«Norge er et av de landene med mest demokratisk, økonomisk, og sosial frihet, og det helt uten det politiske misfosteret du representerer»
Stephen Philip Presland
Det er viktig å ha en konstruktiv debatt om økonomiske systemer og deres innvirkning på samfunnet. Jeg vil gjerne utfordre din påstand om at Norge er et av de landene med mest demokratisk, økonomisk, og sosial frihet helt uten den økonomiske filosofien jeg representerer. Faktisk vil jeg argumentere for at Norges suksess og velstand i stor grad skyldes økonomisk frihet og klassisk liberalisme.
Norge har, siden grunnloven i 1814, hatt en økonomi med relativt frie markeder og stor økonomisk frihet. Dette har tillatt innovasjon og entreprenørskap å blomstre, og skape et samfunn der muligheter er tilgjengelige for alle. Norges økonomiske frihet er rangert som nr. 12 i verden i 2023, ifølge Heritage Foundation’s Index of Economic Freedom [1]. Landet har også høye rangeringer for eiendomsrettigheter, rettslig effektivitet og regjeringsintegritet, noe som tyder på at det er et trygt og stabilt miljø for næringslivet [2].
Sammenlign dette med Venezuela, som har verdens største oljereserver, men som har feilet dramatisk som følge av sin sosialistiske politikk [3]. Dette eksemplet illustrerer at naturressurser alene ikke kan sikre et lands velstand og suksess; økonomisk frihet og gode politiske systemer spiller også en viktig rolle.
Norges økonomiske frihet gjenspeiles også i dens åpne markeder og konkurranse. Landet har en handelsfrihet på 84,6, investeringsfrihet på 75,0 og finansiell frihet på 60,0 [4]. Disse tallene viser at Norge er et åpent og konkurransedyktig marked, noe som er i tråd med klassisk liberalistisk tankegang og laissez-faire-økonomi.
Videre, i en forelesning på UiA av Ola. H. Grytten [5], argumenterer han for at økonomisk frihet, i kombinasjon med politiske rettigheter, har bidratt til velstand og sosial mobilitet i mange land, inkludert Norge. Dette understreker at økonomisk frihet og klassisk liberalisme spiller en viktig rolle i Norges suksess.
Jeg vil også nevne at Liberaleren i en artikkel påpeker at 17. mai, Norges nasjonaldag, også kan ses på som «liberalismedagen» [6]. Dette understreker igjen sammenhengen mellom Norges suksess og liberalistiske verdier.
Til slutt vil jeg si at det er viktig å skille mellom sunn konkurranse og grådighet. I en laissez-faire-økonomi kan konkurransen faktisk bidra til å holde grådighet i sjakk, da bedrifter som utnytter arbeidere eller forbrukere risikerer å miste markedsandeler til mer etiske konkurrenter. Dette er en viktig mekanisme for å sikre at samfunnet som helhet nyter godt av den økonomiske aktiviteten.
Når det gjelder innlegget ditt, må jeg påpeke at det inneholder en del personangrep og useriøse påstander. Det er viktig å fokusere på argumentene og spørsmålene i stedet for å angripe hverandre personlig. Er du stolt over å bruke slike taktikker i en debatt?
For å oppsummere, mener jeg at Norges suksess og velstand i stor grad kan tilskrives den økonomiske friheten og klassisk liberalisme som har preget landets økonomi siden 1814. Sammenligningen med Venezuela viser tydelig at det ikke er nok å ha rike naturressurser; man trenger også et økonomisk system som fremmer innovasjon, entreprenørskap og sunn konkurranse. Jeg håper at dette bidrar til en mer konstruktiv debatt om økonomiske systemer og deres innvirkning på samfunnet.
[1] Heritage Foundation’s Index of Economic Freedom: https://www.heritage.org/index/
[2] Heritage Foundation’s 2023 Rankings: https://www.heritage.org/index/ranking
[3] Heritage Foundation’s Country Profile for Norway: https://www.heritage.org/index/country/norway
[4] Heritage Foundation’s Country Profile for Norway: https://www.heritage.org/index/country/norway
[5] Forelesning i Historie av professor Ola H. Grytten, som forteller om Norges klassisk liberalistiske fortid: https://www.youtube.com/watch?v=ufngnlLygP4&t=176s
[6] Artikkel fra Liberaleren: https://www.liberaleren.no/2022/05/19/17-mai-liberalismedagen/
«Utover det kan du hevde så mye du vil, men du har ingen historisk eller økonomisk empiri som støtter «la det skure» modellen du forfekter.»
Stephen Philip Presland
Jeg vil gjerne takle påstandene i ditt innlegg og forklare hvorfor jeg mener at økonomisk frihet og laissez-faire-økonomi har vært avgjørende for Norges suksess og velstand.
Først og fremst vil jeg påpeke at Norge har hatt en lang historie med økonomisk frihet siden grunnloven i 1814. Dette har lagt grunnlaget for et samfunn der innovasjon og entreprenørskap har blomstret, og skapt et miljø der muligheter er tilgjengelige for alle. Dette kontrasterer sterkt med situasjonen i Venezuela, som har verdens største oljereserver, men har opplevd en dramatisk økonomisk og politisk nedgang som følge av sin sosialistiske politikk. Dette eksemplet viser at det ikke er nok å ha rike naturressurser; man trenger også et økonomisk system som fremmer innovasjon, entreprenørskap og sunn konkurranse.
Du hevder at jeg mangler historisk eller økonomisk empiri for å støtte min «la det skure»-modell, men jeg vil gjerne påpeke at det finnes mange eksempler på vellykkede og velstående land som har oppnådd suksess nettopp på grunn av deres økonomiske frihet. Ifølge Heritage Foundation’s Index of Economic Freedom (2023) rangeres Norge som nr. 12 i verden, noe som tyder på at det er et land med relativt frie markeder og stor økonomisk frihet. Dette har vært en nøkkelfaktor for å skape velstand og fremgang i det norske samfunnet.
Når det gjelder grådighet, vil jeg understreke at dette er et fenomen som ikke er begrenset til laissez-faire-økonomier og kan eksistere i ethvert system. I en laissez-faire-økonomi kan konkurransen faktisk bidra til å holde grådighet i sjakk, da bedrifter som utnytter arbeidere eller forbrukere risikerer å miste markedsandeler til mer etiske konkurrenter. Dette er en viktig mekanisme for å sikre at samfunnet som helhet nyter godt av den økonomiske aktiviteten.
Jeg vil også påpeke at udemokratisk maktbruk er problemer som vi kan observere oppstår i sosialdemokratier og land som regulerer økonomien sterkt, som for eksemel USA som jo regulerer sin økonomi meget sterkt som vi var inne på tidligere. Et mål for omfanget av reguleringer i USA er antall sider i Code of Federal Regulations (CFR), som inneholder alle de permanente føderale reguleringene som gjelder for økonomi, industri og offentlige forhold. I 2020 inneholdt CFR over 186 000 sider, noe som gir et inntrykk av hvor omfattende det regulatoriske landskapet i USA er. Mye av dette er garantert Regulatory Capture…
For å oppsummere, mener jeg at Norges suksess og velstand i stor grad kan tilskrives den økonomiske friheten og klassisk liberalisme som har preget landets økonomi siden 1814. Økonomisk frihet og politisk frihet går ofte hånd i hånd, og et fritt marked, hvor individer og bedrifter kan konkurrere og utfolde seg uten unødvendig innblanding fra staten, kan bidra til å skape et mer dynamisk og innovativt samfunn der muligheter er tilgjengelige for alle.
«Her i Norge har vi over 70 år med historisk empiri på at den sosialdemokratiske modellen virker over all forventning, og er historisk den beste politiske modellen verden har sett.»
Stephen Philip Presland
Jeg vil argumentere for at det er den økonomiske friheten Norge har hatt siden grunnloven i 1814 som er årsaken til landets velstand, ikke nødvendigvis den sosialdemokratiske modellen. Hvis vi ser på Venezuela, som også har store reserver av olje, er det et politisk og økonomisk missfoster grunnet sosialisme. Norge, derimot, er et økonomisk vidunder på grunn av relativt frie markeder og stor økonomisk frihet.
Presland skrev: «Vi har faktisk 14300 milliarder kr på bok, et av verdens beste helsevesen, er i verdenstoppen hva angår utdanning og forventede levealder, pluss den høyeste BNP av alle industrialiserte land, med unntak av skatteparadiser.»
Dette er imponerende prestasjoner, men de kan i stor grad tilskrives den økonomiske friheten Norge har hatt, noe som er dokumentert av Heritage Foundation i deres Index of Economic Freedom.
Norge er rangert som nummer 12 i verden når det gjelder økonomisk frihet, noe som vitner om en sterk markedsøkonomi, beskyttelse av eiendomsrettigheter og et effektivt juridisk rammeverk.
Presland skrev: «Så, nei vi trenger ikke å blåse liv i et over hundre år politisk lik, som ikke kan vise til noe annet en katastrofale følger.»
Selv om jeg respekterer din mening, vil jeg påpeke at laissez-faire-økonomi og klassisk liberalisme har bidratt til velstand og økonomisk vekst i mange land. Det er viktig å huske på at det ikke er én politisk eller økonomisk modell som passer for alle land, men en kombinasjon av politiske og økonomiske ideer som kan skape en balansert og vellykket økonomi.
Det er også verdt å merke seg at det finnes eksempler på sosialistiske land som har hatt katastrofale følger, slik som Venezuela. Dette er ikke for å si at sosialdemokrati alltid fører til katastrofe, men det er viktig å erkjenne at det finnes både positive og negative eksempler på begge sider av det politiske spektrum.
