Kapitalisme og sosialisme

 Skrevet den 27.01.2015 kl.14:50 på Blogg.no 

Sosialistene vil så gjerne avskaffe kapitalismen og kjemper for en fredelig sosialistisk revolusjon. Men dette er selvmotsigende. Kapitalisme er nødvendigvis fredelig, og sosialisme er nødvendigvis basert på tvang.

Kapitalisme – frihandel, markedsøkonomi – innebærer at privatpersoner (evt. frivillige sammenslutninger) benytter sin eiendom, som de selv kan disponere slik de ønsker, til å produsere varer/tjenester, og så tilby disse for salg. Private bedrifter produserer det som de tror andre mennesker ønsker å kjøpe, og produserer dette for selv å tjene penger – intet salg, ingen fortjeneste. Prisdannelsen er fri, og tilbud og etterspørsel balanserer. De som produserer det mange ønsker å kjøpe tjener mye penger, de bedriftene som produserer det folk ikke ønsker å kjøpe må legge ned. Hvorvidt selger/kjøper befinner seg i et annet land spiller ingen rolle, kapitalismen innebærer frihandel over landegrensene. Dette er kapitalisme – et system hvor kun frivillig samkvem mellom mennesker er tillatt, og dette systemet fører til økende velstand.

Sosialisme det motsatte system: her skjer produksjon etter statlig pålegg og diktat – det som produseres skjer etter statlig vedtatte planer, og det er politikere som bestemmer hva som skal produseres, ikke individer som velger mellom alternativer på et fritt marked. Her er det statlig bestemte priser, noe som fører til overproduksjon (kjøttberg, melkehav) eller manglende tilbud, som igjen medfører køer og ventelister (som i vårt helsevesen idag). Her er ingen mulighet for kreative mennesker til bare å starte opp bedrifter, de må stille seg i køer til det offentlige for å få konsesjoner, løyver og tillatelser. Her må alle næringsdrivende fylle ut hundrevis av skjemaer hvert år. Her er ingen mulighet til å bli rik ved å tilfredsstille andres ønsker og behov – en eventuell fortjeneste går til statskassen f.eks. ved hjelp av en sterkt progressiv inntektsskatt. Dette er sosialisme, et system som demper all verdiskapning, og dette systemet har alltid ført til fattigdom, nød og elendighet.

Venstresiden ønsker å styre og dirigere all økonomisk aktivitet, og dette må gjøres med tvang og vold. Dette er noe vi tydelig har sett flere eksempler på. Sosialistene i ATTAC og deres sympatisører har brukt vold og hærverk for å markere motstand mot øket internasjonal frihandel – og hvis man vil hindre handel over landegrenser, må man jo bruke tvang. Rød Ungdom krenker forfatteres/forlags rettigheter ved ulovlig å legge lærebøker ut på Internet. Tidligere har sosialister i forbindelse med streiker brukt vold for å hindre folk som er villige til å arbeide i å komme inn på arbeidsplassen, folk som har vært villig til å arbeide er blitt trakassert, osv.

Sosialisme er tvang, og vil føre til fattigdom (som vi så i Øst-Europa og som vi ser i Nord Kora og på Cuba), kapitalisme er frihet og fører til velstand (som vi f.eks. så i Hong Kong). Man får ved å lese avisene inntrykk av at nå har kapitalismen nærmest vunnet, men sannheten er at ufriheten øker stadig, og alle de store partiene som stiller til valg ønsker mer offentlig styring og at det offentlige stadig skal ta seg av flere oppgaver. Det er kun ett parti i Norge ett parti i Norge idag som vil bevege samfunnet i retningen av øket individuell frihet og mer kapitalisme, og det er Liberalistene. Min stemme går til dem.

5 kommentarer

27.01.2015 kl.15:00 Sosialisme er nødvendigvis ikke udemokratisk, SV er jo et demokratisk sosialistisk parti. Du sier at liberalisme/libertarianisme er bra, men Norge og Hong Kong er ikke rene kapitalistisk samfunn. Faktisk, så blander de elementer av både sosialisme og kapitalisme. De landene som faktisk har veldig økonomisk liberale systemer er lavt i Human Development Indeksen, som du kan sjekk selv. Mens Norge, Sverige, Danmark og Finland er i topp-ti, som alle følger den Nordiske modellen hvilket er langt fra libertariansk.

Lars Jøran

27.01.2015 kl.15:17 Anonym: Demokratisk, betyr folkestyre. Det er mange måter å legge opp det på. Sosialisme er vel ubegrenset flertallsstyre. Da kan du ikke selv bestemme over ditt eget liv, dine egne penger, eller eiendom. Det er til en hver tid flertallet som bestemmer over deg.

Jeg sier ikke at libertarianisme er bra. Jeg sier at liberalisme er bra. Det er to ganske forskjellige ting. Du kan lese om det her:

https://vegmar.wordpress.com/2011/05/03/libertarianismen-et-objektivistisk-perspektiv/
og her:
http://liberalismen.no/hva-er-forskjellen-pa-liberalisme-og-libertarianisme/

Det stemmer at Norge og Hong Kong ikke er rene liberalistiske land. De er kapitalistiske. Hong Kong er det stedet i verden med mest økonomisk frihet. Det samme gjelder Norge, som da var en liberalistisk rettsstat, med noen få avvik.

Blander man sosialisme og kapitalisme, så får man sosialdemokrati, altså en blanding mellom det som fungerer, og det som ikke fungerer. En blanding mellom planøkonomi og markedsøkonomi. De som får penger uansett uavhengig av kvalitet og innsats, og de som får penger basert ene og alene på kvalitet og innsats osv.

27.01.2015 kl.15:35 Demokrati har en klar definisjon, det betyr ikke folkestyre selv om det etymologisk gjør det. Det er ett system der gyldige statsborgere kan stemme, ikke et system der alle har kontroll over faktorene av produksjon. Hvis du vil at alle skal kontrollere økonomien, da støtter du kommunisme og ikke libertarianisme eller liberalisme. Det er også feil å si at sosialisme ikke lar deg «bestemme over ditt eget liv». Det er en overdrivelse, sosialisme bare tar vekk økonomiske friheter.

Liberalistene(partiet) følger libertarianisme, de vil fjerne alt untatt poltiet, forsvaret og domstolene. Norge har ett system som kan godt kalles sosial demokratisk, mens Hong Kong sitt er sosial liberalistisk. De er i praksis, lignende ideologier. Fokuset er på at alle folk har en sjanse til å være suksessfulle, at staten hjelper med helse, fattigdom og utdanning. Det er det den Nordiske modellen bygger på.

Det er ikke noe galt med dette, det har ett veldig liberalt land som USA skjønt også. Obamacare, social security, social benefits og annet er eksempel på det. Sverige sin økonomiske vekst er på lik linje med resten av de raskt-utviklende landene i Europa, men det har jo en sterk stat også. Forskjellen er at Sverige er ett mye bedre land med mindre økonomiske problemer.

Lars Jøran

27.01.2015 kl.16:36 Anonym: Kommunisme er ikke noe system der hvor alle kan ha kontroll over produksjon heller.
Enkeltindivider har ikke noe de skulle sagt. Alt er her egentlig basert på populisme. Flertalls-tyranni, eller man har et proletariatets diktatur, der noen sitter på toppen og totaldirigerer hele økonomien, slik som i Sovjet.

Tar man vekk økonomiske friheter, så tar man også vekk friheten.
Det ene er avhengig av det andre. Fri økonomi, innebærer at frie mennesker, og frie mennesker innebærer fri økonomi. Det er frihet til å drive handel med hverandre, osv.

I et kommunistisk, eller sosialdemokratisk samfunn, så kan man ikke bestemme selv over sine egne penger, sin egen kropp, eller eiendom. Du kan ikke selv bestemme hva du skal spise, drikke, røyke. Du kan ikke selv bestemme hva slags helsetilbud du skal betale for og ikke. Du blir tvunget til å betale for en drøss med ting du ikke kommer til å benytte deg av, osv. Altså du bestemmer ikke over produktet av ditt eget arbeid. Du og ditt arbeid tilhører staten, ikke deg selv.

Partiet liberalistene følger ikke libertarianisme. Liberalistenes politikk skiller seg fra libertarianisme. Det er altså to ulike ting. Det står godt forklart i de lenkene jeg gav deg. Statens eneste legitime oppgaver er politi, rettsvesen og millitære. Alt annet burde det sivile samfunnet ta seg av. Da vil man se at ulike aktører konkurrerer mot hverandre om å tilby best mulig helsestell osv, for en billigst mulig penge. I dag er dette over tre ganger så dyrt som det ville vært privat. Betale det må vi uansett, da alle skal ha lønn for det de gjør.

Staten burde ikke levere disse tjenestene du nevner, da de på ingen måte vil være bedre på å levere dette enn aktører som konkurrerer mot hverandre om å levere best mulig tjenester osv.
Alle kan lykkes i et slikt samfunn. Kapitalisme er det mest effektive å fjerne fattigdom på. Det ser man jo på statistikker over de mest økonomisk frie landene og de minst frie. De som har størst økonomisk frihet, har også minst problemer med fattigdom osv.

Den norske modellen er ikke annet enn et system basert på tvang. Dette er unødvendig da flertallet frivillig ville ha betalt for et godt sikkerhetsnett som bl.a tok seg av de som ikke ville klart seg uten hjelp fra flertallet og så videre. Tvangen medfører at tjenester av dårlig kvalitet fortsetter å få penger, og fører til at tilbudene forfaller. Dette er jo helt avhengig av hva slags politikere som sitter, og hva slags prioriteringer disse gjør, og hvor mye de tar inn. Poenget er at statlige offentlige institusjoner bare blir dyrere og dyrere, og mindre og mindre effektive ved tiden. I motsetning til markedet hvor alt fungerer motsatt på grunn av at man der har en prismekanisme og konkurranse. Samt et press på seg for å gjøre det bra, for ikke å gå konkurs.

USA har ikke skjønt noen ting. De går i feil retning. Det som gjorde landet rikt, og som løftet folk ut av fattigdommen der, var den politikken de hadde i begynnelsen. Det var det som skapte overflod. De landene i dag som er vellykkede, har alle tidligere basert seg på frihandel, og markedsliberalisme. Obamacare er sterkt skadelig du kan se en video hvor en professor omtaler det her:

Sverige ble også et rikt velstående land (uten olje) pga at de har hatt en av de mest liberalistiske landene i verden.

Du kan jo se denne videoen av økonomiprofessor Yaron Brook, som tar opp dette med de nordiske landene og den norske modellen osv:

Og her holder han foredrag på Universitetet i Bergen:

Liberalist1

28.01.2015 kl.11:51 @Anonym

Det systemet vi har i Norge er et representativt parlamentarisk system, hvilket er ganske forskjellig fra et ekte demokrati. Ellers skriver du at sosialisme ikke nødvendigvis er udemokratisk… men det kommer vel helt an på hva man definerer som demokrati!? Dersom definisjonen av demokrati er at vi hvert fjerde år kan få levere inn en lapp hvor vi skriver hvem som skal være våre herskere de neste fire årene, da kan man vel si at vi har demokrati i Norge. Personlig så kan jeg ikke se at det systemet vi har i Norge er spesielt demokratisk når man så til de grader overkjører mindretallet (ref. sperregrenser og utjevningsmandater).

