Diskusjon: Liberalistisk og Amerikansk helsevesen


Det at det er dyrt, har ingen ting med at det er privat å gjøre. Et fritt marked innen helse er langt billigere enn det man har i Norge, og følgelig svært mye billigere enn i USA.

Det er svært mange grunner til at helsevesenet i USA er svært dyrt. For det første så er det reguleringer som henger igjen fra finanskrisen noe som har sørget for at folk har forsikringer gjennom jobben. Det er en utrolig forferdelig ordning.

Staten bestemte at arbeidsgivere ikke kunne konkurrere om lønn, og dermed tilbød arbeidsgiverne helseforsikringer i stedet.

Priskonkurransen er ødelagt på mange måter, men en av måtene er at du som amerikaner ikke kan kjøpe helseforsikring i en annen delstat enn den du bor i.

Noe beskrives i denne videoen på en svært god måte:

Jeg innbiller meg ikke så mye. Men jeg er liberalist, og har fordypet meg i dette temaet.

Det er direkte ulogisk at privat er dyrere enn offentlig, og derfor ønsket jeg å finne ut hvordan det kunne ha seg at USA har et dyrere helsevesen enn resten av verden. Det er ikke fordi det er privat.

Det er fordi staten er dypt involvert. Du har en korporatisme iblandet. Dvs. at staten går inn å gir noen få store helseaktører monopol og beskyttelse.

Når man gjør det så blir det forferdelig dyrt. Det er ikke noen fri konkurranse innen helsevesen der. Du har ingen priskonkurranse… Markedsmekanismene er ødelagt av staten.


Skatt ødelegger konkurransen. Noen aktører mottar penger uavhengig av hva de leverer.

Det er også forbrukerne som regulerer markedet gjennom de valg vi tar.
Vi velger bort de aktører som ikke leverer gode resultater, og velger de som har det. De vi er mest fornøyde med velger vi, samt de som priser sine tjenester mest fornuftig.

Sveits og Singapore har også private aktører. Det var bare det som var poenget. Så USA har det, og de har det, men alle er sterkt regulert… Men best helsevesen får man når det er 100% fritt, og du har en sterk konkurranse.

Det er ikke noe fritt marked i USA.
Fritt marked betyr at staten ikke subsidierer, regulerer.
Ikke har et eget helsevesen på siden av.

Priskonkurranse fungerer slik at mange ulike aktører konkurrerer på pris, og da blir prisene presset nedover, til et minimum. Alle andre deler av økonomien fungerer slik. Hvis ikke ville vi knapt ha hatt råd til å sette oss ned i en stol, da en stol ville ha kostet enorme summer penger.

Har ikke noe med et fritt marked å gjøre.
Man har langt billigere priser på privat helsevesen, blant annet i Sveits, Singapore, og andre steder.

Det er typ Sveits sitt system Liberalistene ser til i alle fall. Men verken USA eller sveits har en liberalistisk økonomi. Men ikke alt er tragisk med USA sitt helsevesen. De har ikke køer slik som her i Norge. Og det er stort sett USA alt av innovasjon innen helse kommer fra. Medisinsk utstyr blir utviklet og produsert der. Medisiner osv.

Hvis USA også hadde hatt et offentlig helsemonopol som Norge, så hadde vi ikke hatt noen utvikling innenfor helse.

Det Norge gjør er at vi kopierer praksisen (behandlingsmetodene etc) i de beste private sykehusene i bl.a. USA…

Så hadde det ikke vært for private aktører ville helse ha stagnert helt, og mange millionervis ville ha dødd av sykdommer som vi ikke kunne ha helbredet i det hele tatt…

USA har nok bedre helsevesen, men problemet er at det er for dyrt. Og det er dyrt av kun en grunn, og det er at staten har ødelagt markedet.

