Buss-diskusjon med sosialister

Audun Nilsen
«Staten er «dårlig»? Hva skal, liksom, det bety?»

Du får langt dårligere og dyrere tilbud når staten leverer noe.
Alle blir tvunget til å betale, slik at tilbudet mottar betaling uavhengig av kvaliteten og prisen. Effektiviteten etc. Det er ikke noen prismekanisme. Så det vil fungere langt dårligere. Alt det staten tar i blir dritt. De klarer ikke gjøre noe som helst bedre enn det private i fri konkurranse mot hverandre.

Audun Nilsen
«Poenget med demokrati er at vi kan stemme over saker som det her.»

Poenget med demokrati er for en knapp majoritet å overkjøre ett knapt mindretall som måtte være uenige. Eller sauen og ulven som stemmer over hva de skal ha til middag.

Det spiller ingen rolle for folk forstår verken økonomi, eller hvordan ting kan bli best mulig.

Audun Nilsen
«Hvis du skal ha folkets representanter til å styre de føderale tjenestene, så gjør det ingenting at kostnaden faller på alle landets innbyggere, fordi da er det den ånden som utgjør limet blant folk, men hvis vi vil ha en nattvekterstat, som er det vi beveger oss mot med stormskritt i disse dager, så er det bare høvelig at eierne gir mer. Noe annet ville vært forræderskt.»

Buss bør ikke være en statlig tjeneste. Jeg utdanner meg selv til bussjåfør og kommer til å bli det i løpet av kort tid. Landets innbyggere må betale for det de benytter seg av. Det være seg buss. Og det er jo ikke slik at eierne kan gi hva som helst i en nattvekterstat… De har konkurranse mot andre arbeidsgivere om arbeidskraften. Så lønningene blir presset opp til et nivå som gjenspeiler verdien av jobben.

Du kan lære om hvordan det fungerer av denne økonomiprofessoren:

Learn Liberty: Does Capitalism Exploit Workers? – Learn Liberty

Morgan Slang De tyr til streik fordi deres organisasjon har organsiert det. Fordi de tror det vil gi dem høyere lønninger. Det er helt greit det… Jeg er tilhenger av organisasjonsfrihet, og at folk kan streike. 🙂 Om det derimot finnes folk som vil gjøre jobben likevel, bør de få lov til å kjøre mens andre streiker.

Audun Nilsen: Ja er klar over at det er dødstressende. Bare tullet ovenfor ;P Jeg har kjørt buss selv. 🙂 Krever skarp konsentrasjon. Dessuten så er det en risiko man utsetter seg selv for hver dag. Et enormt ansvar, med tanke på størrelsen og tyngden på bussen, og så mye ansvar man har overfor passasjerene….

Sverre Nygård hvor tror du vi ville vært etter din oppskrift.

Morgan Slang: «Norge er verdens beste land å bo i og skatt er velferdsstatens viktigste og største resurs.»

Nei, skatt er det som gjør Norge mindre bra enn det kunne vært.
Man kan ikke skatte seg selv til velstand. Skatt betyr bare at noen mottar penger uavhengig av hvordan de utfører tjenestene på, og gjerne at de får monopol og at det ikke er noen konkurranse. Så det er hva som gjør norge langt dårligere enn vi kunne vært.

«Dere på høyresiden vil rasere vår almenne velstand»

Nei, vi vil øke velstanden, men vi vil ikke gjøre staten og politikerne rikere, men befolkningen. Det er venstresiden som raserer all velstand, og det kan man se på alle de landene hvor venstresiden har fått frie tøyler. De har jo rasert alt de har kommet over!!!

Sverre Nygård: «hvor tror du vi ville vært etter din oppskrift.»

Det er umulig å svare på, fordi du sier ikke noe om tidsperspektiv, eller hvor langt ut i prosessen til oppskriften man er og så videre.

Men vi ville vært langt rikere, langt friere som befolkning.
Vi ville hatt langt større valgfrihet, og tjenestene våre ville vært konkurransdyktige. Vi hadde vært bedre stilt.

Norge er et av de frieste landene i verden, og de aller fleste land er mer venstrevridde enn oss. Det er også derfor det står så dårlig til med dem, i motsetning til oss, som da har en sterk privat sektor. Vi har jo et privat næringsliv som går ganske bra. Den går så bra at den opprettholder den dårlige offentlige sektoren kunstig med overskuddet sitt.. Hadde den sluppet den byrden ville den gått bedre, og folk ville også tjent mer, samtidig som de ville betalt mindre for det de i dag betaler dyre dommer til det offentlige for.

Hvorledes kurere narko-lov-avhengigheten?

Hentet fra Ideer om Frihet

Skadelige bivirkninger av forbudet mot narkotiske stoffer.

Skrevet av Jan Sommerfelt Pettersen

I narkotika-debatten har talsmenn for narkotikaforbud hittil hatt et problemformuleringspriveligium i den offentlige diskusjon. Imidlertid kommer alltid den største intellektuelle stimulans fra det alternative virkelighetsbillede. I det følgende er narkotika-forbuds-problemet formulert som problem. Lars Gustafsson forteller i Forsvar for liberalismen en morsom historie: «Lad os antage, at vi vil besøge en populær græsk bodega. Vi kommer ind i lokalet, ser os omkring og opdager, at der ikke er plads til os. Værten kommer hen til os og forklarer beklagende, at der er desværre for mange gæster i aften. Hvis vi nu ville svare, at det bestemt ikke er for mange gæster, der er restaurantens problem, men restauranten har for få borde så er det muligt, at denne alternative problemformulering opfattes som en uforskammethed. Værten opfatter det sikkert som hans sag at afgøre, hvor mange borde, han skal have i sin restaurant, for at den skal vedblive med at være behagelig at besøge. Han forbeholder sig problemformuleringsprivilegiet.» (Gustafsson, 1983, s37).

Det finnes en rekke stoffer som gir folk gleder. Deri ligger kilden til deres popularitet. Noen av disse stoffene hevdes å ha så alvorlige bivirkninger at mange mener at man bør avholde seg fra å bruke dem.

La oss velge en analog måte å beskrive lovene som er ment å forby produksjon, salg og bruk av narkotiske stoffer. Å bruke disse lovene vil glede mange mennesker fordi de føler at de gjør noe med hva de oppfatter som et alvorlig sosialt problem. Andre har kanskje mer selviske grunner til å kjempe for narkotika-forbudet. Offentlig ansatte i politi og tollvesen og akademikere som får i oppdrag å studere skader ved narkotika-bruk, vil ha fordeler av et forbud mot narkotika. På samme måte som bruk av narkotika kan ha alvorlige bivirkninger, kan lovene mot narkotika ha moralske og praktiske bivirkninger som er så alvorlige at man bør avholde seg fra å bruke loven, rettsapparatet, politiet og tollvesenet på denne måten.

Metaforisk kan man si at noen mennesker kan utvikle psykologisk eller økonomisk avhengighet av narkotika-lovene. Sagt på en annen måte; disse menneskene fortsetter å støtte opp om forbuds-lovene på tross av alvorlige og omfattende bivirkninger. Noen vil fortsette å støtte forbudet slik at de kan opprettholde sin «rus»; de blir «høye» av troen på de positive effekter av forbudet; overbevisningen om at «det er viktig å gjøre noe». Andre «narkotika-lov-brukere» overser omkostningene ved forbudet fordi de er økonomisk avhengig av narkotika-lovene; de vegrer seg for å gjennomleve «abstinensen» som en legalisering vil medføre.

De «narkotika-lov-avhengige» vil ofte hevde at de ikke er avhengige og 1) at bivirkningene ikke er så alvorlige så lenge de holdes «under kontroll»; 2) at det er høyverdige motiver som ligger bak deres motstand; 3) at de kan «slutte» når det måtte passe dem (forutsatt at de selvfølgelig presenteres for overbevisende rasjonelle argumenter).

Det er imidlertid påtagelig hvorledes «narkotika-lov-misbrukerne» tilkjennegir sin avhengighet ved sin kraftige motstand mot rasjonell argumentasjon. Samtidig som de energisk motarbeider enhver som kommer med avvikende oppfatninger om de skadelige effekter av narkotika-forbudet, omfavner de begjærlig enhver rapport som hevder at narkotika-bruk er skadelig og ødeleggende. Avhengighet Bruken av begrepet avhengighet eller addiksjon til å beskrive tilhengerne av narkotika-forbudet, vil forundre mange. Både de psykologiske og de økonomiske «narkotika-lov-avhengige» kan hevdes å være avhengige. Loven krever sjelden at det skal påvises en fysiologisk avhengighet av et stoff før en siktet kan dømmes for narkotika-misbruk. Stoffer som har stor medisinsk nytte, blir ofte forbudt med den begrunnelse at de kan misbrukes eller at misbruk kan «lede til psykologisk eller fysiologisk avhengighet». (1)

Det ville være mer klargjørende i debatten hvis begrepet avhengighet ble reservert til fysiologisk avhengighet som er et begrep som lar seg entydig beskrive. Fysiologisk avhengighet kan testes ut ved å påvise at brukere trenger stadig større dose for å oppnå samme effekt og at stopp i forbruk vil medføre abstinens-symptomer. Begrepet psykologisk avhengighet eller habituering er umulig å teste objektivt og er avhengig av brukerens subjektive oppfatninger om bruken. Omkostningene av narkotika-forbudet I et demokratisk samfunn kreves det at folk skal få lov til å ha sin oppfatning; uavhengig av dennes konsekvenser. Om folk er tilhengere eller motstandere av narkotika har de rett til denne oppfatningen. I en demokratisk og fri debatt kreves det at kun rasjonelle argumenter skal taes i bruk for å overbevise eller «avvenne» disse menneskene fra sin destruktive vane. Gjennem rasjonell argumentasjon må man påvise at det er klare grenser for hvorledes loven kan utnyttes til å fremme sosiale synspunkter.

I det efterfølgende vil jeg ikke forsøke å veie omkostningene ved narkotika-bruk opp mot omkostningene ved narkotika-forbud. Jeg vil kun analysere de negative effekter av forbudet. Denne «ensidige» analyse kan rettferdiggjøres fordi 1) tilhengerne av narkotika-forbudet fokuserer som regel utelukkende på de negative effekter av narkotika i sin argumentasjon; og 2) en «cost-benefit» analyse vil være umulig da subjektiv nytte/omkostning vanskelig kan veies mot hverandre.

Argumentene er ikke nye, men dessverre lite påaktet i narkotika-debatten.(2)

Jeg vil avgrense problemet og spesielt se på 1) bruken av lovverket for å fremme sosiale mål og 2) hvilken adferd som er disse lovenes siktemål. Rene medisinske og økonomiske følger av forbudet vil kun bli berørt i den grad de angår loven og dens effekter. Lov er ikke nødvendigvis rett Ordet lov kan anvendes på to vesens forskjellige måter. En lov kan benevne en forordning som er vedtatt på en for samfunnet legitim anerkjent metode. Dette er en positivistisk oppfatning. Begrepet lov kan også beskrive en regel eller et prinsipp som i tillegg til å være vedtatt på legitimt vis, gir uttrykk til en rett. En slik lov har ofte status som en moralsk plikt. (3)

Hvis vi anvender denne siste betydningen av begrepet lov – rett – på en forordning av den førstnevnte type – lov – som også er urettferdig – i moralsk betydning – vil denne ikke kunne sies å være en lov i det hele tatt. Kanskje kan vi i ordtaket lov og rett fornemme en reell distinksjon. Ordtaket er ingen pleonasme, men uttrykker at lov og rett ikke nødvendigvis er identiske og at lov kan være urett.(4)

Narkotikalovene er et uttrykk for at noen mennesker har bestemt at andre mennesker ikke skal få lov til å følge sine preferanser.(5) Ingen skal få lov til ta konsekvensen av en preferanse som tilsier stoffbruk. Ei heller skal noen få lov til å produsere eller selge slike stoff for at disse menneskene skal kunne tilfredsstille sine preferanser. Avgjørende i dette resonnementet er at bruk av den juridiske metode mot narkotika forutsetter at tvang skal brukes til å stoppe konsumpsjon og kommersiell adferd på dette felt. Adferd For å kunne forstå konsekvensene av å bruke lovverket mot stoffbrukere, er det nødvendig å beskrive den adferd narkotika-lovene er rettet mot og hvorledes denne adferd skiller seg fra andre typer adferd som reguleres ved lov.

