Strømkommunisme og prisinformasjon

I skrivende stund er folk forbannet over høye strømpriser. Bent Johan hadde en glimrende artikkel, som tar opp temaet! For liberalister fører dette til en viss uenighet, og det er fordi dagens marked ikke på noen måte er laissez faire. Det er med andre ord ikke noen markedsøkonmi fri fra statlig inngripen og deltagelse. Sistnevnte er forutsetningen for at det skal kunne eksistere et fritt marked, og at markedsmekanismene skal fungere optimalt.

Sosialister, og også enkelte sosialdemokrater hevder gjerne at dagens situasjon har oppstått på grunn av et fritt marked, og det er fordi de ikke har noen kunnskaper om økonomi. Denne manglen på kunnskap om økonomi er også årsaken til at sosialister aldri har klart å skape noe annet samfunn, enn samfunn preget av fattigdom og nød over alt hvor det er blitt prøvd.

For å nyansere dette litt, så det ikke blir helt svart hvitt: Det finnes flere former for sosialisme, og det er da i all hovedsak statssosialisme jeg skriver om her, ledet av et eller flere sosialistiske partier som utøver makten gjennom statlige organer. Det har historisk sett aldri fungert. Det er ikke bare min påstand, men også økonomiprofessoren og fattigdomsforskeren Kristian Niemietz sin påstand, som begrunnes serdeles godt i denne artikkelen: Det er udiskutabelt at sosialisme har feilet hver gang.

I Catalonia i Spania skal de jo i følge enkelte sosialister ha unngått å oppleve ekstrem fattigdom og nød som følge av sosialismen, og dermed i følge dem, ha vært vellykket. Men til alle tider, og til alle steder utover dette, så har ikke sosialismen klart å produsere noe i nærheten av et sterkt velstående og vellykket samfunn for alle, snarere tvert i mot det stikk motsatte: enorme klasseskiller (til tross for sterke intensjoner om det motsatte), stagnasjon og fattigdom.

En frivillig form for sosialisme i et fritt liberalistisk samfunn, som bare dreier seg om at folk går sammen i spleiselag og sånt, mener jeg ville kunne fungert, men ikke uten priser på varer og tjenester. Ikke uten eiendomsrett.

Det er da ikke en top down planøkonomi, men en sosialisme i en desentralisert frivillig form uten noen form for initiering av tvang. Et liberalistisk samfunn vil tillate sosialister å leve i tråd med sin egen overbevisning, så lenge de ikke utøver vold, eller initierer tvang mot sine medmennesker.

Strømkommunismen i Norge

Siden stat og kommune eier alle produksjonsmidlene som produserer strømmen vår, kan vi ikke snakke om et fritt marked når det kommer til energi. At stat og kommune velger å selge strømmen vår på noe så kapitalistisk og skittent svineri som en børs, gjør det altså IKKE strømmarkedet til et fritt marked…

Når markedet kun består av selskaper som er eid av myndighetene i inn og utland, og disse bestemmer hva de vil kjøpe og selge for, så er det ikke fritt privat marked. Hvis du vil vite mer om stat og kommunes eierskap kan du lese nettavisens glimrende artikkel med overskriften: Høye strømpriser er en politisk bestemt ekstraskatt som plyndrer vanlige folk. Det finnes private distributører av strøm, men disse kjøper strømmen for spotprisen som myndighetene har bestemt, og selger den videre til oss. Så det er ikke de som tjener de store pengene.

Innen kommunistisk økonomi, så er det slik at staten eier alle produksjonsmidlene. Og det er de som står for all produksjon og distribusjon. Siden vi ikke har statlig eierskap i Norge på absolutt alle produksjonsmidler, men kun på produksjon av strøm, så kan vi liberalister fint bruke uttrykket «strømkommunisme» om dagens strømpolitikk. Gjør vi dette, så vil vi samtidig sterkt konfrontere påstandene til sosialistene om at «det frie markedet» har skylda.

Hvordan fullskala planøkonomi fungerte i Sovjetunionen kan vi få et innblikk i denne videoen hvor Kate Wand beskriver professor i økonomi Richard Ebelings erfaring.

Pris er informasjon!

For at markedsmekanismene skal fungere optimalt, så er det av og til høyest nødvendig at prisen på noe blir ekstremt høy. Dette er serdeles viktig! At prisen blir høy på strøm, er bra, sett fra et objektivt standpunkt. Alternativet ville vært rasjonering av strømmen, etter hvem myndighetene mente trengte strømmen mest. Rødt vil at staten skal sette en makspris på strøm. I praksis så fungerer ikke dette særlig bra. Eneste som kunne fungert er at man kuttet kablene til utlandet. Altså proteksjonisme, men dette forutsetter at vi da produserer mer enn nok energi til at alle kan overforbruke energi, inn i fremtiden, gjennom hele året. Er det realistisk?

Prisene forteller nemlig om hvor mye det eksisterer av noe. Da jeg skrev om bitcoin så beskrev jeg den som en knapp resurs som det ikke er mulig å lage flere av. Den har en 100% knapphet. Og om folk fortsetter å kjøpe opp, og spare pengene sine i bitcoin, i all evighet, vil den stige i verdi all evighet.