Stephen Philip Presland
I denne artikkelen hevder Jeff Madrick at en større regjering og høyere skatter kan føre til økt levestandard i USA ved å finansiere prosjekter og programmer som forbedrer livet til den gjennomsnittlige amerikaner. Han argumenterer for at «myten om laissez-faire» har blitt fremmet av feilslåtte økonomer og politikere, og at store regjeringer har fungert bra i andre land som Sverige, Tyskland, Frankrike, Nederland og Norge.
Som en konsekvent liberalist og sterk tilhenger av laissez-faire økonomi og klassisk liberalisme, må jeg sterkt argumentere mot dette synspunktet. For det første er det viktig å påpeke at økt statlig intervensjon ofte fører til ineffektivitet og sløsing av ressurser. Offentlige tjenester som mottar garanterte midler fra staten uavhengig av tilbudets kvalitet og manglende valgfrihet, fører til langt dårligere tjenester enn det man kan få i et fritt marked. Når offentlige skoler og andre tjenester ikke presterer godt, blir de belønnet med flere midler fra staten, noe som er en sløsing av ressurser som kunne vært utnyttet bedre.
I stedet for å øke skatter og finansiere flere offentlige prosjekter, bør vi fokusere på å redusere statlig innblanding i økonomien og tillate markedet å regulere seg selv. Historien har vist at økonomisk frihet og minimal statlig intervensjon har ført til større økonomisk vekst og velstand for befolkningen. Madrick nevner Milton Friedman som en «feilslått økonom», men Friedmans ideer om frie markeder og begrenset regjering har hatt stor innflytelse på mange vellykkede økonomier rundt om i verden.
Når det gjelder de europeiske landene Madrick nevner som eksempler på vellykkede store regjeringer, er det viktig å merke seg at disse landene også har hatt utfordringer på grunn av deres høye skatter og omfattende offentlige tjenester. For eksempel har Sverige og Norge opplevd økende offentlig gjeld og langsommere økonomisk vekst som et resultat av deres omfattende velferdsstater.
Til slutt vil jeg påpeke at dagliglivet under en utvidet regjeringsnærvær kan føre til mindre personlig frihet og valgmuligheter for borgerne. Økt statlig kontroll over økonomien kan undergrave individets rettigheter og muligheter og dermed redusere livskvaliteten. Det er viktig å huske at regjeringens rolle bør være å beskytte borgerne og deres rettigheter, ikke å kontrollere alle aspekter av deres liv og økonomi.
Stephen Philip Presland deler lenke:
Som en sterk tilhenger av laissez-faire-økonomi og klassisk liberalisme, og med et syn som samstemmer 100% med den østerrikske skolen etter inspirasjon fra Ludwig von Mises, vil jeg argumentere sterkt mot innholdet i denne artikkelen. Den hevder at Adam Smiths teori og det økonomiske systemet han beskrev er en trussel mot økologien. Dette synet er feilaktig og misforstår grunnleggende prinsipper i både Smiths teorier og laissez-faire-økonomi generelt.
For det første hevder artikkelen at Adam Smith var en tidlig systemteoretiker, men problemet med liberalismen er hva den oppmuntrer til å «skje». Kapitalismen utvikler seg og vokser gjennom en pågående uttømming av biologiske og samfunnsmessige ressurser. Dette er en grov forenkling og misforståelse av hvordan laissez-faire-økonomi fungerer. I et fritt marked drives innovasjon og effektivitet av konkurranse, noe som fører til bedre bruk av ressurser og mindre sløsing enn i en planøkonomi.
Videre hevder artikkelen at kapitalismen oppmuntrer til entropi på et helhetlig systemnivå. Dette er igjen en feilaktig påstand. Selv om det er sant at noen industrielle prosesser kan føre til avfall og forurensning, er det også viktig å påpeke at markedsmekanismer og teknologisk innovasjon kan bidra til å redusere miljøskader og skape bærekraftige løsninger.
Når det gjelder sosial ulikhet, hevder artikkelen at laissez-faire fører til en farlig manifestasjon av tilbakekoblingsprinsippet, der rikdom gir rett til å akkumulere mer rikdom, og dermed konsentrerer rikdommen seg i færre hender. Dette ignorerer imidlertid hvordan økonomisk vekst og velstand i et fritt marked kan bidra til å løfte hele befolkningen. Et fritt marked gir muligheter for sosial mobilitet og gir incitamenter for hardt arbeid og entreprenørskap.
Artikkelen påpeker også feil i miljøøkonomi og hevder at den ikke klarer å forsvare seg mot nyliberalismens «frie markedsultras». Men igjen, dette er en grov forenkling. Miljøøkonomi anerkjenner at markedet ikke alltid klarer å ta hensyn til eksterne virkninger, og foreslår derfor bruk av skatter, subsidier og andre mekanismer for å internalisere disse effektene. Dette er en pragmatisk tilnærming som kan fungere innenfor rammene av et kapitalistisk system.
Til slutt hevder artikkelen at prinsippet om selvorganisasjon må reddes fra laissez-faire-perversjonen og gjenopprettes i en mer autentisk form, som reverserer utarmingen av fellesressurser og
i stedet utvider dem i rollen som naturforvaltere. Selv om det er viktig å beskytte og forvalte fellesressursene på en bærekraftig måte, er det ikke nødvendig å forkaste laissez-faire-økonomien fullstendig for å oppnå dette. I stedet kan en kombinasjon av markedsmekanismer og målrettede politiske tiltak bidra til å sikre en bærekraftig utvikling innenfor rammen av et fritt marked.
For å konkludere, artikkelen misforstår grunnleggende prinsipper i både Adam Smiths teorier og laissez-faire-økonomi generelt, og fremsetter flere feilaktige påstander om hvordan et fritt marked fører til økologisk ødeleggelse og sosial ulikhet. Som en konsekvent liberalist og tilhenger av den østerrikske skolen, er det viktig å rette opp disse misforståelsene og understreke hvordan et fritt marked faktisk kan bidra til økonomisk vekst, effektiv ressursbruk og bærekraftig utvikling, samtidig som det gir muligheter for sosial mobilitet og forbedret levestandard for alle.
«Hvordan i helvete kan du påstå at oljefondet har noe som helst med «la det skure» modellen du forfekter?
Stephen Philip Presland
Det gjør jeg ikke. Som en sterk tilhenger av laissez-faire-økonomi og klassisk liberalisme, vil jeg gjerne forklare hvorfor jeg mener at oljefondet ikke er i samsvar med prinsippene jeg støtter. Jeg er av den oppfatning at økonomiske ressurser bør forvaltes i samsvar med den østerrikske skolen, inspirert av Ludwig von Mises.
Ifølge den østerrikske skolen, inspirert av Ludwig von Mises, bør økonomiske ressurser forvaltes på en måte som fremmer individets frihet og reduserer statens innblanding i økonomien.
Oljefondet, som er en stor statlig forvaltet kapitalreserve, kan i noen tilfeller føre til at staten får en for stor rolle i økonomien og dermed redusere individets frihet og valgmuligheter. I stedet for å stole på offentlige investeringer og statlige ressursforvaltning, bør vi oppmuntre til privat initiativ og konkurranse for å fremme økonomisk vekst og velstand.
Den østerrikske skolen argumenterer for at markedet er best i stand til å fordele ressurser effektivt og tilpasse seg endringer i forbrukernes behov og preferanser. En slik tilnærming ville innebære at oljefondets ressurser kunne bli bedre utnyttet gjennom private investeringer, som kunne skape mer produktivitet, innovasjon og økonomisk vekst.
I tillegg mener jeg at statens rolle i å beskytte individets rettigheter og opprettholde loven er viktigere enn å forvalte en stor kapitalreserve som oljefondet. Ved å redusere statens innblanding i økonomien og fokusere på kjerneoppgaver som politi, rettsvesen og militære, kan vi sikre at samfunnet fungerer effektivt og at individets frihet og rettigheter blir ivaretatt.
For å konkludere, mener jeg at oljefondet ikke nødvendigvis er i samsvar med prinsippene for klassisk liberalisme og laissez-faire-økonomi. Ved å følge den østerrikske skolens tilnærming og redusere statens innblanding i økonomien, kan vi fremme individets frihet, økonomisk vekst og velstand på en mer bærekraftig og effektiv måte.
Presland skrev: «Har du røykt sokkene dine? Du ser ikke ut til å forstå at økonomisk, sosial og politisk frihet ikke er forbeholdt Liberalismen du forfekter.»
La oss holde oss til saklige argumenter og unngå personangrep. Jeg forstår at økonomisk, sosial og politisk frihet ikke er forbeholdt liberalismen, men det er nettopp liberalismen og laissez-faire-økonomi som har vist seg å være de mest effektive systemene for å fremme frihet og velstand.
Presland skrev: «Hva angår personangrep bør du gå stille i dørene, ettersom du har viet en hel blogg side for å latterliggjøre meg. Ikke bare er du politisk og moralsk bedervet, men en hykler av dimensjoner.»
Mitt mål er å fokusere på argumentene, ikke personangrep. Jeg vil gjerne be om unnskyldning dersom du har oppfattet noe jeg har sagt som et personangrep, og jeg vil forsøke å holde diskusjonen saklig.
Presland skrev: «Norges suksess er ene og alene pga. at vi har brukt overskuddet av våre felles ressurser til å direkte investere i Norges innbyggere. Herunder helse, utdanning, arbeiders rettigheter, kvinners likestilling, barnehager osv.»
Som en konsekvent liberalist, mener jeg at ditt argument ikke tar hensyn til det private markedets potensiale for å skape velstand og sosial utvikling. Historien om Big Bite, som nevnt i artikkelen nedenfor, illustrerer hvordan markedet fungerer for å eliminere dårlig kvalitet og gjerrighet og tvinger bedrifter til å konkurrere for kundenes tilfredshet, noe offentlige tjenester ikke gjør, ettersom offentlige tjenester mottar skattepenger herfra og inn i evigheten og nesten aldri fører til noen utvikling eller forbedringer basert på befolkningens prefferanser. Vi må bite tennene sammen og ta til takke med det vi får: Vi får aldri vite av noe bedre heller når vi ikke får byttet det ut gjenom valgfrihet.