1) Den adferd som er gjenstand for forbud, er ikke av en slik natur at den uavvendelig forårsaker død eller alvorlig legemsbeskadigelse. Røking kan være helseskadelig og forkorte ditt liv, men du dør ikke efter ett drag. Det samme kan sies om marihuana.(6) Feilaktig bruk av narkotika kan selvfølgelig lede til døden, men det samme resultat kan nås ved bruk av dispril.

2) Den adferd som er gjenstand for forbud er ikke nødvendigvis avhengighetsskapende. Noen forbudte stoffer kan gi avhengighet, andre ikke. Noen brukere blir fysiologisk og/eller psykologisk avhengige, andre blir ikke (Bennett, 1987, s78).

3) Hovedmotivet for narkotika-brukerens adferd er å endre sin sinnstilstand; «å ruse seg». De skadelige effekter av stoffet er ikke de som lokker, disse effekter beskrives – korrekt – som bivirkninger. Det er en rekke skadelige stoffer man kan anvende, men disse benyttes sjelden hvis de ikke gir rus. Enhver som måtte ønske å ta livet av seg eller skade seg selv, finner et rikt utvalg av muligheter i nærmeste butikk. Det finnes intet svart marked for gift.

4) Hvilken psyke har mennesker som oppsøker risikofylt adferd- Man kan lure på om disse menneskene ikke er selv-destruktive. Generaliseringer av denne type passer ikke bedre på narkotikabrukere enn på alkohol og tobakks-brukere eller «sports-idoter» for den saks skyld. Erkjennelsen av at alkohol og tobakk kan innebære stor risiko, er alment kjent uten at brukerne beskyldes for å være selvdestruktive.(7) Annen risikoadferd, som fjellklatring, hanggliding eller bilkjøring uten sikkerhetsbelte, kan innebære større risiko enn narkotika uten at adferden forbys.

En sammenligning av risiki forbundet med narkotika-bruk og bilkjøring uten sikkerhetsbelte resulterer i at det vil være vanskeligere å argumentere mot sikkerhetsbelte-påbudet enn mot narkotika-forbudet. Risikoen ved å få en morfininjeksjon (f.eks som hjerteinfarktpasient) er sannsynligvis langt lavere enn risikoen ved å kjøre søndagstur uten sikkerhets-belte. En kuriøs konsekvens av denne sammenligningen fremkommer hvis man betrakter disse to risiki under ett. De stadig skjerpede sikkerhetskrav ved bilkjøring (sikkerhetsbelte, ekstra bremselys, barnesete, mm) vil gi politiet et utall nye anledninger til å stoppe og undersøke biler de av forskjellige andre grunner finner mistenkelige. Personer involvert i narkotika-virksomhet vil således følge alle disse påbudene til punkt og prikke for ikke å påkalle oppmerksomheten til lovens lange arm. Resultatet vil bli at personer som frakter illegale stoffer vil oppnå en lavere døds- og skade-risiko i trafikken sammenlignet med andre grupper (Bennett, 1987, p79 & p94).

Målet med narkotika-lovene er således å forhindre mennesker fra å gjennemføre selvvalgt risikoadferd; enten fordi de efterstreber rus eller fordi de trakter efter den fortjeneste som resulterer fra salg av narkotiske stoffer. Midlene som taes i bruk for å nå dette mål, er tvangsbruk mot de som måtte søke slik adferd; enten ved å forhindre dem fra slik adferd eller ved å straffe dem som allikevel måtte lykkes i sitt forehavende.

La oss i det videre se på 1) de skadelige effekter narkotika-lovene har på narkotika-brukere og 2) på de skadelige effekter av narkotika-lovene på almenheten. Skadelige konsekvenser for narkotika-brukere En del av motivet for å forby narkotika ligger i forestillingen om at narkotika-bruk er skadelig for brukeren. Nytten av forbudet skulle således ligge i at færre personer vil utføre skadelig adferd enn hvis narkotika ikke var forbudt. Et åpenbart argument er i hvilken grad de skadelige effekter av narkotika-bruk skriver seg fra det faktum at stoffene er illegale sammenlignet med faktum at stoffene er rusfremkallende. Loven straffer brukeren Forbudet mot narkotika øker den juridiske og fysiske fare for brukerne. Fengsling er et onde for den som fengsles. Dersom det ikke var slik, ville fengsling neppe hatt noen avskrekkende effekt. For å redusere uønsket adferd, påfører vi personer som gjennemfører slik adferd straff. Hva med dem som ikke lar seg avskrekke- Vil staffen gjøre livet bedre eller verre for disse- For narkotika-brukere som først løper en risiko ved sitt forbruk, vil fengsling gjøre situasjonen verre. Vanligvis affiserer det oss sjelden at lovbrytere straffes. Straffen påføres gjerningsmannen bevisst for å beskytte offeret eller fordi vi mener forbryteren fortjener sin straff. Det er sjelden vi avviser å skade en forbryter dersom dette er nødvendig for å beskytte offeret eller forhindre forbrytelsen. I denne sammenheng er offeret objektet og forbryteren subjektet. Narkotika-lover skiller seg imidlertid vesentlig fra andre straffe-lover i dette henseende. Forbud mot narkotika er ment å være til fordel for potensielle narkotika-brukere. Immdlertid er narkotika-lovenes objekt – de hvis interesse skal ivaretaes – ofte identisk med lovens subjekt. Når lovens objekt – potensielle narkotika-brukere – faller sammen med lovens subjekt – aktuelle narkotika-brukere – oppstår et problem. Når midlene som brukes for å beskytte potensielle narkotika-brukere, kommer til anvendelse på aktuelle narkotika-brukere, blir disse skadelidende. De blir skadelidende på en måte som narkotika alene ikke kan besørge; de blir straffet utover den straff som ligger i de skadelige effekter av narkotika. Forbudet øker prisen for brukeren Forbud mot stoff øker prisen. For det første medfører beslag øket knapphet på varen. For det andre vil forbudet medføre øket risiko for aktørene i markedet. Produksjon- og distribusjonsprisen øker fordi den avspeiler et risikotillegg.

Øket pris vil redusere efterspørselen til noen brukere. Dette er hovedargumentet for å gjøre beslag og forhindre import av narkotika. Imidlertid er høyere priser en belastning for de som ikke avskrekkes; de gjenværende brukere får det verre. Forbudet gjør brukerne kriminelle Dette kan synes selvfølgelig, men poenget ligger ikke i at narkotika-bruk er kriminelt, men at narkotika-brukere drives til å bli kriminelle. Høyere priser krever høyere inntekt for å opprettholde forbruket. Hvis brukerne ikke kan dekke sine omkostninger gjennem legalt arbeide, vil mange av dem presses til kriminell adferd som ran, tyveri, innbrudd og andre vinningsforbrytelser. La oss overse effekten på ofrene for vinningsforbrytelser og se på effektene på narkotika-brukerne. Den forbudsinduserte prisøkning vil lede narkotika-brukere inn på en kriminell løpebane. Brukere som ellers ikke ville tendere mot kriminalitet, vil måtte utvikle adferd som innebærer overgrep mot andre. Forbudet vil således medføre en relativ økning i kriminell adferd; en utvikling som slett ikke er til fordel for narkotika-brukerne. Forbudet øker risikoen ved narkotika-bruken Høyere priser kan føre med seg øket risiko ved bruken av narkotika. Prisene påvirker administrasjonsformen eller forbruksmetoden. I land som forbyr narkotika, er intravenøs injeksjon av stoff mer utbredt. I land som f. eks. tillater bruk av opiater er røking, inhalasjon eller sniffing den foretrukne administrasjonsform.(8) Avhengighet kan etableres ved alle disse administrasjonsmetodene, men en overdose er vanskelig uten gjennem injeksjon. I tillegg til øket fare for overdose, vil «mer konsentrerte» anvendelsesformer som intravenøs injeksjon gi risiko for smitte (Hepatitt, HIV), dannelse av blodpropper (embolier) og betennelser (infeksjoner).(9) Tendensen til tilvenning øker også med øket konsentrasjon av stoffet som følger av intravenøs injeksjon.(10) Forbudet tvinger brukerne til å kjøpe fra kriminelle Når narkotika er forbudt, vil personer som allikevel ønsker å skaffe seg stoff, være henvist til selgere som er villige til å produsere og selge narkotika på tross av risikoen for å bli tatt. Handelen må gjøres i det skjulte og spesielt må virksomheten unngå politiets årvåkne blikk. Narkotika-brukerne står således i fare for å bli offer for kriminelle handlinger. En rekke mord begås fordi gjerningsmannen trodde offeret hadde narkotika eller penger fra narkotika-handel.(11) Brukere som drives til å oppsøke kriminelle for å kjøpe narkotika, utsettes også ofte for forbrytelser. Forbrytelsen oppdages ikke før et lik dukker opp. Det er liten grunn til å anta at ran eller mordforsøk på narkotika-selgere eller -brukere vil bli anmeldt.

Narkotika-brukere er også prisgitt kriminelle når det gjelder kvaliteten og styrken på den narkotika de kjøper. Resultatet kan lett bli en overdose da brukeren vanskelig kan fastslå konsentrasjonen. Det er eksempler på at narkotika er fortynnet (cut) med giftige stoffer (f. eks. stryknin). Hvis kjøperen mistenkes for å være en politi-informant,kan selgeren bevisst selge mer potent stoff enn avtalt. Forbudet fremmer oppfinnelsen av nye rusmidler Narkotika-forbudet skaper kunstig knapphet på tradisjonelle stoffer. Denne knapphet skaper et sterkt incentiv for å finne frem til substitutter. Kløktige kjemikere kan gjøre seg rike på å utvikle rusmidler som er billig å fremstille og vanskeligere å beslaglegge. Et hallusinogen, fencyclidin hydroclorid eller PCP (12), er et eksempel på et slikt stoff. Flere av de nye stoffene som er kommet på markedet – designer drugs – er farligere enn dem de avløser. Forbudet kriminaliserer brukerne Narkotika-forbudet medfører at brukerne blir kriminelle. Dette er selvfølgelig meningen med forbudet, men effektene av denne kriminalisering er ofte større enn man ved første øyekast forestiller seg. Kriminaliserte brukere vil få problemer med å opprettholde et legalt yrke. Dette faktum vil ytterligere øke chansene for at narkotika-brukere vil ty til kriminell adferd. Når denne grensen er krysset, er det svært vanskelig å vende om. Dersom narkotika var legalt, ville incentivet til å starte på en kriminell løpebane reduseres vesentlig.

Kriminalisering øker også politiets makt over narkotika-brukere. Makten kan misbrukes. Politiet kan drive penge-utpressing av narkotika-brukere. De kan også tvinges til å jobbe som informanter for politiet og måtte delta i risikabel adferd. Dersom narkotika ikke var forbudt, ville det ikke være mulig å tvinge narkotika-brukere til å løpe en slik risiko. Skade for å hjelpe Narkotika-forbudet påfører narkotika-brukere skade som langt overskrider den skade narkotika-bruk kan medføre. Denne overlast er en uunngåelig konsekvens hvis vi velger å bruke lovverket til å forhindre selvvalgt adferd. Når narkotika-brukeren både spiller rollen som objekt og subjekt, efterlates vi i en situasjon hvor vi må straffe, kriminalisere, forgifte, rane og kanskje myrde narkotika-brukere for å redde dem fra de skadelige konsekvenser av å ruse seg. Skadelige konsekvenser for almenheten De skadelige effekter av narkotika-lovene er ikke begrenset til narkotika-brukere. Narkotika-lovene har også store negative konsekvenser for almenheten. Forfølgelse av narkotika-brukere beslaglegger ressurser Politi, tollvesen, rettsvesen og fengselsvesen tildeles midler til å håndheve narkotika-forbudet. Disse midler vrides bort fra håndhevelse av andre forbytelser eller annen produktiv virksomhet.

