«hvor mye koster utdannelse da, siden du sier det ikke er dyrt?»

Det er billigere enn dagens monopolistiske løsning, siden det er priskonkurranse og flere kunder og tilbydere enn kun én. Så det er logisk at det er billigere.

Noen eksempler på nyhetsoppslag hvor dette beskrives i Norge:
Privatskoler billigere enn offentlige
Billigere med privatskoler
Privatskoler er billigst

«Så vil jeg nevne at utdannelse bare var et av flere – egentlig åpenbare – eksempler på goder som er skattefinansiert.»

Ingen ting blir billigere, mer effektivt eller av høyere kvalitet når det er finansiert med tvang, og du kun har en monopolist som styrer tilbudene. Det blir som at du kun har en produsent av mobiltelefoner og at denne mobiltelefonprodusenten får hele markedet for seg selv, og mottar penger uavhengig av om de utvikler seg eller ikke, uavhengig av hvor gode telefonene deres er osv.

Jeg kan se for meg at dersom man kun hadde hatt kun en tilbyder av mobiltelefoner i verden, og denne hadde fått garanterte skattepenger, måned etter måned, år etter år, ville vi  fremdeles hatt de samme nokia-telefonene vi hadde da de først kom ut. Det er ikke noen innovasjon og nyskapning å snakke høyt om, ingen konkurranse som presser prisene på tjenestene ned innenfor et offentlig monopol.

De private skolene i Norge opererer ikke i et fritt marked, og de blir subsidiert. Det vil si at de mottar garanterte skattepenger også. Det er nettopp det som er problemet. Problemet er når noen mottar penger uavhengig av kvalitet, osv. Folk i et fritt samfunn vil velge bort dårlige tilbud, eller de velger et billigere alternativ om det er for dyrt og ikke har en høy nok kvalitet som macher prisen. Dårlige tjenester vil ikke bli kunstig holdt i live, slik de blir under dagens ordning.


«Personer i lavinntektsyrker betaler nettopp lite skatt. De har for øvrig også gjerne fått minst 12 års utdannelse sponset, og mottar altså også øvrige goder utover utdannelsen.»

De betaler over halve inntekten sin i skatter og avgifter gjennom hele sitt yrkesaktive liv. Den tolvårige skolen er ikke så ekstremt dyr som dette. De betaler desuten for høyere utdannelse til folk som kommer til å tjene langt mer enn dem, og til millionærene som fint har råd til dette selv. Høyere utdannelse fører gjerne til høyere betaling også etter gjennomført skole.

Man kunne i et fritt samfunn, hatt en ordning der hvor man skrev under på en kontrakt om at et antall % av lønna man får etter utdannelse går til utdannelsesinstitusjonen i et x antall år, for eksempel. At man får det «gratis» altså, men at man betaler noen få prosenter av lønna si til utdanningsinstutsjonen etter fullført skole. Jo bedre arbeid man får, jo høyere lønn man får, desto større blir prosentandelen som går til utdanningsinstitusjonen. Det vil jo stimulere skolen til å sørge for en opplæring som fører til best mulig resultater for hver eneste elev!

Jeg vil også tro at i et høyt utviklet og fritt samfunn, ville arbeidslivet ha et sterkt behov for utdannet arbeidskraft: i så stor grad at de ville sponset opplæring/utdannelsen til folk da det ville vært en investering som hadde gitt dem verdifull kompetanse som igjen ville tjent inn igjen over tid.

Det er også slik at det er nesten «bare» vanlige lønnsmottakere som betaler skatten, det er ikke rike mennesker. De rike bare skyver kostnadene over på oss i form av høyere husleie, eller høyere priser på de varene vi skal kjøpe, da jeg antar at rike folk er de som er bedriftseiere, og folk som  driver med eiendomsutleie. Det er god grunn til å si at de rike ikke betaler skatt.