I et privat marked kan kunder enkelt oppsøke konkurrerende tilbud og dermed sørge for at bedrifter må levere kvalitetstjenester for å overleve. På den annen side, i et offentlig monopol styrt av staten, har kundene ofte ingen annen mulighet enn å akseptere det som tilbys, selv om kvaliteten er dårlig.
Når det gjelder offentlige tilbud som helse, utdanning og barnehager, mener jeg at statens eneste rolle bør være å beskytte individets rettigheter, inkludert like rettigheter for alle. Dette betyr at staten bør fokusere på kjerneoppgaver som politi, rettsvesen og militære, og la det private markedet ta seg av tjenester som kan skape konkurranse og tilfredsstille kundenes behov bedre.
Markedet gir ofte nye alternativer når noe forsvinner fordi vi velger det bort på grunn av dårlig kvalitet, i sterk motsetning til det offentlige. Big Bite er et eksempel på hvordan markedet gir og markedet tar. Når noe forsvinner fordi det er for dårlig, dukker som oftest et nytt alternativ frem.
Derfor mener jeg at suksess ikke bare kan tilskrives offentlig investering i Norges innbyggere, men også markedets evne til å skape konkurranse og fremme forbedringer i tjenester og produkter.
Jeg vil dessuten argumentere for at det er den økonomiske friheten Norge har hatt siden grunnloven i 1814 som er hovedårsaken til landets velstand. Vi kan se på eksemplet med Venezuela, som også har store oljereserver, men er et politisk og økonomisk katastrofeområde grunnet sosialisme. Norge er et økonomisk vidunder på grunn av relativt frie markeder og stor økonomisk frihet.
Presland skrev: «Nei du kan ikke vise til at «la det skure» modellen du forfekter fører til mer likhet og velstand for et lands innbyggere, heller tvert imot.»
Tvert imot, historien har vist at land med høy økonomisk frihet opplever større velstand og likhet enn land med høy grad av statlig intervensjon. Økonomisk frihet gir individene muligheten til å skape verdier og velstand, noe som
i sin tur bidrar til økt levestandard og velferd for befolkningen som helhet. Jeg er overbevist om at en laissez-faire-økonomi og klassisk liberalisme gir den beste plattformen for økonomisk vekst og sosial utvikling.
For å oppsummere, la oss holde oss til saklige argumenter og unngå personangrep. I løpet av denne debatten har jeg telt fem useriøse setninger i ditt innlegg, og jeg håper vi kan fortsette diskusjonen med et fokus på argumentene og ideene vi presenterer.
Det er viktig å huske at økonomisk frihet og laissez-faire-økonomi har en lang historie med å fremme velstand og sosial utvikling. Norge er et godt eksempel på hvordan en kombinasjon av økonomisk frihet og ansvarlig forvaltning av nasjonale ressurser kan føre til en høy levestandard og velferd for befolkningen. Jeg vil fortsette å støtte klassisk liberalisme og laissez-faire-økonomi som den mest effektive veien mot økonomisk vekst og sosial likhet.
Complexity Economics Shows Us Why Laissez-Faire Economics Always Fails
Stephen Philip Presland
I denne artikkelen av Eric Liu og Nick Hanauer argumenteres det for at laissez-faire økonomi alltid feiler. Jeg vil imidlertid sterkt bestride flere av påstandene og argumentene som fremmes i artikkelen. Jeg vil utdype og forklare i stor detalj hvorfor disse påstandene er feil og bryter med den østerrikske skolen og mitt syn.
For det første, hevder artikkelen at tradisjonell økonomisk teori ikke klarer å forklare hvordan rikdom blir skapt og antar at markedet er perfekt effisient og selv-korrigerende. Dette er en misforståelse av den østerrikske skolens syn. I den østerrikske skolen er markedet ikke sett på som perfekt effisient, men som en prosess der aktører koordinerer seg gjennom prissystemet. Det er en kontinuerlig prosess med feil og korrigering, og ingen perfekt likevekt antas.
Artikkelen antyder også at laissez-faire økonomi fører til radikal økonomisk ulikhet og økonomisk ustabilitet. Dette er en forenkling som ikke tar hensyn til hvordan et fritt marked fungerer. I et fritt marked vil konkurransen og forbrukernes valg bidra til å korrigere ubalanser og ulikheter over tid. Det er viktig å skille mellom ulikhet som følge av markedskrefter og ulikhet som følge av politiske inngrep og reguleringer.
Videre argumenterer artikkelen for at tradisjonell økonomisk teori og laissez-faire økonomi fører til umoralske markedsutfall og at markedet må formes av moralske valg og statlige inngrep. Dette synet strider mot klassisk liberalisme og den østerrikske skolen, som hevder at individuell frihet og eiendomsrettigheter danner grunnlaget for moralsk og økonomisk velstand. Statlig intervensjon og reguleringer kan ofte føre til utilsiktede konsekvenser og markedssvikt som skader økonomien og samfunnet mer enn det bidrar til moralske utfall.
Artikkelen beskriver også økonomier som komplekse, adaptive systemer som oppfører seg på irrasjonelle og ofte voldelige måter, og hevder at tradisjonell økonomisk teori ikke forstår dette. Imidlertid er det viktig å påpeke at den østerrikske skolen nettopp fokuserer på menneskelig handling og usikkerhet som grunnlaget for økonomisk analyse. Aktører i økonomien er ikke antatt å være perfekt rasjonelle, men handler ut fra deres subjektive verdier og begrensede kunnskap. Den østerrikske skolen anerkjenner økonomiens kompleksitet og ser markedet som en dynamisk og evolusjonær prosess.
Til slutt er det viktig å påpeke at laissez-faire økonomi ikke er en blind tro på markedet uten noen form for etisk overveielse. Klassisk liberalisme og den østerrikske skolen fremmer individuell frihet, eiendomsrettigheter og et fritt marked som grunnlaget for en velfungerende og rettferdig økonomi. Etisk ansvar og moralske verdier er viktige elementer i denne filosofien, og det er nettopp gjennom disse verdiene at markedet kan fungere effektivt og tilrettelegge for velstand for alle.
Kritikken som fremsettes i artikkelen av Liu og Hanauer, overser nyansene i den østerrikske skolens tanker og forveksler laissez-faire økonomi med en naiv og dogmatisk tilnærming. For å ha en grundig og konstruktiv debatt om økonomiske teorier og politikk, må vi unngå slike forenklinger og misforståelser, og i stedet fokusere på de underliggende prinsippene og verdier som ulike økonomiske retninger bygger på.
Stephen Philip Presland
I denne artikkelen hevder forfatteren at Adam Smith ikke var en laissez-faire ideolog, og at han var mer nyansert i sitt syn på økonomi enn det som ofte fremstilles. Jeg vil imidlertid argumentere for at flere av påstandene og tolkningene som fremmes i artikkelen ikke gir et fullstendig bilde av Smiths økonomiske tenkning og hvordan dette stemmer overens med mitt syn og den østerrikske skolens perspektiver.
Forfatteren hevder at Smith ikke nødvendigvis støttet ideen om at en økonomi fungerer best når den er helt fri for statlig kontroll, og at han i stedet så på et samspill mellom selvinteresse og konkurranse innenfor visse rammer. I følge forfatteren innebærer laissez-faire økonomi at regjeringens rolle er begrenset til å beskytte eiendomsrettigheter og håndheve kontrakter.
Charley Dewberry skrev: «Selv om Smith så verdien i egeninteresse, var han ikke så naiv at han trodde at individuell egeninteresse alltid fremmer samfunnets beste interesser. Han anerkjente de reelle problemene og farene ved uinnskrenket egeninteresse.»
Selv om det er riktig at Smith anerkjente at selvinteresse ikke alltid er til samfunnets beste, må vi ikke glemme at han også så på selvinteressen som en viktig drivkraft i økonomien. Smith forsto at mennesker handler ut fra egne interesser og at dette kan føre til økt velstand for alle når det foregår innenfor et marked som er fritt for unødvendige reguleringer og inngrep fra staten. Dette stemmer overens med den østerrikske skolens syn, hvor markedet betraktes som en prosess der aktører koordinerer seg gjennom prissystemet, og hvor feil og korrigeringer er en naturlig del av prosessen.
Charley Dewberry skrev: «Han trodde ikke at deres egeninteresse naturlig fremmet det offentlige gode, som de følgende tre eksemplene vil illustrere.»
Forfatteren gir eksempler på hvor Smith uttrykte skepsis til forretningsfolks motivasjon og deres bidrag til samfunnets beste. Det er imidlertid viktig å påpeke at Smith også forsto at konkurranse og et fritt marked kunne bidra til å korrigere denne typen adferd og føre til bedre resultater for samfunnet som helhet.
Forfatteren påpeker at Smith hadde kontakt med de franske økonomene, fysiokratene, og at han delte noen av deres synspunkter om økonomi og konkurranse. Dette viser at Smiths tenkning var mer kompleks og nyansert enn det som ofte fremstilles, og at han faktisk hadde en del til felles med den østerrikske skolen og mitt syn på økonomi.
I konklusjon, er det viktig å anerkjenne nyansene i Adam Smiths økonomiske tenkning og hvordan dette harmonerer med den østerrikske skolens perspektiver og mitt syn på laissez-faire økonomi. Selv om Smith kan ha vært skeptisk til visse aspekter av selvinteresse og forretningsfolks motivasjoner, så han også på konkurranse og et fritt marked som viktige faktorer for økonomisk vekst og velstand. Han forsto at mennesker handler ut fra egne interesser, men at dette kan føre til økt velstand for alle når det skjer innenfor et marked som er fritt for unødvendige reguleringer og statlige inngrep. Dette stemmer overens med den østerrikske skolens syn og mitt eget syn på laissez-faire økonomi.