Jardar Sunde Olsen Private monopoler innen helse? Monopol betyr «enerett». I USA så har noen private fått en slik enerett, og dette er ikke bra. Men i et fritt marked, kan man ikke få enerett. Om man opparbeider seg «naturlig monopol», så betyr det at man har utkonkurrert absolutt alt og alle på både kvalitet og pris. Men slike monopoler i det private varer sjelden lenge. Men slike monopoler er sjukt bra, ikke det motsatte. Det betyr at ingen klarer å konkurrere på pris eller kvalitet, noe som betyr at det må være umåtelig bra.

Automatikk i at det er bra fordi det er privat?
Her er hva som er forskjellen på det private og det offentlige:

Privat = vi kan velge det vekk. Private er ikke garantert penger (om man ser vekk i fra USA).
Offentlig = Man kan ikke velge vekk. Offentlige er garantert våre penger uavhengig av pris, og kvaliteten som kommer ut i andre enden, samt uavhengig av vår brukertilfredshet, uavhengig av hvor godt tilpasset det er våre behov.

Se på Japan når det kommer til privatisering av jernbane. Det er ikke noe fritt marked innen dette i England.

Skatt ødelegger konkurransen. Noen aktører mottar penger uavhengig av hva de leverer.

Det er også forbrukerne som regulerer markedet gjennom de valg vi tar.
Vi velger bort de aktører som ikke leverer gode resultater, og velger de som har det. De vi er mest fornøyde med velger vi, samt de som priser sine tjenester mest fornuftig.

Sveits og Singapore har også private aktører. Det var bare det som var poenget. Så USA har det, og de har det, men alle er sterkt regulert… Men best helsevesen får man når det er 100% fritt, og du har en sterk konkurranse.



Å fokusere på profitt over alt annet, er nettopp det som gjør det private langt bedre enn det offentlige. Årsaken er at du kan ikke gå i profitt dersom du ikke leverer noe folk er villige til å betale for. Og når mange aktører ønsker profitt, så er det de beste av de beste både på pris og kvalitet, som vil ivareta interessene våre på sikt, mens de dårlige aktørene gradvis blir sortert vekk, gjennom våre frie valg.

Nei det er ikke tilfeldig lett undergravd. Det er slik det fungerer i alle andre sammenhenger ellers. Ingen kan selge deg en ny bil tilsvarende de du fikk kjøpt på syttitallet, for den samme prisen for eksempel. Utviklingen går fremover.

Men innen det offentlige er det full stopp. Alt annet derimot som ikke drives av det offentlige, er det ekstremt høy utvikling på alle fronter. Hva er nytt i norsk helsevesen de siste 40 årene? Nesten ingen ting. Lada er en bil som ble produsert av staten, og det var samme kvalitet, samme utseende all den tiden den ble laget av staten.

Sånt bør man selvsagt ikke se innen de aller viktigste og mest grunnleggende tjenestene i samfunnet. Årsaken til det er at færre vil bli behandlet, det vil være flere som dør i påvente av helsehjelp. Altså dør uten å få noe som helst hjelp, pga kø… og folk som dør av sykdommer som det ville vært behandling for dersom det var noen utvikling innen det offentlige helsevesenet.

Du klarer heller ikke peke på noen som helst «regulering», å si at «ja denne var god, denne gjør alt så mye bedre»… Du snakker generelt om «reguleringer», og du hevder at det er disse reguleringene som gjør Sveitsisk og nederlandsk helsevesen bra. Ja hva da? Pek gjerne på de fantastiske reguleringene de har som gjør tilbudet så utrolig mye bedre enn om det var fritt???

Overfladiske youtubevideoer? Da har du ikke sett dem, ellers er du en del av den eldre garden som da gjerne ikke kan engelsk. Det er helt greit.

Budskapet er ikke endret underveis. Her er hva som har skjedd:
USA har et svært dyrt privat helsevesen. Singapore, og Sveits har ikke så dyrt privat helsevesen…

Alle regulerer, men USA system er dyrt pga reguleringer som gjør det dyrt. Sveits har ikke samme reguleringer som USA. Men hva slags reguleringer har Sveits som er så fantastiske mener du???

Profitt kan kun sikres gjennom å tilfredsstille kundene. Det er de aktørene som tilfredsstiller kundene mest, som vil oppnå størst profitt, og som også vedvarer over tid.