Enhver krone som brukes på å efterforske en narkotika-bruker, kunne vært brukt til å lete efter et savnet barn eller på å sette fast en seksualforbryter. Slike utgifter kalles alternativ kostnad ved narkotikaforbudet. Forbud øker den almene kriminalitet Den kunstige prisøkning narkotika-forbudet fører med seg tvinger narkotika-brukere til å skaffe store penger. Dette er et sterkt incentiv for vinningsforbrytelser. Den nødvendige samhandel mellem brukere og kriminelle selgere gir et utall av muligheter til å ta del i kriminell virksomhet. Utover økningen i vinningsforbrytelser vil faren for å bli utsatt for kriminelle handlinger øke i og med at antallet narkotika-relaterte forbrytelser øker. Det er slett ikke alltid kriminaliteten begrenser seg til brukere og selgere. Forbud svekker privatlivets fred Narkotika-bruk foregår i en privat sfære. Både brukere og selgere gjør sitt ytterste for å unngå politiet. Overvåkning med hensyn på narkotika-forbrytelser må således være særdeles initiativrik for å være effektiv. Politiets initiativrikdom må innebære at tradisjonell privat sfære overvåkes. Privatlivets fred blir et offer for narkotika-forbudet. Hva kan denne initiativrikdom innebære- Oppfordringer til angiveri; stadig mer avansert teknisk overvåkning (telefonavlytting, vei-kameraer, video-overvåkning, rom-avlytning) og bruk av informanter, agenter og provokatører. Forbud oppmuntrer angiveri Stadig flere argumenterer for at bare «å si nei til narkotika», ikke er tilstrekkelig for å stoppe narkotika-ondet. De argumenterer for at man ikke bare skal angi narkotika-selgere, men også naboer, venner, arbeidskolleger, klassekamerater og til og med familie som bruker illegale stoffer. Myndighetene erklærer at angiveri er en plikt for enhver god borger. I et fritt samfunn må borgeren selvfølgelig assistere ordensmakten, men det er like viktig at et samfunn – for å kunne være fritt – preges av toleranse over for medborgere som handler og tenker anderledes uten å skade andre. Overivrighet bringer oss et samfunn av angiveri. (13) For politiet blir dette en avveining mellem å følge tradisjonelle regler for efterforskning eller å gjøre beslag som gir publisitet og oppslag i media.   Barnesangen «Sladrehank skal selv ha bank, for han har en lei skavank.

Synes selv han er så bra, men om andre vondt han sa.» har en moral som vi kanskje skal legge oss på hjertet.

Hvilke metoder kan politiet benytte seg av-

En måte å fremskaffe informasjon vil være bruk av provokatører eller informanter. Hvis en sådan agent for politiet skal ta del i en narkotika-transaksjon, risikerer politiet at den ulovlige adferd ikke ville forekommet uten at agenten var til stede. Politiet initierer således kriminell adferd.

Besittelse av narkotiske stoffer er i seg selv ulovlig. For å avdekke besittelse, må således politiet ta chansen på å ransake personer uten skjellig grunn dersom sannsynligheten for beslag skal være stor.

Denne type illegal politi-virksomhet er sannsynlig i saker hvor begge parter som tar del i transaksjonen, frivillig ønsker å holde virksomheten ute av politiets søkelys. Dersom politiet alltid måtte ha skjellig grunn for ransakning eller frastå fra bruk av informanter/provokatører, ville overvåkningsvirksomheten sjelden lykkes. For politiet blir dette en avveining mellem å følge tradisjonelle regler for efterforskning eller å gjøre beslag som gir publisitet og oppslag i media. Forbudet svekker grunnloven Den norske grunnlov inneholder bestemmelser som skal beskytte borgerne mot overgrep fra staten. Grunnlovens paragraf 95 lyder «Pinligt Forhør maa ikke finde Sted». Det faktum at politiets efterforskningsmetoder kan være i strid med grunnloven er ikke ensbetydende med at slike metoder ikke blir brukt [ref uttalelser fra forsvarsadvokater i narkotikasaker; normalt påligger det politiet å vise skyld, i narkotikasaker føles det ofte som om dette prinsipp er speilvendt]. Under rettsaken er det mulig at forsvarsadvokaten kan argumentere for at bevismaterialet er fremskaffet i strid med loven. Selv om retten forkaster bevismaterialet, kan det hende at politiet vil oppnå fordeler i sin virksomhet. I saker hvor den siktede ikke blir dømt, ord kan politiet fremdeles ha fordeler dersom arrestasjon og beslag er gjort og dette ikke ville vært gjort hvis kravet til skjellig grunn var fulgt. Ofte vil den siktede være den eneste som kan bevitne at overgrep ble utført. Dersom det er den siktedes ord mot politiets ord, er utfallet som regel gitt på forhånd.

Det er to måter lovens beskyttelse mot overgrep forvitrer.

1) Siden politiet er pålagt å håndheve narkotika-lovene hvor forbrytelsen foregår uten at der finnes noe offer som kan anmelde, vil politiet nødvendigvis utføre sin virksomhet på kanten (eller over kanten) av lovens beskyttelse mot ulovlig ransakning. For hver ransakning som leder til beslag av narkotika, er det et meget større antall ransakninger som ikke leder til beslag. Den eneste måte retten kan disiplinere politiet, er å forkaste bevismateriale. I saker hvor der ikke er begått noen forbrytelse og ikke finnes noe bevismateriale, står retten uten særlige midler til å displinere politiet.

2) Både politiet og påtalemakten vil forsøke å tøye og flytte grensene for hva som er rettmessig ransakning. Både domstolene og justis-departementet vil være presset til å flytte grensene og redusere borgernes beskyttelse mot overgrep. Påtalemakten blir ofte en talsmann for politiets metoder.

Det er viktig å være klar over at det slett ikke er politiet som bør lastes for denne utglidning. Det er narkotika-lov-brukeren som har satt politiet i den nesten umulige situasjon. Ved å kreve at politiet skal håndheve lover som ikke effektivt kan håndheves uten å bryte grunnlovens bestemmelser, tvinger narkotika-lov-tilhengerne politiet til stadig å tøye grensene. Resultatet kan lett bli at politiets forståelse for og respekt for begrensningene på de metoder de kan ta i bruk i sin virksomhet, stadig svekkes og ikke bare med hensyn på narkotika-forbrytelser. Forbudet oppmuntrer korrupsjon De fleste kjenner til historier om korrupsjon i forbindelse med narkotika-forbrytelser. De færreste er imidlertid klar over at narkotika-forbudet oppmuntrer til korrupsjon.

Narkotika-lovene pålegger politiet å forfølge samhandling mellem to frivillige parter. Makten til å forby er den ene side av saken. Men en makt til å forby kan også korrumperes til å gi «bevilgning» til å produsere og selge narkotika, mot en passende avgift. Siden narkotika-forbrytelser er forbrytelser uten offer, er det ingen forulempet part som kan anmelde forholdet. Når det ikke er noen som naturlig vil anmelde en slik forbrytelse, er det meget lettere for politiet å overse narkotika-forbrytelser sammenlignet med forbrytelser som har et offer.

Mangelen på offer som vil anmelde, gir opphav til uheldige incentiver. La oss sammenligne med situasjonen under et ran. Dersom en raner tar annet enn kontanter, må tyvegodset selges med kraftig prisavslag (helere betaler ofte 20% av verdien eller mindre). Forbudet mot ran reduserer således forbryterens fortjeneste og verdien av eventuell korrupsjon. Når det gjelder narkotika-forbudet, er situasjonen omvendt. Forbudet skaper kunstig knapphet på et efterspurt produkt. Selgerne får således en høyere fortjeneste på produktet. Selv om narkotika-forbudet øker omkostningene ved narkotika-handel, kompenseres de økede utgifter gjennem øket pris og ved å tiltrekke kriminelle med lavere risikoaversjon – personer som er mindre villige til å redusere sin verdsetting av belønning (kontanter i dag) i forhold til chansen for å blir tatt.(14) For slike personer er den subjektive omkostning ved å delta i narkotika-virksomhet lavere enn for normale lovlydige borgere. Dette fenomen kan medvirke reduksjon i prisen på narkotika. Forbudet påvirker legal virksomhet Narkotika-handelen gir mulighet til eventyrlig fortjeneste. At chansen for stor fortjeneste kan friste politi og rettsvesen til korrupsjon, er innlysende. Imidlertid er det ikke alment erkjent hvilke negative konsekvenser korrupsjonen kan ha på områder som ikke har noen forbindelse med narkotika-handelen.

Forbudstiden viste at produksjon og salg av alkohol gav opphav til mektige karteller med enorm omsetning. Deltagerne i dette marked kjennetegnes ved sin brutalitet, og deres komparative fortrinn i markedet var en funksjon av deres villighet til å ta i bruk vold og korrupsjon for å beholde og vinne markedsandeler.(15)

Forbudet mot alkohol i 20-årene og forbudet mot narkotika i vår tid har skapt en kriminell sub-kultur hvor forskjellen mellem forbryteler med offer og forbrytelser uten offer får stadig mindre betydning.

De høye fortjenester i det illegale narkotika-markedet medfører enda et problem. For at inntektene skal kunne skjermes for skattemyndighetene (16) og anvendes uten å påkalle mistenksomhet, må pengene vaskes; bringes inn i legitim forretningsvirksomhet. Det skal ikke stor forestillingsevne til å forstå at de forretnings-metoder narkotika-kartellet bringer med seg inn i legale forretningsvirksomheter, lett kan presse lovlydige forretningsmenn ut av markedet. Er prisen for høy? Jeg har i det foregående sett på konsekvensene av narkotika-forbudet for brukerne av narkotika og for almenheten. Jeg har påvist at de negative konsekvenser er adskillig større enn alminnelig erkjent.

Det faktum at narkotika-forbudet frister politi og andre offentlige myndigheter til korrupsjon, er ikke vanskeligere å fatte enn det faktum at noen mennesker ønsker å forandre sin sinnstilstand ved hjelp av forskjellige stoffer; fra tobakk og alkohol til hasj og heroin. Det er ikke mange mennesker i denne verden som ikke søker å påvirke sin sinnstilstand; det er kun metodene som varierer. Det som er tragisk med narkotika-forbudet er at noen mennesker i et forsøk på å begrense rus-bruken, er villige til å akseptere en systematisk ødeleggelse av den metode vi har etablert for å løse konflikter mellem mennesker i vårt samfunn. Det er på tide at man spør seg om økte lidelser for narkotika-brukere, korrumpering av politi og rettsapparat, forvitring av grunnlovsbestemt beskyttelse av uskyldige og stadig mer utbredt mafia-virksomhet er en pris som kan retterdiggjøres – uavhengig av reduksjonen i narkotika-bruk.