Når det gjelder dagens politiske system: dagens system er et system der staten ender opp med å ta på seg flere og flere oppgaver etterhvert som politikerne lover mer og mer for å tekkes sine velgere. For vi må faktisk huske at velgerne ikke er dummere enn at de stemmer på de partiene som lover de mest av våre skattepenger. Problemet med dette er imidlertid at man til slutt ender man opp med et system der staten bestemmer hvilket sykehus du skal være tilknyttet, hvilken skole du skal gå på, hvilken pensjonsordning du skal ha, osv, osv. Da mener jeg at det har gått alt for langt. Dette er sosialismen i et nøtteskall.

Ellers må du huske på at Norge var liberalistisk i tiden etter 1814, og grunnloven gikk da langt for å sikre enkeltindividets rettigheter. Dessverre ble grunnloven i stor grad «kuppet» ifbm innføringen av parlamentarismen (all makt i denne sal), og siden den gang har velgerne alltid stemt på de politikerne som gir de mest.

– Stem på oss så får du ‘gratis’ sykehus».

– Nei stem på oss så gir vi deg ‘gratis’ sykehus og ‘gratis’ skole».

– Nei oss, vi lover å gi deg ‘gratis’ sykehus, ‘gratis’ skole OG ‘gratis’ velferd».

Og sånn går nu dagan. Dessverre er ingen av disse tingene gratis, de koster oss massevis av penger over skatteseddelen og en mililon forskjellige avgifter. USA er et slikt land, Sverige er et slikt land, Norge er et slikt land… ja de aller fleste Europeiske land kjennetegnes av tre følgende ting:

– en stor statlig sektor med masse byråkrati.

– omfattende velferdsordninger.

– høye skatter og avgifter for å finanisere nevnte velferdsordninger.

Videre: hva er felles for de fleste europeiske land og USA? Jo: de sliter med massive budsjettunderskudd og økende arbeidsledighet, forårsaket av sosialitiske politikere som oppnår parlamentarisk flertall ved å love sine velgere gull og grønne skoger. Så hvor ligger feilen? Hos politikerne? Hos velgerne? Hos systemet? Personlig synes jeg hele systemet er på bærtur.

Mvh Liberalist1

Staten forårsaket finanskrisen

  • Innlegget ble opprinnelig skrevet på blogg.no den 05.10.2016 kl.15:21

Finanskrisen ble skapt av staten da den regulerte og påla bankene å låne ut penger til mennesker som ikke bevislig kunne betale for seg. Dette var statens «garanti» for at alle skulle ha hus. Og så når de ikke klarte å betale tilbake, så hadde jo staten lovet bailouts til bankene også. Uansett: Vi fikk boligkrakk og finanskrise som resultat av statens regulering og kontroll med bankene. 

The Mythology of Roosevelt and the New Deal

I diskusjoner med sosialdemokrater vil man stadig høre i amerikansk politisk sammenheng at, ikke bare var det laissez faire som sørget for finanskrisen (noe jeg har skrevet om her i denne bloggen tidligere) men også kommer påstanden om at Roosevelts New Deal reddet situasjonen, og at den i det hele tatt var fantastisk. Vel her er et ganske så annet og langt bedre perspektiv rundt dette temaet:

https://fee.org/articles/the-mythology-of-roosevelt-and-the-new-deal/

Denne er også bra!

Diskusjon med politiker i Rødt

 Skrevet på blogg.no den 05.11.2017 kl.14:06 i kategori Kritikk av andre partier 

Forsøk på forsvar av sosialismen og kommunismen av politiker i Rødt:
(Denne diskusjonen er en fortsettelse av en diskusjon jeg laget et annet blogginnlegg om, som du kan finne her)


«Lars Jøran Nordberg. Du forstår visst ikke at kritikken av sosialismen og kommunismen har vært at lederne ikke har praktisert i tråd med ideologien, men har misbrukt makt i sin stormannsgalskap, undertrykt folket uten menneskerettigheter eller demokrati.

George Orwell som skrev Animal Farm og 1984 kritiserte nettopp dette, samt stalinisme i sine bøker, som ikke er det samme som sosialisme. Visste du at George Orwell selv var sosialist?

Du kommer med mye forvrengninger av den norske velferdsstaten, overdrivelser og masse påstander om tall uten kildehenvisninger. Det er ingen som skal si at alt er perfekt i Norge. Vi må jobbe mot urettferdighet og økende forskjeller hele tiden. Men det er ikke uten grunn at Norge ligger høyt på listen av hvilke land i verden det er best å leve i.

Samt at helsevesenet er blant de beste i verden. Det er et faktum. Med din negative fremstilling har du et forklaringsproblem. –
Hva tror du er kriteriene og grunnen til at landet ligger så høyt på den listen? Jo det er fordi at få mennesker faller utenfor, i forhold til hvordan det er i mange andre land. Altså fellesskapsløsninger innebærer høyt skattenivå som sikrer og omfordeler et utbredt velferdssystem hvor innbyggerne har rettigheter når de oppfyller kravene.

Skattesystemet og velferdssystemet avgjør i stor grad hvordan innbyggerne blir ivaretatt. Et høyt skattenivå fremmer velferden til vanskeligstilte og sørger for at de rikeste bidrar til fellesskapet som de også nyter godt av. – Når det kommer til helsevesenet er det kun staten som kan sørge for at alle innbyggerne får et likt tilbud til nødvendig helsehjelp. Et markedsstyrt helseapparat vil være tilgjengelig der hvor det er mest penger å tjene for selskapet. Det vil føre til at mange pasienter faller utenfor. Et markedsstyrt helsevesen kan heller ikke garantere nødvendig helsehjelp til alle, ettersom finansieringsmulighetene til den enkelte pasient, er det som avgjør om vedkommende får den hjelpen som trengs.»


Mitt svar:


For å ta det første først. Det er ikke mulig å få til en sosialisme eller kommunisme uten å havne i en slik felle, altså at stormannsgale mennesker får all makt og kan missbruke den, og undertrykke folk, siden maktmennesker tiltrekkes i meget sterk grad stillinger i samfunnet hvor de kan få så mye makt som de kan få under sosialisme og kommunisme.

Under disse ismene gir man noen enkeltmennesker så mye makt, siden alt dreier seg om en sterk sentralisering av makt på noen få hender. Det er noen byråkrater og statens ledelse som skal i all hovedsak styre alle deler av samfunnet: Helsebyråkrater, skolebyråkrater osv. I dag er dette gjennom at disse diktatorene blir valgt gjennom frie demokratiske valg, og vi,  befolkningen har svært liten makt til å velge og vrake i tjenester og tilbud, og må bare ta til takke med det politikerne gir oss. Også vi som er sterkt uenige med det politikerne gir oss i dag og ønsker mer personlig frihet.

 Rødt er et parti som ønsker makt over alle områder i samfunnet, alt fra helse, til boliger, osv. Det stopper ikke, for mye vil ha mer, og Rødt har ingen prinsipper og holde fast ved, når det gjelder maktbruk, og vil stadig øke sin makt på bekostning av enkeltindividet. Det eneste prinsippet de har, er vel «likhet».

Sosialismen og kommunismen har heller ikke noe økonomisk system som kan fungere. 
Jeg har laget en artikkel om det her: 

Kapitalisme og sosialisme

Her beskriver jeg hvordan det økonomiske systemet til sosialister og kommunister virker, og hvordan det frie marked fungerer.
Sosialismen fører til statsmonopoler som mottar penger uavhengig av kvalitet og innsats, og det er da ingen insentiver til å gjøre noe bedre enn andre.
Og det er ingen mekanismer som fører til at ting blir enklere og mer effektivt. Det går fire år og så har politikerne glemt sine løfter. Politikerne står heller ikke personlig ansvarlig om noe galt skulle skje, slik det private har med tanke på at de vil tape i konkurransen mot de som leverer bedre tilbud. Dårlige tilbud og mangel på tilbud innen helse etc, betyr at mange mennesker dør og blir feilbehandlet, altså det får store negative følger.

Et annet problem er at folk ikke vil komme til å bli like arbeidsomme. Hva er poenget med å jobbe hardt og skape verdier, om man likevel vil måtte ta til takke med akkurat like mye penger, og eiendom som en som ikke gidder å løfte en finger? Uansett hva man gjør, og hvor produktiv man er, vil man ende opp med noen lunde det samme som alle andre. Det likhetstanken til politikere i Rødt, er ekstremt urettferdig. Det de kaller «rettferdighet», er altså svært urettferdig. 
 

Når det gjelder George Orwell, så er jeg klar over at han var sosialist. Vi liberalister bruker ofte hans visdomsord til å kritisere sosialisme, nazisme (nasjonalistisk rasistisk sosialisme) og kommunisme. Blant annet her kan du jo lese om en annen liberalist som tar i bruk Orwell for å kritisere sosialdemokrati, sosialisme og korporatisme:


Korporatisme versus sentralstyrt planøkonomi
 

Stalinisme er en form for sosialisme. Stalinisme er jo ikke kapitalisme, og det er ikke sosialdemokrati, eller konservatisme, så det er en form for sosialisme.
At du ikke liker stalinisme, mener jeg er bra. Det er flere i partiet Rødt som forsvarer Stalin og hans form for sosialisme. Dette vet vi som deltar i diskusjoner rundt om kring med mange forskjellige sosialister blant annet fra partiet Rødt.  Jeg har også diskutert med en mann som stemte Rødt og som hadde på seg t-skjorte med Mao.  Dette er vel ikke relevant her, men bare sier det, at flere sosialister som stemmer  og eller er politikere i Rødt ofte støtter disse formene for sosialisme.

Uansett hva slags sosialisme som er blitt prøvd ut, er det jo ingen som har fungert. Dette er hovedsakelig fordi det økonomiske systemet ikke fungerer. Når det ikke fungerer, blir befolkningen missfornøyde: Det blir uro, og siden lederskapet må holde orden i samfunnet, og ikke endrer kurs, vil det ende opp med en sterkt autoritær ledelse som foretar handlinger som vil bli oppfattet som undertrykkende. Men sosialismen er i utgangspunktet undertrykkende… Spesielt ovenfor annerledes-tenkere, og folk som har mer. Det finnes ikke en tanke i sosialisters hode, som sier at folk er forskjellige og prioriterer ulikt, og at det er dette som fører til forskjeller. Kanskje Arne er flink til å spare sine penger, investere i verdiskapende ting, og så får mer ut av dette, enn Kåre, som bruker opp alle pengene sine med en gang de kommer på konto… Dette fører til sosiale forskjeller. Og historisk sett, så ser man at alle land som prøver ut sosialisme, og da uansett hvordan den begynner, så ender det opp med ekstrem fattigdom. Hvorfor det? Det skal jo fungere så bra, ikke sant? Alle blir like … Ja alle blir like fattige!