Man får ingen spesiell service innen det offentlige, så den argumentasjonen går i dunken. Offentlige trenger ikke smile, de trenger faktisk ikke yte noen service ut over det jobben faktisk krever av dem, og som regel så er de, din sjef, ikke omvendt. I det offentilge er du ikke en kunde som skal tilfredsstilles, men en utgift, og lange ventelister/køer, er helt vanlig.

Jeg tørr å påstå at det er du som er naiv dersom du tror det offentlige er bedre enn det private. Du tror da at et monopol med enerett på å levere tjenester, er bedre i stand til å levere oss tjenester selv om de mottar garanterte midler, og ikke har noen konkurrenter som hele tiden kommer opp med nye løsninger for å tilfredstille kundene sine.

Nei, de kan presse prisene ned, men ikke ned til et nivå hvor våre interesser ikke blir ivaretatt på en god måte. Dersom tilbudet er billig, men for dårlig, så velger vi det også bort. Det er en balansegang der, som de hele tiden prøver ut. Resultatet over tid er selvsagt en million ganger bedre enn det offentlige.

Kan vise til tusenvis av eksempler. Fri konkurranse har man blant annet innen elektronikk. Der er private aktører i sterk konkurranse med hverandre, og det er knapt noen reguleringer, eller subsidier. Utviklingen innen teknologi har gått i en ekstremt høy fart, mens det har stått helt stille innen det offentlige.

Alt av produkter er jo som regel laget av det private, om man da ser bort i fra din rustne bil, Lada, som ble produsert av den russiske staten. Mener du virkelig at din rustne Lada fra 2002, er bedre enn min Toyota fra samme årstall? Føler du har en litt naiv tro på statens evne til å produsere biler som kan konkurrere med alle de private konkurrentene her…. De mottok jo penger uansett, og uavhengig av konkurranse…. Statsmonopol vet du…

Norsk helsevesen har knapt utviklet seg. Ja man har kjøpt noe nytt medisinsk utstyr som er utviklet av det private i USA, og man har utdannet folk på universiteter i USA, hvor de har lært om ulike behandlingsmetoder. Kjøpt medisiner fra USA, Israel etc. Men noen utvikling utover det? Ekstremt lite… Det er jo klart at man kan til en viss grad kopiere fra private andre steder. F.eks. byggninger måter å organisere på osv.

Vi får uansett kun lengre og lengre ventekøer. Noe som nesten ikke eksisterer i private.

Ja, Sveits har bedre helsevesen enn oss. Det er bare du som dro helt feil konklusjon om hvorfor det er bra. Du sa regulering er det som gjør det bra, men USA har også regulering. Her feiler du å besvare (du har ikke besvart) spørsmålet mitt om hva slags regulering som liksom skulle ha gjort underverker i Sveits, men som ikke er tilstede i USA….

Dogmatisk? Det er logisk i og med at vi har 100% valgfrihet. De som ikke tilfredsstiller kundene, vil få et dårlig rykte på seg. Folk vil klage seg i hjel over tilbudet, og så vil de velge andre aktører som har bedre tilbud. Altså de velger vekk det dårlige til fordel for det som er bra. På sikt, vil da de dårlige bli borte. De vil tape penger, og de vil jo stadig bli dårligere og dårligere, så lenge folk velger dem vekk, og de ikke har noe kapital å reinvestere med. Så dårlig blir borte av seg selv i et fritt marked. Kun det som er godt nok består.

Markedsøkonomi og planøkonomi

I denne artikkelen skal jeg presentere mine tanker om to økonomiske systemer.


Frihandel, fritt marked (laissez faire), markedsøkonomi; innebærer at privatpersoner (evt. frivillige sammenslutninger) benytter sin eiendom, som de selv kan disponere slik de ønsker, til å produsere varer/tjenester, og så tilby disse for salg.