Det er derfor viktig å lese Adam Smiths verker med et åpent sinn og ikke la seg påvirke av forenklede fremstillinger av hans økonomiske tenkning. Smiths synspunkter og ideer kan fortsatt være relevante og nyttige i dagens økonomiske debatter, og hans bidrag til økonomisk teori er en viktig del av grunnlaget for klassisk liberalisme og den østerrikske skolen. Jeg vil derfor oppfordre til en grundigere og mer nyansert lesning av Smiths verker, for å få en bedre forståelse av hans bidrag til økonomisk tenkning og hvordan dette passer inn i en større kontekst av laissez-faire økonomi og klassisk liberalisme.
Stephen Philip Presland
Presland skrev: «https://www.businessinsider.com/debunking-the-myth-of-a-free-market-run-wild-2011-5?r=US&IR=T»
Takk for lenken du delte. Jeg vil gjerne kommentere og argumentere mot noen av påstandene som fremsettes i artikkelen.
For det første hevder artikkelen at det ikke eksisterer noen «ekte» frie markeder, og at enhver økonomi har en viss grad av statlig intervensjon og regulering. Selv om dette er sant i mange tilfeller, betyr det ikke at vi ikke kan forstå og analysere effektene av ulike grader av markedsfrihet. Det finnes eksempler på økonomier som i større grad er basert på prinsipper om laissez-faire og klassisk liberalisme, og disse økonomiene har ofte vist seg å være mer effektive og dynamiske enn økonomier som er sterkt regulert og kontrollert av staten.
Et annet poeng i artikkelen er at deregulering og markedsliberalisering har ført til økonomiske kriser, som finanskrisen i 2008. Men det er viktig å merke seg at finanskrisen ikke nødvendigvis var et resultat av frie markeder som «løp løpsk», men heller et resultat av feilslåtte politikker, dårlig regulering og statlig inngripen i økonomien. Det er ikke frie markeder som er problemet, men snarere hvordan staten har blandet seg inn og skapt dårlige insentiver og feilallokering av ressurser.
Artikkelen nevner også at offentlige tjenester, som utdanning og helsevesen, er nødvendige for å sikre likhet og velferd for alle. Imidlertid er det viktig å påpeke at offentlige tjenester som mottar garanterte midler fra staten uavhengig av tilbudets kvalitet og manglende valgfrihet, ofte fører til langt dårligere tjenester enn det man kan få i et fritt marked. Når offentlige skoler og helsevesen ikke fungerer optimalt, blir de ofte belønnet med flere midler fra staten, noe som er sløsing av ressurser som kunne vært utnyttet bedre.
Det finnes flere eksempler på hvordan markedet kan levere bedre tjenester enn staten, og det er viktig å vurdere disse alternativene når man diskuterer økonomiske systemer og politikk. Markedet kan tilby innovative løsninger og valgfrihet for individet, noe som ofte gir bedre resultater enn en ensartet offentlig tjeneste som ikke er utsatt for konkurranse og insentiver til å forbedre seg.
I lys av dette mener jeg at det er viktig å fremme en økonomi basert på prinsippene om laissez-faire og klassisk liberalisme, der markedskreftene får virke fritt og individets frihet og ansvar blir respektert.
«Du skriver at statlig inngripen ofte fører til uheldige konsekvenser. Alle former for inngripen være deg i regi av det statlig, eller private lan ha uheldige konsekvenser.»
Presland
Selv om det er sant at både statlige og private inngripener kan føre til uheldige konsekvenser, er det viktig å skille mellom de to. Statlige inngripener innebærer tvang og ensretting, mens private inngripener skjer frivillig og gir rom for konkurranse og innovasjon. Når det gjelder de negative konsekvensene av statlig intervensjon, er det nettopp tvangen og mangel på konkurranse som fører til ineffektivitet og sløsing med ressurser.
Stephen Philip Presland skrev: «Faktisk har uregulert kapitalisme en brutal historie av død og lidelser, der man har måtte ha statlig reguleringer for å hindre dette.»
Det er viktig å ikke forveksle uregulert kapitalisme med laissez-faire-kapitalisme. Uregulert kapitalisme kan innebære mangel på rettighetsbeskyttelse og lovhåndhevelse, noe som kan føre til utnyttelse og misbruk. Laissez-faire-kapitalisme, derimot, innebærer at staten beskytter individets rettigheter og opprettholder lov og orden, samtidig som den lar markedet fungere fritt innenfor disse rammene. Dette gir rom for konkurranse og innovasjon, som fører til økt velstand og bedre levekår for alle.
Stephen Philip Presland skrev: «»La det skure» modellen du forfekter ble henlagt til den politiske kirkegården for over hundre år siden, og det med god grunn, og bare en kynisk maktkåt drittsekk, eller en politisk og morals bedervet person vil prøve å blåse live i det politiske liket.»
Det er uheldig at du velger å ty til personangrep i stedet for å holde deg til saklige argumenter. Laissez-faire-prinsippene har ikke blitt «henlagt til den politiske kirkegården», men er fortsatt en viktig del av den økonomiske og politiske debatten. Mange av de raskeste voksende og mest velstående økonomiene i verden har adoptert elementer av laissez-faire-kapitalisme, og disse landene har opplevd en betydelig økning i levestandard og velferd for sine innbyggere.
Stephen Philip Presland skrev: «Du er som en religiøs person som har et lemfeldig forhold til fakta som motstrider dine feile overbevisninger.»
Igjen, det er skuffende at du velger å angripe meg personlig i stedet for å fokusere på argumentene. Mitt mål er å fremme en konstruktiv og saklig debatt om hvordan vi best kan sikre individets frihet og økonomisk vekst for alle. Å sammenligne meg med en «religiøs person» bidrar
«Det nytter ikke å argumentere med en politisk fanatiker som har en lemfeldig forhold til fakta, og ikke skjønner hvorfor «La det skure» modellen ble henlagt til den politiske kirkegården for over hundre år siden. Du kan ikke vise til noe historiske eksempler på hvor fortreffelig «la det skure» modellen du forfekt er, og kommer med lame patetiske bortforklaringer, eller direkte faktafornektelse og historieforfalskning når man peker ut konsekvensene. Mao. helt i tråd med religiøse fanatikere.»
Stephen Philip Presland
Først og fremst vil jeg si at det er viktig å opprettholde en respektfull tone i diskusjonen, og jeg vil heller fokusere på å presentere argumentene mine i stedet for å angripe andre. Nå har du 4 useriøse setninger i ditt innlegg.
Når det gjelder historiske eksempler på laissez-faire økonomier som har lykkes, kan man se på den økonomiske veksten i USA på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Dette var en tid med liten statlig intervensjon, og økonomien vokste raskt som et resultat. Selv om dette ikke er en perfekt modell, viser det at det er mulig for en laissez-faire økonomi å lykkes.
Det er viktig å huske at laissez-faire økonomi og klassisk liberalisme ikke nødvendigvis innebærer en total mangel på regulering eller statlig intervensjon. Det handler om å finne en balanse mellom personlig frihet, markedsdynamikk og begrenset statlig innblanding for å skape et samfunn der folk kan trives og realisere sine drømmer.
Jeg vil også understreke at å sammenligne politiske overbevisninger med religiøs fanatisme ikke bidrar til en konstruktiv debatt. Vi bør fokusere på å utveksle ideer og argumenter basert på fakta og logikk, i stedet for å ty til personangrep og sterotypier.
Jeg er åpen for å høre dine motargumenter og diskutere ulike perspektiver på denne saken. La oss forsøke å holde debatten saklig og respektfull.
Stein Hansen skrev: «Stephen Philip Presland Takk for at du deler dine tanker om klassisk liberalisme og den frie markedsøkonomien. Det er alltid hyggelig å høre fra folk som har en litt… unik forståelse av politisk teori og økonomi.
For det første, å kalle den frie markedsøkonomien for «La det skure» modellen viser en mangel på forståelse for hva denne ideologien faktisk går ut på. Fri markedsøkonomi handler ikke om å la alt gå sin egen vei uten regulering eller ansvar, men om å gi en frihet til å handle og samhandle uten unødvendig politisk innblanding. Dette gir et bedre grunnlag for økonomisk vekst og velstand for alle.
Det du kaller «La det skure» modellen er en forenklet og feilaktig beskrivelse av hva klassisk liberalisme faktisk handler om. Fri markedsøkonomi innebærer ikke en total mangel på regulering eller ansvar, men heller en minimal statlig inngripen for å sikre en rettferdig og effektiv økonomisk konkurranse.
Når du hevder at det ikke finnes historiske eksempler på vellykket klassisk liberalisme, ignorerer du de mange samfunnene som har oppnådd stor velstand og fremgang gjennom fri markedsøkonomi. Det er viktig å erkjenne at økonomisk frihet har vært en avgjørende faktor i å løfte millioner av mennesker ut av fattigdom og skape økonomisk fremgang i hele verden.
La det skure-modellen, også kjent som den frie markedsøkonomien, er ikke en utdatert ideologi som ble henlagt til den politiske kirkegården for over hundre år siden. Tvert imot har den klassiske liberale ideologien vist seg å være en av de mest vellykkede og bærekraftige ideologiene i moderne tid. Dette er dokumentert av både historiske eksempler og moderne økonomisk teori.
For det andre, den klassiske liberalistiske ideologien er ikke basert på faktafornektelse eller historieforfalskning, men heller på en dyp forståelse av menneskelig atferd og økonomisk teori. Ludwig von Mises, en av de mest fremtredende klassiske liberale tenkerne, argumenterte sylskarpt for at den frie markedsøkonomien er den mest effektive måten å organisere samfunnet på, og at forsøk på å regulere markedet kun fører til økonomisk ineffektivitet og tap av personlig frihet.
