konstruktiv dialog.
Jeg har nå bare svart på generelt grunnlag og tatt utgangspunkt i at noen av dem faktisk har gjort noe reelt galt. Men hva vi mennesker oppfatter som rett og galt er jo ikke nødvendigvis noe vi trenger å være enige i, så da synes jeg det er viktig å klargjøre nøyaktig hva som er det spesifikke problemet du henviser til. Det er ikke helt klart. Jeg har aldri vært så interessert i disse tingene og har ikke fordypet meg ned i materien, men jeg tror jeg har en grunnleggende forståelse for hva de vil oppnå basert på det lille jeg har lest.
Du har nevnt «pervo-aktivister», men uten konkret definisjon av hva det innebærer, blir det vanskelig å adressere problemstillingen på en meningsfull måte…
Her er noen spørsmål som du kan få lov til å utdype grundig om du vil, så jeg kan forstå hvorfor du mener at «Vesten er i flammer». Jeg vet du svarer ja på alle spørsmålene. Men jeg er ute etter en grundig utdypning.
Er det enkelte individer eller handlinger innen LGBTQ+ samfunnet du finner problematiske? Er det spesifikke aspekter ved Pride-bevegelsen du er uenig i? Eller er det en mer generell uro rundt samfunnets syn på seksualitet og kjønnsidentitet?
Ved å definere problemet mer presist, kan vi bedre adressere dine bekymringer og bidra til en mer fruktbar dialog. Uten klarhet, risikerer vi å snakke forbi hverandre.
I eksemplet der du refererer til situasjonen der hvor «de gode italienerne» reagerte ved å «grisebanke de slemme italienerne» hadde vel disse italienerne som ble grisebanket begått veldig alvorlige kriminelle handlinger… Og dette sammenlikner du med hva da? Er det alvorlige kriminelle handlinger hos noen individer innen LGBTQ+-samfunnet du refererer til? Eller er det kanskje noen former for aktivisme eller uttrykk for identitet du mener er sammenlignbart med alvorlig kriminalitet? For å klargjøre, det er viktig å huske på at identitetsuttrykk eller politisk aktivisme ikke kan, og bør ikke, sammenlignes med kriminelle handlinger.
Hvis det er spesifikke handlinger du mener er problematiske, er det avgjørende at disse blir klart definert. Uten en slik definisjon er det vanskelig å forstå nøyaktig hva du mener. Å klargjøre dette ville bidra til en mer nyansert og konstruktiv samtale.
Jeg vil også gjerne understreke at det er uansvarlig å plassere byrden av å håndtere «dårlige epler» på et helt samfunn. I ethvert samfunn vil det være individer som handler på måter som ikke representerer flertallet. Det er ikke rettferdig, og heller ikke effektivt, å forvente at alle medlemmer av et gitt samfunn skal være ansvarlige for handlingene til et fåtall. Det er ikke god liberalisme. Det strider i mot liberalistiske prinsipper jeg tror på. Disse prinsippene inkluderer individuell frihet, rettsikkerhet og likhet for loven. Enkeltindivider bør holdes ansvarlige for sine handlinger, men det er rettssystemets rolle å håndheve dette, ikke en hel gruppes. Å kaste skyld på et helt samfunn for handlingene til noen få er en form for kollektiv straff, noe som er i strid med disse prinsippene. Hvis vi følger denne logikken, vil vi til slutt bare skape mer splittelse og fiendtlighet, noe som ikke tjener noen av oss. I stedet bør vi jobbe for å fremme forståelse, respekt og likestilling for alle, uavhengig av hvem de er.
Hvis det er kriminelle handlinger som foregår, bør disse tas hånd om av lovhåndhevelse og rettssystemet, ikke av samfunnet generelt. Og hvis det er handlinger eller holdninger du mener er skadelige eller problematiske, er det viktig å adressere disse spesifikt, snarere enn å bruke dem som en pensel for å male et helt samfunn.