Mange narkotika-avhengige fortsetter å bruke narkotika på tross av de store farer som er forbundet med slik virksomhet. Mange narkotika-lov-avhengige kjemper fortsatt for narkotika-forbudet på tross av den store elendighet forbudet avstedkommer. Jeg mener å ha avdekket en rekke av de skjulte omkostninger ved narkotika-forbudet. Det gjenstår bare å håpe at de narkotika-lov-avhengige er lettere å avvenne enn de narkotika-avhengige. De fleste forsøk på å avvenne narkomane har en 5-års tilbakefalls-prosent på over 90…. Referanser 1) Et eksempel på denne legale definisjon finnes i lovverket til den amerikanske staten Illinois (Barnett, 1987, s 74). Ved å bruke samme prinsipp på «narkotika-lov-misbrukerne» som disse bruker på «narkotika-misbrukerne» kan man legitimt hevde at de er «avhengige» av narkotika-lovene.
2) Selv om der ikke er noen konsensus om de negative effekter av narkotika-forbudet, er argumentene slett ikke ukjente for hverken påtalemakten eller blant akademikere på området. Disse synspunktene finnes for eksempel i Kaplan, John. (1983). The Hardest Drug: Heroin and Public Policy. Chicago: University of Chicago Press; Hellmann, Arthur D. (1975). Laws Against Marihuana: The Price We Pay. Champaign, University of Illinois Press. Pressen har også fokusert på disse omkostningene; «The Drug Trade» i Wall Street Journal, 841127, 841129 og 841203 og «Heroin: The Unwinnable War» i Washington Times 840924-28. AV norske kilder kan nevnes Christie, Nils & Bruun, Ketil. (1985). Den gode fiende. Oslo, Universitetsforlaget; Snoen, Jan Arild. «Narkotikakrigen. Et liberalistisk svar.» Morgenbladet, 900118-21.
3) Det kan selvfølgelig være opportunt å spørre «plikt for hvem-«, men denne debatten får ligge til en annen gang.
4) På tysk har man to begreper for å beskrive disse to typene lov; Recht og Gesetze. FA Hayek har også diskutert denne forskjell og tilskrevet retten et informasjonsinnhold som går utover lovgiverens perspektiv. I engelsk juridisk tradisjon har man også skille mellem common law – sedvanerett – og statute law – vedtatt lov.
5) En problemstilling kan her være i hvilken grad preferansene er begrunnet i egne valg eller om de er indusert av andre som kan ha økonomisk eller annen fordel av preferansene.
6) En studie fra Pakistan, hvor cannabis er sosialt akseptert, kunne ikke påvise skadelige følger av cannabis-bruk. «The most significant point which emerged was that in a society such as Pakistan where cannabis consumption is socially accepted, habituation does not lead to any undesirable consequences … Our study appears to show that cannabis does not produce any serious long-term effects» (Kahn. Munir A, Abbas, Assad,; Jensen, Knud. «Cannabis Usage in Pakistan: A Study on Long-Term Effects on Social Status and Physical Health», i Rubin, Vera (ed). (1975). Cannabis and Culture. Hague, Morton Publishers, pp 349-50. Sitert i Barnett, 1987, s78).
7) Ball, John C & Urbaitis, John C. (1970). «Absence of Major Medical Complications among Chronic Opiate Addicts,» i The Epidemiology of Opiate Addiction in the United States, Springfield, Illinois, Thomas, pp 301-06. Efter publiseringen av Report of the Surgeon General’s Advisory Commitee on Smoking and Health i 1964, har erkjennelsen av røkingens farer vært alment kjent.
8) «Before the Harrison Act [1914], when opiates were cheap and plentiful, they were rarely injected. Moreover, injection is rare in those Asian countries where opiates are inexpensive and easily available. For instance in Hong Kong until recently, heroin, though illegal, was cheap and relatively available, and the drug was inhaled in smoke rather than injected. In the last few years, however, law enforcement has been able to exert pressure on the supply of the drug, raising its price considerably and resulting in significant increase in the use of injections.» (Kaplan, 1983, p128).
9) «Drug Addiction and Drug Abuse», Goodman, Luis S. & Gilman, Alfred. (1980). Goodman and Gilman’s The Pharmacological Basis of Therapeutics, 6th ed, NY, Macmillian.
10) Thomson, Travis & Pickens, Roy. «Drug Ennforcment and Conditioning» i Steinberg, Hanna (ed). 1969. Scientific Basis of Drug Dependence, NY, Grune & Stratton, pp 177-98.
11) Randy E. Barnett, som fra 1977 til 1981 var Assistant State Attorney i Cook County, Illinois, USA, hevder at rundt halvparten av de mordsaker han prosederte dreiet seg om narkotikarelaterte mord (Barnett, 1987, p84-84).
12) PCP ble utviklet av lægemiddelfirmaet Parke-Davis. «… the PCP that is now on the streets is illegaly manufactured. Unfortunately, it is very easy and very inexpensive to make, and you don’t even need a chemistry background.» Ray, Okley. (1983). Drugs, Society, and Human Behavior. London, Mosby, p 414.
13) Tradisjonelt har kommunistregimer vært de som har utviklet angiveriet som en systematisk del av maktapparatets overlevelsesstrategi. Spesielt har det vært populært å oppmuntre barn til å angi, både mot sine foreldre og andre i nærmiljøet. Dersom angivelsen viser seg å være falsk, er det ofte for sent å rette opp situasjonen. Den eneste parallell jeg kan tenke meg i dagens samfunn er de mange sosial- og helsearbeidere som ivrer for at barn som har lidd seksuell overlast, skal anmelde gjerningsmannen. De saker hvor falsk innmeldelse er innlevert og gjerningsmannen er frikjent efter 4 års saksgang, kan gi oss en pekepinn om hvor høyt det er under taket i et angiversamfunn (for en fremstilling av denne problemstillingen, se Brøgger, (1991), s 307-314).
14) Argumentet som brukes her har sin parallell i sparing hvor individer vurderer verdien av konsumpsjon nu i forhold til øket konsumpsjon i fremtiden (efter sparing). Renten avspeiler aktørenes tidspreferanse. For en diskusjon om kriminelles tidshorisont eller tidspreferanse, se Banfield, Edward C. «Present-Orientedness and Crime» i Barnett, RE & Hagel, John. (1977). Assessing the Criminal: Restitution, Retribution, and the Legal Process. Cambridge, Massachusetts, Ballinger, p 133-142 og Rizzo, Mario J. «Time Preferences, Situational Determinism, and Crime», ibid, p 163-177.
15) Det er et rikt tilbud av filmer som kan gi bloddryppende skildringer av hvilke midler slike karteller benyttet seg av. Ett eksempel finnes i Gudfaren.
16) De fleste kan bevitne at det ikke trengs havseilere i kombinasjon med industriarbeiderlønn for å påkalle myndighetenes interesse; ligningskontoret reagerer for mindre utskeielser enn som så. Litteratur Barnett, Randy E. (1987). «Curing the Drug-Law Addiction» i Hamowy, Ronald (ed). Dealing with Drugs. San Fransisco, CA, The Pacific Research Institute for Public Policy/Lexington Books, p73-102.
Barnett, RE & Hagel, John. (1977). Assessing the Criminal: Restitution, Retribution, and the Legal Process. Cambridge, Massachusetts, Ballinger.
Brecher, Edward M. (1972). Licit and Ilicit Drugs. Boston, Little, Brown & Co, 623 pp.
Brøgger, Jan. (1991). «Incest og moralsk panikk», Nytt Norsk Tidsskrift, 7, s307-314.
Gustafsson, Lars. (1983). Forsvar for liberalismen. Haarby, Forlaget i Haarby, 62 ss. [För liberalismen, Stkh, 1971].
Kaplan, John. (1983). The Hardest Drug: Heroin and Public Policy. Chicago: University of Chicago Press.

Hentet fra Ideer om frihet nr 1, 1992.

Betydningen av begrepet liberalisme

Hva betyr liberal, liberalisme og libertarianisme? Hva er likhetene, hva er forskjellene? Har begrepet liberalisme den samme betydningen for alle?

Vi hører ofte uttrykk som «Venstre er Norges liberale parti», «Fremskrittspartiet er et liberalistisk folkeparti», «Høyres politikk bygger på et konservativt samfunnssyn og liberale verdier» eller «DLF er et liberalistisk parti». Mener disse partiene det samme når de omtaler liberalisme?

Eller hva med USA? På den andre siden av Atlanteren betyr ordet «liberal» venstreorientert eller sosialist. I Statene bruker de heller «libertarianism» om det vi kaller liberalisme, men det kan også bety libertarianisme på norsk, som er noe annet enn liberalisme igjen. I tillegg har vi begrepet «classical liberal».

Forvirret?

Liberal sosialdemokrat

Den vanligste bruken av «liberal», «liberaler» eller «liberalist» i Norge i dag blir brukt om sosialdemokrater, det vil si mennesker som ønsker en velferdsstat. Disse sosialdemokratene er som regel mer vennlig innstilte overfor markedsøkonomi og personlig frihet, og kan derfor kalles «liberale sosialdemokrater» eller «liberalistiske sosialdemokrater». Et annet ord for blandingen mellom sosialisme og liberalisme kalles «sosialliberalisme», eller det mindre utbredte «høyresosialisme».

Det er viktig å merke seg at de aller fleste politiske partiene og ideologiske organisasjonene som omtales som liberalistiske internasjonalt, er sosialdemokratiske i bunnen. Det gjelder for eksempel nesten samtlige partier i den internasjonale paraplyorganisasjonen Liberal International.

På grunn av dette kan sosialdemokratiske partier som Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet kalle seg liberale, men deres liberalisme er ganske annerledes enn liberalismen til Det liberale folkepartiet (DLF). Liberalismen til DLF er utenfor sosialdemokratiet, og er derfor «liberalistisk liberalisme», om vi skal uttrykke det litt spesielt og ukorrekt for anledningen.

USA

I USA forholder derimot tingene seg annerledes. «Liberal» betydde liberalist og liberalisme i tråd med den klassiske liberalismen frem til 1930-tallet. I løpet av 1900-tallet ble den klassiske liberalismen med stat adskilt fra økonomi og det sivile livet gradvis endret til en «progressiv liberalisme», eller «sosial liberalisme», der staten fikk stadig mer ansvar som tidligere hadde ligget på sivile hender.

Denne sosialliberalismen ble utført og utviklet av Demokratene, deriblant president Franklin D. Roosevelt. Den ble derfor sett på som en motsetning til Republikanerne, som hadde konservative verdier. «Liberal» begynte derfor å få betydningen venstreorientert, slik den fremdeles har den dag i dag i USA.

Liberalisme vs. libertarianisme

USA har fremdeles liberalisme, men den blir kalt «libertarianism». Den amerikanske libertarianismen betyr både klassisk liberalisme og libertarianisme på norsk. Klassisk liberalisme er liberalisme slik det er beskrevet på denne siden, men det kan også innebære de mer sosialliberale endringene ideologien etter hvert ble utsatt for (i så fall er det ikke lenger «libertarianism»). DLF føyer seg inn i den rene klassisk-liberalistiske tradisjonen.

«Libertarianism» kan som nevnt også bety libertarianisme. Dette er en samling med ideologier som grovt sett tar sine ideer fra ikke-aggresjonsprinsippet. I Norge eksisterer det for øyeblikket ingen libertarianske partier, mens en kjent libertarianer i USA er republikaneren Ron Paul.

Oppsummering

  • I Norge og internasjonalt kan liberal eller liberalisme bety både sosialliberalisme og klassisk liberalisme (vanligvis det førstnevnte)
  • Venstre, Høyre og FrP er sosialdemokratiske partier med liberalistiske innslag
  • DLF er et rent liberalistisk parti (utenfor sosialdemokratiet)
  • I USA betyr «liberal» venstreorientert, sosialistisk eller sosialliberalistisk
  • Amerikanske «libertarianism» betyr både libertarianisme og (klassisk) liberalisme på norsk
  • DLF vil derfor være et «libertarian party» i USA, men «liberalistisk parti» i Norge

Ressurser

Les også:

Svindyrt å bo sentralt i Oslo!

Som et nysgjerrig individ spør jeg ofte meg selv hvorfor vi har de problemene vi har. Som liberalist av den minarkistiske og objektivistiske skolen, spør jeg meg selv (og andre) om staten og politikerne kan være opphav til problemene, altså selve kilden til dem.

Det er ikke alltid lett å se selve kjernen av problemet direkte, for man må grave opp de underliggende årsakene, som kanskje er sjult av mye politisk støy. Først opplever du et problem. Du opplever at du som sykepleier knapt har råd til å bo nær arbeidsplassen din.

Selv med sykepleierlønn er det vanskelig å leve som singel i hjertet av Oslo. Så tenker du: Dette er urettferdig. Noe gjøres. Det er ingen ting som gjør seg sjøl! Markedet kan jo ikke bare fikse dette, for hadde det fikset dette, ville det blitt gjort for lenge siden, eller? Så den første ideen man gjerne kommer opp med er at dette er noe politikerne må løse.