Jeg kommer ikke med forvrengninger av den norske velferdsstaten. Det er nøyaktig slik det er. Kildene kan du søke opp selv, ved å søke google.
Det er faktisk mye verre enn det jeg har skrevet. Du kan søke det opp. Hvor mange står i helsekø? Hvor mange dør hvert år i påvente av behandling osv.
Hvorfor gjør du ikke det? Er du ikke sannhetssøkende? Kom, vis meg de reele tallene om du mener mine er feil.

Urettferdig, er det ikke at det finnes forskjeller eller at de øker. Det som er urettferdig er at man ikke kan beholde fruktene av sitt eget arbeid. Altså at man må betale for å gjøre et arbeide og tjene samfunnet. Man må se disse pengene bli pumpet inn i inkompetente, tungrodde, dårlige systemer. Se disse bli sløst bort av inkompetente politikere. Gjerne på politikernes elleville fester, eller favoritt-kulturen til politikerne. Du kan få mange slike nyheter om offentlig sløsing på @sløseriombudsmannen på Facebook.


Og vite at den dagen man blir gammel, så vil man bli satt på gangen på et dårlig vedlikeholdt aldershjem og stuet bort og glemt. Gjerne ligge med brukket rygg i ukesvis. Eller dø i helsekø, eller bli feilbehandlet.

Grunnen til at Norge ligger så høyt på listen over land det er godt å leve i, er mer historisk, og det er grunnet at vi er en av de minst sosialistiske landene i verden, som har stor økonomisk frihet. Dette ville Rødt ha ødelagt på noen år, og ført oss til Venezuelske tilstander. Vår historie er liberalistisk. Grunnloven er liberalistisk.

Se dette fantastiske foredraget av Professor Grytten på Universitetet i Agder, som forklarer vår liberalistiske bakgrunn. 




Vi har i lang tid beholdt mye av friheten andre land ikke har hatt, og er blandt verdens frieste. Men dette går stadig nedover, og vi har i dag brukt opp oljepengene våre, og dratt på oss gjeld. Oljepengene våre er brukt opp i senere pensjonsforpliktelser. Og politikerne må bremse pengebruken for at det ikke skal gå rett ad undas. Rødt vil bruke mer… Det er også derfor stort sett alle, og da sosialdemokrater inkludert er sterkt uenige i Rødts politikk… De tenker vel at det er forskjell på å barbere seg, og skjære av seg hodet.


Du skriver også at helsevesenet er blant de beste i verden. Vel… Nå finnes det kun offentlige helsevesener i verden sånn i all hovedsak, eller sterkt korporatisk og statskontrollert fascistisk som i USA… Og siden Norge har et sterkt næringsliv og er forholdsvist fritt, på andre områder, så er de ikke dårligst i verden på helsevesen, selv om vi er svært dårlige på det om man ser på tallene. Tør du å svare på hva slags plassering Norge har? Sist jeg sjekket var vi på 32 plass eller noe sånt. Singapore og Hong Kong som har de frieste økonomiene i verden, også innen helse, ligger langt foran oss…. 

Jeg har ingen forklaringsproblem. Søk opp tallene for hvor mange som står i helsekø hvert år, og hvor mange som dør. Hvor mange som blir feilbehandlet osv. Du får tall som er høyere enn det jeg har skrevet ned her nå… Sannsynligvis. Så feilen ligger vel da i at de er for lave, de tallene jeg har kommet med. Og at det er en underdrivelse. Beskrivelsen min om hvorfor dette ikke fungerer, består.

Det er jo faktisk korrekt:
Helsemonopolet, mottar faktisk skattepenger uavhengig av kvalitet. Siden det gjør dette, ødelegges konkurransen som ellers ville stadig ført til forbedringer.
Hva slags konsekvenser får dette? Dessuten blir tilbudene ikke så tilgjengelige. Om du ser på sosialistiske venezuela, så er det det offentlige som står for mat også. Gjett hva: Det er køer for mat… Akkurat som det er køer for å få behandlet sykdommer her i Norge. Og der dør de av sult i disse køene, på samme måte som folk dør i køer for å få helsehjelp i Norge. Det man ser er at offentlige systemer fører til undertrykkelse og død. Nettopp fordi at i slike systemer har ikke individet, altså hvert enkeltindivid noen som helst makt over hodet. De kan bare stemme frem andre personer som skal bestemme over seg selv. Eller man kan jo delta i politikken selv, men i all hovedsak vil man bli overkjørt. Og har man feil politisk legning, så kan man bli forfulgt også. Vi liberalister opplever ofte drapstrussler fra sosialdemokrater, og sosialister. Vi er uønsket fordi vi ønsker full individuell frihet for alle, og ikke ønsker tvungne løsninger tredd over hodene våre.

Jeg kan fortelle deg en ting, og det er at i et liberalistisk samfunn, så kan du og sosialistvennene dine skape det sosialistiske samfunnet som er nærme det George Orwell snakket om. Fordi her er sosialismen frivillig deltagelse av alle som vil delta i det. Mens andre kan leve sine liv i fred. Man kan gå inn i allianser og organisasjoner, og spleise på det man ønsker å spleise på helt frivillig, uten tvang og diktatur. Dette fordi man i et liberalistisk samfunn har friheten til å gjøre det. Tenk det! Mens i et samfunn styrt av Rødt, vil ikke vi liberalister kunne leve ut våre drømmer og ønsker. Vi må underlegge oss sosialismen og eller kommunismen…


Du snakker om at få mennesker faller utenfor. Jeg er uenig. Det er svært mange som faller utenfor, og jeg har vært en av dem. Jeg har falt utenfor i alle offentlige systemer: Skole, og så helsevesen. Og ser hundre tusenvis av andre som gjør det samme, og har de samme problemer og plager.  

Igjen trekker du frem liste bestående av land hvorav de fleste er langt MINDRE frie enn Norge, og er MER sosialistiske. Altså de er alle sosialdemokratiske, men de har mer eller mindre grad av sosialisme i seg. De fleste land er altså mer sosialistiske enn Norge. USA er preget av kammeraderi, altså korporatisme, og alt dette på grunn av en enorm stat som bare vokser og vokser ut av proposjoner. Norge regulerer sin økonomi mindre enn USA, og mange økonomer hevder vi derfor er friere enn USA, til tross for at de har mindre skatter enn oss. Du kan ikke engang starte opp en Lemonade stand og selge dette uten å søke om lov først i USA… Men rent bortsett fra dem, og Norge, så er Norge blandt de frieste. Stort sett alle andre land har større grad av sosialisme i seg. 

Du kaller det felleskapsløsninger. Dette er et vakkert ord, om det som i virkeligheten er statlige monopoler styrt av politikere som blir valgt av folket, og deres byråkrater. Et system som er uoversiktlig og vanskelig å styre. Spesielt når sånne enorme ting skal sentralstyres av en elite på toppen.  Det er ikke disse monopolløsningene som gjør norge til et bra sted å bo. Det er disse som gjør Norge så mye dårligere enn det kunne vært. Det er desverre mange som trenger hjelp, selv om de blir betraktet av myndighetene som: «ikke oppfyller kravene»…

Alt for mange faller utenfor. Hva skjer når man faller utenfor i et slikt system?
Man får ingen hjelp what so ever, fordi alle er så tilfreds og blendet av all propagandaen. Har man opplevd noe fælt i dette systemet, og falt utenfor, så vil man på grunn av propagandaen til Rødt og andre sosialdemokrater etc, ikke bli hørt over hodet. Man blir noe sært som ikke passer inn med propagandaen. Man ser jo hvordan Rødt politikere feier alle disse enorme problemene under teppet, og ignorerer tallene, og later som om de tviler på kildene hver gang de fremmes. Bare kilder fra Rødt kan aksepteres. Det er et stort problem, siden Rødt politikere, og Ap politikere for den del, kun vil produsere kilder som kun ser det positive ved deres system. Når myndighetene får lov til å styre samfunnet, og samtidig bestemme hva som er sant og ikke sant, da begynner det å bli farlig. Man begynte faktisk i sovjet å medisinere avvikerne, med andre meninger. De måtte være gale fordi de ikke hadde samme virkelighetsoppfatning. Og ble dopet ned med medisiner på grunn av at de utgjorde en fare for establishmentet.

Skattesystemet og velferdssystemet sørger for at innbyggerne blir dårligere ivaretatt enn de ville under et fritt samfunn hvor de kunne velge og  vrake mellom ulike tilbud. Et godt solid sikkerhetsnett finansiert av folket gjennom frivillighet, vil sørge for at de som ikke har penger får den hjelpen de trenger, av et konkurransedyktig helsevesen, skolevesen etc. I dag er det heller motsatt. Man må ta til takke med det politikerne gir, og det kan være mat for 20 kr dagen. Bli satt på gangen.

Jeg har skrevet om helsevesenet i Norge her. Dette er det du kaller «skattefinansierte felleskapsløsninger:

Blogginnlegget er laget i samarbeid med en lege fra Hamar, og begynner med denne nyheten:

Hvem er du kjære liberalist til å tro du vet best for et helt samfunn?

Skrevet på blogg.no den 21.03.2018 kl.11:57 
I kategorien: Diskusjoner mellom meg og andre. 

Fikk spørsmål om dette fra en ytterst kritisk debattant på FB-forumet Ordet er Fritt:

Han skrev:
«Hvem er du til å tro du vet best for et helt samfunn, alle menneskene i den, kulturen, og enten direkte eller indirekte undergrave alle som mener noe annet?»

Jeg svarte:
Det er nettopp det! Flott at du tar opp dette!

Fordi liberalister har innsett for lenge siden, faktisk så lenge liberalismen har eksistert, at vi IKKE kan vite nøyaktig hva som er best for et helt samfunn ned i detaljene, slik som for eksempel kommunistene, sosialistene og sosialdemokratene* (…)  …så ønsker vi sterk individuell frihet, og det å la individet selv få bestemme over seg selv, sin egen kropp, sine egne penger og sitt eget liv. Ingen har rett til å tre sitt syn med makt over noe individ, eller diktere hvordan individet skal få leve livet sitt, så fremt individet ikke utøver vold, eller begår andre krenkelser av andre individers rettigheter…

*(Disse som later som om de har alle de rette verdiene, og alle svarene, og hvordan man best skal styre over det, etc, men som feiler gang på gang: Bare les historie)

Vi har derfor innført en filosofi om sterk individuell frihet, slik at samfunnets borgere selv kan forme det samfunnet og det livet de vil ha.
Så kan man da forme samfunnet i fellesskap, UTEN at en sentralisert makt skal styre livene til folk og bestemme og rå over store eller alle deler av samfunnet.
Og sterkt påvirke til ensretting politisk og filosofisk gjennom skole, statstøttet media, osv…

Du må også huske på at sosialister og sosialdemokrater bokstavelig talt undergraver alle andre, gjennom sin store maktbruk. Fordi vi har egentlig ikke noe vi skulle sagt. Ord og meninger kan ikke undergrave alle som mener noe annet. Det er en kortslutning i beste fall, og spesielt ikke her på forumet. De som her på forumet har klikket liker på dette, som er enig med deg i dette, burde jo alle forstå at det å undergrave alle som mener noe annet best kan gjøres fysisk, slik de gjør ved å stemme på frihetsbegrensende partier, som har som mål å styre livene våre gjennom en sterkt autoritær statsmakt, som tvinger alle til å underkaste seg, slik at vi i realiteten ikke har noe vi skulle sagt… Det er vel det som faktisk i realiteten er å undergrave…

At vi som kritiserer systemet, kritiserer sosialister, og med det, undergraver folk som mener noe annet, må dere nok langt ut på landet med… For faktum er stort sett at meningene våre blir undergravd. De imøtekommes også sjelden med gode argumenter. 