Private bedrifter produserer det som de tror andre mennesker ønsker å kjøpe, og produserer dette for selv å tjene penger – intet salg, ingen fortjeneste. Prisdannelsen er fri, og tilbud og etterspørsel balanserer.

De som produserer det mange ønsker å kjøpe, tjener mye penger. De bedriftene som produserer det folk ikke ønsker å kjøpe må enten legge ned, eller endre seg slik at de møter befolkningens behov og ønsker. Det liberalistiske systemet er et samfunnssystem der hvor kun frivillig samspill mellom mennesker er tillatt, og dette systemet fører til økende velstand.

Sosialismen og dens planøkonomi, er det motsatte system:
Her skjer produksjon etter statlig pålegg og diktat – det som produseres skjer etter statlig vedtatte planer, og det er politikere som bestemmer hva som skal produseres, ikke individer som velger mellom alternativer på et fritt marked.

Her er det statlig bestemte priser, noe som fører til overproduksjon (kjøttberg, melkehav) eller manglende tilbud, som igjen medfører køer og ventelister (som i vårt helsevesen i dag). Her er ingen mulighet for kreative mennesker til bare å starte opp bedrifter, de må stille seg i køer til det offentlige for å få konsesjoner, løyver og tillatelser.

Her må alle næringsdrivende fylle ut hundrevis av skjemaer hvert år. Her er ingen mulighet til å bli rik ved å tilfredsstille andres ønsker og behov – en eventuell fortjeneste går til statskassen f.eks. ved hjelp av en sterkt progressiv inntektsskatt. Dette er sosialisme, et system som demper all verdiskapning, og dette systemet har alltid ført til fattigdom, nød og elendighet. Se for eksempel på Venezuela, på Cuba, på Nord-Korea, på landene i Afrika, i India, hvor sosialismen står sterkt…

Venstresiden ønsker å styre og dirigere all økonomisk aktivitet, og dette må gjøres med tvang. Dette er hovedårsaken til at sosialisme fører til fattigdom (som vi så i Øst-Europa og som vi ser i Nord-Korea og på Cuba). Markedsøkonomien oppstår naturlig av seg selv når folk har frihet, og økonomisk frihet fører til velstand (som vi f.eks. så i Hong Kong, og Singapore, som jeg da har skrevet to egne artikler om her på Liberaleren).

Kapitalismen

Når det kommer til begrepet kapitalisme, så forsøker jeg å la være å bruke det.
Eksempelvis kunne overskriften i dette innlegget ha vært «kapitalisme og sosialisme».

Men etter min erfaring blir begrepet kapitalisme brukt om systemer som jeg på ingen måte støtter. Folk forbinder gjerne USA med kapitalisme. Ønsker liberalister flest «amerikanske tilstander»? Ønsker vi USAs form for kapitalisme? For eksempel amerikansk helsevesen? Nei det ønsker vi ikke!

Liberalister i USA kritiserer den amerikanske staten, økonomien, og politikerne på så og si helt identisk måte som det liberalister i Norge kritiserer den norske staten, økonomien og politikerne. Vi kan faktisk ta amerikanske liberalisters plakater, og oversette dem til norsk, og folk vil tro det handler om norske forhold, noe det også gjør.

Vi kan oversette amerikanske økonomiprofessorers artikler til norsk, og leserne vil tro det er kritikk av norske forhold.

Kapitalisme kan i realiteten være hva som helst, og alle systemer som klarer seg i dag er jo «kapitalistiske». Kommunistiske Kina har noe vi kaller statskapitalisme. Det det er ikke hva vi liberalister ønsker. Kapitalisme kan altså nærmest være hva som helst, og når vi liberalister bruker ordet kapitalisme, kan det få feil assosiasjoner. Vi ønsker liberalisme. Vi ønsker laissez faire. Vi ønsker en friest mulig markedsøkonomi! Vi ønsker individuell frihet.

For hva er egentlig kapitalisme? Er det en ideologi? Nei. Er det et økonomisk system? Nei ikke egentlig, men det er ofte assosiert med markedsøkonomi, og blir ofte brukt som synonymer. Men i stedet for å bruke kapitalisme, bør man bruke begrepet markedsøkonomi, fritt marked, laissez faire, liberalistisk økonomi, mener jeg, fordi det spesifiserer mye nærmere hva vi vil ha.