Videre, når du beskriver tilhengere av klassisk liberalisme som politiske fanatikere med lemfeldig forhold til fakta, viser det en manglende forståelse for de rasjonelle og empiriske argumentene som støtter denne ideologien. Klassisk liberalisme baserer seg på prinsippet om individuell frihet og ansvar, og er ikke dogmatisk eller ideologisk som du påstår. Det er heller en konstant forbedring og tilpasning av ideene til virkeligheten som kjennetegner klassisk liberalisme.
Og når det gjelder Norge, kan vi ikke glemme at vår egen grunnlov er bygget på liberale prinsipper. Frihet er en sentral verdi i vår nasjonale identitet, og dette stammer fra den klassiske liberale idétradisjonen.
Det er mulig du overser en liten detalj når det kommer til Norge som nasjon: Vi har faktisk fundamentet vårt i den klassiske liberale idétradisjonen! Men det kan jo hende at du har bodd under en stein i all din tid her i landet, så jeg skal gi deg en liten oppsummering.
Den norske grunnloven er tuftet på prinsipper som individuell frihet, likeverd, og rettsstatens prinsipper. Dette innebærer at statens makt skal være begrenset og at borgerne skal ha rett til å ytre seg og organisere seg fritt uten frykt for represalier fra myndighetene. Kort sagt, vi nordmenn liker frihet, og vi liker å vite at staten ikke kan begynne å snoke i sakene våre uten god grunn.
Nå, jeg skjønner at du kanskje ikke er så veldig imponert av disse liberale prinsippene. Kanskje du heller foretrekker å bo i et samfunn der staten har kontroll over alt og alle, og der en liten elite bestemmer hva som er best for resten av oss. Det kan jo være en spennende tanke. Men for de av oss som setter pris på frihet og demokrati, er den klassiske liberale tradisjonen fortsatt viktig.
Jeg håper du nå har en litt bedre forståelse av den liberale arven i Norge. Og kanskje du til og med vil vurdere å omfavne litt av den selv. Eller kanskje ikke. Uansett, vi nordmenn vil fortsette å feire vår frihet og likeverd, og vi er stolte av vår arv fra den klassiske liberale idétradisjonen.
Til slutt, Stephen, kan jeg ikke unngå å legge merke til at du gjentar de samme feilene om og om igjen, og det virker som om du er ganske dogmatisk i din posisjon ved at du ikke tar til deg ny informasjon eller endrer din argumentasjon. Dette er et problematisk trekk når man ønsker å ha en konstruktiv debatt basert på fakta og logikk.
Kanskje det er på tide å åpne øynene for andre perspektiver og vurdere at du ikke alltid har rett?
Jeg oppfordrer deg til å være åpen for nye ideer og informasjon, og til å se på klassisk liberalisme med et åpent sinn.
«Det er et historisk fatum at hverken England, eller USA ville sett den enorme velstandsøkningen uten de frarøvede ressursene, og at pga. «la det skure» modellen ville ha vært et enda større skille mellom et fåtall superrike (Rober baronene) og resten av befolkingen.»
Stephen Philip Presland
Det er viktig å forstå at det er en vanlig misforståelse å tro at de såkalte «Robber Barons» utnyttet arbeidere og konsumenter for å skape en stor kløft mellom rik og fattig. Faktisk, ifølge forskning av økonomer som Milton Friedman og historikere som Burton W. Folsom Jr., var mange av disse forretningsmennene innovative entreprenører som bidro til økonomisk vekst og forbedret levestandarden for mange mennesker. De skapte arbeidsplasser og nye teknologier, og de bidro til å senke prisene på varer og tjenester.
Det er også viktig å merke seg at økonomisk ulikhet er et naturlig resultat av ulike menneskers evner og arbeidsinnsats i et fritt marked. Dette betyr ikke nødvendigvis at de fattige blir dårligere stilt. Tvert imot, økonomisk vekst skaper ofte nye muligheter og løfter alle, inkludert de fattigste i samfunnet.
Det er viktig å ikke forveksle laissez-faire økonomi med historiske urettferdigheter og maktmisbruk. Laissez-faire økonomiske prinsipper fokuserer på å minimere statens innblanding i markedet og fremme frihet og personlig ansvar, noe som kan skape vekst og velstand når det implementeres på en etisk og rettferdig måte.
Det er også verdt å merke seg at det er mange eksempler på land som har hatt økonomisk vekst uten å ty til plyndring eller utnyttelse av andre. Økonomisk vekst er ikke avhengig av disse handlingene, men av innovasjon, entreprenørskap og frie markeder.
Du kan jo nevne hva USA hadde vært om de ikke hadde frarøvet urbefolkningen landet og ressursene. Eller den enorme velstanden England frarøvet koloniene. Om man skal bruke USA og England på 1800 tallet så kan man ikke trekke frem innovasjon og frie markeder som om det lever i et vakuumskille fra alle ressursene og landet som ble frarøvet urbefolkningen. Trekker man det fra ville man sitte igjen med et negativ balanse med et fåtall superrike, og resten av befolkingen i fattigdom.
Stephen Philip Presland
Stein Hansen skrev: Det er flere feilaktige påstander i det du skriver, Stephen.
For det første, å tilskrive all velstand i USA og England på 1800-tallet til frarøving av land og ressurser fra urbefolkningen og kolonier er en grov forenkling av historien. Mens det er sant at det var utnyttelse av andre land og befolkninger, var det også en periode med sterk innovasjon og teknologisk utvikling som ledet til økonomisk vekst og velstand. Du kan ikke ignorere dette faktum når du evaluerer årsakene til velstand.
For det andre, å antyde at frie markeder ikke hadde noe å gjøre med velstandsøkningen, er også feil. Det var nettopp markedskreftene som tillot for innovasjon og effektivitet i produksjonen, som igjen ledet til økonomisk vekst. Frihet til å handle og konkurrere førte til høyere levestandarder for alle.
For det tredje, å antyde at hvis vi fjernet frarøving av land og ressurser fra historien, ville vi sittet igjen med et negativt balanse med bare noen få superrike og resten i fattigdom, er en antagelse som ikke har noen grunnlag i virkeligheten. Det er ingen tvil om at urimelig makt og ressursfordeling bidro til økt ulikhet, men det er også et faktum at innovasjon og økonomisk vekst har ført til at flere mennesker har fått bedre livskvalitet og muligheter.
Det er viktig å anerkjenne de feilene og urettferdighetene som har skjedd i historien, men det er også viktig å se på de faktiske årsakene til velstandsøkningen og hva som kan bidra til økt velferd og frihet for alle i dag.
Det er en vanlig misforståelse at det frie markedet opererer etter jungelens lov, der kun de sterkeste og mektigste overlever og trives. Dette er langt fra sannheten. I en fri markedsøkonomi er det individuelle friheten og den private eiendomsretten som er grunnleggende prinsipper. Dette skaper et system der økonomisk suksess er avhengig av evnen til å tilby verdiskapning for andre, og hvor konkurransen sørger for at ingen aktør har en uforholdsmessig stor makt.
I et fritt marked er det ikke mulig å bruke makt og vold for å tvinge andre til å følge ens vilje, da staten beskytter eiendomsretten og individuelle rettigheter. Dermed kan ingen monopolisere markedet, og markedet selv straffer dem som forsøker å skape seg en urettmessig fordel. Dette skaper et system hvor innovasjon og verdiskapning belønnes, og forbrukernes ønsker og behov blir imøtekommet på en effektiv og tilfredsstillende måte.
Så når vi snakker om det frie markedet, snakker vi om et system som verdsetter individuell frihet og skaper et konkurransedyktig miljø som belønner verdiskapning og innovasjon, og hvor jungelens lov ikke har noen plass.
Til slutt, vil jeg igjen påpeke at du virker dogmatisk i dine synspunkter og ikke er villig til å ta til deg ny kunnskap og raffinere dine argumenter. Å insistere på at det er kun en enkelt årsak til velstand eller fattigdom, eller å avvise historisk fakta og økonomisk teori som ikke passer inn i ens verdensbilde, er ikke bare feil, men også skadelig for en konstruktiv debatt. Vi bør være åpne for å lære og lytte til andres synspunkter, selv om de ikke alltid stemmer overens med våre egne.
Stein Hansen skrev: Stephen Philip Presland Det er alltid interessant når noen prøver å kaste skygge over de økonomiske prestasjonene til land som USA og Storbritannia ved å argumentere at det var bygget på krig, slaveri og landtyveri. Selvfølgelig er det viktig å anerkjenne historiske feilgrep og urettferdigheter, men det er viktig å huske at velstandsøkningen i disse landene var basert på mye mer enn bare vold og undertrykkelse.
Å tilskrive hele velstandsøkningen til krig og slaveri er som å si at man bare kan lage en god suppe ved å tilsette arsenikk – det er en farlig og giftig tilnærming til å skape suksess. Det er både unyansert og feil å antyde at velstand og fremgang kun kan oppnås gjennom undertrykkelse og utnyttelse av andre mennesker og nasjoner. I virkeligheten er det frie og rettferdige markedene som har vist seg å være den mest effektive måten å øke velstand og muligheter for alle på.
Det er også verdt å nevne at en stor del av den velstandsøkningen som disse landene opplevde, var basert på innovasjon og teknologisk utvikling, noe som er en av hjørnesteinene i den klassiske liberale økonomien. Ludwig von Mises selv pekte på dette da han forklarte at frihet til å innovere og forbedre produkter og tjenester var en av de viktigste forutsetningene for økonomisk vekst.
Når det gjelder din kommentar om Lars Jøran sin tvilsomme moral, vel, det er ikke mye jeg kan gjøre med det. Men jeg vil oppfordre deg til å ta en nærmere titt på den klassiske liberale idétradisjonen og dens fundamentale prinsipper, som individuell frihet og ansvar, privat eiendomsrett og rettferdighet for alle. Kanskje du vil oppdage at dette ikke er en dogmatisk tro, men heller en tilnærming basert på sunn fornuft og rasjonell tenking.