Einar Skare (Offentlig politiker i Gjøvik SV) har startet noen poster som døde ut ganske raskt her inne (På Ordet er fritt), da han oppfordret folk til å ignorere alt det liberalister skrev. Hvorfor han gjorde det er ikke godt å si, men det er jo fristende å tenke at han fryktet at det kunne bli vanskelig å argumentere mot oss i lengden, og at vi kunne få en enda sterkere innflytelse. Hvorfor oppfordrer han ellers høylytt til å ignorere etter at han har stått litt svakt i diverse debatter? Oppfordring til å ikke svare og ignorere argumentene osv. Det er jo det som har vært problemet: At liberalister aldri har blitt i møtekommet noe særlig gjennom argumentasjon men at våre argumentasjoner ignoreres og forbigås i stillhet, eller at man kjører hundre prosent fokus på person og at man prøver å latterliggjøre personene, altså forsøk på å mobbe til taushet. 

Det følte jeg var et tegn på svakhet: Altså mangel på diskusjon. For det er jo faktisk slik at vi er de egentlige meningsmotstanderne deres. De andre er jo faktisk nesten helt enige i det meste. Unntatt småting.  …Og jeg vil nå heller si at dette forsøket på å ignorere, og oppfordre alle andre sosialister til å ignorere alle argumenter og påstander vi kommer med, er forsøk på å undergrave . Ikke sant?

Videre spør han meg:
«Er du så selvsikker til egen intelligens, kunnskap og observasjonsevne, at du enten direkte eller indirekte kan latterliggjøre og rakke ned på store tenkere og filosofer som har et annet verdigrunnlag og oppfatning av hva som totalt sett er best for et samfunn?»*

Ja, og jeg kan ikke se at det er så store tenkere og filosofer innenfor sosialismen. Faktisk er disse avkledd og latterliggjort for lenge siden, av enda større filosofer og tenkere, som har en langt mer rasjonell og fornuftig tilnærming til alle disse spørsmålene. Igjen må jeg få forklare at jeg ikke vet hva som er best for et samfunn, bortsett fra at jeg stadig observerer at de aller største problemene som er skapt i verden, er skapt av stater som har feilet. De aller største problemene i verden er det sosialismen som har stått bak i all hovedsak, og det er da denne tvangen de forsøker å gjøre alt med som er så utrolig destruktiv. I friere samfunn med mindre sosialisme derimot, er det mindre fattigdom, og mye mer fredelige samfunn… Og vi har ikke som vane å stå i kø for å få brød.. Vi står som regel bare svært lenge i kø når det gjelder det offentlige…

* Det han mente med at jeg direkte eler indirekte latterliggjorde og rakket ned på «store tenkere» var at jeg skrev dette i trådstart:

Sosialisme – en barneideologi?

Det finnes en enkel modell som forklarer sosialistenes atferd, ideologi og følelsesliv, nemlig at de mentalt sett er som barn.
Hvem er det som typisk er svært naive? Barn. 
Hvem er det som typisk er ekstremt misunnelig? Barn.
Hvem er det som typisk er ekstremt opptatt av lik fordeling? Barn. (Sett to små søsken til å dele en sjokolade og se hva som skjer.)
Hvem er det typisk som ser opp til foreldrefigurer? (trenger en sterk leder) Barn.
Hvem er det som typisk er svært uansvarlige? Barn.
Hvem trenger noen til å fortelle dem hvordan de skal leve livene sine? Barn

Er liberalistene et ytre høyre parti?

 Skrevet 21.03.2018 kl.13:50 på blogg.no 

…Og liberalister på samme side som høyreekstreme?

I debatter med sosialister og sosialdemokrater, får man som liberalist får man mange ganger høre at man tilhører ytre høyre, og med det plasserer de oss i samme bås som nasjonalsosialister og fascister.

Det er jo også det som er meningen med denne kategoriseringen av meningsmotstandere: Å skitne dem til og få dem til å se dårlig ut ovenfor folk som gjerne ikke har så stor peiling på politikk, og som ikke aner hva det innebærer dette med «ytre høyre», annet enn at de har hørt så mye gjennom statsstøttet venstreorienterte medier at «ytre høyre», består av nazister og fascister, altså i all hovedsak  består av rasister.

Venstresiden har i de siste årene hatt som en dårlig uvane å forsøke å brunbeise sine meningsmotstandere, for å selv fremstå som flotte moralske mennesker, mens alle som mener noe annet i følge dem har onde hensikter, og er preget av  umoral og rasisme.

Dette er selvsagt en svært uærlig og lite voksen måte å gå frem på, men vi burde forstå dette ut i fra at sosialismen og sosialdemokratisk ideologi, i all hovedsak er «barne-ideologier»* 

Hvis  man setter Liberalistene ytterst til høyre, så må man som en forutsetning for å gjøre det, samtidig plassere nazister, rasister og fascister på venstresiden,  siden de da bruker den økonomiske venstre og høyre aksen hvor ytterste høyre beskriver en liten og begrenset stat, ekstremt lave skatter (om noen) og 100% kapitalistisk fritt marked, mens  ytterste venstresiden er det motsatte av dette.  (Nei det er faktisk ikke sosialdemokrater som er våre største politiske fiender, eller som er lengst unna oss politisk, men nazister, og kommunister, og de mest frihets-berøvende ideologier).

Jo lenger til venstre man kommer, desto mer omfattende blir staten og dens oppgaver, og jo mer makt vil den bruke over innbyggerne, og jo mer skatt må den ta (i motsetning til høyre side).

Nasjonalsosialismen som skolen, media, og sosialdemokrater, og til og med konservative, plasserer ytterst til høyre; ønsker ikke liten stat: Den ønsker en allestedsnærværende stat som dirigerer og bestemmer alle samfunnsforhold, til og med hva slags hudfarge, kultur og religion som skal få leve eller ikke leve i samfunnet der hvor den har makt.

Den er korporativistisk, og her skal staten styre og bestemme over privat og offentlig ned til den minste detalj, noe som i dag forbindes med venstresiden. Fordi nazismen ikke er kommunistisk, altså ikke har en ren planøkonomi, men også har blandingsøkonomi, slik sosialdemokratene har, og de konservative, ja bare fordi den aksepterer private aktører i samfunnet (selv om staten her ønsker å styre disse private ned til den minste detalj, slik sosialdemokrater ønsker å gjøre) så plassers altså nazismen ytterst til høyre…

Det er jo logisk, ikke sant? Eller kan det være at sosialdemokrater, og sosialister, ikke har ønsket å assosiere seg med dem overhodet, og at de har bevist skjøvet disse over på meningsmotstandernes side? Ja, så tenker du kanskje at FRP er jo et parti som støttes av mange rasister, og har streng innvandringspolitikk etc, og det beviser jo at det er ytterste høyre?

FrP er et parti som er sterk tilhenger av velferdsstaten, og de fører i stor grad en sosialdemokratisk økonomisk politikk, for de bygger på blandingsøkonomien, og den økonomiske politikken deres, er blandingsøkonomi i praksis. Hva de er i navnet er egentlig irrelevant…

At rasisme og maktmissbruk plasseres ytterst til høyre av sosialister, og media, og i sosialdemokratisk enhetskoles lærebøker (Ja offentlig skole blir styrt av politikere, og innholdet reflekterer ofte deres verdier og ideologiske ståsted), og at den store befolkningen har godtatt dette, beviser bare hvem som har hatt definisjons-makten, og hvem som har kontroll over utdanningsinstitusjonene (som ensretter befolkningen). Det beskriver ikke hva som er mest logisk og rasjonelt i denne sammenhengen.


Mitt argument er derfor selvsagt da at det vil være logisk å sette en så autoritær og totalitær politikk som Nazistene har, med sterk statlig ovenfra og ned styring, på venstreside sammen med sosialister, og kommunister, hvis man plasserer liberalister ytterst til høyre. 

Min mening er at folk på høyresiden skal slutte å godta denne definisjonen som setter fascister og nazister ytterst til høyre, og faktisk konfrontere venstreorienterte med det, helt til vi vinner, helt til vi får dette ned i skolebøkene! 🙂  Helt til det er allmenn oppfatning. 

Helt til sosialistene og sosialdemokratene må innfinne seg med at nazistene ikke kommer på deres hovedkonkurrenters side, men faktisk bare er utrolige rasistiske og autoritære bevegelser som har sitt opphav på venstresiden, og har mye til felles med dem. Faktisk er det mange sosialdemokrater som sier at nazismen faktisk ikke er så dum ideologi om man da fjerner nasjonalismen og rasismen og imperialismen…

Ikke så rart, fordi gjør man dette, så ser det jo ut som et vanlig arbeiderparti. (Husk at partiet til han Adolf het: Det tyske arbeiderpartiet, og at ideologien er nasjonal sosialisme, selv om de over tid gikk over fra sosialistisk planøkonomi og over til blandingsøkonomien og således er like høyreorientert som det arbeiderpartiet er til Norges Kommunistiske Parti)…

Ha en fortsatt strålende dag/kveld eller natt, avhengig av tiden på døgnet du har tatt deg tid til å lese dette! 🙂





NOTATER:
Forklaring på hvorfor jeg oppfatter sosialismen og sosialdemokratiet som «barne-ideologi»…

*En enkel modell som viser sosialistenes atferd, ideologi og følelsesliv, og at de mentalt sett er som barn:

Hvem er det som typisk er svært naive? Barn.  Hvem er det som typisk er ekstremt misunnelig? Barn. Hvem er det som typisk er ekstremt opptatt av lik fordeling? Barn. (Sett to små søsken til å dele en sjokolade og se hva som skjer.) Hvem er det typisk som ser opp til foreldrefigurer? (trenger en sterk leder) Barn. Hvem er det som typisk er svært uansvarlige? Barn. Hvem trenger noen til å fortelle dem hvordan de skal leve livene sine? Barn

Obama – USAs desidert verste president

Lagt inn på blogg.no den 07.10.2018 kl.16:46. 
Artikkelen er skrevet av Vegard Martinsen

Obama har vært den desidert verste og mest skadelige presidenten USA noen gang har hatt; han har vært nye verre enn både Franklin Roosevelt, Lyndon Johnson, Richard Nixon og Jimmy Carter. Med «skadelig» mener jeg at han har ført en politikk som motvirker viktige verdier som fred, harmoni og velstand; hans politikk har ført til økt antall terrorangrep og oppblomstrende kriger bla. i Midtøsten og i Libya, den har ført til skjerpede rasemotsetninger i USA, og den har ført til større økonomiske problemer for en stor andel av USAs befolkning i dag, og vil gjøre skattebyrden for USAs borgere enda tyngre i fremtiden.