Det er også avgjørende å huske på at menneskerettighetene, inkludert retten til frihet til å uttrykke sin egen identitet, er universelle og uavhengige av om noen er enig med dem eller ikke. Uenighet med en persons identitet eller livsstil er ikke en gyldig grunn til å nekte dem deres grunnleggende rettigheter.
PolitiFact and ADL? Dette er jo ultra-venstreradikale aktivistorganisasjoner. Hva i alle dager har skjedd med deg, Lars Jøran. Du faller pladask for venstreradikal propaganda hver gang. Jeg skjønner det ikke.
Jeg som faktisk har hørt hva Lindsay har sagt og som har sett dokumentasjonen både han og andre har lagt frem vet to ting:
1) Han sier IKKE at «LGBTQ+ mennesker» fremmer pedofili. Han sier at woke aktivister aktivt forsøker å *ideologisk indoktrinere* (via groomer-taktikk) små barn.
2) Det er massevis av dokumentasjon overalt på at dette foregår i stor stil. Lindsay dokumenterer at Queer-teoretikere (altså de som publiserer «akademiske» artikler og har doktorgrader osv.) skriver at dette er en bevisst taktikk. Queer-teoretikere sammenligner seg positivt med virus.
«Fremme av «hvit folkemord»-teori: Lindsay har også promotert denne teorien, som hevder at det er en bevisst innsats for å erstatte hvite befolkninger i flertalls-hvite samfunn. Historikere har sporet denne teorien tilbake til antisemittiske røtter.»
At det foregår en befolkningsutskiftning av den urbefolkningen i Europa er et faktum som alle kan observere. I 1960 var 97+% av Londons befolkning engelsk. I dag er den mindre enn 37%.
https://en.wikipedia.org/wiki/Ethnic_groups_in_London
Denne trenden finner du over hele Europa. Malmø, Brussels, Paris. You name it. Det er simpelthen et historisk faktum at befolkningen skiftes ut. Skjer det bevisst? Det er et helt annet spørsmål. FN snakker åpent om «erstatningsmigrasjon.» Det vi med sikkerhet kan si er at dersom dette IKKE var en ønsket utvikling av eliten ville den blitt stoppet for lenge siden. Det kan altså godt hende at de ikke bevisst forsøker å erstatte urbefolkningen i Europa men det er ingen tvil om at de hater dem og ikke løfter en finger for å beskytte dem mot erstatningsinnvandring.
De samme menneskene som kaller dette en konspirasjonsteori er svært opptatt av hvor fælt urbefolkninger som kom i mindretall ble behandlet av det styrende flertallet.
«Historikere har sporet denne teorien tilbake til antisemittiske røtter.»
Og jeg kan garantere deg at disse «historikerne» er ultra-radikale Marxister som også feilaktig kaller Hitler for «høyreekstrem» selv om han var sosialist. Er det ikke påfallende hvordan du faller pladask for venstreradikale narrativer hver eneste gang?
«Sier du ikke her at det er en åpen konspirasjon?»
Konspirasjoner er per definisjon ikke åpne. De er per definisjon hemmelige og skjulte.
«Denne påstanden ser ut til å forutsette en viss skjørhet i det vestlige samfunnet som ikke nødvendigvis er støttet av bevis. Det er en form for reduksjonistisk tenkning som ser verden i sort-hvitt, noe som hindrer en mer nyansert forståelse av komplekse samfunnsutfordringer.»
Det er ingenting nyansert med at Vesten er under angrep og at frihet og vestlige verdier forsvinner raskt dag for dag.
«Vestlige samfunn, med sine robuste institusjoner, rettssystemer og demokratiske prosesser, har vist en bemerkelsesverdig motstandsdyktighet mot forskjellige former for utnyttelse og destabilisering.»
Hovmod står for fall, og du er hovmodig og arrogant. Du tror at vi kan pisse i brønnen så mye vi orker fordi Vesten er så robust. Dette er samme type dårskap som i historien om hvordan Balder ble drept. I historien blir Balder (nesten) gjort udødelig fordi Odin hadde en drøm om at han kom til å dø. Siden han var udødelig begynte folk å bruke han som blink for moro skyld. Helt til han ble drept.