Til slutt vil jeg gjerne minne deg om viktigheten av å holde seg åpen for nye ideer og informasjon, og ikke å bli dogmatisk i sin tilnærming til politikk og økonomi. Som Friedrich Hayek en gang sa: «Den største utfordringen med vår tid er ikke at folk vil ha mer frihet, men at de ikke skjønner hva frihet betyr.» La oss fortsette å ha åpen og saklig debatt om viktige spørsmål, og alltid være villige til å justere våre synspunkter basert på fakta og fornuft.
Stein Hansen, Du kommer med mye svada og påstander som overhode ikke holder vann. Det er vel bare Liberalister som tror at det kun er frie markeder som driver innovasjon, eller effektivisering. Så du kan slutte å ta eierskapet til dette, ettersom god utdanning og kapital, og i mange tilfeller krig, som er de største drivkraften til nyvinning og effektivisering. Det eneste «la det skure» modellen har bidratt med er å skape sultekatastrofer, og akkumulasjon av enorme rikdommer hos et fåtall robber baroner, som da har brukt makten i kraft av rikdommen til å tilegne seg enda mer makt og rikdommer. Det er med god grunn man henla «la det skure» modellen til den politiske kirkegården for over hundre år siden, og bare politisk og moralsk bedervede personer med begrenset kognitive evner prøver å blåse liv i det politiske kadaveret.
Stephen Philip Presland
Stein Hansen skrev: «Stephen Philip Presland Det virker som om du er så forutinntatt mot liberalismen at du ikke engang kan gi den æren for å ha bidratt til noen av de største fremskrittene i menneskehetens historie. Du har også helt misforstått myten om the Robber Barons. Det er ikke kapitalismen som har skapt denne myten, men heller politikere og intellektuelle som ønsker å demonisere de som har bygget opp store formuer gjennom entreprenørskap og innovasjon, slik jeg nettopp forklarte i forrige innlegg.
Det er sant at utdanning og kapital kan bidra til innovasjon og effektivisering, men det er det frie markedet som gir de rette insentivene for å bruke disse ressursene på en måte som skaper maksimal verdi for samfunnet. Det er gjennom konkurranse og innovasjon at vi får bedre produkter og tjenester til en lavere kostnad for forbrukerne. Det er også gjennom den frie markedsøkonomien at vi har sett en dramatisk reduksjon i fattigdom over hele verden.
Når det gjelder «la det skure» modellen, så er det en karikatur av klassisk liberalistisk tenkning. Ingen seriøse liberalister vil argumentere for at markedene bør være helt uregulert og at staten ikke har noen rolle å spille. Tvert imot, det er en grunnleggende del av liberalismen å ha en rettferdig og transparent regulering av markedene, for å beskytte individuelle rettigheter og friheter.
Når det gjelder the Robber Barons, så er det en myte at de var frie markedsaktører som ble rike gjennom suksessfull entreprenørskap. Tvert imot, mye av deres makt var forankret i politisk makt som de kjøpte og betalte for. De benyttet seg av politisk innflytelse for å oppnå fordeler som var skadelige for konkurrenter og for forbrukerne.
Det er viktig å ikke la seg forføre av fristelsen til å bruke tvang mot fredelige mennesker for å forsøke å skape en utopisk samfunnsmodell. Historien har vist oss gang på gang at forsøk på å skape slike samfunn har endt opp med å undertrykke individuelle rettigheter og friheter, og skape et helvete i stedet for himmelen på jord.»
Stephen Philips personangrep og problematiske utsagn:
Stein Hansen skrev: «Stephen Philip Presland Det er også flere utsagn i kommentaren din som kan anses som useriøse og som ikke bidrar til en produktiv debatt. Her er en gjennomgang av noen av dem:
«Du kommer med mye svada og påstander som overhode ikke holder vann.»
Dette utsagnet er et personangrep og en nedvurdering av motstanderens argumenter uten noen begrunnelse for hvorfor de ikke holder vann. Det bidrar ikke til en produktiv debatt, og er heller ikke en måte å utfordre motstanderens argumenter på.
«Det er vel bare Liberalister som tror at det kun er frie markeder som driver innovasjon, eller effektivisering.»
Dette utsagnet kan anses som en generalisering og stereotypisering av en gruppe mennesker, og er ikke nødvendigvis representativt for hva alle liberalister tror. Det bidrar ikke til en produktiv debatt, og kan også være med på å stigmatisere en hel gruppe.
«Det eneste «la det skure» modellen har bidratt med er å skape sultekatastrofer, og akkumulasjon av enorme rikdommer hos et fåtall robber baroner, som da har brukt makten i kraft av rikdommen til å tilegne seg enda mer makt og rikdommer.»
Dette utsagnet kan anses som en overgeneralisering av en økonomisk modell som har eksistert i forskjellige former og varianter gjennom historien. Det er også en påstand som mangler empirisk støtte, og som ikke tar hensyn til andre faktorer som kan ha spilt inn i skapelsen av sultekatastrofer og ulikhet. Det bidrar heller ikke til en produktiv debatt, da det ikke utfordrer noen av motstanderens argumenter på en konstruktiv måte.
«Det er med god grunn man henla «la det skure» modellen til den politiske kirkegården for over hundre år siden, og bare politisk og moralsk bedervede personer med begrenset kognitive evner prøver å blåse liv i det politiske kadaveret.»
Dette utsagnet kan anses som et angrep på motstanderens karakter og personlighet, og ikke på argumentene som er fremsatt. Det bidrar ikke til en produktiv debatt, og kan heller være med på å stenge ned muligheten for å ha en åpen og konstruktiv dialog om temaet.
Stein Hansen Jeg trenger ikke at du forklarer meg at jeg driver med personangrep på en idiot som deg, jeg gjør det med vilje, ettersom du er en idiot som fortjener å høre det. Faen for en vattnisse.
Stephen Philip Presland
Stein Hansen skrev: Stephen Philip Presland, Tusen takk for at du har lært meg om akademiske historiske kilder og hvordan man holder seg borte fra «svada propaganda» fra liberalistiske tankesmier som jeg tidligere trodde var troverdige kilder. Jeg kan bare håpe på å bli like klok som deg en dag. Men for nå, la meg prøve å gi deg et svar som kanskje vil gjøre deg enda mer imponert over mine ferdigheter i å ta i bruk klassiske liberalistiske prinsipper.
Jeg vil først påpeke at personangrep og andre useriøse utsagn ikke hører hjemme i en produktiv debatt. Når det gjelder dine påstander vil jeg imøtegå dem som følger:
Stephen påstår at jeg kommer med svada propaganda, men gir ingen konkrete eksempler på hva som er feil med mine påstander. Dette er ikke en konstruktiv måte å delta i en debatt på.
Jeg respekterer at du forholder deg til akademiske historiske kilder, men det er viktig å være klar over at selv akademiske kilder kan ha ulike perspektiver og tolkninger av historiske hendelser. Det er derfor viktig å se på flere kilder og tolkninger for å få en helhetlig forståelse av historien.
Påstanden om at «la det skure» modellen var medvirkende til frarøvingen av land og ressurser fra urbefolkningen kan ikke være riktig, og det er viktig å huske på at dette var en konsekvens av politiske beslutninger og illegitim maktbruk. Det er også verdt å merke seg at private eierskap og markedsøkonomi har vist seg å være en effektiv måte å bevare naturressurser på, da private eiere har en interesse i å bevare og forvalte dem på en bærekraftig måte.
Du påstår også at «la det skure» modellen førte til hungerkatastrofen i Irland, men det er viktig å huske på at dette var en kompleks hendelse med flere årsaker, der politiske og økonomiske faktorer spilte en rolle. Det er ikke riktig å legge all skylden på markedsøkonomien.
Når det gjelder påstanden om at «la det skure» modellen har hatt katastrofale følger, er det viktig å se på historien som en helhet og ikke kun fokusere på enkelthendelser. Markedsøkonomien har vist seg å være en kraftig driver for økonomisk vekst og velstand over tid, og har bidratt til å løfte milliarder av mennesker ut av fattigdom.
Og når det gjelder «alternative historiske forklaringer», så er det vel ikke noe galt i å prøve å se situasjonen fra flere perspektiver? Men nei, du har jo allerede bestemt deg for hva som er «sant» og hva som er «propaganda». Hvorfor i all verden skulle vi bry oss med kompleksitet og nyanser?
Men jeg skjønner jo at det kan være vanskelig å se forbi den dogmatiske tilnærmingen din når du har investert så mye tid og energi i å dyrke ideologien din.
Det er tøft å innrømme at man kanskje tar feil. Men det er greit, jeg skal ikke tvinge deg til å forandre mening. Jeg skal bare fortsette å kjempe for individuell frihet og at alle skal ha muligheten til å skape sin egen suksess. For det er jo det som er så farlig med liberalisme, ikke sant? At vi tror på individer og ikke på autoriteter. Men hey, hva vet jeg? Jeg er jo bare en liberalistisk propagandamaskin.
Til slutt vil jeg påpeke at å beskylde meg for å drive med partipropaganda er en ufin måte å delta i en debatt på. Jeg er ikke engang medlem av partiet. Jeg prøver å diskutere saklig og konstruktivt, og det er viktig å respektere hverandres synspunkter og argumenter.
Stephen, jeg forstår at du har en annen oppfatning enn meg, men det betyr ikke at det er nødvendig å bruke personangrep for å diskutere. Hvis vi ønsker å ha en produktiv samtale, bør vi respektere hverandres synspunkter og prøve å forstå hverandres perspektiver. Vi kan uenige uten å måtte ty til fornærmelser. Jeg håper vi kan ha en saklig og konstruktiv diskusjon uten at det blir nødvendig å bruke sårende ord.