Obama er eksplisitt imot de grunnleggende individualistiske og frihetlige ideene som kommer til uttrykk i USAs uavhengighetserklæring og konstitusjon.

De grunnleggende amerikanske verdiene kommer til uttrykk i uavhengighetserklæringen, som bla. sier: «Vi anser følgende sannheter for å være selvinnlysende: Alle mennesker er skapt like, de er av sin Skaper utstyrt med visse ukrenkelige rettigheter, blant disse er retten til liv, frihet, og retten til å søke etter lykken. For å sikre disse rettighetene er statsmakten opprettet . . . ». Obama er uenig i denne individualistiske tilnærmingen; hans credo er det kollektivistiske «You didnt build that», dvs. han mener at man ikke ved egen innsats gjør seg fortjent til fruktene av ting de selv har gjort selv, alle er avhengige av andre, og vi må alle underordne oss våre herrer og mestre, dvs., vi må underordne oss politikerne.

Han var den første afro-amerikanske president, og mange trodde at valget av Obama kunne bety en slutt på de elementene av rasisme som fortsatt fantes i USA. Men Obama har opptrådt på en slik måte at han har forsterket motsetningene mellom afro-amerikanere og resten av befolkningen. Måten han har gjort dette er bla. ved å kommentere saker som pågår i rettsapparatet hvor de mistenkte gjerningsmennene har vært mørkhudede og nærmest eksplisitt sagt at den mistenkte er uskyldig og at politifolkene som har grepet inn mot vedkommende er rasister. Han har støttet den rasistiske organisasjonen Black Lives Matter, til tross for at medlemmer av denne gruppen har drept politifolk i tjeneste ene og alene fordi de var politifolk.

Hans helsereform, upopulært kalt Obamacare, har ført til at helsetilbudet for svært mange amerikanere er blitt dyrere og dårligere. Gang på gang før den ble innført sa han at de som var tilfreds med den ordningen de tidligere (før Obamacare) kunne beholde den, noe som ikke var sant.

Den amerikanske statsgjelden er blitt fordoblet under Obama åtte år som president. Mens han var senator kritiserte han sin forgjenger George Bush for å øke gjelden sterkt, en kritikk som var velbegrunnet. Men Obama har altså økt gjelden like mye som alle hans forgjengere tilsammen. At hans administrasjon har tatt opp så mye gjeld er en del av forklaringen på at det ser ut som om den amerikanske økonomien går relativt godt (det er relativt lav arbeidsløshet, det er en viss økonomisk vekst). Men egentlig har det store gjeldsopptaket gjort økonomien svakere enn den ellers ville ha vært fordi kapital er blitt fjernet fra den private økonomien og blitt konsumert av staten. Lave renter diktert av Fed i samarbeid med regjeringen holder lånekostnadene nede for staten og deprimerer også økonomien ved at fri prisdannelse for kreditt ikke finner sted (dvs. lånetilbudet faller).

Obama har også brukt kolossale beløp på «bailouts» til store banker og andre virksomheter, penger som er totalt bortkastet, og som det selvfølgelig er skattebetalerne som må betale etter hvert.

I de sist åtte årene er USA (og Europa) blitt utsatt for en rekke terrorangrep utført av militant muslimer, og terroristene har hentet sin begrunnelse for disse angrepene i islam. Allikevel har Obama gang på gang hevdet at slike angrep overhode ikke har noe med islam å gjøre: han hevdet at den såkalte «Christmas Day bomber» var en «isolated extremist», han sa mennene bak angrepet på et jødisk marked i Paris var «violent, vicious zealots», hendelsen hvor en amerikansk offiser (som var muslim) drepte 13 mennesker på Fort Hood ble omtalt som «workplace violence», han hevdet at angrepet på USAs ambassade i Benghazi 11. september 2012 var forårsaket av at en amerikaner hadde laget en video som krenket Muhammed (og mannen bak videoen ble til og med arrestert), etc. og at det var tilfeldig at det skjedde akkurat 11. september.

Når vi nå beveger oss over til utenrikspolitikken er det mange temaer som konkurrerer om å bli den av hans beslutninger som var aller mest skadelig. Blant de verste var hans beslutning om å trekke amerikanske soldater ut av Irak etter at krigen i hovedsak var avsluttet, i den tro at landet nå var stabilt og ville bli fredelig; visepresident Biden uttalte til og med at «Irak ville bli en av Obama-administrasjonens store suksesser»*). De fleste husker at etter annen verdenskrig var Japan og Tyskland okkupert i mange år før administrasjonen av disse landene ble overlatt til landenes egne borgere. Dette var den eneste riktige politikken; dersom disse landene ikke hadde blitt okkupert i en årrekke etter krigsavslutningen hadde de ideologiene som førte til at disse landene startet krigene, blusset opp igjen. Men Obama tok ikke lærdom av historien, han trakk soldatene ut, og resultatet er et Irak i kaos og en oppblomstring av ISIS og en rekke andre terroristgrupper som opererer i Irak. I lang tid benektet Obama at dette var i ferd med å bli et problem, bla. omtalte han ISIS som et JV-team* (dvs. som relativt harmløse), og at ISIS var «contained»**.

USA ved Obama og utenriksminister Hillary Clinton var også pådriver for å bedrive «humanitær bombing» i Libya, aksjoner hvor også Norge deltok, for å hjelpe opprørere som kjempet imot Gaddafis styrker. Dette endte med at opprørerne vant frem, Gaddafi ble lynsjet, og at Libya havnet i kaos. Også her trives islamistiske terroristgrupper. Libya under Gaddafi var et diktatur, men det var noenlunde stabilt, og ikke spesielt farlig for andre land.

Også overfor Putin har USA ført gal politikk. Forholdet mellom USA og Russland ble gradvis verre under Obama forgjenger, men Obama ville starte forholdet på nytt, og som han (Obama) pleier å gjøre viste han ettergivenhet, bla. ved å kansellere enkelte forsvarsplaner for land i Øst-Europa som var forhandlet frem under president Bush. Putin ante svakhet, og begynte å brøyte seg frem; han har i Obamas periode annektert Krim, og invadert eller støttet pro-russiske opprørere i Georgia og Ukraina.

Overfor sosialisttyranniet Cuba har Obama vist hvem han virkelig er. Han besøkte Cuba, han hyllet landets revolusjonshelter, de som står bak tyranniet, og han har gjort det vanskeligere for cubanere å flykte til USA.

Han unnlot å gi noen som helst støtte til de pro-frihetlige opprørerne i Iran, han ga ikke engang verbal støtte, og han er den av USAs presidenter som har vært mest negativt innstilt overfor Midtøstens eneste demokrati, Israel. Han har heller ikke reagert overfor terrorisering av og drap på et stort antall kristne i en rekke land i Midtøsten.

Terrorisme er blitt en voksende bransje under Obama; til sammen ca 60 000 mennesker er blitt drept i aksjoner utført av ulike terroristgrupper i 2014 og 2015; og disse tallene er voksende****. De fleste aksjoner er utført av ISIS, Boko Haram, Taliban, og al-Qaeda. Når da president Obama i en slik kontekst sier at «[he is] succeeding against … violent extremism», er det bare absurd****.

Det er en utfordring å finne det verste han har gjort, men nedrustningsavtalen med Iran er en sterk kandidat til topp-plasseringen. USA fikk en verdiløs avtale om at Iran skulle stanse utviklingen av atomvåpen, til gjengjeld fikk Iran 100 milliarder dollar i «sanction relief». Iran vil antagelig bruke disse pengene til å styrke Hamas, Hizbollah og lignede organisasjoner.

Myten om at liberalister mener alle er rasjonelle

Gjennopprettet fra tidligere blogginnlegg på blogg.no
Innlegget ble skrevet 21.03.2018 kl.13:50 

…Og liberalister på samme side som høyreekstreme?

I debatter med sosialister og sosialdemokrater, får man som liberalist får man mange ganger høre at man tilhører ytre høyre, og med det plasserer de oss i samme bås som nasjonalsosialister og fascister.

Det er jo også det som er meningen med denne kategoriseringen av meningsmotstandere: Å skitne dem til og få dem til å se dårlig ut ovenfor folk som gjerne ikke har så stor peiling på politikk, og som ikke aner hva det innebærer dette med «ytre høyre», annet enn at de har hørt så mye gjennom statsstøttet venstreorienterte medier at «ytre høyre», består av nazister og fascister, altså i all hovedsak  består av rasister.

Venstresiden har i de siste årene hatt som en dårlig uvane å forsøke å brunbeise sine meningsmotstandere, for å selv fremstå som flotte moralske mennesker, mens alle som mener noe annet i følge dem har onde hensikter, og er preget av  umoral og rasisme.

Dette er selvsagt en svært uærlig og lite voksen måte å gå frem på, men vi burde forstå dette ut i fra at sosialismen og sosialdemokratisk ideologi, i all hovedsak er «barne-ideologier»* 

Hvis  man setter Liberalistene ytterst til høyre, så må man som en forutsetning for å gjøre det, samtidig plassere nazister, rasister og fascister på venstresiden,  siden de da bruker den økonomiske venstre og høyre aksen hvor ytterste høyre beskriver en liten og begrenset stat, ekstremt lave skatter (om noen) og 100% kapitalistisk fritt marked, mens  ytterste venstresiden er det motsatte av dette.  (Nei det er faktisk ikke sosialdemokrater som er våre største politiske fiender, eller som er lengst unna oss politisk, men nazister, og kommunister, og de mest frihets-berøvende ideologier).

Jo lenger til venstre man kommer, desto mer omfattende blir staten og dens oppgaver, og jo mer makt vil den bruke over innbyggerne, og jo mer skatt må den ta (i motsetning til høyre side).

Nasjonalsosialismen som skolen, media, og sosialdemokrater, og til og med konservative, plasserer ytterst til høyre; ønsker ikke liten stat: Den ønsker en allestedsnærværende stat som dirigerer og bestemmer alle samfunnsforhold, til og med hva slags hudfarge, kultur og religion som skal få leve eller ikke leve i samfunnet der hvor den har makt.

Den er korporativistisk, og her skal staten styre og bestemme over privat og offentlig ned til den minste detalj, noe som i dag forbindes med venstresiden. Fordi nazismen ikke er kommunistisk, altså ikke har en ren planøkonomi, men også har blandingsøkonomi, slik sosialdemokratene har, og de konservative, ja bare fordi den aksepterer private aktører i samfunnet (selv om staten her ønsker å styre disse private ned til den minste detalj, slik sosialdemokrater ønsker å gjøre) så plassers altså nazismen ytterst til høyre…

Det er jo logisk, ikke sant? Eller kan det være at sosialdemokrater, og sosialister, ikke har ønsket å assosiere seg med dem overhodet, og at de har bevist skjøvet disse over på meningsmotstandernes side? Ja, så tenker du kanskje at FRP er jo et parti som støttes av mange rasister, og har streng innvandringspolitikk etc, og det beviser jo at det er ytterste høyre?