Høye strømpriser gir oss viktig informasjon

Hva da med strøm? Hvis du har enorme mengder med strøm, så mye at folk ikke klarer å bruke det opp, uansett hvor mye de forbruker, da ville det vært ekstremt billig med strøm. Så billig at det ikke ville vært særlig lønnsomt å produsere og selge strøm i det hele tatt. I alle fall ikke lønnsomt å starte opp produksjonen av mer strøm. Dette ville ført til at færre ville gått inn å produsert mer strøm. De ville heller ha investert i andre sektorer i økonomien hvor kapitalen gjør større nytte for seg.

Og det ville vært meget bra dersom det var overflod. På denne måten regulerer markedet seg selv når det kommer til å vite hvor mye det er behov for av bestemte varer til bestemte tider, og steder. Denne informasjonen uteblir totalt i en kommunistisk planøkonomi, og det er også derfor du vil se overproduksjon av noen varer, mens du ser enorme mangler på andre varer. Som da Venezuelas befolkning fikk gleden av å oppleve god gammeldags mangel på toalettpapir kort tid etter at de jublet og ble bejublet av partiet Rødt i Norge over å ha vunnet valget.

Når prisene er svært høye, så sier prisene til forbrukere at nå må vi begynne å stramme inn på bruken. Vi må spare. Til tilbydere av strøm, og til investorene, så sier strømprisen til dem at de må produsere mer strøm. Og det gir jo prisen dem sterke incentiver til å gjøre også! Det ender opp med at mange kaster seg inn i markedet og produserer strøm slik at det igjen blir produsert nok strøm igjen. Og hva skjer da? Jo, prisen går sterkt ned.

Og slik regulerer markedet seg selv. Mekanismen kalles også Adam Smiths Usynelige Hånd. Det er den samme usynlige hånden som sosialister gjerne latterliggjør som noe overnaturlig og usant i sin sterke mangel på forståelse for økonomi og hva ting reelt sett betyr. Tankene vi har i hodene våre, som får oss til å gjøre valg, er usynlige. Våre tanker når det kommer til hva vi skal kjøpe, produsere osv, påvirkes sterkt av blant annet pris.

Vi sparer mer på strømmen når strøm blir dyrt osv. En effekt av dagens politikk, vil være at flere vil investere i alternative energikilder. Folk vil begynne å kjøpe solcellepaneler, noe som reduserer behovet deres for å måtte kjøpe eller benytte dyr strøm som myndighetene produsere, noe som fører til lavere priser på lang sikt. Solcellepanelene kommer til å falle drastisk i pris også ettersom mange kjøper dem. Så om myndighetene i dag har sørget for høye priser, så vil markedet, altså det private som produserer alternative former for energi i form av sol osv, presse prisen ned igjen. Det er nøyaktig det myndighetene ønsker!

Onde intensjoner?

Oppland Arbeiderblad, som da er min lokalavis, stilte spørsmål rundt hvorvidt vedprodusenter nå skor seg på høye strømpriser. Uttrykket som ble brukt, altså «skor seg» beskriver hva slags intensjon som ligger bak, og det er ingen god intensjon, for å si det slik.

En annen måte å spørre om nøyaktig det samme på, er jo naturligvis følgende: «Gjorde du det ut av grådighet?» eller «Gjorde du det uten å tenke på andre enn deg selv?» «Ut av egoisme?»

Produsenten svarer jo selvsagt nei til dette. Men jeg tror nok at spørsmålstiller, og leserne stiller seg kritiske til nettopp det svaret, ettersom avisen har valgt å legge spesielt stor vekt på selve intensjonen både som kommentar til artikkelen, og i artikkelen.

Det står følgende å lese:
«En hytteeier klager over høy pris på vedsekkene på Sjusjøen. Leverandøren avviser at de har økt prisen for å utnytte strømkrisa.» Og det blir brukt som kommentar til selve artikkelen:
«Leverandøren avviser at de har økt prisen for å utnytte strømkrisa💸»

Knapphet ikke overflod

Faktum er at høye priser beskriver knapphet. Det er ikke overflod.
Prisen forteller oss at det produseres alt for lite! Jo høyere prisen er, desto mindre er tilgjengelig for salg. Gull, sølv, og andre edle metaller, har en høy pris nettopp på grunn av dette faktum.

Våre myndigheter, og myndighetene i europa har på grunn av grønn klimapolitikk lagt ned grønne og stabile energikilder, nemlig kjernekraft, for å redde miljøet! Og selvsagt også svart energi, som kull-, olje- og gass-kraftverk. Landene har på den måten sørget for at det er skrikende mangel på energi, og det er dette som har forårsaket de svært høye strømprisene. Ikke det frie markedet. Det er politikk. Om det er god politikk derimot kan diskuteres.

Kun fire dager etter at OA tydelig ironisk hadde skrevet: «Leverandøren avviser at de har økt prisen for å utnytte strømkrisa💸» kom denne overskriften i den samme avisen: Tomt for ved: – Vi aner ikke når vi får inn igjen.

Professor Matt Zwolinski forklarer viktigheten av at vi ikke innfører makspris/priskontroller i denne videoen:

Og i denne videoen kan man blant annet se effektene av for eksempel Tysklands energi politikk, og mye mye mer i denne forbindelse. En utrolig god dokumentar:



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s