Ironi og humor kan være effektive virkemidler i en debatt for å belyse argumenter og utfordre motparten på en humoristisk måte. Det kan også være en måte å gjøre debatten mer underholdende og engasjerende for publikum. Men samtidig er det viktig å være klar over at personangrep kan ødelegge en debatt og forverre relasjonene mellom debattantene. Personangrep bidrar ikke til å løse problemene som diskuteres, men heller til å skape fiendtlighet og motstand.
God debattskikk innebærer å respektere motparten, selv om man er uenig. Det er viktig å anerkjenne at alle har rett til å ha sine meninger og å uttrykke disse på en saklig og konstruktiv måte. Å fokusere på argumentene og sakene som diskuteres, heller enn å angripe personen bak argumentene, vil kunne bidra til å skape en mer konstruktiv og fruktbar debatt. Derfor er det viktig å unngå personangrep og heller fokusere på sakene som diskuteres.
Jeg vil først påpeke at personangrep og nedsettende kommentarer som dette ikke bidrar til en produktiv debatt, og heller ikke viser respekt for andres meninger og synspunkter. Når det gjelder din kommentar, så er det selvsagt greit å forholde seg til akademiske historiske kilder, og det er bra at du sjekker kildene for å se om det som blir sagt er sant. Men det er viktig å huske på at det kan være ulike tolkninger av historiske hendelser og ulike meninger om hva som er riktig eller galt.
Jeg vil videre påpeke at det er mange forskjellige syn på hva som forårsaket sultkatastrofen i Irland, og det er ingen enighet om at fri markedsøkonomi var årsaken. Faktisk var det mange politiske faktorer, inkludert undertrykkelse av irsk nasjonalisme og en ulovlig skattlegging av irsk produserte varer, som kan ha spilt en større rolle i sultkatastrofen.
Når det gjelder påstanden om frarøving av land, kan det også argumenteres for at det var politisk undertrykkelse og lovgivning som la grunnlaget for dette, ikke nødvendigvis fri markedsøkonomi. Bruk av tvang er det motsatte av individuell frihet. Men uansett årsakene til disse historiske hendelsene, er det viktig å forstå at klassisk liberalisme og fri markedsøkonomi har vist seg å føre til økt velstand og velferd i mange land over hele verden.
Det finnes mange historiske eksempler som viser at en fri markedsøkonomi og klassisk liberalisme har ført til økt velstand og velferd. Et eksempel på dette er Hong Kong, som ble etablert som en frihandelssone i 1841 og som nå er en av verdens mest velstående byer.
Jeg vil også påpeke at jeg er partiuavhengig og ikke bedriver partipropaganda. Mitt mål er å ha en åpen og respektfull debatt hvor vi kan diskutere ulike synspunkter og meninger på en konstruktiv måte. Ironi og humor kan være greit, men personangrep og nedsettende kommentarer ødelegger debatten og viser mangel på respekt for andres meninger. Derfor oppfordrer jeg deg til å bidra til en mer konstruktiv debatt ved å holde deg til sak og argumentere for dine synspunkter på en respektfull måte.
Jeg vil gjerne utdype at «la det skure» modellen, eller laissez-faire, er en økonomisk filosofi som bygger på ideen om minimal statlig inngripen i markedet. Dette innebærer ikke bare fri handel, men også at private aktører og bedrifter får større frihet til å gjøre egne forretningsbeslutninger uten statlig innblanding eller regulering. Laissez-faire kan bidra til å skape et mer effektivt og innovativt marked, som igjen kan føre til økt velstand og velferd for samfunnet som helhet.
Det er viktig å understreke at laissez-faire ikke innebærer at det er fritt fram for vold, tvang eller frarøvelse. Lov og rett må fremdeles beskytte individuelle rettigheter og sikre en rettferdig og lovlig konkurranse. Dette er også et sentralt prinsipp innenfor klassisk liberalisme og fri markedsøkonomi.
Det finnes mange historiske eksempler på at klassisk liberalisme og fri markedsøkonomi har ført til økt velstand og velferd for samfunnet som helhet. For eksempel var den industrielle revolusjonen i Storbritannia en periode med stor økonomisk vekst og teknologisk fremgang, som førte til en dramatisk forbedring av levestandarden for vanlige mennesker. Dette var mulig på grunn av økt frihet for bedrifter og entreprenører til å utvikle og innovere.
Bruken av personangrep med vilje i debatten er en uheldig praksis som ikke bør bli oppmuntret. Selv om det er forståelig at man kan bli frustrert i en debatt og ønsker å gi en kraftig respons til en annen deltaker, vil personangrep bare ødelegge debatten og hindre en produktiv utveksling av ideer og synspunkter. Personangrep kan også skape fiendtlighet og motsetninger mellom debattantene, og det kan gjøre det vanskelig å finne felles grunn.
I stedet for å bruke personangrep, bør debattanter fokusere på argumentene og bevisene som støtter sine synspunkter. Det er viktig å holde seg til saklige og konstruktive argumenter som kan utfordre eller støtte en annen deltakers synspunkt. Ved å være høflig og respektfull i debatten, kan man oppnå en åpen og produktiv diskusjon som kan føre til nye innsikter og bedre forståelse av saken.
Vi bør også huske at personangrep kan være sårende og sårbarmakende for den som blir angrepet, og det kan føre til at vedkommende trekker seg fra debatten og unngår å delta i fremtidige diskusjoner. Derfor er det bedre å unngå personangrep og heller fokusere på argumentene og bevisene som støtter våre synspunkter.
Stephen Philip Presland
Det er interessant å se at artikkelen tilskriver dagens økonomiske krise til en såkalt «laissez faire» stemning i reguleringen. Men det er viktig å påpeke at det finnes overveldende bevis på at denne krisen skyldes statlige reguleringer og intervensjoner, heller enn fravær av dem.
For eksempel, Lehman Brothers og andre finansinstitusjoner ble betydelig skadet av Eliot Spitzers reguleringer, som rev båndene mellom forskningsavdelingene og handelsoperasjonene i disse selskapene. Dette førte til svekket kommunikasjon og dårligere beslutningstaking. Videre ble AIG offer for samme type politisk populisme, og en av de mest respekterte og erfarne lederne i finans ble tvunget ut av selskapet.
Det er også viktig å huske at mange av disse finansinstitusjonene bygde sine balanseregnskap under et bestemt sett med regler. Men når disse reglene plutselig endres, som de gjorde etter Enron-skandalen, kan det få store konsekvenser for selskapene og markedet som helhet. Disse nye reguleringene førte til at selskapene måtte rapportere sine inntekter under de mest pessimistiske antagelsene, noe som bidro til panikksalg og ustabilitet i markedet.
Problemet ligger ikke i at reguleringene er kostbare, men i deres uforutsigbarhet. Når politiske beslutninger tvinger finansielle institusjoner til å tilpasse seg nye regler i en hast, kan dette føre til forstyrrelser og kaos. Dette har vi sett blant annet med FASB 157, som tvinger selskaper til å «markere til markedet» selv når markedet har kollapset.
Det er altså feil å hevde at dagens økonomiske krise er et resultat av «laissez faire» kapitalisme. I stedet er det nettopp statens intervensjon og reguleringer som har skapt det kaoset vi ser i dag. Det er viktig at vi erkjenner dette og arbeider for en økonomi som tillater mer frihet og mindre statlig innblanding, for å sikre en mer stabil og fremgangsrik fremtid.
For å videre understreke dette poenget, er det viktig å se på hvordan markedet fungerer i fravær av statlige reguleringer og intervensjoner. I et fritt marked vil aktørene ha mer frihet til å innovere, tilpasse seg og konkurrere, noe som fører til økt effektivitet, bedre produkter og tjenester, samt økonomisk vekst. Når staten derimot griper inn i markedet, kan dette føre til ineffektivitet, ressurssløsing og kortsiktige løsninger som ikke er bærekraftige i det lange løp.
En annen faktor som bidrar til økonomiske kriser er den skadelige effekten av sentralbanker som manipulerer rentene og pengemengden. Dette kan føre til kunstig oppblåste bobler i markedet som uunngåelig vil sprekke, noe som fører til økonomisk kaos og lidelse for vanlige mennesker.
Det er også verdt å nevne at det finnes mange eksempler fra historien som viser at sosialisme og sentral planlegging har feilet gang på gang. I stedet for å skape velstand og likhet, har disse systemene ofte ført til fattigdom, undertrykkelse og mangel på individuell frihet. Dette viser at en økonomi basert på frihet og laissez faire-prinsipper er den beste måten å sikre et velfungerende samfunn.
Til syvende og sist er det viktig at vi lærer av historien og erkjenner at statlige reguleringer og intervensjoner ofte har uforutsette og skadelige konsekvenser. I stedet for å anklage «laissez faire» kapitalisme for dagens økonomiske problemer, bør vi arbeide for en økonomi som gir individene mer frihet og ansvar, og som tillater markedet å fungere på en mer naturlig og effektiv måte.
For å oppsummere, det er klart at dagens økonomiske krise ikke kan tilskrives laissez faire-kapitalisme. I stedet er det statlige reguleringer og intervensjoner som har skapt ustabilitet og kaos. Vi må derfor arbeide for en økonomi som fremmer frihet, innovasjon og personlig ansvar, og la markedet styre seg selv i større grad. Dette vil bidra til en mer stabil og velstående fremtid for alle.
Enda en patetisk bortforklaring som overhode ikke holder vann, og som for øvrig viser at du ikke vet hva du snakker om.
Stephen Philip Presland
Det er skuffende å se at debatten har tatt en slik retning, men la oss holde fokus på argumentene og ikke la oss distrahere av usakligheter.