FrP er et parti som er sterk tilhenger av velferdsstaten, og de fører i stor grad en sosialdemokratisk økonomisk politikk, for de bygger på blandingsøkonomien, og den økonomiske politikken deres, er blandingsøkonomi i praksis. Hva de er i navnet er egentlig irrelevant…

At rasisme og maktmissbruk plasseres ytterst til høyre av sosialister, og media, og i sosialdemokratisk enhetskoles lærebøker (Ja offentlig skole blir styrt av politikere, og innholdet reflekterer ofte deres verdier og ideologiske ståsted), og at den store befolkningen har godtatt dette, beviser bare hvem som har hatt definisjons-makten, og hvem som har kontroll over utdanningsinstitusjonene (som ensretter befolkningen). Det beskriver ikke hva som er mest logisk og rasjonelt i denne sammenhengen.


Mitt argument er derfor selvsagt da at det vil være logisk å sette en så autoritær og totalitær politikk som Nazistene har, med sterk statlig ovenfra og ned styring, på venstreside sammen med sosialister, og kommunister, hvis man plasserer liberalister ytterst til høyre. 

Min mening er at folk på høyresiden skal slutte å godta denne definisjonen som setter fascister og nazister ytterst til høyre, og faktisk konfrontere venstreorienterte med det, helt til vi vinner, helt til vi får dette ned i skolebøkene! 🙂  Helt til det er allmenn oppfatning. 

Helt til sosialistene og sosialdemokratene må innfinne seg med at nazistene ikke kommer på deres hovedkonkurrenters side, men faktisk bare er utrolige rasistiske og autoritære bevegelser som har sitt opphav på venstresiden, og har mye til felles med dem. Faktisk er det mange sosialdemokrater som sier at nazismen faktisk ikke er så dum ideologi om man da fjerner nasjonalismen og rasismen og imperialismen…

Ikke så rart, fordi gjør man dette, så ser det jo ut som et vanlig arbeiderparti. (Husk at partiet til han Adolf het: Det tyske arbeiderpartiet, og at ideologien er nasjonal sosialisme, selv om de over tid gikk over fra sosialistisk planøkonomi og over til blandingsøkonomien og således er like høyreorientert som det arbeiderpartiet er til Norges Kommunistiske Parti)…

Ha en fortsatt strålende dag/kveld eller natt, avhengig av tiden på døgnet du har tatt deg tid til å lese dette! 🙂





NOTATER:
Forklaring på hvorfor jeg oppfatter sosialismen og sosialdemokratiet som «barne-ideologi»…

*En enkel modell som viser sosialistenes atferd, ideologi og følelsesliv, og at de mentalt sett er som barn:

Hvem er det som typisk er svært naive? Barn.  Hvem er det som typisk er ekstremt misunnelig? Barn. Hvem er det som typisk er ekstremt opptatt av lik fordeling? Barn. (Sett to små søsken til å dele en sjokolade og se hva som skjer.) Hvem er det typisk som ser opp til foreldrefigurer? (trenger en sterk leder) Barn. Hvem er det som typisk er svært uansvarlige? Barn. Hvem trenger noen til å fortelle dem hvordan de skal leve livene sine? Barn

2 kommentarer

IkkeSpons

21.03.2018 kl.15:02

Har man ikke lært fra historien at nazistene sendte folk som tilhørte ytre venstre, dvs kommunister, til konsentrasjonsleirer? Videre vet vi også at nazistene var kapitalister, de forsynte store industrielle selskaper som IG Farben med gratis arbeidskraft under 2VK , og fikk fortrinnsvis stemmer fra høyresiden under kanslervalget på begynnelsen av 30 – tallet. Hvordan kan de da tilhøre venstresiden?
Jeg stusser også over dette begrepet ditt, «barne-ideologi». Selv synes jeg sosialdemokratiet er en svært moden politisk filosofi som ikke bærer noen preg av de karakteristikkene du smører på den. Jeg synes også at du trekker en altfor lettvint analogi mellom politikk og barneoppdragelse, disse felt er ikke sammenlignbare!

Lars Jøran

21.03.2018 kl.18:02

IkkeSpons: Så hvis staten forsyner bedrifter med slaver er dette noe som hører kapitalismen til og som dermed tilhører høyresiden? Man bør nok benytte riktige definisjoner ellers bærer det galt avsted 

Det er jo også slik at disse på ytre venstre var sterke konkurrenter om de samme velgermassene. Som jeg har beskrevet tidligere, så hadde nazistene blandingsøkonomi, på samme måte som arbeiderpartiet, og de andre partiene på stortinget har i dag. 

Og arbeiderpartiet er ganske høyrevridd i forhold til Stalinismen/kommunismen, selv om vi liker å retorisk kalle dem for sosialister, da det er den retningen de hele tiden forsøker å presse i retning av.

Det bedre å si at venstresiden består av de som vil øke statens makt (høyere skatter, flere reguleringer, flere støtteordninger, etc.), mens høyresiden består av de som vil redusere statens makt (lavere skatter, færre reguleringer, færre støtteordninger, etc.) I Norge i dag er alle partier unntatt Liberalistene på venstresiden. H, FrP, etc. kan da beskrives som konservative – de vil at ferden mot det sosialistiske, egalitære samfunn skal gå noe saktere enn de rødgrønne ønsker.

De borgerlige på den tiden, som støttet nazistene, vil jo innenfor denne konteksten også havne på venstresiden, siden de ønsker så mektig og omfattende stat som bryr seg med alt (forutsatt at man snakker om de borgerlige som stemte på nasjonalsosialismen)

Trenger man et konkurransetilsyn?

Skrevet på blogg.no den 25.10.2014 kl.16:32


I et fritt marked, altså i en laissez-faire økonomi, som da partiet Liberalistene ønsker, så har man satt et skille mellom stat og økonomi, på samme måte som man i enkelte land har et skille mellom stat og kirke, av noen lunde de samme grunnene. Dette betyr at staten ikke skal tukle med økonomien.

Staten skal ikke velge vinnere og tapere på i markedet, og heller ikke være en aktør selv. Altså skal ikke staten både være «spiller» og «dommer» i samme økonomien. Den skal holde seg unna, dette gjelder så lenge alt som skjer i markedet, skjer helt uten initiering av tvang.

Det vil si de skal holde seg unna så lenge det ikke forekommer, tyveri, svindel, vold, hærverk, kontraktsbrudd, og liknende krenkelser av de negative rettighetene som den liberalistiske staten er satt til å beskytte i et fritt liberalistisk samfunn.

Påstand: «Uten en form for konkurransetilsyn misstenker jeg veien vil være kort til totalt monopol i en del bransjer.»

Svar: Monopol, det vil si «enerett» på salg og distribusjon av noe, er helt utelukket i et fritt marked. Ingen har monopol eller får monopol av staten, i den vanlige betydningen av begrepet.

Hvis en bedrift oppnår naturlig monopol, er dette fordi den klarer å utkonkurrere konkurrentene på pris og kvalitet. Vil dette da være negativt på noen måte? Jeg vil mene at dette ikke kan være noe annet enn positivt.

Dersom noen har et naturlig monopol, altså ingen enerett, men at den ikke har konkurrenter, og prisen på tjenestene er dyre, så vil det hele tiden ligge sterke incentiver for andre å komme inn i markedet å konkurrere mot monopolisten, noe som igjen bidrar til at slike monopoler umulig kan vedvare over lengere perioder i tid. Det vil være en sterk konkurranse i et fritt marked, som presser prisene ned, og som sørger for øket kvalitet.

Her er en linken til Learn Liberty som inneholder videoen under. På denne siden kan man lære utrolig mye om økonomi!

  1. Etterspørsel (Altså markedet etterspør en vare eller tjeneste, kan for eksempel være strøm, eller helsetjenester som da folk trenger)
  2. Tilgjengeligheten av disse tjenestene, produktene osv. (Det vil for eksempel være en sterkt begrenset mengde gull som eksisterer, og dette gjør at gull er dyrt. Det er dyrt fordi det ikke er mye av det, og fordi mange vil ha det, dette presser prisen opp, samme gjelder olje, og alle sterkt begrensede naturresurser. Derfor vil det også bli dyrere og dyrere, ettersom det blir mindre og mindre olje.
  3. At andre aktører kan tre inn i markedet. Trusselen om at andre kan tre inn i markedet, og konkurrere. (Som beskrevet tidligere).

Historisk sett, på tross av disse mekanismene (competitive pressures), så har folk følt at det er monooler i markedene.
For å kunne løse problemet, så vil de ofte ty til statlig reguleringer, på den måten at de bryter opp større firmaer, eller de regulerer profitten.

Men disse reguleringene har nødvendigvis sine bivirkninger. De reduserer profittmotivet som lokker innovatørene å komme inn og konkurrere mot monopolet.
I tilleg, så vil statlige reguleringer ofte skape barrièrer i form av lover osv, som da gjør det vanskeligere for potensielle konkurrenter å tre inn i markedet å oppta konkurransen mot de store. De store har jo også ofte råd til å lobbyere, og dermed påvirke hvordan reguleringene blir utført, ofte vil de prøve å ødelegge for konkurrenten.

De vil gi politikerne pengegaver og liknende, for at disse skal lage reguleringer som da ødelegger for konkurrentene, og på en måte som gjør at de selv kommer bedre ut. Jeg har lagt ved en video om cronyism nedenfor hvor Yaron Brook, en objektivistisk økonomiprofessor forklarer det meget godt.

Den gode nyheten er at markedene, på toppen av naturlig regulering av monopoler, genererer velstand og teknologi som systematisk reduserer kostnaden av å starte nye virksomheter over tid. Dette, igjen, øker de mekanismene (competitive pressures) på de større firmaene, og reduserer sannsynligheten for monopoler i å oppstå.

Her tar Yaron Brook opp dette med cronyism:

Påstand: «Dersom et holding selskap har klart å opparbeide seg eierskap av alle saft og syltetøy produsenter i landet, så vil de ha monopol, ikke grunnet kvalitet og pris, men fordi de hadde pengene å investere. På dette tidspunkt vil de kunne holde alle andre aktører ute fra markedet, da de kan a) dumpe priser på saft dersom det kommer en konkurrent på saft markedet, og øke prisene på syltetøy for å kompensere frem til saftkonkurransen er borte. Eller de kan b) legge som krav til alle utsalgssteder at de kun fører deres produkter dersom de skal føre deres produkter i det hele tatt. Derfor må utsalgssteder velge mellom å selge saft fra en bitteliten og ny produsent, eller velge å føre den markedsledene produsenten både på saft og syltetøy.