Arbeidsgiveravgiften, er jo ikke en skatt som arbeidsgiver betaler staten sånn egentlig, det er arbeidstaker som betaler den. Arbeidsgiveren trekker det staten skal ha i arbeidsgiveravgift fra lønna til arbeidstaker før arbeidstakerne får lønna si…

Når staten pålegger næringslivet skatter og avgifter, så fører det til høyere priser for forbrukerne. Næringslivet ser på skattene kun som en ekstra utgift som de da legger på prisen på sine produkter og tjenester. Når vi da betaler høyere pris for varene og tjenestene, får de finansiert skatten sin: Dermed betaler VI de rikes skatter og avgifter.

Folk i vanlige jobber er de som betaler dyrt i skatter og avgifter for tjenestene. Mange ganger mer enn hva de ellers ville gjort. Det er ikke den enkelte aktør som bestemmer prisene på markedet, men det er konkurransen som bestemmer.

Se for deg at bedriftene ikke hadde så store utgifter til staten, og du kunne fått ting langt billigere, samtidig som du selv heller ikke betalte over halvparten av det du tjener til staten.   Politikerne vil bruke penger på alt mellom himmel og jord, og de har ingen grenser for hva de vil bruke penger på. Du hadde sluppet å betale for dette sløseriet bl.a


«At Wendell Holmes brukes mye i liberalistisk «satire» overrasker meg ikke. Når man ser nivået den typen satire ligger på på herværende side tror jeg vi kan forbigå det temaet i stillhet.»

Mye god satire på libertinius. Wendel Holmes var på bærtur, og det skal jeg vise deg gjennom vår diskusjon.

«I hvilke land er det monopol på utdannelsen?»

I Norge er kjøperen av tjenestene staten, uavhengig om det er privat eller offentlig i navnet. Det er det som er problemet. Det er heller ikke bare å starte opp en skole i Norge. Det er også staten som bestemmer pensum i skolen, og da gjelder dette både privat og offentlig skole.

Bent Johan Mosfjell som er lærer på Humanistskolen i Oslo skrev disse nydelige artiklene om temaet:

Læreplaner gir tapere

De nasjonale læreplanene bør avskaffes

«USA er et eksempel på et land der mesteparten av høyere utdannelse er privat, og det er langt fra billig å fullføre en høyere utdannelse der.»

USA har ikke noe fritt marked innen utdannelse: Verken lavere eller høyere utdannelse.
Sverige er et langt bedre eksempel enn USA. De har en bedre ordning altså, sett fra et liberalistisk perspektiv. Beskrives i denne dokumentaren.

En video som beskriver hvorfor utdanning er dyrt i USA godt er blant annet denne:

Grunnen til at det er dyrt, beskrives i punkt 2 ovenfor av økonomiprofessoren: Statlig subsidiering, er problemet. Altså er statlig innblanding grunnen til at skolene er dyre. Det er svært logisk at det blir dyrere, men det er ikke alle som klarer å se sammenhengen.

Hadde staten USA derimot IKKE blandet seg inn i dette, ville høyere utdannelse vært svært billig. Denne videoen er også god:

«I USA ser man også at det eksisterer en rekke private utdannelsesinstitusjoner som både holder lav kvalitet»

Som om du ikke finner dette i Norge blant norske offentlige skoler. Da de rødgrønne tapte sist valg, så var det store nyhetsreporterser hvor dårlig det stod til med skolenorge: Alt stod bare å forfalt.

Det var dårlig ventilering og elever ble syke.
Det er forskjell på at ALLE skolene har lav kvalitet enn at alle har det. Men man trenger ikke gå mer enn et år tilbake, man finner nyheter som er under 24 mnd gamle:

– Ungene blir syke av å være på skolen

« (i visse tilfeller ren svindel) og tar høy pris (Trump University er vel kanskje det meste kjente for folk flest).»

Det var ikke noen skole eller universitet, men opplæring innen eiendomsinvestering.
Og svindel er ulovlig. Ikke noe samfunn kan 100% forhindre ulovlige handlinger i å begåes. De som blir svindlet skal ha tilbake sine penger, pluss penger for tort og svie.


«Du forutsetter at markedet består av kjøpere som er rasjonelle aktører med full kunnskap om alle produktene som tilbys i markedet. Det er en klassisk tankefeil blant fritt marked-kultister.»