Når man tenker på kapitalisme, får man gjerne følgende bilde i hodet:

Det kapitalistiske systems pyramide
Av Ukjent/ International Pub. Co., Cleveland, Ohio.
Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Dette bildet representerer kommunistenes forståelse av kapitalistiske systemet. Men det kunne like gjerne vært slik at det representerer venstreorientert statskapitalisme. På denne måten: Pengene på toppen representerer statskassen, menneskene under representerer politikere/staten/adelen (gjerne kommunistlederne i Kina) som er de eneste som kan bestemme over disse pengene direkte; dernest byråkratene, og de politiske forkynnerne av politikernes/herskerklassens politiske budskap gjennom skolen, media og så videre.

Dernest: At alle disse er beskyttet av statens millitærmakt. Dernest: de som tjener på denne politikken: For eksempel rike industriledere som Peter Stordalen i form av privilegier som staten gir dem, som for eksempel proteksjonisme.

Proteksjonisme betyr at staten / politikerne beskytter selskaper mot konkurranse gjennom høye tollsatser, løyver konsesjoner, og tillatelser. Staten beskytter de store også mot nye aktørers potensielle konkurranse gjennom å innføre nye reguleringer som ikke fantes da dagens store aktører startet sine virksomheter, og som gjør det vanskeligere å starte opp og oppta konkurransen mot dem.

Slik blir dagens kapitalister beskyttet av sosialdemokrater og konservative mot konkurranse nedenfra og opp.

Bent Johan Mosfjell var inne på dette da han skrev om hvorfor bedrifter ikke liker konkurranse i sin artikkel: Når en åpen suksess lukkes! Han skrev, sitat: «Selskapene som driver med elsparkesykler reagerer på en måte som er svært lærerik. De har ingenting imot reguleringer. De vil bare ha en annen type reguleringer. Dette illustrerer at et fritt marked er til fordel for forbrukerne, ikke for selskapene. La meg forklare (…)» Så forklarer han og gir eksempler på hvordan dette fungerer i denne konteksten. Det er imidlertid helt vanlig, og det forekommer hele tiden.

Denne økonomiprofessoren forklarer hvordan dette fungerer i større detalj, og dette er noe som gjelder både USA og Norge:

Private aktører liker svært lite konkurranse, og med liberalisme vil de store aktørene i næringslivet som i dag blir beskyttet av staten, ikke få denne beskyttelsen av staten. Det kan også være en forklarende årsak til at det ikke slik at det renner over av donasjoner fra næringslivet til Liberalistene. Vi kommer ikke til å forskjellsbehandle ulike private selskaper og gi noen privilegier på bekostning av andre. Vi kommer ikke til å gi store subsidier til næringslivet, altså overføringer fra skattebetalerne til næringslivet. Vår politikk er for samfunnet som helhet, for forbrukerne. Ikke for velstående bedrifter og deres ledere!

Så om bildet ovenfor representerer «Kapitalismen», så er det ikke liberalistisk markedsøkonomi. Fordi det er ikke slik det vil fungere. På toppen her har du faktisk bilde av en konge, og adel. Disse beskattet befolkningen tungt, og brukte pengene i stor grad på seg selv. Dette er ikke liberalisme eller markedsøkonomi. Det minner mer om konservatisme og eller sosialdemokrati!

Til slutt en takk til Vegard Martinsen som har skrevet mesteparten av første delen av teksten ovenfor.
Jeg tok den til meg, og gjorde den til min egen! Denne teksten skrev han i en tid hvor Liberalistene ikke eksisterte, og hvor teksten avsluttes med at Det liberale folkepartiet er det eneste partiet for individuell frihet, men det er jo ikke tilfellet i dag. I dag er det Liberalistene som er det eneste partiet for individualisme og frihet! Og jeg trengte å lage et ny og oppdatert variant.