Svar: Først og fremst er dette et scenario som er oppdiktet. Vi liberalister er vandt til å møte slike argumentasjoner.
I seg selv er de jo helt greie. Men å banke i bordet å konkludere med at: «sånn blir det», og å si at andre er naive, mener jeg er veldig feil.

Men siden slike scenarioer ofte er det som holder mange mennesker tilbake fra å vurdere å stemme på partier som ønsker en friere økonomi, og som istedet begynner å velge partier som ønsker en mer regulert og ufri økonomi, så velger jeg å ta det seriøst, og løse problemet gjennom å besvare ut i fra den kunnskapen jeg har allerede, samt søke opp ny informasjon som kan være relevant.
Det er noe jeg ofte gjør, og som jeg opplever at sosialdemokrater stort sett aldri gjør. De finner bare på nye scenarioer.

Prøv å vær en liberalist en uke eller to, på et forum, å se hva du blir bombardert med. Finn ut hvor mye i prosent som er hardtslående reel kritikk, eller hvor mange «uløslige problemer» de vil argumentere for blir et stort problem i et fritt samfunn. Finn så ut om dette er tilfellet. I alle de tilfellene jeg har blitt konfrontert med, så har de kommet til kort. Det er veldig mye man ikke tenker på, når man lager disse «umulige scenarioene».

Det er svært lite du ikke kan tilbakevise. Det blir som en ateist, dvs. en ikke-religiøs hele tiden må tilbakevise religiøse påstander. Slik opplever vi liberalister det.
F.eks. «You can’t be moral without God». Sosialdemokraters eller konservatives liknende påstand, er at man kan ikke være moral at staten pålegger deg det gjennom tvungen skatt, osv.
Tvinger man ikke folk til godhet, så er all medmenneskelighet umulig, for disse menneskene. Om de ikke sier det direkte, så vil du merke at det er dette alt koker ned i.

For å begynne så smått å ta tak i påstanden ovenfor. Den utelukker blant annet at man kan importere fra utlandet. I en laissez-faire økonomi, så har man frihandel. Frihandel betyr at man ikke har noen toll. Det ville da betydd at det ville vært «taxfree» i hele Norge, og at man ikke måtte betale noe til staten for å importere fra utlandet, annet enn frakt. All handel skjer da uten at staten blander seg inn å krever penger av deg eller den du handler med. Man handler derfor fritt, og det kalles frihandel.

I dagens sosialdemokrati, så har man høye tollmurer, som da beskytter monopolene innad i landet. Staten skaper monopoler. Vi hadde for noen år tilbake en smørkrise, altså Tine gikk tom for smør. Hva skjedde? Jo, hele landet fikk mangel på smør. Dette fordi Tine i praksis hadde monopol på smør. Dette ville ikke vært tilfellet i en fri markedsøkonomi (link til en artikkel i Civita).

Det som ville vært tilfellet der, var at man hadde importert fra Sverige, eller andre land. Saken er i alle fall ganske klar: Tine hadde fått ekstremt hard konkurranse fra utlandet, siden det ikke var noen tollmurer. Men dette ville jo også skapt muligheter for Tine til å produsere mer, og selge til utlandet, og siden de ikke betaler eiendomskatt, og så videre, så ville de i utgangspunktet bli mer konkurransedyktige på pris enn utlandet. De ville levert billigere, ikke dyrere, men de ville kunnet produsere og selge mye mer, og på den måten tjene store summer. Det å produsere i seg selv ville ikke hatt de store utgiftene, som i dag.

Men la oss nå si at scenariet som blir presentert ovenfor blir aktuelt, og at prisene på saft blir for høye, eller kvaliteten lav, vel da kjøper folk brus istedenfor. Eller de drikker vann. Konkurrentene til saft er ikke bare annen saft men alt man kan drikke. Prøv å få monopol på det du. Og syltetøy konkurrerer med alt annet pålegg. Og i en bredere kontekst all annen mat.

Men da vil jo sosialdemokraten komme med et nytt scenario, men monopoler kan oppstå internasjonalt, osv. Man begynner da å se det helt urimelige. Det usannsynlige. Det tåpelige. Det absurde.
Man ser da på samme måte som de religiøse, ikke vinner på en ting, så går de videre, å blåser ting opp. Hvis monpoler vil få problemer med konkurranse fra utlandet, så må man jo forstørre problemet.
At monopolet eksisterer over hele verden. Hvor sannsynlig er det at det vil være kun en leverandør av alt pålegget i en helt fri markedsøkonomi? Greit nok. Men hvordan skal de klare å få et slikt type monopol? Kjøpe opp alle andre? Det er komplett umulig.

Ikke alle vil selge, og i alle fall ikke dersom monopolisten opptrer uærlig, gir dårlige lønninger, selger dyrere varer og så videre. Om en potensiell monopolist klarer å utkonkurrere absolutt alle på pris, kvalitet, lønninger til de ansatte osv. Så betyr dette at noen har gjort en ekstremt god jobb. Dette monopolet vil da på ingen måte være noen ufordel på noen som helst måte. For med en gang det blir en liten ufordel, så vil en eller annen aktør tre inn i markedet å konkurrere mot den som hadde monopol, denne aktøren vil da spille på monopolistens «svakheter». Men da kan jo monopolisten bare dumpe prisene sier noen da. Vel, da fungerer vel markedet da?

Dumping av priser betyr at ting blir billigere. Men om dette går ut over arbeiderne, så vil jo arbeiderne rømme til konkurrenten som da tilbyr bedre lønninger, og på den måten så «regulerer» markedet seg selv. Altså gjennom at man konkurrerer om arbeidskraften, konkurrerer om kundene på pris og kvalitet, og omdømme/rykte, og så videre.


Jeg har nå funnet et svar fra professor Yaron Brook på YouTube som tar for seg spørsmålet: «Vil ikke samfunnet få problemer med monopoler i et fritt marked?»

Han svarer også på det her. Her er en grundig innføring i markedsøkonomi også, som da forklarer hvordan fattigdomsproblemet løses temmelig raskt i en kapitalistisk markedsøkonomi i motsetning til en sosialistisk planøkonomi, eller sosialdemokratisk eller konservatv blandingsøkonomi.

Her er en annen professor som tar for seg monopol og Anti-trustlovgivning:

Påstand: «I fri økonomi rår ikke pengene, men de som har pengene»

De som har pengene er forbrukerne. Altså meg og deg. Det er vi som bestemmer hva som skal være lønnsomt å produsere, og ikke. Vi bestemmer hva vi kjøper. Er noe for dyrt, så kjøper vi det ikke, og da vil de som vil selge det til oss gjøre det dårligere. De får jo ikke solgt det, fordi vi ikke kjøper det, på grunn av at de er for dyre. Da må de skru ned prisen.

Her er et klipp som tar opp blant annet dette med predatory priceing, noe som heller ikke fungerer for å danne et monopol:

Les også Onar Åms lillablogg om temaet monopol. Han beskriver hva slags skadelige og unødvendige monopoler staten har. 

Hvis man mener at monopoler er et problem, så er man vel ekstremt irrasjonell om man samtidig støtter blandingsøkonomien, og sosialdemokratiet, konservatismen, sosialliberalismen, og liknende ideologier som da kan sies å være partier som faktisk arbeider for å skape eller opprettholde monopoler. Dette gjør de gjennom høye tollmurer, egne statlige monopoler, og så videre. Så om du er i mot at noen skal ha enerett på å levere deg tjenester, så stem Liberalistene.


Diverse tagger: #monopol #monopoler #monopolisme #enerett #fritt #marked #kapitalisme #velferdsstat #penger #prissamarbeid #marked #fri #økonomi #laissez-faire #markedsliberalisme #markedsøkonomi 

Margaret Thatcher

Artikkel jeg skrev på radkap.no: http://radkap.no/margareth-thatcher/
POSTED BY: LARS JØRAN NORDBERG 22. JANUAR 2016

Mange ser på Margaret Thatcher som en av de verste politikerne som noensinne har kommet til makten. Jeg tror de aller fleste har negative assosiasjoner til navnet når de hører det. Pressen har demonisert henne siden hun levde. Da hun døde den 8 April 2013, så var det overskrifter som lød: «Heksa er død» osv. Folk jublet i gatene over at hun endelig var død. Var hun så forferdelig? Hva gjorde hun som var så ille? Ville Labour ha ført en bedre politikk?

Sannheten om Thatcher, som ingen sosialdemokrater eller sosialister ønsker at du skal høre, er at England var i en svært dårlig forfatning før hun tok makten. 


Vegard Martinsen skriver: «Velstanden var relativt lav, arbeidsløsheten var høy, skattene var høye («Let me tell you how it will be; there´s nineteen for me and one for you» sier futen i Beatles´protestsang «Taxman» fra 1966 hvor de protesterte mot et skattenivå på 95 %), forfall og stagnasjon var tydelig overalt. Årsaken til dette var den venstreorienterte politikken som alle regjeringer hadde ført fra ca midten av 50-tallet.

Den som vil vite mer om hvor ille de sto til anbefales boken «The Commanding Heights», som i detalj beskriver hvor kummerlig vanlige borgere i England hadde det.

Thatcher snudde helt om på dette. Hun deregulerte, privatiserte, og redusere skatter og støtteordninger: Dette gikk som det måtte gå, samfunnet ble mer dynamisk, flere arbeidet effektivt, og velstanden steg. Hun ble gjenvalgt to ganger og dette var fordi briter flest merket positive effekter av den politikken hun førte.»

Men ingen ting skjer helt uten bivirkninger:
Hun gjorde noe som var meget bra på lang sikt, men som var smertefullt på kort sikt. La oss si at du har et sterkt overforbruk av penger: Hva må du gjøre for å ikke dra på deg mer gjeld, og større økonomiske problemer? Kan du pøse på å bruke mer penger, eller fortsette overforbruket? Kanskje du må selge den alt for dyre båten eller bilen, eller din helt nye TV, for å kunne få bedret økonomi? Statens økonomi fungerer i praksis noenlunde på samme måte som et individs økonomi, bare i en større skala. Staten har ikke råd til å innfri alt det folk måtte ønske, og det staten og politikerne gir oss, er ikke gratis: Det er monopolløsninger som er dyrere enn vanlig på grunn av manglende priskonkurranse (som presser ned prisene), og koster dermed veldig mye å finansiere.

Om man reduserer forbruket, så vil man kanskje måtte gå noe ned i levestandard. Kanskje man må kutte ut noe man liker, og bli litt dårlig humør av det, osv. Men må man, så må man. Kan også sammenlikne dette med røykere, som vil slutte å røyke: På kort sikt, vil man kunne bli i dårligere humør, og lett sint, og kjenne på ubehaget når man ikke får det kroppen skriker etter. Men å slutte å røyke, er bra for helsa, og bra for økonomien. Og på sikt så er det bare gevinst.