Nei dette er en klassisk stråmann fra en person som forutsetter at staten består av politikere som er allvitende og vet alt hva som er best for alle til en hver tid, og kan levere bedre produkter og tjenester billigere enn det tusenvis av profesjonelle aktører kan gjøre som konkurrerer mot hverandre om hvem som kan tilby mest for minst…

Du forutsetter at de samme irrasjonelle aktørene velger de riktige politikerne til å styre og bestemme over seg. Slik er det ikke. Les gjerne boken: «The Myth of the Rational Voter: Why Democracies Choose Bad Policies»

Det krever langt mer å sette seg inn i alle partiprogrammer, filosofi og ideologi for å faktisk velge det man reelt sett ønsker etter å ha vurdert alternativene opp i mot hverandre. Og selv om du har valgt et parti, er det ikke dermed sagt at du får det du vil ha, ikke selv om partiet du stemte på vant valget. Kan hende at du ikke får NOE av det du ønsket deg i det hele tatt. Dette vil jo føre til at folk ikke gidder å bruke masse energi og tid på å sette seg inn i alt dette. Altså motivasjonen for å grundig undersøke valgmulighetene og velge mest fornuftig og korrekt, finnes ikke i det hele tatt. Mens det gjør dette om man skal velge en skole ut av mange alternativer i et fritt marked der du kan velge og vrake mellom mange forskjellige tilbud.

Uansett: slik det utvikler seg nå med tanke på internett, så er det slik at man kan lettere kommunisere med hverandre, og avisene vil også kritisere skoler eller andre private aktører som gjør det dårlig. Internett har gjort samfunnet mer gjennomsiktig.

Du har også tredjepart sammenlikningstjenester. Sammenlikningstjenestene vil også konkurrere mot hverandre om hvem som tilbyr best tjenester for sine kunder. Disse sammenlikningstjenestene sammenlikner alle produktene og lager en oversiktlig oversikt hvor du kan se på forskjellene til de ulike aktørene og gjøre et mer opplyst valg enn det du kunne gjort ellers.

Jeg synes det er rart at du vil frata borgerne rett til å velge fritt, fordi du ikke forutsetter at kjøperne er rasjonelle aktører med full kunnskap om produktene som tilbys i samfunnet. Argumentet ditt må jo lyde slik: «I motsetning til dere markedskultister, er vi monopolist-kultister for å låse alle borgerne til et system hvor de ikke kan velge mellom ulike tilbud. Det er våre ufeilbarlige guder, altså politikerne, som bør ha full kontroll med undervisning i Norge, på den måten kan de ensrette hele samfunnet, putte inn deres ideologiske agenda i samfunnsfagsbøkene.

Vel, jeg er uenig med deg. Alle mennesker, også politikere er feilbarlige, men det betyr ikke at vi ikke bør ha rett til å velge fritt mellom ulike tilbud ut ifra egne prefferanser. Når vi kan gjøre dette, så vil vi prøve å velge det beste: Vi vil høre på avisene, på eksperter, på råd og anbefalinger fra andre osv. Resultatet blir at undervisningstilbyderene må tilstrebe seg godt rykte blant folk for god kvalitet, og de må også skape tilbud som er tilpasset borgernes lommebøker. Man kan ikke bare lage tilbud for de aller rikeste, det markedet blir veldig raskt mettet. Det fungerer ikke slik når det gjelder noe annet heller om du tenker deg om.

«Vi betaler ikke 60-70% av lønnen vår, og inntektsskatten er lavere enn 36% for en normalborger.»

Jo, gjennomsnittlige skattebetaleren betaler 60-70 prosent av lønna si i skatter, og avgifter.
Du betaler skatt på det du tjener, og så betaler du skatt på alt du kjøper. Hvis du legger sammen alt forbruket ditt, arbeidsgiveravgiften (arbeidsgiver trekker fra din lønn for å betale den), og skatt på inntekt, og inflasjon, så sitter du igjen med omlag kun 30-40% av lønna di.