Man har nå sendt ballen videre over til oss politikere, og gjerne da ikke til de av oss som vil legge til rette for mer frihet, men til de politikere som oppfattes som mer handlekraftige. De av politikerne de tror at kan tvinge effektivt igjennom de forandringene som trengs, og som har følgende verktøy i verktøykassen som løsninger på stort sett alle problemene samfunnet står ovenfor:

  • Skatter og avgifter
  • reguleringer
  • påbud og forbud
  • ekspropriasjon
  • rettningslinjer
  • Bevilge skattepenger

Men hva når det politikere har gjort tidligere, gjerne i fjern fortid, er selve årsaken til dagens problemer?

Og det kan jo også være slik at de endringene som finne sted for at boliger skal kunne bli billigere, er upopulære blant de politikerne som bor i Oslo, og kanskje av velgerne selv, slik at man forsøker å ignorere det faktiske problemet, og forsøker å finne en alternativ løsning, som kan løse problemet uten å gå direkte på årsaken til problemet?

I denne videoen påpeker økonomiprofessor og styreleder for Ayn Rand Instituttet at reguleringer skaper mer problemer enn de løser. De får stort sett alltid utilsiktede negative konsekvenser, og sammenhengen med dyre boliger i Oslo kommer jeg tilbake til under videoen:

I Dagens Næringsliv skriver Anita Hoemsnes at single sykepleiere opplever store problemer som et direkte resultat av eiendomsprisene i Oslos hjerte. De har rett og slett ikke råd til å bo nærme sine arbeidplasser, og må pendle. Dette stjeler mye av fritiden deres.

Men hva om løsningen på problemet vil skygge utsikten til de som allerede bor der fra før av? Er fritiden til sykepleierne like mye verd som utsikten til Fru Blom på Frogner?

Den bakenforliggende årsaken

Årsakene til at noe er dyrt er knapphet og stor etterspørsel, ikke frie markedskrefter. Sistnevnte blir imidlertid brukt som forklaring for å dekke over de underliggende politikerskapte problemene.

Opprinnelig fra Fee.org, redigert av Lars Jøran Nordberg

I Oslo så er boligprisene høye fordi det er mangel på boliger, men det er sterkt behov for boliger, og svært mange som vil ha de få boligene som finnes. De overbyr hverandre, og da er det kun de rikeste som kan få bo der.

Når du har begge to samtidig, blir det dyrt. Gull er dyrt av denne grunnen. Mange vil ha det, men det er sterkt begrenset mengde gull i verden. Dersom det kom en astroide av gull fra verdensrommet – som gav oss enorme mengder med gull -så ville verdien falt drastisk. Så om det kom en astroide med gull, ville vi med andre ord ikke nødvendigvis ha blitt så mye rikere.

Løsningen på problemet er derfor flere leiligheter, men det er ikke lenger mulig å bygge mer i bredden. Marka er ikke løsningen. Hvis man bygget der, ville det bare utsatt problemet, dessuten ville det ikke vært nok til å påvirke prisene på en meningsfull måte. Det samme gjelder forslaget fra de rødgrønne om 1000 nye boliger betalt med deler landets befolknings inntekter.

Det er rundt 635 000 personer som bor i Oslo i dag, så det er allerede ganske så stor befolkning der. SSB antar at vi i løpet av de neste ti til tyve årene skal opp i 745 000 og 780 000.

Ut av disse tallene kan vi vel trygt konkludere med at de rødgrønne ikke har noen forståelse for hvordan man løser samfunnproblemer, og ingen forståelse for hvordan de selv bidrar til å gjøre problemene som finnes mye større.

Det er heller ingen god løsning, som Anita Hoemsnes nevner å droppe kravet om at det ikke skal gis lån over fem ganger inntekt. Problemet er der fortsatt: Dersom det finnes rikere personer som vil ha det, så kan de alltids overby vedkommende. I tillegg vil man få en rask økning i renten som vil gjøre det svært tøft å betjene de store lånene.

Se for deg en en hypotetisk byggning med kun én etasje som dekker hele Oslo. Se for deg at det kun er plass til en million innbyggere. Så kommer det fem millioner som ønsker å bo der.

Hele arialet er jo fylt, og de fem millionene som ønsker å bo der, må by over hverandre for å kunne få kjøpt bolig. Kun de rikeste ender opp med å bo der. Hva er løsningen for å kunne få flere folk i Oslo? Hvordan kan politikerne løse problemet med verktøyene i verktøykassen sin?

Se for deg at politikerne nekter å tillate at en etasje til blir bygget. Å tillate å bygge mer, ville blitt et «frislipp» av dimensjoner, og det er jo skummelt å miste kontrollen!? Vi ønsker jo å full kontroll med hvordan noe i samfunnet utvikler seg. Det økonomene kaller spontan orden, er ukjent for folk flest.

Sentralstyring er jo så viktig, siden de som allerede bor der må få tilgang på dagslys og sol på kroppen. Det får de ikke dersom det bygges noe over dem.

Vel, så tenker du at det er umulig med en etasjes bygning som strekker seg over hele Oslo, og det har du rett i. Se heller for deg at du har tilstrekkelig god avstand mellom de mange store flotte og svært høye boligblokkene som er proppfulle av store og flotte romslige leiligheter.

Mellom dem ser du for deg at det er plass til veier, større parker, grøntområder, torg, og ja alt det som skal til for å skape en trivelig by hvor beboerne i tillegg kan nyte solen og god utsikt fra balkongen.

Mitt poeng er at man er nødt til å utnytte all den enorme plassen over Oslo!

Politikerne har jo kun basert seg på bredde, og laget forbud mot å bygge i høyden! Dersom vi får muligheten til å begrense politikernes makt over boligmarkedet, og lar markedskreftene få arbeide jevnt og trutt med å skape tilstrekkelig med tilbud i forhold til den store etterspørselen, vil prisene falle til et nivå langt flere har råd til å betale. Ikke bare de rikeste.

Bildet er tatt av Isabel Fernandez fra Pixabay

I denne artikkelen i Dagsavisen tegner Stian Amadeus Antonsen et fiendebilde av de fæle bolighaiene og boligspekulantene som han kaller dem. Det er jo deres skyld at prisene er så høye i Oslo mener han.

Ja, for om man fyller disse boligene med folk som eier boligene sine, gjennom forbud mot utleie, så vil jo dette påvirke prisene i noen grad av betydning. Nei det gjør jo ikke det…

Dersom det var tilfellet, var nok gleden vært kortvarlig uansett. Man har samme problemet, bare at man har forhindret noen i å tilby leiligheter til utleie.

Man vil heller ikke påvirke boligprisene til et mer ønskelig nivå ved å beskatte sekundære boliger. Det vil gjøre kostnadene større for utleier, slik at utleier må skru opp leieprisene for å kunne tjene penger.

Man forflytter ikke en gang problemet frem i tid. Man legger derimot kun hindringer i veien som skal gjøre det vanskeligere for de «onde» bolighaiene å utnytte markedet for å tjene penger på det, så da er vel i det minste intensjonen bak det man har gjort, god?

At det finnes investorer, og at disse investerer tungt i Oslo, beviser at folk er villige til å investere massivt med egne penger i boliger der på grunn av den store etterspørselen, og det store inntjeningspotensiale.

Hvis politikerne hadde opphevet alle de hindringene de har lagt i veien for det som ville sørget for en naturlig balansering av tilbud og etterspørsel i boligmarkedet, ville investorene investert massivt i helt nye boliger, noe som på sikt ville sørget for en sterk reduksjon i boligprisene.

Grunnerierne ville fått langt større inntjening om de buldoset de små byggningne på noen få etasjer, og bygde noen svært romslige høyhus. De ville kunnet solgt langt flere nye tilgjengelige leiligheter.

“Hvis sosialister forstod økonomi, ville de ikke vært sosialister.”
Friedrich Hayek

I dag er løsningen til politikerne å frata de såkalte «bolighaiene» incentivene til å investere i boliger, og omtale dem negativt i media som syndebukker. Som illustrert ovenfor er ikke dette en løsning, om man da ikke ønsker motsatt resultat, altså å opprettholde de stive boligprisene.

Det er alt for lett å skylde på rike mennesker, investorer eller på markedet når noe er galt. På den måten kan man appelere til følelsene til folk. Følelsene av misunnelse og begjær. Det som får folk til å strømme til valgurnene i stor tro på at det de nå foretar en moralsk god handling.

Folk bør være mye mer kritiske til politikerne, enn til folk som ønsker å tjene penger på å legge til rette for muligheten til å leie noe i Oslo. Utleie er ikke kriminelt, og det er ikke det som er årsaken til de høye boligprisene.

Hvis jeg eide en butikk, og fikk ekstra stor eiendomskatt, så ville jeg ha sett på det som en ekstra kostnad, og ville økt prisen på varene i butikken min for å kunne betale den elstra kostnaden som eiendomsskatten utgjorde i regnskapet.

Det er da reelt sett vanlige folk, altså kundene, som må betale skatten i form av økte priser på det de kjøper. Ikke jeg. Samme gjelder dersom jeg hadde eid en boligblokk som jeg leide ut. Prisene for å leie de boligene jeg leier ut, ville blitt høyere, ikke lavere. Dermed er det ikke jeg som boliginvestor som blir hardt rammet, men mine leietagere.

Så mitt budskap er: Dersom du fortsatt ønsker stadig økte boligpriser, så fortsett som før og demoniser bolighaiene, og tro på politikere som sier at 1000 nye boliger vil løse problemet. Fortsett å tro at beskattning av sekundærboliger vil løse problemet. Fortsett å tro at alt løser seg om husbanken tillater høyere lån til de single sykepleierne, så de får muligheten til å overby rikingene og eiendomspekulantene i markedet på de mest sentrale stedene av Oslo.

Du må gjerne bruke tiden på å finne alle de problemene høyhus medfører, men ha i bakhodet at alle disse unnskyldningene for ikke å bygge i høyden, er med på å holde boligprisene kunstig høye, med alle de problemene det fører med seg.

En ting til man bør ha i bakhodet er at også investorer, grunneiere og utbyggere tenker på slikt når de skal utforme byggninger. De vil legge tilrette for mest mulig attraktive tilbud, og antageligvis vil de problemene som du fantaserer om i ditt eget hode, løses, fordi det finnes enormt sterke incentiver for utbyggerne til å løse dem.

Sikkerhetsnett

Øystein Konglevoll skrev: «Somalia var sosialistisk før de ble frigjort av NATO land. Men igjen. Hvordan vil du finansiere det du skriver, For religionen står klar til å fylle de oppgavene.»

Da forstår jeg hvorfor det gikk så ille. De hadde sosialisme som utgangspunkt. Og nei det fungerer ikke bare å fjerne staten, få et maktvakum å tro at alt blir bra… Ikke slik det fungerer. 🙂 Man kan uansett ikke bruke somalia som eksempel på liberalisme.

Vil finansiere det med penger.
At alle bidrar til et felles nasjonalt sikkerhetsnett.
Hvis folk er religiøse og religiøse fyller disse oppgavene, så er det helt i orden, naturligvis.

Nå vil det med sterk økonomisk frihet bli en stor velstand i hele befolkningen. Folk vil bli langt rikere enn de er i dagens samfunn, i alle fall i følge alle de professorene i økonomi jeg forholder meg til og som forklarer hvorfor på en serdeles logisk og rasjonell måte. Når vi får høyere velstand så løser det problemet seg selv, dersom befolkningen da ikke plutselig over natten endrer helt mening og blir kalde og kyniske overfor svake grupper. Men det er ikke realistisk. Det realistiske er at folk fortsetter å være som før, og at flertallet i Norge fremdeles fortsetter å ønske å ha et sikkerhetsnett som sørger for trygdeordninger for de som ikke på egenhånd kan skaffe seg tilveie sin egen inntekt, osv.

Jeg mener at dersom dette gjøres uten staten, på en god måte, så trenger ikke staten ordne det. Dersom aktørerene ikke er i stand til å ivareta befolkningens interesser om dette, så mener jeg at staten må gjøre det.

Om det er nødvendig, så er jeg for tvungen skattlegging og en ordning der pengene følger brukeren. Da er ikke dette helt i den klassiske liberalistiske endestasjonen, men det er ikke nødvendigvis viktig for meg å bli med helt dit.