Trickle-down economics

Noen arver, men dersom de ikke er flinke til å fortsette å drifte bra, så vil pengene forsvinne raskt. De har investert pengene sine i bedrifter etc. De begynte som vanlige arbeidere, og så har de spart pengene sine, og investert pengene sine i verdiskapning. For eksempel butikker og annet.

De har altså risikert pengene sine, ved å investere for å senere kunne tjene på investeringen. Om de har jobbet hardt eller ikke er jo vanskelig å si. Dette er individuelt. Men dette er også irrelevant tenker jeg.

De kan ha jobbet hardt for det, så kan andre mene at selv om man har jobbet hardt for noe, og tjent penger på lovlig vis, så har man likevel ikke rett på alt det man har tjent på arbeidet. De som ikke har risikert alle pengene sine på investeringer, har også rett på gevinsen vil noen mene. De samme vil mene at de har ikke rett på å ta tapet dersom investorene taper pengene, men de bør ha rett på å ta av gevinsten deres.

Selv om det de har gjort, som investorer har skapt arbeidsplasser, gir inntekter til tusenvis av personer, og har gjort noe alle som har drevet handel med dem har tjent på. Kommet bedre ut av enn de ville gjort ellers.

Millionærene i Norge og andre steder, beholder bare en bitteliten del av de verdiene de har skapt og bidratt med i forhold til hva de har bidratt til i samfunnet. For å tjene penger så må du tjene andres interesser. Du må løse et problem folk har osv. Så er det jo slik ja, at barna deres har mulighet til å arve, og drive foretningen videre. Jeg har ikke noe i mot dette.

Lars Thomas Bekink skrev:
«(og som konger er det noen som har kjempet seg til det) Folk maser om at alle kan oppnå det samme, noe som er en like stor illusjon som at disse bøndene skal bli konger.»

Ikke alle kan bli konger. Konge er en maktposisjon, hvor man har stor makt over andre.

Lars Thomas Bekink skrev:
Trickle down fungerer ikke, akkurat som at en rikere konge ikke gir ut gullet til bøndene.»

Trickle down finnes ikke som noen økonomisk teori. Trickle down er noe venstreorienterte har funnet på. Det er i bunn og grunn en stråmann. Ingen på høyresiden tror på trickle down. 🙂

På høyresiden mener man at privat eiendomsrett og markedsøkonomien er best egnet til å skape velstand. Man tror at private er bedre i stand til å ivareta befolkningens interesser enn staten, siden de må konkurrere om å ivareta interessene, mens staten og det offentlige mottar garanterte penger uavhengig av tilbudets kvalitet, effektivitet, pris, osv… At man i det offentlige mangler prisfunksjon, profitt og andre ting som forteller noe om markedet, og som kan allokere resursene riktig, føre til høy kvalitet, osv…

Alle tjener på markedsøkonomien og privat eiendomsrett på lang sikt. Det er ikke slik at det «renner ned», men alle tjener på handel. Økonomien er ikke et nullsumspill.

Det er stråmanns-argumentasjon skapt av venstresiden.
Det er ikke dette som er argumentet for skattelette. En trussel om å slutte å diskutere med meg hvis jeg ikke godtar påstanden og er uenig, lar jeg meg ikke påvirke av. For argumentet for skattelette er ikke «tricke down».

Argumentet for skattelette er at man ønsker mindre stat. Man ønsker mindre statlige utgifter. Altså at staten skal ta på seg færre oppgaver, og at folk skal få bestemme over mer over egne penger, og få større valgfrihet. At de kan bruke pengene på private konkurransedyktige tjenester i motsetning til å bli tvunget til å betale for tjenestene gjennom skatteseddelen.

Når det kommer til de rikeste så er argumentet ofte at de bruker pengene sine på å investere, og at flere penger vil bli brukt til å investere i næringslivet, i verdiskapning, som igjen fører til arbeidsplasser om de får beholde mer. Altså argumentet er at man øker verdiskapningen ved å gjøre det.

«De bruker ikke det uttrykket, men tanken er den samme.»