«Når det gjelder prisen på de produktene vi i dag skattefinansierer har du ikke belegg for å påstå at det ville vært billigere. »

Jo, og det illustreres også i lenkene til avisene ovenfor.
Egentlig er dette helt selvinnlysende, siden en monopolist som mottar garanterte penger ikke stadig blir tvunget til å se på hvor man kan kutte inn å bespare og sånt for å gjøre det lønnsomt samtidig som man opprettholder et tilfredsstillende tilbud til kundene. Det er jo slik at konkurranse fører til mangfold av ulike aktører og at alle prøver hver sine måter å organisere på. De som organiserer best og mest effektivt, er de som får best resultater, og best pris og det er disse folk velger. Andre skoler vil da kunne følge dems eksempler ved å kopiere en del ting.

En monopolist får ikke sett dette. I et offentlig system vil alt bli stadig mer og mer tungrodd, mer og mer byråkratisk, dyrere og dyrere, og man må stadig øke skattene. Det er det vi ser. Det er ikke slik at vi får stadig lavere og lavere skatter. Slik vi får stadig billigere og billigere mobiltelefoner. Det er slik at vi stadig må betale mer for stadig mindre innen det offentlige. I tillegg til dette bruker staten så utrolig mye penger på alt annet fjas og tull, og det meste dokumenteres av sløseriombudsmannen på facebook som legger ut eksempler på slik sløsing hver dag.

«I tillegg glemmer du at mennesker ikke er rasjonelle aktører og at man derfor ville opplevd at personer f.eks. ville tenkt «jeg trenger ikke betale for helseforsikring, jeg er jo stort sett frisk.»

Alle mennesker er rasjonelle, noen mindre enn andre naturligvis. Dette må jo bli opp til en hver. En bedre løsning enn dagens ville vært at vi fikk velge og vrake mellom ulike private aktører og at statlige penger fulgte brukerne direkte. Altså dersom du skader deg alvorlig, og sykehushelikopteret henter deg og du blir plassert på et privat sykehus som behandler deg, så betaler staten regningen din. Pengene følger brukeren.

La oss nå si at man ble tvunget til å betale staten dersom man ikke kjøpte privat helseforsikring, og at staten betaler dersom det skjer noe om du ikke har privat helseforsikring. Bedre løsning enn dagens løsning i alle fall. Ellers er jeg helst tilhenger av 100% frihet. Dvs. at samfunnets borgere selv går sammen frivilig i et enormt spleiselag, der hvor de betaler penger inn hver måned. En ideel organisasjon opprettet av borgerne for borgerne, som finansierer de som trenger dyre behandlinger og som ellers ikke har råd eller forsikring. Rett og slett skape et system der forsikringsordninger er overflødige. Et slikt system beskrives i videoen under.

Staten ivaretar bare idag folkets interesser, men det private kan også ivareta befolkningens interesser. Sosialt sikkerhetsnett som sørger for at alle som trenger hjelp får hjelp, er noe nordmenn setter aller høyest, og de vil få dette i et fritt marked.

Sannsynligvis langt bedre, av grunner jeg har nevnt tidligere.

«»Jeg trenger ikke betale for brannvesen eller politi, jeg er jo trygg» etc etc, med påfølgende problemer for disse.»

Nå tenker du innenfor anarkiets rammer. Liberalisme er ikke anarki. Jeg er liberalist, og ikke anarkist.
Det er statlig politi og rettsvesen i et liberalistisk samfunn.

I anarkiet ville det vært slik at folk hadde dannet det samfunnet de ønsket uten å sentralisere alt ansvaret hos noen få mennesker i staten. Det hadde vært et desentralisert samfunn, hvor du naturligvis hadde hatt sikkerhetstjenester i form av politi, og du hadde hatt alt det andre også. Mennesker ville gått sammen om å finansiere politi og det nødvendige samfunnet trenger for ikke å bryte sammen, eller for ikke å bli et diktatur eller demokrati etter vår modell etc. Hvis det skal bli anarki, så krever det at så og si alle vil ha det, og har klare tanker om hvordan de vil ha det. Følgelig vil folk ha politi, brannvesen og rettsvesen, og sånt… Jeg har ikke lest boken jeg har her riktig enda, men den heter: «The Machinery of Freedom» (og er skrevet av økonomiprofessor David D. Friedman, som da er sønnen til den nobelprisvinnende økonomen Milton Friedman), men her beskrives det hvordan et samfunn helt uten stat ville fungert. Hvordan politi, rettsvesen etc, ville fungert. Det beskrives også godt her:

Folkets interesser og behov for sikkerhetstjenester ville sannsynligvis blitt bedre ivaretatt av private aktører også, enn av staten. Samme naturlovene gjelder jo her også. Økonomi følger jo også naturlovene.