Hva er mitt poeng? Jo poenget er at dersom et folk har blitt for avhengig på «statens vin» (velferdsgoder/det offentlige) og har vendt seg til et forbruk som staten ikke over tid klarer å finansiere, selv med skatter opp i 90%, og noen stenger krana, så vil mange bli sinte. Kjempe sinte! De har en så naiv tro på statens allmektighet og evne til å løse alle problemer, og tror staten har uendelig med penger. I alle fall har den det, så lenge sosialistiske partier styrer(?). Men så merker de at dette ikke er tilfellet, og så snur man om, og lytter til de borgerlige. Inntil man på nytt får høre at sosialistene har mer å rutte med (på din og min bekostning vel og merke). Og sånn går det som en pendel fra sosialdemokratiet, til konservatismen, og tilbake igjen. Folk lærer aldri at politikerne er de mest inkompetente menneskene til å styre over deres penger. Folk tror gang på gang, at politikerne er best til å styre økonomien og livene deres, men blir skuffet gang på gang, da dette ikke i realiteten er tilfellet, selv om de går rundt med forestillinger om det.

Kanskje fordi den kan få sentralbanken til å trykke en masse penger? Eller at det vil fungere å skattelegge de rikeste enda mer, til tross for at man kan se at svært mange av dem flytter sine bedrifter ut av landet, og at man observerer store tap i statskassen som et resultat av nettopp det?

Når staten sørger for at sentralbanken trykker mer penger, så vil dette ende opp med inflasjon: Pengene våre blir mindre verd, fordi det kommer nye friske penger inn i økonomien (pengemengden øker, men ikke antall varer og tjenester, derfor blir alle pengene mindre verd). Det blir som om jeg eller du som privatperson, skulle drevet eget pengetrykkeri / forfalsket penger. Gjør man det, så stjeler man i praksis penger av andre. Det er derfor det er forbudt med myntfalskneri: Faktisk var det dødsstraff for dette i Norge i gamledager. Samme skjer jo når sentralbanken trykker mer penger: De pengene som eksisterer i samfunnet blir mindre verd.

Uansett hevder mange følgende: «Det er bankenes skyld!»
Vel, nei. Sentralbanken er Statens verktøy, og staten har lovpålagt alle å bruke en bestemt valuta i landet.
Det er politikerne, og deres byråkrater som kontrollerer den. Når de gjør noe galt, og det går ut over noen, så er det selvsagt enkelt å skylde dette på bankene, og hevde at manglende reguleringer var problemet. Det er nærmest umulig å konfrontere folk i en debatt, for eksempel på facebook, med at: «Nei, det er ikke mangel på reguleringer som er problemet», samt vise til økonomiprofessorer som forklarer hva som i realiteten er problemet. De vil kalle deg en tosk som ikke gjenforteller de samme gamle mytene om markedssvikt, og le av deg når du sier at «for mange reguleringer» er problemet: Dette fordi dette er det motsatte av hva de har hørt av det venstreorienterte propagandamaskineriet som gjennomsyrer vårt samfunn.

Uansett hvor godt du dokumenterer og forklarer dette, vil du bli ledd av dersom du sier noe som går i mot de etablerte «sannhetene»: Så det skal ikke være enkelt.
Men vi liberalister skal ta til oss følgende ordtak: «Først ignorerer de deg, så latterliggjør de deg, så sloss de med deg, så vinner du.»

Men hvorfor nevner jeg inflasjon? Vel, det var inflasjon da Thatcher kom til makten. Sosialdemokratene i Labour måtte da tro at å trykke mer papirpenger ville løse de økonomiske problemene i landet. Sosialdemokrater flest, tenker bare fire år av gangen: Ikke langsiktig. De som tenker langsiktig, sparer, og de er måteholdne, de er gjerne de menneskene som ender opp med å ha mest. De tenker jo langsiktig og er flinke til å spare og investere! Det er også som oftest slik, at de som er flinke til å spare penger, osv, de stemmer borgerlig/liberalistisk da slike partier appellerer til slike folk. Hvorfor er det slik? Kan det ha noe med at de forstår økonomi bedre? Eller bare det simple argumentet: «De er grådige?». Alltid er det det sistnevnte man hører. Et enkelt argument som forklarer hvorfor ting går dårlig: Jo, de rike betaler ikke nok. De er for grådige, osv.

Hvordan kan det ha seg at de som gjerne har god råd stemmer på borgerlige, mens de som har dårligere råd, stemmer sosialistisk? De tenker helt forskjellig. De som er flinke til å spare og investere pengene sine i verdiskapende arbeid, er gjerne også mennesker som ønsker en stat som opptrer på samme anstendige måten: Som ikke sløser med deres penger. De forstår at sløser man med andres penger, så sløser man også med deres liv.

De mener svært ofte at de selv kan skape mer verdier i samfunnet (arbeidsplasser og velferdsgoder) med pengene sine enn hva inkompetente politikere og deres byråkrater kan. Penger som blir investert i statens monopoler, er penger som ellers ville blitt investert i konkurransedyktige tjenester.  Staten er ikke noe annet enn sentralisering av penger og makt. Og det er staten som skaper de største skillene: De som har fått privilegier, og monopoler, og som blir beskyttet mot konkurranse fra utlandet av tollmurer, blir de rike vinnerne, mens de andre blir holdt nede av reguleringer og skatter: Sånn skaper staten kunstige klasseskiller.

Det er altså ikke det frie markedet som skaper det. Man kan se på statistikk over de mest økonomisk frie (lite statlig innblanding i økonomien), versus de minst økonomisk frie (mest statlig innblanding) at de mest frie økonomiene (samfunnene) også er de med minst klasseskiller. Dette fordi konkurransen om «kaka» sørger for en spredning av godene utover i samfunnet. Konkurransen er ikke som mange forstår det: «den sterkestes rett»: på ingen måte. Konkurransen er en hjelpekonkurranse, der hvor de som kan hjelpe deg mest, for minst gjenytelse, vil konkurrere mot andre som også vil hjelpe; enten ved å tilby en vare, eller en tjeneste. Og fordelen her, fremfor politikernes fordyrende monopolordninger, er jo at du kan velge og vrake. Det at folk kan velge og vrake hva de skal betale for og ikke, det er dette som skaper den konkurransen som fører til at gode og billige tilbud, blomstrer opp, mens de dårlige og dyre, forsvinner.

I politikken er det også konkurranse. Det er konkurranse om hvem som blir valgt (disse maktkampene kan gå hardt for seg). Det er konkurranse om hvem som kan levere mest for minst, på samme måte som i markedet ellers. Konkurranse mellom de som vil forby noe, og de som ikke vil forby noe. De som vil ha høyere skatt, og de som vil ha mindre. Og alle må konkurrere om å ta styringen over velferdsgodene. Denne konkurransen er en «skryte» og «peke på andre konkurranse». Der de som er flinkest til å peke på andres feil ofte blir vinnerne.

Og sånn er det med Margaret Thatcher også: Motstanderne/kritikerne hennes, som ønsket mer av det samme, og ikke hadde noen som helst løsninger på problemene; er de som er blir hørt, og tatt på alvor den dag i dag, selv om de burde blitt sett på som «bråkmakere uten løsninger.» Thugs without sollutions?

Se på de som demonstrerer mot Wall Street: Ingen av dem forstår det reele problemet? Og ikke har de noen som helst løsning på det heller. De forstår ikke at for å løse problemet, så må de bli politikere å løse problemet innenfra, eller de må velge politikere som har løsningene. Det nytter ikke bare stå på et sted i mange tiår å rope: Spesielt ikke når man ikke vet hva det faktiske problemet er.

De fleste forstår ikke pengesystemet. Hvordan bankene fungerer, eller hvordan sentralbanken fungerer. De opplever hvordan det fungerer på kroppen, og drar konklusjoner ut i fra hva de ser og opplever. De ser at ting blir dyrere, men de har ikke sett noen som har pumpet mer penger inn i økonomien, eller er bevisst på at det er et problem. Vi blir ikke opplyst om dette, og staten og politikerne bruker dette aktivt som verktøy for å styre og kontrollere hele det økonomiske systemet.

Og når de gjør noe galt (som de alltid har gjort, og gjør) så vil alle som blir tvunget til å bruke systemet (valutaen/de bankene som staten kontrollerer), måtte lide for det, i motsetning til et fritt marked, hvor du ikke har en sentralisert bank, eller en bestemt pengeenhet/valuta som alle er bundet til. I det sistnevnte vil det være sterk konkurranse mellom ulike valutaer, og det er den type valuta som folk føler de kan stole på, som blir den mest populære.

De bankene som tar minst risiko på vegne av kundene, er også de som vinner konkurransen, og som overlever (fortsetter å levere tjenester), mens de som tar mye risiko på kundenes bekostning er de vil kundene rømme fra, og de vil tape penger, og gå til grunne (slutte å levere disse tjenestene). Staten hjelper som regel dårlige banker ved det som kalles bailouts. Og det de gjør her er selvsagt sterkt skadelig på økonomien. Staten garanterer ofte for banker som tar stor risiko og uansvarlig adferd, og dette skaper uansvarlighet og en ustabil økonomi. Det er ikke manglende reguleringer som er problemet, men statens innblanding og reguleringer.

Hva har alt dette med Thatcher å gjøre? Vel, det har med at folk skylder på bankene for inflasjonen, og på Thacher for arbeidsløsheten som kom, uten å se det hele bildet. Uten å kjenne historien og hvordan tilstandene var før hun overtok makten: Ingen ting var på stell, og hun måtte ta i noen harde tak nettopp for å få England ut av alle problemene de var kommet i, og hun lykkes.

Hun gjorde mye bra for England, men er Englands økonomi perfekt i dag?

Vegard Martinsen skriver i alle fall dette:
«Etter Thatcher har politikerne gjort om igjen de feilene hennes forgjengere gjorde, og i England er det i dag en arbeidsløshet på ca 9 %, statsgjelden er på ca 75% av BNP, og kriminaliteten er svært høy.»

Her er noen kjente og gode sitater fra Thacher:

Socialists cry «Power to the people», and raise the clenched fist as they say it. We all know what they really mean ? power over people, power to the State.

The trouble with you, John (en prinsippløs politiker), is that your spine does not reach your brain.

For every idealistic peacemaker willing to renounce his self-defence in favour of a weapons-free world, there is at least one war maker anxious to exploit the other?s good intentions.

Constitutions have to be written on hearts, not just paper.

To me, consensus seems to be the process of abandoning all beliefs, principles, values and policies. So it is something in which no one believes and to which no one objects.

There can be no liberty unless there is economic liberty.

I always cheer up immensely if an attack is particularly wounding because I think, well, if they attack one personally, it means they have not a single political argument left.

To those who say turn, I will say: You turn if you want to. The lady?s not for turning (hvor hun spiller på replikken ?The Lady´s not for burning? fra Shaws stykke om Jeanne d?Arc).

Her er noen filmklipp:

Thatcher: There is no such thing as public money
 

Margaret Thatcher on Socialism

 Jeg her er kilden jeg har hentet sitatene til Vegard Martinsen fra:
http://stemdlf.no/node/5358?page=1

Lag nettstedet ditt med WordPress.com
Sett i gang