Tanken er ikke trickle down. Du kan høre denne av en høyrevridd professor i finans:

Det hjelper ikke på argumentasjonen.
Alle blir over tid rikere med et markedsøkonomisk system og frihet, enn det motsatte.

Slik er realitetene: De rikere blir rikere, og de fattige blir rikere.

Dessuten:


Generational Wealth: Why do 70% of Families Lose Their Wealth in the 2nd Generation?

Andre liberalisters kommentarer på dette:

 «Trickle down» er en stråmann. Når de bruker ordene «trickle down» for å beskrive supply side-økonomi kan du regne med at den personen ikke er interessert i en redelig samtale.

Det andre poenget er at føydalsamfunnet var innen den private eiendomsretten og frie markeder var respektert, husk at Robin Hood myten er en liberalistisk folkehelt som gjorde alt for å ydmyke føydalherrene. «De rike» i middelalderen var nærmest utelukkende rike på bekostning av befolkningen ved skattefinansiering, noe liberalere er imot, renessansen var en av de første periodene i verdenshistorien der handelsmenn fikk muligheten til å bli rike gjennom frivillig handel.

Årsaken til at det gir mening for en sosialist er at de ikke har noe begrep om forskjellen på å være rik fra utpressing og vold, og det å tjene seg rik på finans- eller handelsvirksomhet.

Les mer her
https://media.hoover.org/sites/default/files/documents/Sowell_TrickleDown_FINAL.pdf

Trump prater mye tull han… Blant annet så tror han handel er vinn-tap-relasjon. Han tror at USA taper i handel med andre land. Da forstår han virkelig lite. Han er en proteksjonist.

Han har økt statens utgifter ekstremt mye (les også: USAs underskudd eksploderer). Og det er statens utgifter som gjenspeiler faktiske skatter og avgifter. Så da henter man det inn på andre områder. Altså man jukser.

Trump og alle de andre politikerne i USA, og også Norge, fører en dårlig økonomisk politikk.

Men årsaken til at høyresiden vil gi skattelette, er fordi de vil slanke staten. De er ikke tilhengere av like stor velferdsstat som det venstresiden er. De ønsker flere private tjenester. For at folk skal ha råd til å kjøpe private tjenester, så kan ikke staten ta like mye penger fra dem.

Hvis man fjerner skatten helt, slik jeg vil, så vil folk få beholde 100% av det de tjener og bruke det akkurat som de vil, på de private tjenestene de selv ønsker å bruke det på.

«Det at du personlig ikke snakker om trickle down betyr ikke at ingen gjør det.»

Venstresiden snakker om det. Det er ikke noe argument som høyresidepolitikere bruker. Det bør jo også helst komme fra en eller annen økonom, sant.. En eller annen høyreorientert økonom som folk på høyresiden lytter til. Men det har ikke sitt opphav på høyresiden. Selve begrepet er konstruert av noen på venstresiden. Selvsagt kan det være at noen på høyresiden har blitt konfrontert med «trickle down», trodd at det er en høyreside ting, og så forsøkt å forsvare det. Men uttrykket har ikke opphav på høyresiden. 🙂

«»la de rike beholde mer av pengene så blir det mer på oss andre» påstår du virkelig at det ikke er et argument som blir brukt?»

Det argumentet som blir brukt, som kan likne på dette, men som på ingen måte er det samme, er at om de rike får beholde mer av pengene sine, vil de bruke mer av pengene sine på investeringer. La oss nå si at jeg får skattekutt på fem millioner kroner. Da kan jeg bruke disse på å starte en ny rema 1000 butikk, og med det opprette mange arbeidsplasser. Når noen da får jobb hos meg i min butikk, så vil de altså få penger hver måned, som arbeidstaker. Denne muligheten var der jo ikke før.

Man kan altså skape økonomisk vekst ved å la verdiskapere beholde mer av det de tjener i profitt. Mener du det er usannsynlig at de som til stadighet investerer i næringslivet, fortsetter å gjøre det om de får beholde mer av det de tjener?