Hvis ingen ønsker å betale for dette frivillig, så fortjener de det heller ikke. Eller det finnes bedreløsninger.

Brannvesen, politi etc, ville fungert innenfor områder. Altså at brukerne betaler for at de skal dekke alle innenfor et gitt område. Forsikringsellskaper ville jo ha finansiert slike tjenester for å forhindre ulykker blant annet. Samfunnet ønsker lov og orden, og alt dette vil bli ivaretatt i et anarki, eller i et liberalistisk samfunn. Forskjellen på et liberalistisk/anarkistisk samfunn, og et flertallsdiktatur, er at alle mellommenneskelige interaksjoner er frivillige, og bygget på respekt for enkeltindividets rett til å bestemme over eget liv, egen inntekt, og egen eiendom.

Du kan se hen til USA og konkurstall som følge av det privatiserte helsevesenet der for å forstå hvorfor dette er en dårlig ide.

Problemet med sosialdemokrater og sosialister i Norge, er at dere tror at USA har liberalisme, og har generelt stor mangel på kunnskap om hvordan USA fungerer. USA har korporatisme og enorm velferdsstat (verdens største velferdsstat), ikke fritt marked. Staten styrer stort sett alt som har med helse å gjøre, gjennom enorme subsidier, og at de har fingrene sine over alt. Det er alt annet ett fritt marked, det er et gjennomregulert og statlig finansiert. Ja private eiere, men det er det eneste også. Det er et privat marked styrt av staten, og konkurransen blir ødelagt på mange forskjellige måter. Man kan ikke kjøpe helseforsikring i andre stater enn sin egen. Man blir tvunget til å kjøpe en helseforsikring, noe som gjør at selskapene kan skru opp prisen: Folk bli jo uansett tvunget til å kjøpe. Det er svært mange faktorer…

Går man derimot tilbake i tid, var helsetjenester i USA svært billige og ting fungerte utmerket godt.
Alle hadde et godt helsetilbud. Se på denne videoen, så får du en innsikt i hvordan det fungerte, og hva som skjedde:

Hvorfor mener du det er usivilisert å kreve inn skatt? Hva betyr ordet «sivilisasjon» for deg?

Sivilisasjon er et samfunn der mennesker lever fredlig side om side, og hvor det ikke er lov til å tvinge noen til å gjøre noe mot sin vilje. Det er et sivilisert samfunn, altså ikke et samfunn basert i stor grad på tvang og overformynderi: At når ting skal gjøres så skal det i hovedsak skje med makt, og bruk av tvang ovenfor enkeltindividene. Som om noen EIER ditt og mitt liv, og kan bestemme og gjøre hva de vil med det sentralt i Oslo eller en annen maktkonsentrasjon.

Jeg har ingen RETT på ditt liv, og du har ingen rett på mitt liv, osv. Du har ingen rett på mine penger, og jeg har ingen rett på dine penger. Din eiendom. På samme måte mener jeg at selv om en gruppe mennesker går sammen og danner et flertall, så har de heller ikke rett mer rett. Det at man er fler gir en heller ikke mer rett. Det er bøllementalitet. Er man fler så burde det være mulig å gå sammen å samarbeide på fredlig sivilisert måte, fremfor å bruke tvang og overformynderi overfor mindretallet. Mindretallet burde få leve i fred, å leve i henhold til sine overbevisninger.

Skatt er å ta noe som ikke er blitt en gitt frivillig. Skatt er en form for moderne slaveri: Ditt liv er ikke ditt, produktet av ditt arbeid er ikke ditt og du kan ikke bestemme over det.

Tyveri er å ta noe fra andre som de ikke har gitt deg frivillig. Truer man med frihetsbereøvelse, er det et ran. Raner man mennesker over et større område, kaller man det plyndring.

Å basere samfunnet på plyndring av borgerne er ikke et sivilisert samfunn.


Skatt er tyveri.