At en institusjon er sterk betyr ikke at den ikke kan ødelegges og at den ikke trenger beskyttelse.
«Samlet sett, denne påstanden ser ut til å bygge på en forutinntatt pessimisme og en oversimplifisering av samfunnsutfordringer. Dette bidrar til en kultur av frykt og mistillit, i stedet for konstruktiv debatt og problemløsning.»
Vi har all grunn til å være pessimistisk, særlig siden samfunnet vårt er full av arrogante dårer som bidrar til problemet.
«Jeg: «Det er misvisende.» Du: «Det er bare i en overgangsfase»»
Ja, vi må få ut dette budskapet så raskt som mulig slik at vi kan redde Vesten fra kollaps. Derfor er det viktig at arrogante dårer ikke står i veien og saboterer for de som forsøker å bidra.
Han anklager ikke direkte LGBTQ+ samfunnet for å fremme pedofili, men anklagene om grooming impliserer en ubegrunnet og stigmatiserende forbindelse mellom LGBTQ+ samfunnet og uakseptable, kriminelle handlinger. Uttrykket grooming som du og Lindsay bruker er en manipulativ prosess hvor en person med onde hensikter bygger en emosjonell tilknytning til et barn for å senere utnytte det seksuelt. Så når han assosierer LGBTQ+ samfunnet med grooming, trekker han indirekte en linje mellom dem og seksuell utnyttelse av barn, noe som er en ekstremt alvorlig og ulovlig handling.
Ved å assosiere disse gruppene med en avskyelig praksis som grooming, bidrar du og Lindsay til å spre en usaklig og skadelig stereotyp. Dette kan skape et fiendebilde og fremmedgjøring av mennesker som identifiserer seg med disse gruppene, og det kan undergrave deres rettigheter, verdighet og sikkerhet i samfunnet. Du og Lindsay knytter disse ugyldige stereotypiene til et samfunn som allerede kjemper mot fordommer og misforståelser.
Ved å stigmatisere og demonisere en hel gruppe basert på feilaktige påstander eller misforståelser, kan det oppstå et klima av frykt, hat og intoleranse, som i noen tilfeller kan føre til voldelige handlinger mot medlemmer av den stigmatiserte gruppen. Den usaklige retorikken du og Lindsay holder på med der dere forvrenger ord og begreper samtidig som dere stigmatiserer og generaliserer en gruppe mennesker, er altså noe som potensielt sett kan utsette folk for en stor fare for deres liv og helse dersom dere faktisk blir tatt seriøst av folk bruker vold som politisk virkemiddel for å oppnå resultater. Jeg er temmelig sikker på at dersom mange nok tror på dere, og tar det dere hevder for god fisk, ville det ha ført til en markant økning i hatkriminalitet i form av vold mot disse utsatte gruppene: mot både «woke aktivister» og LGBTQ+ samfunnet generelt.
Ettersom du har valgt å beskrive gnostikerne som utøvere av «intellektuell satanisme» i en strengt filosofisk og religiøs kontekst, kan handlingene dine og Lindsays også beskrives som «intellektuell ondsinnethet» som stigmatiserer en marginalisert gruppe. Dette minner om det Hitler gjorde med jødene, en mindre, stigmatisert og sårbar gruppe som han beskrev og generaliserte på lignende måter: Attributter av negative egenskaper og onde hensikter. Her henter jeg frem et element du selv introduserte tidligere, i ditt forsøk på å koble gnostikerne til nazistene, etter å ha assosiert LGBTQ+ miljøet med gnostikerne. Det er avgjørende å anerkjenne at språk og retorikk bærer makt, og når disse brukes for å oppmuntre til fordommer og hat, kan utfallet være alvorlig og skadelig.