Skattelette betyr at man lar være å ta like mye som man ellers ville tatt fra dem. Det er ikke et utbytte. Skatt er i bunn og grunn at staten tvinger til seg andres eiendom, da i form av deres penger, som da er lovlig opptjente midler.

Utbytte er noe du får når du selger verdipapirer. Jeg har kjøpt aksjer, og det bør alle egentlig gjøre. Kjøpe aksjer og spare i aksjer. Man kan kjøpe aksjer for kun 10 kroner om man vil, så man trenger ikke være millionær, slik enkelte tror. La oss nå si at jeg kjøper aksjer i Amazon for 20 000 kr. Så venter jeg i tre år, og så er aksjene verd 30 000 kr. Når jeg selger aksjene, og fører pengene over på min bankkonto, så er dette utbytte. Av dette skal staten ha 25 prosent av gevinsten. Dersom aksjen går ned til å bli verd kun 15 000 kr, og jeg selger aksjene, og tar det ut, da får ikke staten noen ting. Så om jeg taper penger, så går dette på meg, dersom jeg klarer å oppnå noe ved investeringen, så tar staten gjerne i mot gevinsten.

Og her er det aldri noe skattekutt. Og om det er så betyr ikke det at millionærer som har investert i aksjer for 20 millioner dollar, får utbytte av staten. De får bare beholde mer av deres avkastning. Som da er deres faktisk, og som ikke tilhører noen andre. Sånn i bunn og grunn.

Lars Thomas Bekink skrev:
«Uansett, det du beskriver er det de fleste jeg har diskutert med mener er trickle down.»

Men det er ikke noe som heter Trickle Down. Jeg synes at man bør kalle en spade en spade. I utgangspunktet så er det et uttrykk som venstreorienterte ha konstruert, som en stråmann. Stråmenn blir laget for at meningsmotstanderen skal bli enklere å argumentere mot. Men det repressenterer ikke hens faktiske meninger. Det å si at fleste mener at det er det, gjør det ikke til at det er det. Det er ikke noen økonomisk teori. Det er ingen ting annet enn en misrepresentasjon av høyresidens påstander.

Du kan gjerne kritisere våre argumenter, men gjerne kritiser de reele argumentene. 🙂 Tricke down gir ikke noen mening.

Lars Thomas Bekink skrev:
«Du har en ide om at de som har alt de trenger og mer til kommer til å invitere ekstra penger i noe som kommer samfunnet til nytte.»

Hvis investorene som har hatt suksess i sin investorkariære, får beholde mer av pengene de tjener, vil de bruke mer på investeringer. Dette vil øke velstanden ja. Dette er ikke trickle down. Dette er god gammeldags verdiskapning.

For å snu på det: Jo mer penger politikerne tar fra investorene, jo mindre penger har de å investere med. Det gir mening sant?
Enten har du fem millioner å investere med, eller du har kun 2 millioner.

Lars Thomas Bekink skrev:
«Kan du forklare USA da? (hvis du er i tvil så henviser jeg til alle de megafirmaene som fikk masse penger, men det ble ikke skapt arbeidsplasser av dem 🤔)»

Nei, pengene kan bli brukt til å betale ned gjeld. Det kan brukes til å sikre bedriftene over tid. Kan brukes på markedsføring. Det er mye penger kan brukes til. De skattelettelsene som blir gitt i dag er også så små og ubetydelige at de knapt hjelper. Det gjelder jo også i USA. For megafirmaer så er ikke disse skattelettelsene særlig store.

Men la oss nå snu på det igjen: Dersom staten og politikerne stadig tar mer og mer penger fra folk, fra firmaene, så vil det bli mindre og mindre penger til å investere med. Det er logisk sant?
Så er det gjerne ikke slik at man kan se resultater med en gang man har foretatt seg noe.

La oss nå si at du ønsker å starte en butikk. Hvor lang tid går det fra du får denne ideen, og til du du har virkeliggjort drømmen? Til du har fått ansatt de du skal ansette, og startet driften av den??? Det tar tid. 🙂