Det jeg er opptatt av er at vi får konkurransedyktige tilbud innen helse og omsorg. Det er mine kjernesaker. Privat helsevesen og at gjennom et spleiselag så kan befolkningen finansiere de uheldige med ekstremt sjeldne sykdommer (dyre medisiner), og de som ikke klarer å skape seg sin egen inntekt.

Hvordan markedsføre liberalismen?

Lene Johansen har skrevet et nytt innlegg om hvordan vi liberalister bør markedsføre ideene våre ut til befolkningen. Det et viktig tema, og det er bra at Lene sparker igang debatten. Jeg er imidlertid uenig i en del av det som blir skrevet.

Jeg oppfatter det slik at jeg og Lene er uenige politisk. Hennes syn, som da tilsynelatende omfavner Kristin Clemets utsagn som jeg tok for meg i min forige artikkel, inngår ikke i min begrepsverden som ‘liberalisme’. Det er ikke det jeg assosierer med liberalistisk syn. Det går under liberal sosialdemokrat. Eller nyliberalisme. Hun påpeker korrekt i sitt siste innlegg at sitat: «Begrepet nyliberalisme betegner bølgen av klassisk liberale ideer som fikk fart på slutten av forrige århundre

Men det var ikke mitt poeng egentlig. I dag anno 2020, er det kanskje mer meningsfult å si at det som er «ny» liberalisme i dag, er den liberalismen som liberale sosialdemokrater omfavner og kaller liberalisme, ikke en hundre år gammel variant som den gangen ble oppfattet som «ny» og som står beskrevet i det store norske leksikonet.

Det er jo på mange måter utdatert. Det sosialdemokrater og sosialister kritiserer når de kritiserer nyliberalismen, er jo politikken til Frp, Høyre, og Venstre, EU, eller alle sånne varianter som da Lene ser ut til å omfavne for å unngå å vise støtte til for «mye liberalisme» som da ikke eksisterer i dagens samfunn, og muligens derfor blir forkastet som urealistisk, dogmatisk og utopisk.

Den klassiske liberalismen

Jeg har fult ut tro på Ludvig von Mises hadde rett. At Ayn Rand hadde det. At mange innenfor den klassiske liberalistiske tradisjonen hadde rett.

Jeg kan ikke se så alt for mange likheter mellom det Clemet mener og dem jeg nevner jeg har tro på. Når Lene og jeg har et så forskjellig politisk syn, og så forskjellige politiske meninger, så er det behov for å skille det med begreper, er det ikke?

Det er lite meningsfult å snakke om en felles markedsføringstrategi, når målet er forskjellig. Lene ønsker å markedsføre en annen variant av liberalismen enn det jeg og de som måtte være enige med meg ønsker. Den ene vil markedsføre liberalismen med bedre reguleringer av økonomien, mens den andre vil forsøke å skille stat og økonomi. Den ene har troen på et fritt marked, mens den andre ønsker å detaljeregulere den i liberalismens navn – best mulig.

Grunnen til at Liberalistiske ideer har liten rotfeste i Norge, er jo fordi nordmenn faktisk ikke kjenner til dem ordentlig, og ikke har hørt noe skikkelig forsvar, som forsvarer disse standpunktene. De aner ikke hva liberalisme er for noe. Da tenker jeg at dette kan være blant annet på grunn av slike som Clemet og Civita, som da formidler en utvannet og innpakket selvmotsigende versjon av liberalisme.

Markedsføring handler om å gjøre noe kjent og tilgjengelig. Det handler om å formidle og lære bort nøyaktig slik det er, så folk kan gjøre seg opp en formening.

Lene skrev:
– Hvordan vi formidler ideene våre betyr alt for om ideene får gjennomslag i det norske samfunnet. De revolusjonære utopiene er nyttige tankeverktøy for å undersøke ideene våre, men de er ikke gode kommunikasjonsverktøy.»

Jeg er enig i at måten vi formidler ideene våre har en enorm betydning for at ideene skal få gjennomslag. Det handler om retorikk, det handler om å belyse de problematiske sidene ved det eksisterende samfunnet, og hvorfor vårt alternativ ville vært bedre.

Det handler om å gjøre ideene våre kjent, og om å beskrive dem på en mest mulig nøyaktig og elegant måte, så folk forstår hvorfor den er bedre.

«De revolusjonære utopiene» er meget gode kommunikasjonsverktøy. Det er ytterkantene som starter de diskusjonene som fører til at man får beveget noe som helst i sin retning. De moderate bare flyter rundt fra den ene siden til den andre. Ekstreme standpunkter er altså helt nødvendig for å kunne bare bevege samfunnet bittelitt mot disse standpunktene. Man må utdype hva de endelige målene er, men selvsagt bør man ha en togstasjonsmodell, og beskrive stoppestedene på veien dit.

For å sitere en av mine meningsfeller:

«(…) Skal man kommunisere liberalistiske ideer (og ideer generelt) må de formidles klart og tydelig, ikke utvannet og innpakket i selvmotsigende sosialdemokratisk pjatt om omfordeling og demokrati. Liberalismen er en radikal politisk ideologi, later man som noe annet fremstår man bare som svak og ettergivende, og da påvirker man ingen.»

Lene skriver: « I tillegg hører jeg ofte at markedsliberalisme betyr at bedrifter skal reguleres minst mulig. Det er jo ikke tilfellet.»

Det er jo en betydelig gruppe liberalister som ønsker laissez faire: det synet om at man ikke skal blande seg inn i økonomien, men la den skurre og gå uten noen politisk innblanding overhodet. Støtter ikke de markedsliberalisme?

Videre skriver Lene:

«Markedet er til for å gi mest mulig effektiv fordeling av knappe ressurser fordi det er til individets beste. Det er ikke nødvendigvis til individets beste at en gruppe mennesker (for det er det en bedrift er) skal få lov til å ta seg til rette i markedet på en måte som truer enkeltindividenes rettigheter.»

En sosialdemokrat fra arbeiderpartiet kunne sagt det samme.
Og det hun sier her, reflekterer jo ikke synet til alle liberalister. Det problematiske med slike utsagn er at det ikke snakkes om noe konkret.

Markedet er ikke til for en bestemt årsak. Markedet er et resultat av frie menneskers handel med andre frie mennesker. Det har ikke noe mål utover det. Det er ideologisk dogmatisme i mine ører.

At alle fenomener i mennenskesamfunnet skal ha et bestemt mål, og politikere skal sørge for at fenomenene oppfører seg på den måten politikerne ønsker det, oppfatter jeg ikke som en del av den liberalismen jeg assosierer meg med.

Hun skriver videre:

Fokuset må altså være på individets rettigheter, ikke på rettighetene til privat næringsliv. Men igjen, man har gitt fra seg de politiske og økonomiske verktøyene til å beskytte individenes personvern i det øyeblikket man har sagt at private bedrifter ikke skal reguleres.

Jeg har oppfattet det slik at kun individer kan ha rettigheter innenfor liberalismen, ikke privat næringsliv. Men det er jo klart at privat næringsliv utgjøres av individer, og de har jo rettigheter. Og så har individer eiendomsrettigheter til ulike bedrifter. Så det er ikke privat næringsliv som har rettighetene, men individer innenfor næringslivet som har rettigheter.

Facebook krenker ikke mine rettigheter ved å analysere og lagre dataen jeg legger inn på deres plattform. Dersom jeg missliker måten de bruker informasjonen min på, har jeg flere valgmuligheter hvor jeg kan unngå dette.

Reguleringene hun snakker om går ut på å bestemme hvordan varer og tjenester skal bli produsert, for å få et politisk ønsket resultat. Noen skal altså bli straffet dersom de ikke produserer en politisk korrekt telefon, eller nettside slik Lenes politikere ønsker den skal bli produsert. Der er vi uenige: Så lenge det de driver med er fredlig, og de ikke tvinger eller truer noen, så begår de ingen straffbar handling.

Her beskriver Yaron Brook, formann i Ayn Rand Institute og Professor i Finans hvorfor alle reguleringer er skadelige.

Videre skriver Lene at:

Liberalister har mye å bidra med i samfunnsdebatten, men revolusjonære liberalistiske utopier gjør at vi stenger oss selv ute fra den debatten som faktisk foregår her i Norge.

Dette er en påstand uten begrunnelse. For å ta for meg begrepet utopi. Utopi betegner et ikke-eksisterende perfekt samfunnsorden. Det er umulig å oppnå en utopi. En utopi er urealistisk, og siden utopien er helt annerledes enn det eksisterende uperfekte samfunnet, så er den revolusjonær. Det har Lene helt rett i.

Men det går an å bruke utopien som en arbeidshypotese, og det går an å bruke det i markedsføring, og gjøre utopien kjent. Dette er drømmesamfunnet vi ønsker å «bevege verden» i retning av, og dette er argumentene for dette synet.

Nei man stenger seg ikke ute av debatten, selv om man da ikke er ettergivende overfor de sosialdemokratiske ideene som diskuteres ellers i samfunnet. La oss nå si at debatten i Norge omhandler om skatten skal økes med 0,0006 % mens noen mener at skatten skal senkes 0,007 %, da kan liberalistene stille spørsmålet, hva med å fjerne skatten helt? Mens liberale sosialdemokrater som kaller seg liberalister kan si, for ikke å føle seg helt utenfor debatten, og bli oppfattet som for ekstreme revolusonære og utopiske: Hva med å senke skatten til 0,005 %?

Problemet med Lenes argumentasjon om å komme seg forbi «sjablongen av tanketradisjonen sin» vil føre til mer splittelse, og om man ikke er prinsippfast, og står ved sine prinsipper vil alt bare ese ut. Det er en dogamtisk oppfatning om at man for en hver pris ikke må være konsekvent og stå for andre ideer enn det samfunnet forøvrig står for.

Er Kristin Clemet, liberalistenes egentlige leder?

I en artikkel her på Liberaleren hevder Lene Johansen at Kristin Clemet er liberalistenes egentlige leder. Det er jeg himmelropende uenig i! Bare fordi man har en talerstol hvor man kan nå ut til svært mange mennesker med et liberalt sinn, gjør ikke en sosialdemokrat med liberalt sinnelag til klassiske konsekvente og prinsippfaste liberalisters leder. Verken åndelig eller rent faktisk.

Vi har Arnt Rune som vår reele leder her i Norge. Som politiske inspirasjonskilder i Norge har jeg personlig Vegard Martinsen, Bent Johan Mosfjell, Vegar Nøtnes og en rekke andre svært kloke norske liberalister: Disse kunne alle vært mine politiske ledere, men aldri i verden Kristin Clemet. Det vil si; så lenge hun har et helt annet syn enn oss.

Ny og klassisk tradisjonell liberalisme

Slik det er mange former for sosialdemokrati, er det – etter min oppfatning – flere former for liberalisme. Forholdet folk har til liberalismen kan illustreres med temperaturforskjellene: kald, lunken og varm.

De som tilhører den første gruppen får frysninger bare av å tenke på det kalde samfunnet de forestiller seg de ville ha fått med liberalisme: Disse er sosialister og autoritære sosialdemokrater, samt andre mennesker som vandrer rundt på kloden med et autoritært sinnelag.

Den neste gruppen har et nokså lunkent forhold til liberalismen: De kaller seg selv liberalister, men de oppfatter den opprinnelige klassiske ideologien som dogmatisk og urealistisk utopi slik det er beskrevet i Johansens innlegg.

Som et resulat av denne lunkne holdningen overfor liberalismen har de utformet en helt ny versjon liberalisme som følgelig er langt mer lunken og tilbaketrukken i sin form. De som inntar denne posisjonen virker å dele svært mange av de samme oppfatningene som de konservative, og sosialdemokrater.

Den siste gruppen består av brennende ildsjeler som meg som brenner for den opprinnelige klassiske tradisjonelle liberalismen. Vi ønsker å fortære de dominerende ideene i samfunnet med vår brennende ild-iver, og erstatte dem med et liberalistisk fyrtårn av klassisk-liberale ideer og tanker.

Nyliberalere kan være allierte og vi kan samarbeide, men de repressenterer ikke våre verdier og ideer, og en nyliberal person kan aldri være vår leder.