Historien har vist oss eksempler på hvordan stereotypier og negativ fremstilling av visse grupper har ført til diskriminering, forfølgelse og til og vold. Det er derfor viktig å motvirke denne type stigmatisering og fordommer, og jobbe for å skape et samfunn som verdsetter mangfold, respekt og inkludering. Ved å knytte disse gruppene sammen og assosiere dem med grooming, bidrar du og Lindsay til å spre en farlig stereotypi og stigmatisering som kan ha alvorlige konsekvenser for enkeltpersoner og samfunnet generelt. Det å velge å ikke gjøre dette. Ikke ta del i den onarsisistiske kulten bestående av høyreekstreme konspirasjonsteoretikere som blindt og ukritisk har slukt alt den meget kontroversielle (på begge sider av det politiske spekteret) James Lindsay, er ikke det samme som å «falle for venstreradikal propaganda, hver gang». Det er faktisk mitt syn som er mest i tråd med et liberalistisk syn. Liberalister er i all hovedsak liberale, tolerante ovenfor forskjeller og mangfold. Du og de som måtte være enige med deg, er svært konservative. Du må huske på at liberalismen i utgangspunktet var en motreaksjon på konservatisme. Liberalisme er altså ikke primært å motsette seg venstreorienterte retninger, og da venstreorientertes liberale synspunkter. Vi motsetter oss de økonomiske og formynderske delene av venstreorienterte retninger, ikke deres liberale syn på mangfold og inkludering. Det er gode verdier som kan deles av både liberalister og venstreorienterte.
Du hevder at det er «massevis av dokumentasjon overalt» som viser at denne indoktrineringen foregår, men det er faktisk avgjørende å skille mellom ideologisk indoktrinering og opplysende pedagogikk. Innvendingen ligger i dine implikasjoner om at det å lære barn om LGBTQ+ spørsmål er en form for grooming… Som for øvrig i strid med det generelle akademiske synet, som anser kunnskap og forståelse for mangfold, inklusiv seksuell og kjønnsidentitet, som en nødvendig del av en helhetlig utdanning. Å redusere queer-teori til en taktikk for grooming er feilaktig og farlig som påpekt ovenfor. Grooming refererer vanligvis til som nevnt ovenfor (og det vet du helt sikkert fra før av?) manipulerende atferd som tar sikte på å bygge tillit hos et potensielt offer, ofte med hensikt å utnytte dem seksuelt eller på annen måte skade dem. Å påstå at queer-teori er en form for grooming er en grov generalisering og kriminalisering av både et akademisk felt og de menneskene som studerer det. Det er en forvrengning og misbruk av begrepet grooming.
Barn bør IKKE utsettes for ideologisk indoktrinering. Queer-teoretikerne sier klart og tydelig hva som er deres motivasjon med denne type aktivitet: å knuse og ødelegge normal kjønnsidentitet hos barn slik at de blir destabiliserte, mentalt syke og ulykkelige slik at de dermed kan bli gode fotsoldater mot patriarkiet. Og du er med på å støtte opp om dette.
Nei, formålet er å underholde og fremme aksept og inkludering. Målet er å skape en positiv og mangfoldig atmosfære der barn kan lære om forskjellene mellom mennesker på en leken og engasjerende måte. Hensikten er ikke å «ødelegge normal kjønnsidentitet», men heller å fremme forståelse og respekt for ulike former for uttrykk og identiteter. Årsaken til at Lindsay hevder og skriver mye om dette, på det viset han gjør, er nok at han kan tjene penger på å si noe kristenkonservative liker å høre og er villige til å betale godt for.
Han vet hva kristenkonservative aksepterer når det kommer til seksualitet og spiller på det. Det er jo også derfor han blander det med gnostisisme som er fremstår som veldig skummelt for kristenkonservative ettersom man kan snakke om gnostisisme som en dyrkelse av satan osv.
Han henvender seg mot høyresiden i USA, den kristenkonservative bevegelsen der. Dette tjener han seg rik på. Folk betaler store summer for å høre han snakke. De kjøper hans bøker. Med den konsekvens at han skaper hat mot disse gruppene, og utsetter dem for en stor belastning. Det å gå etter svake, minoriteter, det er feigt.
Dette er noe liberalister bør holde seg unna. Man kan kritisere metoder og sånt, dersom det er kritikkverdige forhold. Men du bruker jo retorikk som er ment å skremme kristenkonservative.