Når det gjelder den økonomiske krisen og reguleringer, er det viktig å forstå at det ikke er fravær av reguleringer som er problemet, men snarere dårlig utformede og uforutsigbare reguleringer som skaper uønskede effekter i markedet. En friere økonomi, med mindre statlige inngrep, vil gi aktørene større fleksibilitet og muligheter for innovasjon, noe som er avgjørende for økonomisk vekst og velstand.
Sentralbankenes manipulering av renter og pengemengden er også en viktig faktor som bidrar til økonomiske kriser. Kunstige renteendringer og pengetrykking kan føre til oppblåste bobler som uunngåelig sprekker og skaper økonomisk kaos. Det er derfor nødvendig å revurdere sentralbankenes rolle og søke etter mer markedsdrevne løsninger.
Historien gir oss mange eksempler på hvordan sosialisme og sentral planlegging ikke har levert på sine løfter om velstand og likhet. I stedet har de ofte resultert i fattigdom, undertrykkelse og mangel på individuell frihet. Dette bør fungere som en lærepenge og oppfordre oss til å anerkjenne fordelene ved en økonomi basert på laissez faire-prinsippene.
I stedet for å angripe hverandre, bør vi fokusere på konstruktiv debatt og søke etter løsninger som fremmer økonomisk vekst og stabilitet. Laissez faire-økonomi har sine fordeler og kan bidra til en mer stabil og velstående fremtid for alle.
Til slutt vil jeg påpeke at det er interessant å se at innlegget jeg svarer på inneholder fire useriøse påstander. Jeg vil oppfordre oss alle til å holde en saklig og respektfull tone i denne debatten.
Stephen delte lenke fra FN
Du må innse at den lenken du delte fra FN, om den globale finanskrisen som angivelig avslører myten om ufeilbarlige markeder og inkompetent stat, bygger på en feilaktig forståelse av hva som forårsaket krisen. Det er viktig å skille mellom ekte laissez-faire-kapitalisme og den korporatistiske økonomien som eksisterer i mange vestlige land. Den økonomiske krisen var et resultat av inngrep i markedet og dårlige insentiver, ikke fraværet av statlig intervensjon.
For det første, det var ikke et fravær av reguleringer som førte til finanskrisen, men snarere dårlige reguleringer og stimulanser som skapte perverse insentiver. Såkalte «too big to fail» institusjoner, de som mottok statlige redningspakker, visste at de ville bli reddet av staten om de feilet, og dette oppmuntret til høyrisikoinvesteringer og spekulative bobler. Dette er ikke et eksempel på laissez-faire-kapitalisme, men snarere på en blandingsøkonomi der staten beskytter og subsidierer visse aktører i markedet.
Videre må vi ta i betraktning at sentralbankenes rolle i økonomien har vært avgjørende for å skape kunstig lave renter og inflasjon. Når rentene holdes kunstig lave, blir det lettere for investorer og banker å låne penger og dermed oppmuntre til spekulative investeringer og overforbruk. Dette fører ofte til inflasjon i eiendomspriser og andre eiendeler, som igjen kan bidra til oppbyggingen av bobler. Igjen, dette er ikke et eksempel på laissez-faire, men et resultat av statlig intervensjon og manipulering av pengemengden og rentene.
Det er også viktig å merke seg at mange av reguleringene som ble innført for å beskytte forbrukere og små investorer, ofte endte opp med å beskytte og favorisere store finansinstitusjoner og deres interesser. For eksempel kan komplekse og kostbare reguleringer føre til at små og mellomstore bedrifter blir utkonkurrert av større selskaper som har ressurser til å etterkomme dem. Dette kan skape monopol- og oligopol-lignende situasjoner, som igjen undergraver sunn konkurranse og skaper større sårbarhet for økonomiske kriser.
I tillegg er det viktig å påpeke at enkelte land med strammere reguleringer og mer statlig styring av økonomien også ble rammet av finanskrisen. Dette tyder på at det ikke nødvendigvis er fraværet av reguleringer som er problemet, men heller mangelen på effektive og hensiktsmessige reguleringer, samt dårlig økonomisk styring generelt.
Det er derfor feil å si at laissez-faire-kapitalismen er den skyldige i finanskrisen. Tvert imot er det en kombinasjon av dårlige reguleringer, statlige inngrep og feilslåtte økonomiske politikker som har skapt et ustabilt økonomisk klima der bobler og kriser er mer sannsynlige. I stedet for å begrave laissez-faire-kapitalismen, bør vi heller søke å forstå og korrigere de underliggende årsakene til finanskrisen og implementere reformer som fremmer sunn konkurranse, effektive markeder og økonomisk frihet.
For det andre, finanskrisen kan ikke brukes som et argument mot laissez-faire-kapitalisme uten å ta hensyn til de enorme fordelene som markedsøkonomier har skapt over tid. Historien viser at land som har omfavnet markedsliberalisme har hatt en langt raskere økonomisk vekst og en betydelig forbedring av levestandarden enn de som har valgt en planøkonomi eller omfattende statlig styring. Dette er ikke å si at markeder er perfekte, men at de generelt er bedre til å fordele ressurser og skape velstand enn alternativene.
Det er flere eksempler på hvordan markedsøkonomier har bidratt til økonomisk vekst og utvikling. Etter andre verdenskrig gjennomgikk Japan og Tyskland en økonomisk gjenoppbygging som i stor grad var basert på markedsprinsipper. Begge landene opplevde en økonomisk «mirakel» som resulterte i rask vekst, modernisering og forbedring av levestandarden. På samme måte har Kina og India, etter å ha implementert markedsreformer og liberalisering av økonomiene sine, opplevd betydelig vekst og forbedret levestandarden for millioner av mennesker.
Det er også viktig å vurdere at mange av de teknologiske fremskrittene og innovasjonene vi nyter godt av i dag, er et resultat av markedsøkonomiens dynamikk og konkurransedrevne natur. Laissez-faire-kapitalismen oppmuntrer til entreprenørskap og innovasjon ved å tillate individene å skape, eksperimentere og konkurrere fritt. Dette har ført til utvikling av nye produkter, tjenester og teknologier som har hatt en enorm innvirkning på levestandarden og produktiviteten. Fra medisinske fremskritt til utviklingen av Internett og smarttelefoner, er det i stor grad markedsøkonomiens insentiver og mekanismer som har muliggjort slike fremskritt. Det er derfor viktig å vurdere de positive sidene ved laissez-faire-kapitalismen, selv når vi tar hensyn til dens potensielle svakheter og risikoer.
I lys av dette, må vi vurdere hvordan staten faktisk kan forverre økonomiske kriser gjennom dårlig utformede intervensjoner og reguleringer, snarere enn å foreslå at mer intervensjon er løsningen på alle problemer. Det finnes ingen enkeltstående økonomisk modell som passer for alle situasjoner og land, men å argumentere for at finanskrisen viser at laissez-faire-kapitalisme har feilet, er en altfor forenklet og misvisende påstand.
Til slutt, selv om det er viktig å lære av fortidens feil, må vi også anerkjenne de mange suksesshistoriene som er et resultat av markedsøkonomier. Vi må se etter løsninger som oppmuntrer til ansvarlighet, konkurranse og innovasjon, og som gir individer og bedrifter insentiver til å bidra til samfunnets velstand og vekst, snarere enn å belaste dem med byråkrati og politisk innblanding. Dette betyr ikke å forkaste alle former for regulering, men å være kritisk og forsiktig når det gjelder statens rolle i økonomien.
Du har enda ikke kommet med noen gode argumenter, bare svada og bullshitt propaganda.
Stephen Philip Presland
Du tro sikkert at du kommer med noe intellektuelt, men du fremstår som en idiot med dine kreative omskrivinger av historiske fakta. Det hjelper ikke komme med en alternativ historisk analyse over og over igjen å tro at det blir en sannhet. Det er bare du og heldigvis et lite mindretall idioter som tro hva du påstår, resten av verden kan sjekke historiske kilder som ikke er farget av din politiske overbevisning. Men det ser ut som du ikke engang skjønner dette.
Stephen, det virker som om du misforstår poenget mitt. La meg prøve å forklare nærmere. Jeg argumenterer for at statlige reguleringer og intervensjoner har bidratt til økonomiske kriser, og at laissez faire-prinsipper kan lede til en mer stabil og velstående økonomi.
Du hevder at jeg presenterer en «alternativ historisk analyse», men det jeg gjør er å peke på konkrete eksempler der statlige reguleringer og intervensjoner har skapt problemer. Jeg nevnte tidligere Eliot Spitzers reguleringer og deres effekt på finansinstitusjoner som Lehman Brothers og AIG. I tillegg har jeg påpekt hvordan sentralbankers manipulering av renter og pengemengden kan føre til økonomiske bobler og kriser.
Det er også verdt å merke seg at jeg ikke har sagt at alle reguleringer er dårlige, men snarere at uforutsigbare og plutselige endringer i regelverket kan føre til ustabilitet og kaos i markedet. Dette er noe vi har sett med blant annet FASB 157 og Enron-skandalen.
Når det gjelder historiske kilder, er det mange respekterte økonomer og akademikere som støtter synspunktene jeg presenterer her. Jeg vil oppfordre deg til å se nærmere på dette, slik at vi kan ha en mer konstruktiv og saklig debatt om økonomiske prinsipper og politikk.
Til slutt vil jeg kommentere tonen i innlegget ditt. Jeg har forsøkt å holde en saklig og respektfull tone i debatten, og jeg vil sette pris på om du kan gjøre det samme. Innlegget jeg svarer på består av 4 useriøse påstander. Så la oss prøve å holde oss til sak og unngå personangrep.
I stedet for å avfeie argumentene mine som «svada» og «bullshitt propaganda», vil jeg oppfordre deg til å komme med konkrete motargumenter og kritikk som vi kan diskutere videre. Jeg er alltid åpen for å lære noe nytt og endre synspunktet mitt, dersom jeg blir overbevist av gode argumenter og bevis.
turbonellos lillablogg 