Kristin Clemet repressenterer for meg nyliberalismen, mens f.eks. Vegard Martinsen repressenterer den klassiske.

Nyliberalismens logikk synes jeg beskrives elegant på denne måten med Kristin Clemets egne ord:

«(…) Men at økonomien er «fri», betyr ikke minst mulig reguleringer – det betyr best mulig reguleringer. Man kan for eksempel ikke score høyt på slike rangeringer hvis man ikke har en rettsstat, privat eiendomsrett, et effektivt byråkrati, et godt skattesystem og en god konkurranselovgivning.»

Jeg velger å dele opp innlegget og kommentere hver enkelt del:

«(…) At økonomien er «fri», (…) betyr best mulig reguleringer.»

Dette kan nok gjenspeile en hver nyliberalist sine oppfatninger om hva «fri» betyr. For en konsekvent klassisk liberalist som meg, så betyr en ‘fri økonomi’, en økonomi fri fra nettopp reguleringer, og fri fra politisk fingring med økonomien og detaljregulering av menneskelige aktiviteter.

«Frihet fra» er gjerne slik man tenker liberalisme. For eksempel: «frihet fra overformynderi og tvang».

«Man kan for eksempel ikke score høyt på slike rangeringer »

Målet med liberalismen er ikke kontrollere og styre økonomien og menneskelig aktivitet med overformynderi og tvang for å kunne score høyt på ulike rangeringer. Målet som oppfattes som utopisk og dogmatisk er full individuell frihet, og sterk beskyttelse av individets rettigheter.

Det innebærer også en sterk nedlsettelse av skatter og avgifter, gjerne ned til null som Bent Johan Mosfjell argumenterer for: Ikke ubetydelige skattekutt slik lunkne nyliberalister fikler med når de får et grep rundt maktaparatet, og som sosialdemokrater i etterkant latterliggjør fordi de ikke kan se noen som helst effekt på antall nye arbeidsplasser.

«hvis man ikke har en rettsstat, privat eiendomsrett, et effektivt byråkrati, et godt skattesystem og en god konkurranselovgivning.»

De to siste var meg noen merkelige «liberaliteter«, mens de første er selvsagte: I et klassisk liberalistisk samfunn har man en rettstat, en privat eiendomsrett, et svært effektivt byråkrati, men man har ikke noe skattesystem, og ingen konkurranselovgivning.

Man har noe som kalles Laissez faire – og de som er tilhengere av dette er ikke tilhengere av det nyliberaleren Clemet beskriver ovenfor, og vi, i motsetning til Clemet, mener at Laissez faire vil skape bedre resultater enn hennes system.

Vi mener også at det er av stor betydning å beskrive det endelige målet man har, dvs. utopien: Veien dit kan vi samarbeide om. «Utopi» betyr i denne sammenhengen «det ønskede drømmesamfunnet man kan bruke som arbeidshypotese». Om den er urealistisk er ikke opp til Lene Johansen å bestemme, og det er totalt irrelevant.

Lene Johansen om utopier og dogmatisme

Lene har et avsnitt som hun kaller «Utopier og dogmatisme» hvor hun sterkt kritiserer liberalister som ikke deler hennes synspunkter på en serdeles nedslående og negativ måte.

Det var da jeg oppdaget F.A.Hayek for fullt. Det var mulig å påvirke samfunnet i en mer liberalistisk retning, uten å kaste ut de gode sidene av det samfunnet vi allerede hadde bygget.

Hvilke liberalister ønsker å kaste de gode sidene av det samfunnet vi allerede hadde bygget? Og hva er det de gode sidene hun sikter til helt konkret? Sosiale verdier og holdninger? Velferdsstaten? Skattesystemet?

Svaret finner vi nok i denne artikkelen som Lene lenker til, og som hevder følgende:

«Vi bør ikke bytte ut det økonomiske systemet. Vi bør forbedre det. En velfungerende markedsøkonomi slik vi har i Norge, er et fellesgode som er gull verdt.»

Det hun omtaler er i realiteten rent faktisk en blandingsøkonomi. Norge har en blanding mellom planøkonomi (det offentlige) og markedsøkonmi (private næringslivet), samt en enorm velferdstat, og politikere som blander seg med stort sett alt folk gjør. Clemet og hennes nyliberale tilhengere vil ikke bytte ut dette, men forbedre det.

Jeg er helt overbevist om at et hvert medlem i Arbeiderpartiet ville vært helt enig med sitatet til Clemet ovenfor. Det er jo også på grunn av slike politiske floskler som gjør at hun favner bredt i et samfunn gjennomsyret av sosialdemokratisk tankegods.

Liberalister i ulike fasonger

Liberalister kommer i alle slags fasonger, og har alle ulike roller i det politiske. Noen skriver artikler, og noen diskuterer. Noen arrangerer ting, mens andre elsker å sitte på pub å diskutere endestasjonsliberalisme. Noen liker ananas på pizzaen mens andre hater det.

Liberalister bør være tolerante ovenfor andre liberale menneskers holdninger og syn, samt forsøk på å spre liberalistiske ideer. Nest siste avsnitt i Lenes artikkel viser et sterkt sinne og intoleranse ovenfor de som ikke deler det nyliberalistiske synet på politikk og samfunn, og hun er den eneste som har funnet svaret på hvordan man «beveger verden».

Strategi

Klassiske liberalister har laget en togstasjonsmodell, som da er tenkt å begynne i dette samfunnet, og så kjøre mot et mer liberalistisk samfunn.

Folk kan hoppe av når de vil, men toget kan følge skinnene helt til liberalismens endestasjon. Passasjerene bør få snakke om hvordan endestasjonen ser ut – og hva de vil møte på der – uten å få kjeft av nyliberalere som måtte befinne seg på samme toget, men som bare ønsker å bli med et lite stykke på veien.

Hvis du ønsker et friere samfunn, så må du utfordre de dominerende ideene i samfunnet. Hvordan du velger å gjøre det, er opp til deg. Det beste er om vi gjør dette på mange forskjellige måter. Bruker mange forskjellige måter å nå ut til folk på. Det viktige er at vi aktivt går ut å markedsfører ideene våre. Clemets suksess med å spre sine nyliberale ideer, er at hun er svært aktiv i debatten, og er svært produktiv.

Er kapitalismen det verste systemet på jorda? Del 2

Jørgen Strande skrev: «Si det til dem som ikke får mat på bordet eller ikke har råd til å sende barna sine ut på aktiviteter eller ikke har råd til klær.»

Fattigdom er relativt. De er fattige i forhold til gjennomsnittet. Det er ikke kapitalismen som gjør dem fattige. Kapitalismen har gjort dem rikere enn det de kunne ha vært.

Dersom man ikke får mat, så vil man sulte ganske raskt. Men i Norge så har vi ingen sultedød på grunn av fattigdom, slik som for eksempel i sosialistiske stater som Venezuela etc, der man reelt sett ikke får tak i mat og dermed reelt sett sulter i hjel og dør.

Folk kan få tak i klær på gis bort på finn.no… Og av venner og bekjente, osv. Av ulike hjelpeorganisasjoner. Men det er ingen som faktisk reelt sett går rundt uten å få penger. Dersom de ikke har jobb, så vil de få arbeidsledighetstrygd osv. Så jo, de har råd til klær.

Jørgen Strande skrev:
«Nei, vi har ikke fattigdom som i Afrika, men å si at fattigdommen i Norge ikke er reel er helt bak mål.»

Grunnen til at vi ikke har fattigdom som i Afrika, er fordi vi ikke er et land som fører så sterk sosialistisk politikk som landene som utgjør afrika. Vi har ikke like mye korrupsjon, osv, som man har i Afrika.

Vi har – til en viss grad – frihet og kapitalisme, og det er dette som stiller norge i en bedre tilstand enn landene i Afrika.

Jørgen Strande skrev:
«Kapitalismen lar seg utnytte av de med makt og det er de som fordeler kapitalen videre.»

Tidligere sa du at kapitalismen «lar noen få berike seg mens andre aldri kommer seg ovenpå igjen.» Nå sier du at «kapitalismen lar seg utnytte av de med makt. Det er mer korrekt. Politikerne, gjennom sine sosialistiske ideer om hvordan økonomien bør fungere, utnytter kapitalismen og makten de har til å gjerne berike seg selv gjennom korrupsjon. Det er hva de gjør når de får så mye makt som sosialister er villige til å gi dem.

Jørgen Strande skrev:
«Problemet med kapitalismen er at det så enkelt lar seg utnytte av maktsterke personer.»

Ja, dessverre. Man burde faktisk redusere politikernes makt og innflytelse over økonomien. De fingrer for mye med den, og konsikvensene ser vi.. De er en økonomisk velstandsbrems, og et hinder for velstand.

Jørgen Strande skrev:
«En som lever på fattigdomsgrensen har aldri mulighet til å bli millionær med forutsetningene satt i kapitalismen. »

Jo. Stort sett alle selvskapte – eller i alle fall ufattelig mange – millionærer har vært ekstremt fattige. Jeg anbefaler deg å lese litt om dem, og gå i deres historie. De aller rikeste er jo som oftest svært kjente.

For å si det slik: Det er BARE kapitalismen som kan få folk under eller ved fattigdomsgrensen til å bli millionær, eller komme seg ut av fattigdommen. Ingen er millionærer FORDI noen er fattige. Det er ikke slik det fungerer.

Jørgen Strande skrev:
«Da må man enten vinne i Lotto eller ha et så bra produkt at kapitaleierne er villig til å dele sin kapital med deg mot at de igjen får igjen mer kapital fra deg på et senere tidspunkt.»

Selvsagt er ikke den eneste måten ut av fattigdommen lotto i et kapitalistisk samfunn. Og selvsagt må du ikke ha noe bra produkt. Det holder at du finner deg en jobb. Tjener penger. Sparer pengene. Og så investerer disse pengene i en butikk eller noe.. Kapitaleierne som du snakker så stygt om, er bare vanlige folk som har begynt et sted, og de har risikert sine egne penger på å investere i et prosjekt de tror på, enten det er å starte en ny Rema 1000 butikk, eller det er å starte et apotek.

Er kapitalismen det verste systemet på jorda? Del 1

Yaron Brook Show: ARI Refuses to Martyr Itself

Transkripsjon

 and and yesterday uh wall street journal and others went through that list and a wall street general reporter noticed that the iran institute was on the list that it received a ppp and immediately tweeted that because to the i don’t know innocent ignorant unthinking mind that seems like the height of hypocrisy he is an institution that doesn’t believe in government bailouts doesn’t believe in governments in government spending on any of this kind of stuff and it is receiving funds from the government and that of course created this massive storm anybody from you know people like the wall street journal uh but then of course uh

uh what’s his name robert had to step in and publish this old video which really slams in rand which i have posted a video response to a a few months ago and then stephanie kelton uh of modern monetary theory the the economic advisor to um uh to uh what’s his name bernie sanders uh jumped in uh accusing the admin institute of all kinds of things and it’s like everybody’s this shock and then people are just shocked i’m an institute taking ppp money horrific

if anybody had actually done their research which i know i know today in the world today you don’t expect reporters to do god forbid they were discovered that as far back as uh late april and may the einman institute put out an a a written piece by a board member harry ben swanger and by a board member by an employee chief philosophy officer at the institute on kagate which actually said we’re going to take bpp money and here’s why and the annual institute did an entire webinar i think it was over an hour long on why in times like this it’s it well not just in times like this generally it’s okay to take money from the government in the right context

and we link to an iran article where she talks about the fact that getting money from the government if you are against getting money from the government is moral that indeed nobody else is justified in getting money from the government because they’re the ones who are advocating for they’re the ones who are promoting theft but if you’re actually the one who is against theft who is promoting actively limited government limited to the protection of individual rights government that does not use the excuse of democracy to steal from some to take from some to give to others government does not destroy the economy by intervening and by oppressing us and by telling us what we can and cannot do

indeed if you’re advocating against all that you are the one you’re the only one for which it’s small to accept the money it would be immoral for you to say no no because i’m one of the good guys i’m not going to get the money and let and let the bad guys let the people promote these ideas let them benefit from this that would be absurd that would be suicidal that would be insane the fact is that the government takes our money if we can get some of it back why wouldn’t we i mean i know that when i do my taxes or when i have my account to do my taxes my ask of my accountant is use every loophole every exemption every possible thing to minimize the amount of money i pay taxes even though when i talk about taxes when i argue about taxes i either argue that there should be no taxes

but in the world today i don’t you know that’s that’s not realistic i argue that taxes should be flat simple with no deductions no exclusions and yet i take advantage of every deduction exclusion that there is i would be an idiot not to so i’m going to be penalized because i take a rational position now somebody asked does a right pay taxes no airway does not but its employees do every single one of them employees who during the crisis in march because we saw a shrinkage of contributions and we didn’t know where this was heading where the hours were cut dramatically and by the way we’ll talk about why why we didn’t know what was happening and why you know the economy did as badly as it is and why contributions went down and ppp is going to pay them salaries so they pay taxes they’re getting restitution for all the taxes they paid over the years our contributors pay taxes all those contributors who now had to cut their contributions pay taxes

but it’s more than that it’s not just the taxes taxes is one dimension of this where we’re getting restitution we’re getting some of our tax money back but it’s more than that the government actively engaged in destroying the economy yes there was a virus yes the virus was pretty horrific maybe certainly in some places it was it is the government our government at the federal and state level that did not get its act together that held up testing indeed you know made it impossible for the private enterprise to test to develop tests to roll out tests treatments are being held up by the fda by the cdc so we have a government that completely utterly unequivocally screwed up their response to covert and then they scooted up so badly that the virus got a control which led state governments which had already screwed it up by not testing you know uh testing and isolating and tracking they’d screwed it up

so they shut down the economy by shutting down economy they took away people’s livelihood they destroyed businesses and there was a good chance they were going to destroy the iron man institute because we rely on contributions from people who have businesses who are now being destroyed through government action to compensate for this this is typical government you do something statist which is irrational and emo and then you try to compensate it by doing more irrationally more stuff like distributing future savings by printing money and handing it out well as an organization that was advocating for a rational approach to the virus a rational response that would not have required shutting down the economy

would have not have acquired isolating everybody who at home would have not have acquired lockdowns suffering as a consequence of what the government had done why would we not take the money as compensation for the damage they were causing us compensation for their irrationality in allah’s fair economy in a larger fair world there would be nobody to get this from we advocate against government bloods we advocate against government stimuli we get advocates against government involvement and we out argue against government prohibitions and restrictions that made this crisis

a crisis there was no need if the government had approached this crisis appropriately no need to shut down the economy no need to destroy people’s livelihoods destroy people’s businesses destroy people’s jobs there’s no need to have a three trillion dollar stimulus package and then to tax people in order to pay that stimulus package back because they borrowed all the money or printed all the money either way we’re all gonna pay for it either way it’s taxes on us and while the iron man institute per se doesn’t pay taxes everybody else does including its employees so of course she should take the money while arguing against the government distributing it you should take it so

so only the enemies of capitalism should take their money only the socialists should take the money well we all starve while we all get destroyed well we all have to fire our employees and have to shut down our businesses that that is ludicrous suicidal martyrdom self-sacrificial just as i when i reach the age i’m gonna take social security i paid taxes all these years i’m gonna take my social security back i’m going to take my money back this shouldn’t be social security they should never stolen the money from me to begin with and what option

do i have but to use medicare when you’re you take medicare or you have nothing the government doesn’t allow you to buy private health insurance so of course i’m going to take medicaid not to mention that i paid gazillions of dollars into it why would i subsidize everybody else and not take money out when it’s my time and if the government wants to return some of the money it has taken from me to me i’m going to take it i take it every tax season by taking as many deductions exclusions that i possibly can and and don’t pretend that you paid into social security or into medicare that is a fallacy medicare and social security are welfare programs no welfare for everybody but they’re not you don’t pay for anything the money isn’t sitting there waiting for you

it’s a redistribution program the money you paid into medicaid social security was paid out years ago to old people who all them every time you send a check to social security medicare that money immediately goes out the other door there’s a little piece of paper that’s left in a closet that says i owe you but you didn’t pay in the money was taken from you and given to other people and when you take the money out you’re not going to count to see ooh how much did i pay and how much should i take out you’ll take out as much as you can because you paid huge amounts of taxes social security medicare and everything else this isn’t hypocrisy this is justice this is justice a little bit of reparations a little bit of compensation for all the damage government programs have done to my life

done to my bank account to my well-being and to the institute’s will be and to its donor’s well-being and to its employees will be so yes the iron man institute took ppp money it said it was going to take it in april and it did and good for them for getting some of their money that’s been taken from them back so there’s no hypocrisy here what there is is justice we’ve always said and i man said this in the s in an essay that you can find online it’s called the question of scholarship she said in the s that how much taxes you pay given the cost that the government imposes on you through regulations controls and manipulation of the economy particularly post covert yeah if you can get some of it back go for it

do it and use it to fight government programs use it to fight the programs of the government that they use in order to attack you so this is partial restitution for all the government-inflicted losses all of us have received you know all of its regulatory agencies its orders you know just the fact that there’s an fda out there that is preventing new testing equipment to get out there preventing or slowing down development of vaccines not allowing people to take risks and experiment treatments that could have been developed and have not been developed because think about how your life has been damaged from the existence of just the fda and how much it’s damaged now during this crisis yeah and what a ppp for it’s two months two and a half months a payroll that’s what it is and to turn it into a so-called grant all you have to do is show that you spend it on payroll now i don’t think ppp

screwed anybody over quite the country quite the country nobody’s screwed um all right we’ve got a lot of super chat questions i’m trying to keep up here um so i say to all you pro capitalists out there if the government’s handing out stuff and you qualify take it take it and use it to live and use it to fight the government don’t let only the anti-capitalists benefit as upton notes in his comment here he says he alone is paid more in taxes than aoi took yeah so you know he’s allocated some of his tax money to aoi [Laughter] here we are talking about ppp and that people on my chat who all they want to talk about is race because they are single-minded racists who who can’t imagine anything else of having any importance in the world and yet one or two of them if they continue i’ll just block them that’s okay all right um let’s see anything else let’s see if there’s any other questions about

this particular issue [Music] in art the deposition scene is common christ taken from the cross with men and mother nearby do you think grant intended to give a nod to this even ironically obvious differences with similar imagery imagery to what you’re gonna have to i don’t get the question so you’re gonna have to add something maybe a one dollar super chat just explaining to me what you mean um okay do you have any idea what the limits of this unprecedented money printing would be what’s stopping them from putting trillion instead of just three nothing really nothing legally um and uh yeah cato nothing legally is stopping them from the year billion i think i

think what’s stopping them is just um i don’t know just the sense that maybe there’s a limit but you know stephanie kelton doesn’t believe that there’s a limit i mean the limit is uh you would stop printing once the economy achieved full capacity everybody in the economy working and all the factories are working for capacity and there’s no uh idle resources what they call idle resources but who gets to decide that well the politicians stephanie kelton gets the site when we’re at full capacity and when is that how many trillions does that have to have to be printed so they’

ve got kind of a theory on how much should be printed and notice that stephanie kelton is not in power right now and yet everybody’s behaving like she is right she’s in a sense running because this idea of printing money even she’s she’s on one of biden’s economic committees and yet the republicans are doing her bidding right they’re printing as much money as if stephanie kelton was treasury secretary so the limit is when the fed or the government thinks that it’s inflationary in some way and that’s what the full capacity you know when the money is is when the economy is at full employment at full capacity then the idea is additional money is inflationary i’m skeptical

about that because then you can’t explain stagflation of the s but um so i think it’s just the limited the limit is just emotional i’m sure they’ve got a model but fundamentally it’s emotional right right alex says i keep you keep posting this article about scholarships but that as it excuse for taking ppp but that relates to students um if you actually look at the article she doesn’t only talk about students she talks about unemployment insurance she talks about social security she talks about other forms of getting money from the government and she talks about it in students you could you would think well the student hasn’t paid any taxes she talks about it as restitution of taxes you paid and you know what if you can’t generalize from a principle which she articulates in the article then you need to take a course in thinking you need to train yourself better at actually thinking because

come on yeah no i don’t pay taxes now and i don’t get money from the institute now or very little money from the institute now that’s not my point but i don’t i’m trying not to pay taxes that’s my point i’m trying to minimize my taxes so i moved to puerto rico but i don’t have a salary and when i did i paid taxes on it but i don’t anymore you can check my salary now it’s minimal so i don’t pay federal taxes now that is my achievement but that’s i don’t i’m not an employee of the unmanaged student either so if you want to come after me come after me that’s great i made you know i paid i

paid over the over the last uh years i have paid well over you know several million dollars of taxes so you know just my taxes what what the institute took in ppp is less than what i paid in taxes over the last years so chairmans of the board don’t get salaries i get a small salary i’m not saying i get zero but it’s small you know i get a month for helping with with fundraising and i get paid just for full disclosure since we’re non-profit i get a month for help with fundraising and i get paid per lecture uh and the fact is that since the uh financial since the uh sorry since the government shut down travel

and shut down everything else i have no lectures i’ve got paid almost nothing this year from the admin institute you can check that it’s all publicly available information check the when we get the tax returns for you can check that out luckily i have other income but right now i moved to puerto rico two and a half years ago to stop paying taxes but before that i paid well over a million dollars in taxes over the years so i’m not sure what you’re trying to do you think you’re gonna catch me at something i’m completely open book i have nothing to hide nothing to hide no shame in what i’ve

done no embarrassment of what i’ve done i’m actually pretty proud of the fact that i’m i can live in in uh in puerto rico and not pay taxes yeah yeah yeah yeah yeah yeah yeah you guys can’t think or alex can’t think so he’s projecting unto other people uh leonidas says cato and mises did not take ppp that’s too bad well mises i’m glad because i don’t like mises but cato should have taken ppp i mean it’s too bad that cato didn’t take ppp but leftist think tanks did so how does how does that

make any sense how does that make any sense the cato contributors don’t pay taxes the cato employees don’t pay taxes why why is the government now funding through this ppp in a sense supporting organizations that are going to argue for even more government intervention for even more government involvement for even more government distortion of the economy and those who believe in free markets will not have the ability to do that because they will have not they will just

suffer the downside of what the government does but are not willing to be compensated not willing to take restitution for the damage done to them i think that’s wrong now i get it a superficial understanding of what it means to have integrity but that this this isn’t about integrity this is about justice and there’s nothing wrong with taking money from the government when you’re arguing

against what they are doing um but yes you guys can and and again for all of you who are in doubt and all of you uh read and vans all of you would doubt that and rand would have supported this i encourage you to read and rand’s um article on scholarships and and come back to me and tell me it’s only about scholarships that’s such a you know narrow-minded view you know where you can’t

take a principle and extrapolate even though in article itself she broadens it beyond scholarships but this is the fight we have the fight we have is is is in a culture where a lot of people can’t do that thinking all right um let’s see oh wow thank you uh nicholas that is very very um you know very very generous contribution uh thank you uh he says i don’t have a question just wanted to say that i appreciate what you do you got me into iran six years ago when i was a sophomore in college and i

told myself that i donate when i graduated had a job still doesn’t make up for the years of value i’ve gotten from you well thank you that was incredibly generous and it’s stories like that that make it worthwhile for me to do what i do when i go to colleges you never know who you’re gonna speak to you never know if anybody’s listening you never know if if if if there’s somebody on the other side in the audience who’s actually getting something from what you’re doing and the fact that they are the fact that you come back years later and say i had an impact got you to read on rand that means the world to me so uh thank you thank you um all right all right let’s see um we’ve got a ton of super

chat questions and i’m trying to copy and paste them into this other page because on youtube they disappear after a little while they kind of scroll up and you can’t access them um all right let me just see if there’s anything else um is objective uh why do you act skeptically ah do you believe it all right so we have a ton of super chat questions so i’m going to go through some of the other topics and then uh i’m going to go over these super chat questions some really good ones and um and and i want to have plenty of time to go over them so hopefully this ppp stuff said enough about that

Lag ditt nettsted på WordPress.com
Sett i gang